Gå til innhold

Gravid med "pulevenn"


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

åååh så mye tullsnakk, blir helt matt her. "Dypt uetisk" ? "Tvinge mannen til å bli far"? Bullshit! Lavmål! Mannen har hatt SAMLEIE med kvinnen. Mannen spurte ikke om hun brukte prevansjon. Mannen var atpåtil utro mot sin kjæreste, men det er egentlig urelevant i denne saken, så lenge de 2 sannsynligvis aldri blir et par uansett.

TS, vær så snill å hør litt på dette. Det finnes mange kvinner som har opplevd det samme som deg. Det finnes kvinner som til og med har blitt voldtatt, gravid, men valgt å beholde barnet, og gitt barnet et lykkelig, fullverdig liv. Bare for å sette det litt på spissen. Dette handler ikke om at barnet aldri kommer til å ha en far. velger du å beholde barnet kommer du til å elske det over alt i verden, og aldri ville ønsket å byttet det bort mot noe som helst. du kommer til å oppleve en kjærlighet, og en mening med livet som er dypere enn alt. til tross for at far er ute av bildet. Mannen TVINGES IKKE til å bli far. Det er relativt normalt at mennesker hopper til sengs uten å avtale eventuelle barn eller aborter. Alle som har gått ut av grunnskolen vet at samleie kan føre til barn. HVEM du har barnet med er faktisk ikke nødvendigvis så viktig.

Søsteren min fikk barn med en utro drittsekk. På tross av at hun gikk på p-pillen. Hun har ALDRI angret på det valget. bare til et mot-eksempel på alt visvasset her inne. Og til opplysning elsker denne utro drittsekken også datteren sin over alt, nå når han er kommet over sjokket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Kone og mor

Nå ble jeg skikkelig paff!

Har fulgt med denne tråden og synes TS har virket både oppegående, fornuftig og tøff. Men må si at den samtalen du hadde med fyren i går, den vippet meg helt av pinnen.

Hvis du tar abort er det fordi han skal få det lettere og bedre?

?????????????????????

Hvorfor prøver du å være martyr for ham?

Skjønner du ikke at han ikke er verdt å ta hensyn til? Han sitter der og kan ikke en gang holde rundt deg når du gråter. OG han sitter der og beskytter og tar hensyn til kjæresten sin fremfor deg. Hvorfor tar du hensyn til ham?

Jeg synes du skal beholde barnet fordi det virker som om det vil bli for følelsesmessig tøft for deg å ta det bort. OM du skulle velge å ta det bort, bør det være for din del, ingen andres!!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forsøker du å snakke deg bort, det er da ingen som har påstått at kvinner har mulighet til å ha sex uten frykt for å bli gravid, selv ved bruk av prevensjon; det menn har bidratt til gjennom abortloven er at alle norske kvinner kan slappe av når de har sex i trygg forvissning at de ikke trenger å få et uønsket barn.

At vi mennesker i mange situasjoner kan oppleve noe annerledes enn vi hadde tenkt på forhånd kan ikke være til hinder for at vi skal opptre som ansvalige mennesker, mennesker det går an å inngå avtaler med og som tar hensyn til andre. Hvis kvinner er usikre på om de vil ta abort om prevensjonen svikter bør de gjøre sin partner oppmerksom på det slik at han ikke vil oppleve dette som en overraskelse. Det er ingen som snakker om at rettsvesenet skal inn her, at man trenger en skriftlig kontrakt eller at ord står mot ord; anstendige oppegående kvinner vil i dag og i fremtiden sørge for at deres sexpartnere får den samme trygghet de selv nyter godt av, en trygghet for at sexen ikke trenger å resultere i et uønsket barn. For dette er noe alle kvinner i Norge i dag tar for gitt.

I motsatt situasjon da? Er kvinnen like anstendig og oppegående i din mening dersom hun tar abort MOT mannens vilje da?

Skjønner ikke at du i det hele tatt kan stille et slikt spørsmål, jeg. Trodde du jeg ville svare at, "nei, selv om de var enige om at dette var sex som ikke skulle føre til barn så har han rett til å kreve at hun skal bli mor dersom det går noe galt med prevensjonen"? Hverken hun eller han skal kunne tvinge den andre til å få et uønsket barn, hvis hun er usikker på om hun vil ta abort i et tilfelle der prevensjonen svikter, bør hun gjøre ham oppmerksom på det slik at han er innforstått med at sex med henne innebærer en helt annen risiko enn med en jente som deler hans syn på abort. Siden abortloven ble innført kan alle norske kvinner vite med 100 % sikkerhet at de ikke trenger å få et uønsket barn om prevensjonen svikter. Anstendige oppegående kvinner sørger for at sexpartnerne deres kan ha den samme trygghet.

Endret av Cuckold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare kommentere det at mange sier at man klarer fint å ta vare på ett barn uten far. Ja, det er helt sikkert rikkert, og jeg har ingen formening om hva du skal gjøre TS. Du virker oppegående og istand til å klare dette alene, MEN. Jeg er oppvokst uten far av samme grunner. De var aldri sammen, mamma ville ikke ta abort, han ville ikke ha barn. Og for meg har det ikke vært lett. Det er noe jeg den dag i dag, 30år gammel, er bitter, lei meg og sint for. Så det er også noe å tenke gjennom. Om du virkleig vil at barnet ditt ikke skal ha noen far.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at du i det hele tatt kan stille et slikt spørsmål, jeg. Trodde du jeg ville svare at, "nei, selv om de var enige om at dette var sex som ikke skulle føre til barn så har han rett til å kreve at hun skal bli mor dersom det går noe galt med prevensjonen"? Hverken hun eller han skal kunne tvinge den andre til å få et uønsket barn, hvis hun er usikker på om hun vil ta abort i et tilfelle der prevensjonen svikter, bør hun gjøre ham oppmerksom på det slik at han er innforstått med at sex med henne innebærer en helt annen risiko enn med en jente som deler hans syn på abort. Siden abortloven ble innført kan alle norske kvinner vite med 100 % sikkerhet at de ikke trenger å få et uønsket barn om prevensjonen svikter. Anstendige oppegående kvinner sørger for at sexpartnerne deres kan ha den samme trygghet.

Det er to likestilte individer i et seksuelt forhold, ideelt sett. Og anstendige menn sørger like mye for at sexpartnerne deres får vite om deres holdning til et uønsket svangerskap. Det er ikke kun opp til kvinnen å informere mannen, men også opp til mannen å informere kvinnen og spørre hvis han ønsker å vite hennes holdning. Den som ikke uoppfordret får informasjon må uoppfordret spørre etter informasjon, gjelder begge parter. Og er man i tvil så bruker man alle typer prevensjon for å sikre seg. Men hvor mange kommer til å gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to likestilte individer i et seksuelt forhold, ideelt sett. Og anstendige menn sørger like mye for at sexpartnerne deres får vite om deres holdning til et uønsket svangerskap. Det er ikke kun opp til kvinnen å informere mannen, men også opp til mannen å informere kvinnen og spørre hvis han ønsker å vite hennes holdning. Den som ikke uoppfordret får informasjon må uoppfordret spørre etter informasjon, gjelder begge parter. Og er man i tvil så bruker man alle typer prevensjon for å sikre seg. Men hvor mange kommer til å gjøre det?

Du glemmer én liten detalj: Kvinnen har gjennom lovverket all makt på dette området, hun kan med andre ord ture frem som hun vil. Det er derfor ingen absolutt symmetri i utgansposisjonen. Jeg synes heller ikke det er riktig å anta at den som inngår i et seksuelt forhold der man bruker prevensjon likegodt kan være for å få barn som for å ta abort om prevensjonen skulle svikte. Hvis utgangspunktet er et forhold der man ikke har avtalt å få barn og der man bruker prevensjon er det naturlig å anta enighet om at man ikke skal få barn sammen. De aller fleste vil da også ta abort i tilfeller der prevensjonen svikter, vi har skyhøye aborttall i dette landet (litt for høye etter min mening, noen bruker det dessverre som alternativ til prevensjon, hvis man baserer seg på å hoppe av i svingen) men er hun mot abort bør han også få vite det. Slik at han vet hvilken risiko han løper. Etter abortloven kan enhver norsk kvinne ha sex med trygghet for at hun ikke vil få et uønsket barn selv om prevensjonen skulle svikte, oppegående anstendige kvinner vil sørge for at deres seksualpartnere kan ha den samme trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blokkolokko

Nå ble jeg skikkelig paff!

Har fulgt med denne tråden og synes TS har virket både oppegående, fornuftig og tøff. Men må si at den samtalen du hadde med fyren i går, den vippet meg helt av pinnen.

Hvis du tar abort er det fordi han skal få det lettere og bedre?

?????????????????????

Hvorfor prøver du å være martyr for ham?

Skjønner du ikke at han ikke er verdt å ta hensyn til? Han sitter der og kan ikke en gang holde rundt deg når du gråter. OG han sitter der og beskytter og tar hensyn til kjæresten sin fremfor deg. Hvorfor tar du hensyn til ham?

Jeg synes du skal beholde barnet fordi det virker som om det vil bli for følelsesmessig tøft for deg å ta det bort. OM du skulle velge å ta det bort, bør det være for din del, ingen andres!!

Må si meg enig her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

TS her. Det gikk greit å snakke med han. Han vil selvsagt at jeg skal ta abort, mest pga han selv men også pga dama hans. Jeg sa klart ifra at jeg aldri kom til å ta abort pga denne dama. De har aldri bodd sammen og sees veldig skjeldent. Jeg vurderer abort pga. HAN ikke pga. henne. Han påstår at han vil være der for meg i etterkant dersom jeg tar abort og trenger noen å snakke med. Men jeg skjønner jo at dette er noe han "må" si for å få meg til å ta abort.

Jeg fortalte at jeg ikke har særlig mange grunner til å ta abort, da jeg er sikker på at jeg kommer til å elske barnet over alt på denne jord, og at hvis jeg tar abort så er det for at han skal få "et lettere liv", med mindre bekymringer. Sa også at jeg ikke ville forlange noe som helst av ham. Han sa da at han trodde han ville få det vanskelig med å vite at han har et barn der ute uten å ha noe kontakt med det....

Han virket veldig lei seg, men da jeg gråt som verst la han ikke engang en arm på meg. Det sier meg ganske mye...... Ikke pokker om jeg tar abort for dama hans sin del! Sorry, men jeg er litt sint akkurat nå!!!

Jeg svarte deg tidligere i tråden, og sa at med skikkelig uflaks står de to på barsel og vil se ungen din..

Det tror jeg fortsatt er et scenario du må tenke på, hvorfor skal hun klynge seg mindre til ham en du gjør? Han kommer ikke til å bli den du ønsker deg uansett hva du gjør, han er en løgnaktig liten dritt som overhodet ikke er interessert i ansvar.

Og det siste burde veie tungt for abort. Du vil være nødt til å slite med innfallene hans de neste 18 år. At han de første fem årene holder seg vekk er ikke en garanti for at han en dag ikke kommer på døra, med ny familie, flere barn, og vil ha samvær.

Du vil slite med å måtte forholde deg til lovverket, som i dag er så mye i fars favør, at han har krav på FLER uker permisjon enn mor. Han har alle rettigheter og litt til for å lage problemer for deg hvis han går inn for det.

Og han vil gjøre deg bitter og sår på barnets vegne om han fullstendig driter i det... Det er ikke morro å invitere pappa på konfirmasjon, og han driter i å møte. Det vet jeg alt om.

Du bør legge fra deg han og alle hans kvinner, og tenke litt på DITT liv. Hvordan du vil at de neste to tiårene skal se ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har aldri hørt om noen som oppriktig angret på at de fikk barn, men du verden og mange jeg har hørt som skulle ønske de var litt mer kritisk til HVEM de fikk barn med...

Vil du virkelig ha denne fyren som far til ditt barn?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg svarte deg tidligere i tråden, og sa at med skikkelig uflaks står de to på barsel og vil se ungen din..

Det tror jeg fortsatt er et scenario du må tenke på, hvorfor skal hun klynge seg mindre til ham en du gjør? Han kommer ikke til å bli den du ønsker deg uansett hva du gjør, han er en løgnaktig liten dritt som overhodet ikke er interessert i ansvar.Og det siste burde veie tungt for abort. Du vil være nødt til å slite med innfallene hans de neste 18 år. At han de første fem årene holder seg vekk er ikke en garanti for at han en dag ikke kommer på døra, med ny familie, flere barn, og vil ha samvær.

Du vil slite med å måtte forholde deg til lovverket, som i dag er så mye i fars favør, at han har krav på FLER uker permisjon enn mor. Han har alle rettigheter og litt til for å lage problemer for deg hvis han går inn for det.

Og han vil gjøre deg bitter og sår på barnets vegne om han fullstendig driter i det... Det er ikke morro å invitere pappa på konfirmasjon, og han driter i å møte. Det vet jeg alt om.

Du bør legge fra deg han og alle hans kvinner, og tenke litt på DITT liv. Hvordan du vil at de neste to tiårene skal se ut.

Hvordan kan du påstå at far har alle rettighter og litt til, dett er bare tøv. Er BM som har de aller fleste rettighter.

Lurer på når det skal bli slutt på at Bm får NF permisjon ved fødsel når de ikke bor sammen.

Denne burde BF få uansett om ha ville bo med barnet den tiden permisjonen varer.

Får han ikke det er grunnalget for videre samvær redusert. Dette er noe som alle vet. Har det vært slik villeet nok ha vært mye bedre sammarbeid mellom fordre om felles barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her. Det gikk greit å snakke med han. Han vil selvsagt at jeg skal ta abort, mest pga han selv men også pga dama hans. Jeg sa klart ifra at jeg aldri kom til å ta abort pga denne dama. De har aldri bodd sammen og sees veldig skjeldent. Jeg vurderer abort pga. HAN ikke pga. henne. Han påstår at han vil være der for meg i etterkant dersom jeg tar abort og trenger noen å snakke med. Men jeg skjønner jo at dette er noe han "må" si for å få meg til å ta abort.

Jeg fortalte at jeg ikke har særlig mange grunner til å ta abort, da jeg er sikker på at jeg kommer til å elske barnet over alt på denne jord, og at hvis jeg tar abort så er det for at han skal få "et lettere liv", med mindre bekymringer. Sa også at jeg ikke ville forlange noe som helst av ham. Han sa da at han trodde han ville få det vanskelig med å vite at han har et barn der ute uten å ha noe kontakt med det....

Han virket veldig lei seg, men da jeg gråt som verst la han ikke engang en arm på meg. Det sier meg ganske mye...... Ikke pokker om jeg tar abort for dama hans sin del! Sorry, men jeg er litt sint akkurat nå!!!

Det virker for meg som du forventer at han skal legge seg flat for deg fordi du er gravid med hannes barn å ta all verdens hensyn til deg fordi du er gravid.

Jeg skjønner godt at han vil du skal ta abort for damen hans og han selv sin del, han vil ikke barn med deg og vil skåne damen sin og seg selv. Uansett hvor mye drittsekk han faktisk er.

Hvorfor skal du forvente at han en gang skal legge en arm på deg når du gråt, fordi du er gravid? Han har vell konstantert tidlig at han ikke har følelser for deg så det er ikke vits i å forvente noen ting, han har dame. Det er realiteten, desverre for deg.

Og som han sier, så vil han få det vanskelig med og vite at han har et barn der ute.

Det høres ikke ut som han har planer om å ha kontakt med barnet eller deg, er det virkelig det du vil for barnet ditt?

Og selv om han er grei nå og viser omtanke, så kan han (og damen?) lett snu på hælen og lage et helvette for deg om du bestemmer deg for å beholde når han ikke vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare kommentere det at mange sier at man klarer fint å ta vare på ett barn uten far. Ja, det er helt sikkert rikkert, og jeg har ingen formening om hva du skal gjøre TS. Du virker oppegående og istand til å klare dette alene, MEN. Jeg er oppvokst uten far av samme grunner. De var aldri sammen, mamma ville ikke ta abort, han ville ikke ha barn. Og for meg har det ikke vært lett. Det er noe jeg den dag i dag, 30år gammel, er bitter, lei meg og sint for. Så det er også noe å tenke gjennom. Om du virkleig vil at barnet ditt ikke skal ha noen far.

Så det du mener er at du egentlig ikke ville vært født? Lei deg? Bitter? Sint? Blir voksen og legg av deg martyrrollen, den kler ingen!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som om du ønsker å beholde barnet for ikke å miste "grepet" på denne mannen du er så forelsket i. Dersom det er tilfelle håper jeg du tenker deg om både en og to ganger til...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det virker for meg som du forventer at han skal legge seg flat for deg fordi du er gravid med hannes barn å ta all verdens hensyn til deg fordi du er gravid.

Jeg skjønner godt at han vil du skal ta abort for damen hans og han selv sin del, han vil ikke barn med deg og vil skåne damen sin og seg selv. Uansett hvor mye drittsekk han faktisk er.

Hvorfor skal du forvente at han en gang skal legge en arm på deg når du gråt, fordi du er gravid? Han har vell konstantert tidlig at han ikke har følelser for deg så det er ikke vits i å forvente noen ting, han har dame. Det er realiteten, desverre for deg.

Og som han sier, så vil han få det vanskelig med og vite at han har et barn der ute.

Det høres ikke ut som han har planer om å ha kontakt med barnet eller deg, er det virkelig det du vil for barnet ditt?

Og selv om han er grei nå og viser omtanke, så kan han (og damen?) lett snu på hælen og lage et helvette for deg om du bestemmer deg for å beholde når han ikke vil det.

TS her. Nei, jeg forventer ikke at han skal legge seg flat for meg. Men jeg nekter plent å ta abort fordi han er redd for at dama hans skal bli "gæærn" på han. Jeg veier for og imot, og vet at om jeg bærer fram dette barnet vil barnet bety ALT for meg. Skal jeg da ta abort fordi han har ei dame han nesten aldri ser? De har aldri bodd sammen, har ingen planer foreløpig om å bo sammen og han er i tillegg utro mot henne. Hva er sjansene for at det der er hans store kjærlighet liksom?? Da hadde de vel vært sammen da? Han sier bare at de har hvert deres liv, at det aldri har passet seg å flytte sammen. Hadde han hatt samboer og barn så hadde jeg kanskje sett annerledes på det. Det er noe jeg ikke ville ødelagt, selv om han hadde vært utro.

Han påstår at om jeg tar abort skal han være der for meg. Jeg kan komme til han og han skal støtte meg. Jeg skjønner jo at dette er noe han bare sier fordi han vil jeg skal ta abort. Ellers hadde han faktisk vist litt omtanke i går, da jeg brøt sammen mens jeg pratet med han da... Det gjorde han ikke og det forteller meg at han rett og slett ikke bryr seg, og at han IKKE vil være der for meg dersom jeg kommer til å slite etter aborten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...nei, og sier ikke det deg at du kanskje bare bør ta abort? For din del. Du kommer jo til å stå alene med alt! Er det virkelig det du vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...nei, og sier ikke det deg at du kanskje bare bør ta abort? For din del. Du kommer jo til å stå alene med alt! Er det virkelig det du vil?

TS her. Jeg er godt over 30, har fast jobb, bra inntekt. Jeg vet at jeg hadde klart det helt utmerket uten han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg tenker ikke på økonomisk. Jeg tenker på resten. At du bevisst velger at barnet ikke får en far som stiller opp, at du aldri har en å støtte deg til, og at du på en måte er bundet til denne drittsekken for bestandig. Jajøss, du kan jo klare deg supert alene i den forstand, men jeg ville personlig ikke valgt det. Da ville jeg ventet til jeg fant "min" mann, og skape en familie sammen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg synes det virker som om du ønsker å beholde barnet for ikke å miste "grepet" på denne mannen du er så forelsket i. Dersom det er tilfelle håper jeg du tenker deg om både en og to ganger til...

Må si meg enig her. Dama lever i fortrengelse og innerst inne tror hun at alt nok går i hennes favør hvis hun bare holder ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her. Nei, jeg forventer ikke at han skal legge seg flat for meg. Men jeg nekter plent å ta abort fordi han er redd for at dama hans skal bli "gæærn" på han. Jeg veier for og imot, og vet at om jeg bærer fram dette barnet vil barnet bety ALT for meg. Skal jeg da ta abort fordi han har ei dame han nesten aldri ser? De har aldri bodd sammen, har ingen planer foreløpig om å bo sammen og han er i tillegg utro mot henne. Hva er sjansene for at det der er hans store kjærlighet liksom?? Da hadde de vel vært sammen da? Han sier bare at de har hvert deres liv, at det aldri har passet seg å flytte sammen. Hadde han hatt samboer og barn så hadde jeg kanskje sett annerledes på det. Det er noe jeg ikke ville ødelagt, selv om han hadde vært utro.

Han påstår at om jeg tar abort skal han være der for meg. Jeg kan komme til han og han skal støtte meg. Jeg skjønner jo at dette er noe han bare sier fordi han vil jeg skal ta abort. Ellers hadde han faktisk vist litt omtanke i går, da jeg brøt sammen mens jeg pratet med han da... Det gjorde han ikke og det forteller meg at han rett og slett ikke bryr seg, og at han IKKE vil være der for meg dersom jeg kommer til å slite etter aborten.

Hva angår deres forhold har jo ikke du noe med, hva vet ikke du om han sier disse tingene for å lette sin egen og din samvittighet for å få seg noe? for å unnskylde at det er greit "siden de nesten ikke ser hverandre" og "ikke bor sammen". Kanskje er det rake motsetning? Han har løyet for damen sin, hvorfor skal han ikke lyve for deg også?

Som "brukernavn" også skriver over her, så synes jeg det virker som at du ønsker og beholde barnet for å ikke miste fyren som du er så forelsket i. Men som i realiteten har dame og ikke er interesert i deg eller barnet deres. Hva så om han ikke trøster deg når du tar abort, du mister han uansett hva du gjør. Ikke behold barnet for å "beholde" en del av han, det blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, så mye svada i en og samme tråd! Erre muli.

Lykke til med valget, TS! Bare du vet hva som er riktig for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...