Eksen min er avhengig av amfetamin

[AnonymBruker]

Han har vært avhengig av omtrent alt av dop man kan være avhengig av bortsett fra heroin siden han var ca 15 år, men med nyktre perioder. Da vi ble sammen var han nykter, og etter det har han bare hatt én alvorlig sprekk (med kokain) i tre måneder i sommer. Nå har han altså gått på en ny sprekk, denne gangen med amfetamin. Det har nå pågått i ca to måneder, med nyktre perioder på en uke til noen dager. Når han er nykter gråter han og sier han ikke orker mer, og at han må slutte, men han klarer ikke. Når han er høy blir han veldig sint dersom jeg i det hele tatt nevner misbruket, noe jeg selvfølgelig gjør. Jeg klarer ikke sitte og se på at han ødelegger seg selv og livet sitt slik, men det ser ikke ut til at noe jeg sier eller gjør når inn. Jeg har grått, tigget, bedt, snakket fornuftig til han, bedt han om å legge seg inn til avrusning etc.

Han vil altså slutte, men klarer det ikke. De første ukene hadde han lengre nyktre perioder, og da sa han alltid at dette er siste gang, nå er det slutt. Nå vil han ikke lenger gi noen tidsfrist til seg selv fordi han har skuffet seg selv og meg så mange ganger at han ikke lenger tror at han kan klare det.

Er det noen med erfaring som har noen kloke ord til meg? Hva kan jeg gjøre? Hvordan skal jeg forholde meg best mulig til dette?

[Næjøss]

Det er desverre en svært vanskelig situasjon. Mine foreldre var tungt narkomane da jeg var barn.

De ville også slutte, men klarte ikke. Pappa brøt igjennom når jeg var 15 år. Han har i ettertid fortalt at det eneste som gjorde at han klarte å gjennomføre avrusningen, var at han hadde et mål å jobbe seg mot. han jobbet for å få meg tilbake.

Det kan være at eksen din trenger et mål, noe som føles viktigere å nå en rusen. Noe som kan motivere han til å motstå suget. Hvis han er avhengig av amfetamin, så må han ha viljestyrke.

Sålenge han ikke bruker narkotika der man trenger medisin når man slutter, som heroin f.eks.

har han noe i livet som kan fungere som et mål? har han noe han drømmer om å bli eller gjøre?

Det er svært vanskelig, men ved å være "streng" og samtidig vise støtte å hjelpe han, sålenge han ønsker å slutte. Hvis han innerst inne ikke ønsker å slutte, så vil det aldri gå.

[Hankjønn]

Hvorfor bry seg så mye om en eks?

Og jeg må få poengtere at det er en bevisst risiko å ta når en blir sammen med rusmisbukere, enn hvor mye nykter de sier de er. Dette har du nå lært håper jeg.

Siden du faktisk bryr deg så mye om eks-kjæresten din at du vil hjelpe ham; få ham inn i statssystemet om mulig, vet det er lange køer på slikt, men skaff all den støtte og backup fra staten. Om det er klinikk eller rådgivning, søk profesjonell hjelp.

På det personlige plan er det Næjøss sier veldig relevant, han må ha et mål å jobbe mot og noe som gjør det verdt det.

[AnonymBruker]

Det er avrusning eller walk away. Man kan ikke ofre sitt eget liv for en eks-kjæreste. Jeg har en eks som er narkoman og jeg synes synd på ham men aldri i verden om jeg ville ofre min egen lykke eller fremtid for at han skulle bli frisk eller kunne tråkke meg ned for å få litt sollys i sin egen hverdag.

Alle mennesker har ansvar for seg selv og sitt eget liv, han må ta et valg. Velge å bli rusfri eller la vær, det er hans eget valg ene og alene. Du kan stå bak ham som støtte, men det er alt. Greier han ikke å bestemme seg for å bli rusfri kommer han heller ikke til å bli det.

[Gjest uAnonymBruker]

Man kan ikke tvinge noen til å bli rusfrie, man kan bare gi de ressursene og støtte og håpe personen vil ta imot. Rusmisbrukere er noe dritt å være glad i for de skuffer en gang på gang. Poenget mitt er at det er lite du kan gjøre, trygling, gråting og håping funker ikke...

Ikke ut ifra min erfaring ihvertfall.

[AnonymBruker]

Det er desverre en svært vanskelig situasjon. Mine foreldre var tungt narkomane da jeg var barn.

De ville også slutte, men klarte ikke. Pappa brøt igjennom når jeg var 15 år. Han har i ettertid fortalt at det eneste som gjorde at han klarte å gjennomføre avrusningen, var at han hadde et mål å jobbe seg mot. han jobbet for å få meg tilbake.

Det kan være at eksen din trenger et mål, noe som føles viktigere å nå en rusen. Noe som kan motivere han til å motstå suget. Hvis han er avhengig av amfetamin, så må han ha viljestyrke.

Sålenge han ikke bruker narkotika der man trenger medisin når man slutter, som heroin f.eks.

har han noe i livet som kan fungere som et mål? har han noe han drømmer om å bli eller gjøre?

Det er svært vanskelig, men ved å være "streng" og samtidig vise støtte å hjelpe han, sålenge han ønsker å slutte. Hvis han innerst inne ikke ønsker å slutte, så vil det aldri gå.

Takk for svar! Jeg har snakket mye med ham de siste dagene, og det virker som om han vil slutte, men gir seg så fort abstinensene begynner å komme. Han sier også at han skal slutte etter hvert, men at han ikke er klar for det enda. Jeg skjønner ikke hvordan han kan bli mer klar av å fortsette å ruse seg. Det blir vel bare vanskeligere og vanskeligere å slutte da?

Han har mange drømmer ja, men etter mange år sammen vet jeg at de stort sett forblir i hodet hans. Han har lyst å begynne å trene på høyt nivå igjen, få seg en utdanning og jobb han har lyst på, og han ønsker også sterkt å gifte seg og få barn med meg. Jeg har sagt gitt ham mange sjanser, og sagt at dersom han klarer å være rusfri i noen år kan vi gifte oss. Etter denne andre store sprekken er imidlertid ikke det noe alternativ lenger, men han skjønner ikke at han har ødelagt den muligheten med oppførselen sin. Han tror fortsatt at det blir oss en gang i fremtiden. Det virker som om han tror at han kan sette livet sitt på hold, og at alle muligheter fremdeles vil være der når han er klar.

Jeg vet ikke om dette er sterke nok mål til at de kan holde ham rusfri, men jeg har et håp i og med at han har klart det før. Han har en enorm viljestyrke. Det virker imidlertid som om han har resignert litt denne gangen. han snakker ikke så mye om å slutte som han gjorde før.

Hvorfor bry seg så mye om en eks?

Og jeg må få poengtere at det er en bevisst risiko å ta når en blir sammen med rusmisbukere, enn hvor mye nykter de sier de er. Dette har du nå lært håper jeg.

Siden du faktisk bryr deg så mye om eks-kjæresten din at du vil hjelpe ham; få ham inn i statssystemet om mulig, vet det er lange køer på slikt, men skaff all den støtte og backup fra staten. Om det er klinikk eller rådgivning, søk profesjonell hjelp.

På det personlige plan er det Næjøss sier veldig relevant, han må ha et mål å jobbe mot og noe som gjør det verdt det.

Grunnen til at jeg bryr meg så mye er selvfølgelig fordi jeg er enormt glad i han. Vi har vært sammen i mange år, og bruddet er relativt ferkst. Han var nykter da jeg møtte ham, og jeg visste ingenting om misbruket hans før vi hadde vært sammen i over ett år. Hvor alvorlig det faktisk er, har ikke kommet frem før det siste året. Han tror ikke på avrusning fordi han og venner av han har prøvd det før, og han sier det virker for en stund, men at man alltid begynner igjen. Jeg prøver likevel å overtale ham, men han har altså ikke troen på dette.

Det er avrusning eller walk away. Man kan ikke ofre sitt eget liv for en eks-kjæreste. Jeg har en eks som er narkoman og jeg synes synd på ham men aldri i verden om jeg ville ofre min egen lykke eller fremtid for at han skulle bli frisk eller kunne tråkke meg ned for å få litt sollys i sin egen hverdag.

Alle mennesker har ansvar for seg selv og sitt eget liv, han må ta et valg. Velge å bli rusfri eller la vær, det er hans eget valg ene og alene. Du kan stå bak ham som støtte, men det er alt. Greier han ikke å bestemme seg for å bli rusfri kommer han heller ikke til å bli det.

Jeg er enig med deg i prinsippet, men når man ser en person man er glad i forandre seg totalt på så kort tid, er det vanskelig å ikke prøve å gjøre noe. Jeg vet vel innerst inne at jeg ikke kan få ham til å slutte om han ikke vil, men han vil jo slutte. Han bare gjennomfører ikke. Jeg har mitt eget liv og tar vare på meg selv, men jeg vil så gjerne være der for ham om det er noe jeg kan gjøre som kan hjelpe!

Man kan ikke tvinge noen til å bli rusfrie, man kan bare gi de ressursene og støtte og håpe personen vil ta imot. Rusmisbrukere er noe dritt å være glad i for de skuffer en gang på gang. Poenget mitt er at det er lite du kan gjøre, trygling, gråting og håping funker ikke...

Ikke ut ifra min erfaring ihvertfall.

Har du noen forslag til hva man konkret kan gjøre som vil være til støtte når det gjelder en person på amfetamin? Han sitter inne hele tiden, og vil ikke finne på noe som helst. Han tar sjelden telefonen fordi han er redd for mas eller kjeft, men når jeg først får tak i ham, er han glad for at jeg er der. Han gråter og unnskylder seg og sier han elsker meg.

Jeg vet han vil savne meg sterkt om jeg går videre med livet mitt og ikke kontakter ham, og at det kanskje kan virke som en oppvekker. Men jeg er redd han sitter igjen helt uten støtte da, og at rusen vil være den letteste løsningen på smerten. Jeg er også redd for at om jeg fortsetter å komme innom for å sørge for at han drikker, spiser og tar medisinen sin som jeg har gjort hittil, vil det bare gjøre det lettere for ham å fortsette.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Er det noen som vet hvordan det føles å være ruset på amfetamin? Slutter man virkelig å bry seg om andre mennesker? Han som pleide å være helt oppslukt av meg, ser nå ut til å kunne være helt uten kontakt i ukesvis. Hvordan føles abstinensene? Hvor lenge varer de? Noen som vet?

[Dubbedingsen]

Jeg vet han vil savne meg sterkt om jeg går videre med livet mitt og ikke kontakter ham, og at det kanskje kan virke som en oppvekker. Men jeg er redd han sitter igjen helt uten støtte da, og at rusen vil være den letteste løsningen på smerten. Jeg er også redd for at om jeg fortsetter å komme innom for å sørge for at han drikker, spiser og tar medisinen sin som jeg har gjort hittil, vil det bare gjøre det lettere for ham å fortsette.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Er det noen som vet hvordan det føles å være ruset på amfetamin? Slutter man virkelig å bry seg om andre mennesker? Han som pleide å være helt oppslukt av meg, ser nå ut til å kunne være helt uten kontakt i ukesvis. Hvordan føles abstinensene? Hvor lenge varer de? Noen som vet?

[AnonymBruker]

[Sophie-Ann]

Jeg skjønner at du bryr deg, men han er da voksen og må ta disse avgjørelsene selv! Du kan ikke tvinge ham. Ikke bruk så mye energi på dette, det kommer til å slite deg ut. Du har gitt uttrykk for at du er der for ham, men du kan ikke avruse ham på egenhånd. Jeg syns du har gjort mer enn nok for ham, og dette kommer bare til å ende opp i frustrasjon fra din side.

Jeg syns det er snilt gjort av deg, men jeg syns også at du har tatt på deg en alt for stor bør alene. Lykke til!

[Paibunn]

Mange kloke ord på denne siden