Mannen min har forlatt meg

[Gjest Blokkolokko]

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Ble litt satt ut av alle svarene...

Jeg ringte foreldrene mine og brøt helt sammen i telefonen idag tidlig. De bor ikke så langt unna meg, så de kom til frokost. Mens barna var ute og lekte satt vi voksne og pratet om dette. Mamma hadde selfølgelig ringt søsteren sin, og søsteren og broren min. Så de kom etterhvert de også med mann og kone og barn... Følte meg ille til mote. Mest fordi jeg ikke orker sympati, men også fordi at jeg følte at jeg ikke var bra nok for mannen min lenger. Jeg har slett ikke forfalt, for jeg har alltid tatt godt vare på meg selv, og likevel så falt mannen min for en annen. Vet ingenting om henne, eller hvem hun er... Orket ikke å spørre da mannen min pakket kofferten på lørdag og dro.

Egentlig håper jeg at mannen min skal komme tilbake, og at det bare var en dum fantasi han måtte få ut av hodet. Så kan vi ordne opp i problemene sammen og finne tilbake til hverandre. Jeg kan bare ikke gi opp dette, vi har vært sammen i 15 år(gift i 10).

Barna har også spurt etter faren sin, og jeg sier han bare er borte en tur(han pleier noen ganger å dra bort på seminar og kurs).

[Carrot]

Lån og andre regninger på bolig er han ansvarlig for. Men husk han er i sin fulle rett til å kreve husleie for sin andel av bolig. Dvs,eier dere bolig sammen, kan han kreve halvparten av utleieverdi som leie.

....

Han er ikke ansvarlig for forforsørgelse av barnmor, det er kun i helt spesielle tilfeller.

Foreslår TS tar kontakt med nav for rådgivning, og søker de stønader (bla. overgangsstønd) som gjelder når samværsavtale er på plass. Mekling ang,barn under 16 år bestilles på familievernkontoret.

I enkelte tilfeller KAN mor tilkjennes bidrag fra far - derfor rådet jeg også TS til å ta kontakt med advokat

[Sign]

Takk for alle svar! Ble litt satt ut av alle svarene...

...

Egentlig håper jeg at mannen min skal komme tilbake, og at det bare var en dum fantasi han måtte få ut av hodet. Så kan vi ordne opp i problemene sammen og finne tilbake til hverandre. Jeg kan bare ikke gi opp dette, vi har vært sammen i 15 år(gift i 10).

Barna har også spurt etter faren sin, og jeg sier han bare er borte en tur(han pleier noen ganger å dra bort på seminar og kurs).

Jeg skjønner deg godt, og jeg forstår hvor vondt du har det. Da min x var utro fikk jeg helt panikk, jeg ville beholde han for alt i verden. Det var starten på 3 månder som jeg i ettertid skulle ønske jeg var foruten. Jeg kjæreba han om å bli, jeg tryglet, jeg formelig lå på kne... jeg ville gjøre alt for at vi skulle finne tilbake til hverandre igjen. Jeg ønsket å tilgi pga alt vi hadde sammen, ikke bare materielt, men familie, venner, nettverk... Han sa han også ønsket å forsøke, men fallet var desto større da jeg oppdaget at han slett ikke kuttet forholdet til elskerinnen - de fortsatte som før.

Jeg har aldri følt meg mer ydmyket, mer tråkka på i hele mitt liv. Jeg følte meg som kassert søppel, var jeg ikke mer verd enn at han kunne behandle meg på den måten? Jeg skulle ønske at jeg var foruten dette, følelsen av å være både dørmatte og blottlegge seg fullstendig for deretter å bli lurt nok en gang er forferdelig. Men samtidig tenker jeg at jeg forsøkte i allefall. Jeg jobbet ræva av meg for å få forholdet til å fungere mens han jobbet med helt andre saker.... Jeg kan gå med hodet hevet i dag, det kan ikke han.

Jeg skjønner at du vil ha tilbake livet ditt, men forsøk å tenke på hva det vil innebære. For det første har han sviktet deg, han har vært sammen med en annen. For det andre gikk han bare; han gikk ut av huset deres og overlot til deg å forklare alt for ungene, for familien etc.

Hvis han kommer tilbake; klarer du å tilgi? Klarer du å glemme? Vil du klare å stole på han igjen? Skjønner du hvor vondt du vil ha det i lang tid framover, hvilke tanker og bilder du vil ha i hodet ditt?

Dersom man faktisk velger å fortsette et samliv etter utroskap må man nesten ta konsekvensene av å tilgi. Du/dere må legge det bak dere etter at alt er ferdigsnakket og gjennomarbeidet. Du kan ikke trekke dette fram i enhver krangler eller diskusjon i framtiden. Du må stole på at han snakker sant når han sier han jobber overtid eller er på reise. Klarer du det uten å samtidig utslette deg selv?

Forsøker ikke å ta fra deg verken håpet om gjenforening eller å oppildne til skilsmisse, vil bare klargjøre utfordringer du vil kommer til å stå ovenfor. Ønsker deg virkelig lykke til!

Endret 16. mai 2011 av Sign

[Løvetanten]

Og vær så snill å ikke gå rundt og fortell gud og hvermann at han sviktet deg pga elskerinnen. Det er bare patetisk og ingen bryr seg- tro meg. Familie og venner vil sikkert vite grunnen, men ellers virker du bare hevngjerrig og bitter (og slitsom).

Ikke tvihold på hus og unger. De er ikke "dine", og du har ikke noen rett til huset selv om du tilfeldigvis bor der akkurat nå.

Vær fair, hold deg til spillereglene og distanser deg fra han så mye du klarer. Bit i deg sinnet, og ventilèr heller til de som står deg nær.

Ikke regn med han til noe, men ikke motarbeid han heller. Prøv så langt du kan å holde de forskjellige tingene separert her. Ungene må få ha både en far og en mor (han elsker ungene men ikke deg). Verdiene må fordeles etter eierbrøk og dere må bli enige om hverdagen deretter.

Din sorg er din sorg, og du må bearbeide den selv.

Hold ungene utenfor!!!

Ellers; lykke til. Been there done that. Ville aldri ha byttet, for det var vel mitt livs beste erfaring. Den døren som nå lukker seg gjør at en annen åpner seg.

[Sign]

Ville aldri ha byttet, for det var vel mitt livs beste erfaring. Den døren som nå lukker seg gjør at en annen åpner seg.

Nei, den gjør ikke alltid det.

[Løvetanten]

Nei, den gjør ikke alltid det.

Det kommer helt an på deg selv! Det har jeg livserfaring nok til å vite.

[Gjest regine]

Jeg syns det første du burde gjøre er å be FAREN komme hjem og forklare sine barn hva han har gjort. Det er ikke ditt ansvar verken å dekke over for hans valg - eller stå ansvarlig for hvordan hans forhold til barna skal bli. HAN er den som skal forklare for barna at han ikke lenger ønsker å bo sammen med dem på heltid - det skal IKKE du gjøre.

Neste skritt er å kontakte advokat. Pass godt på at du ikke blir lurt, at du ikke lar ting gå, slik at HAN sitter igjen med verdier han ikke skulle hatt. Dette handler ikke om hevn, men DU har ansvar for å sørge for deg og dine. HAN gjør det åpenbart ikke.

Og ikke anstreng deg for å være så innmari grei. Du har lov å sørge, være rasende, oppgitt, fryktelig lei deg, full av angst. At det sitter folk her og sier at du bare må ta deg sammen fra dag en, vitner om lite empati for den situasjonen du er i nå. Det blir bedre, men det kommer først etter en tid hvor det er jævlig. Og det er lov at det er jævlig for deg akkurat nå.

JEg vet at du nok ikke tror det akkurat nå - men til syvende og sist er det faktsik han som har sviktet. Ikke du. en mann som kan pakke kofferten og dra fra sine barn på den måten - han er ikke mye til mann.

stor klem.

[Løvetanten]

Anyhow så vet vi ikke mer enn hva denne kvinnen forteller oss.

Et brudd er sjelden pent uansett grunn, og vet vi hvorfor denne mannen tilslutt forlot henne?

Kanksje hun er et sant mareritt å leve sammen med? Kanskje han har forsøkt å snakke med henne, kanskje er hun av typen det ikke "går an" å snakke med? Kanskje de aldri har hatt det særlig bra, kanskje hun har ufyselig personlighet, kanskje de bare har levd samme for ungenes skyld?

Livet er ikke sorthvitt. Et brudd har ikke bare èn side. En mann eller en kvinne som finner en ny partner er ikke dårligere mennesker av den grunn. Et ekteskap er ikke hellig, en kvinne som er forlatt er ikke uangripelig.

[Gjest regine]

Anyhow så vet vi ikke mer enn hva denne kvinnen forteller oss.

Et brudd er sjelden pent uansett grunn, og vet vi hvorfor denne mannen tilslutt forlot henne?

Kanksje hun er et sant mareritt å leve sammen med? Kanskje han har forsøkt å snakke med henne, kanskje er hun av typen det ikke "går an" å snakke med? Kanskje de aldri har hatt det særlig bra, kanskje hun har ufyselig personlighet, kanskje de bare har levd samme for ungenes skyld?

Livet er ikke sorthvitt. Et brudd har ikke bare èn side. En mann eller en kvinne som finner en ny partner er ikke dårligere mennesker av den grunn. Et ekteskap er ikke hellig, en kvinne som er forlatt er ikke uangripelig.

Dette er objektivt sett riktig.

Men hvis man har to tøddler empati - ja da skjønner man at en kvinne som ble forlatt av sin mann på lørdag IKKE trenger å få slengt det i trynet nå. At det egentlig er henne det er noe galt med - at en sak alltid har mange sider og bla bla.

Ikke bare ble hun forlatt - mannen gikk UTEN å forklare for sine tre barn hvorfor. Det er ille - objektivt sett. En ansvarlig forelder gjør ikke det mot sine barn. Hvis det ikke er snakk om nødverge - og i såfall så tar man MED barna sine.

[Gjest Blokkolokko]

Anyhow så vet vi ikke mer enn hva denne kvinnen forteller oss.

Et brudd er sjelden pent uansett grunn, og vet vi hvorfor denne mannen tilslutt forlot henne?

Kanksje hun er et sant mareritt å leve sammen med? Kanskje han har forsøkt å snakke med henne, kanskje er hun av typen det ikke "går an" å snakke med? Kanskje de aldri har hatt det særlig bra, kanskje hun har ufyselig personlighet, kanskje de bare har levd samme for ungenes skyld?

Livet er ikke sorthvitt. Et brudd har ikke bare èn side. En mann eller en kvinne som finner en ny partner er ikke dårligere mennesker av den grunn. Et ekteskap er ikke hellig, en kvinne som er forlatt er ikke uangripelig.

Kanskje du ikke skal tenke så mye "om og hvis og ditt og datt"..? Har du en lignende erfaring hvor du forlot mannen din pga. at han var vanskelig å leve med, så start din egen tråd! Ikke start en diskusjon her om at hun KANSKJE var slik, og at det er HENNES skyld! Skjerp deg! Denne tråden tilhører en annen, som har fortalt sin historie! Tråden skal gi henne støtte, og ikke drittslenging fra slike som deg!

Skjerp deg!

[Gjest Cosette]

Anyhow så vet vi ikke mer enn hva denne kvinnen forteller oss.

Et brudd er sjelden pent uansett grunn, og vet vi hvorfor denne mannen tilslutt forlot henne?

Kanksje hun er et sant mareritt å leve sammen med? Kanskje han har forsøkt å snakke med henne, kanskje er hun av typen det ikke "går an" å snakke med? Kanskje de aldri har hatt det særlig bra, kanskje hun har ufyselig personlighet, kanskje de bare har levd samme for ungenes skyld?

Livet er ikke sorthvitt. Et brudd har ikke bare èn side. En mann eller en kvinne som finner en ny partner er ikke dårligere mennesker av den grunn. Et ekteskap er ikke hellig, en kvinne som er forlatt er ikke uangripelig.

Jeg synes faktisk, helt sorthvitt, at du skal finne deg en annen tråd å spre galle i.

Endret 16. mai 2011 av Cosette

[Løvetanten]

Jeg sprer ikke galle, jeg bare kommer med mitt syn på saken.

Jeg har opplevd dette selv, og snakker av min erfaring. Jeg ønsker ikke å starte en diskusjon, men ønsker å vise at det fins flere måter å takle et brudd på og at uforbeholden støtte aldri kan gis.

En sak har alltid flere sider.

Når man bretter ut livet sitt på forum så kan man ikke sile svarene etter ønsket og uønsket. Da må man heller finne seg en supportgruppe.

[Gjest Cosette]

Jeg sprer ikke galle, jeg bare kommer med mitt syn på saken.

Jeg har opplevd dette selv, og snakker av min erfaring. Jeg ønsker ikke å starte en diskusjon, men ønsker å vise at det fins flere måter å takle et brudd på og at uforbeholden støtte aldri kan gis.

En sak har alltid flere sider.

Når man bretter ut livet sitt på forum så kan man ikke sile svarene etter ønsket og uønsket. Da må man heller finne seg en supportgruppe.

På et forum må man også forholde seg til startinnlegget.

TS spør om råd til å takle det som har skjedd, nemlig et brutalt samlivsbrudd. Hun ber ikke om dine temmelig løse spekulasjoner omkring hvem som hadde skylden for hva mens hun fremdeles var i et forhold med sin mann. Det er ikke av relevans.

Til TS: Jeg har ingen egne erfaringer, men jeg vil ønske deg lykke til med det du må igjennom.

[Løvetanten]

Jeg gav mitt råd til TS (om du ser litt lengre tilbake).

Neste innlegg var en begrunnelse og ment som en generell betraktning.

Det er jo nesten rørende at du har sånn omsorg for TS at du er nødt til å moderere tråden hennes

[Gjest Gjest]

I enkelte tilfeller KAN mor tilkjennes bidrag fra far - derfor rådet jeg også TS til å ta kontakt med advokat

Er jeg som skrev innlegget du refferer til. Det er ytterts skjeldent i dag at noen blir dømt for å forsørge Xpartner. Det er noe som ble brukt før da BM ikke kunne forsørge seg eller ikke fikk støtte via stønader.

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk, helt sorthvitt, at du skal finne deg en annen tråd å spre galle i.

Så hjertens enig!! Herregud for ei empatiløs KU!

[AnonymBruker]

Føler med deg, og håper det vil gå bra med deg!

Må få kommmentere at jeg reagerte på overskriften...at han har forlatt damen..

I Norge:

Ser aldri at mannen for,ater damen...kun at hun forlater ham.

[Gjest Gjest]

ver erlig med barna.og la HAN fortelle barna hva han har gjort.det er vanskelig å sjønne dette ,men når sorgen og skuffelsen snur til bitterhet må du passe på å bruke tid på deg selv.finn ditt liv og hva gjorde du før du traff han?? kjærlighet er vanskelig og han kommer nok til å anger seg,gresset er nødvendigvis ikkje grønnere på den andre siden.du skriver han avogtil er borte på seminar..ja det er vel en vanlig utroskapløgn desverre!lykke til og god klem

[liv]

En korrigering er vel på sin plass.

Betale som før?

At BF betaler barnebidrag , Ja. Men ha svarer ikke for noe mer ang,betaling for barn.

Lån og andre regninger på bolig er han ansvarlig for. Men husk han er i sin fulle rett til å kreve husleie for sin andel av bolig. Dvs,eier dere bolig sammen, kan han kreve halvparten av utleieverdi som leie. Strøm og lignende utgifter må vanligvis dekkes av den som bor der, Her må en ikke blande det å flytte ut av felles, og samlivsbrudd. Den som eier en del av bolig blir ikke eierløs om en flytter ut. Det er eiendomsloven, og hustannsloven som regulerer dette, og ikke barneloven. Det er en tendens til sammenroting av forskjellige ting..

For å si det enkelt skal BF betale for barn, og ha samvær om de skal bo hos BM. Han er ikke ansvarlig for forforsørgelse av barnmor, det er kun i helt spesielle tilfeller.

Foreslår TS tar kontakt med nav for rådgivning, og søker de stønader (bla. overgangsstønd) som gjelder når samværsavtale er på plass. Mekling ang,barn under 16 år bestilles på familievernkontoret.

Frem til seperasjon er i orden er de økonomisk ansvarlig for hverandre!!!!!!! Det inkluderer at alle utgifter skal deles som tidligere.