H*n vil ikke til pappaen sin

[Gjest Anonymous]

Jeg er ganske fortvilet over situasjonen som til stadighet skjer når pappaen skal hente vårt felles barn. H'n vil ikke være med, gråter, skriker, sparker og er helt fortvilt når h*n skal hentes... H*n er seks år, men hvis jeg prøver å prate om det får jeg til svar at det er så kjedelig, pappa finner aldri på noe morsomt osv. Pappaen har alltid dårlig tid ved henting og levering (jeg henter og leverer selv også).

Nå er jeg i ren frustrasjon helt uvitende om hva jeg skal gjøre. Hva skjer hos pappa? Jeg mistenker ikke noe spesielt, men tankene ruller jo... Skal jeg få helsesøster til å prate med barnet? Eller en annen som h*n er trygg på? Pappaen uttrykker at han syns det er flaut når ungen vår oppfører seg slik blant sine venner, H*n tenker vel ikke på det som seksåring??

Jeg har vært alene med h*n siden fødselen og pappaen har ikke akkurat et hyppig samværs-rulleblad. Alltid ting og tang å ordne før barnet får litt tid. Vi er unge, men det er ingen unnskyldning!

Har noen av dere vært borte i lignende? Jeg setter pris på om dere vil dele noen erfaringer med meg...

Mamma'n

[Gjest sHIBA]

Synes du ikke skal tvinge barnet. La faren treffe h*n mens du er til stedet, eller dersom det er planlagt noe spesielt slik at barnet har lyst ti å være sammen med faren. I og med at dere aldri har bodd sammen og faren heller ikke har hatt jevnt "samværsrulleblad", synes jeg du skal lytte mer til barnet. Oppsøk ev. familievernkontor og diskuter saken.

[Gjest Qlio]

Hvordan er du mot barnet når h*n skal til pappa? Er du positiv, og prøver og motivere barnet? Hvis ikke far har barnet ofte, kanskje han trenger litt hjelp? Hva med å foreslå for far ting de kan gjøre som du vet h*n liker? Jeg synes du bør få til ett samvær kun med h*n og pappan, kanskje som en overgangsgreie at dere er sammen alle tre, men far og barn trenger tid alene (dette gjelder også der hvor mor og far bor sammen).

Håper du aldri sier til barnet ditt at far ikke alltid har stillt opp. Ett barn skal aldri behøve og velge mellom sine foreldre, h*n er sikkert glad i dere begge to.

Lykke til!

P.S Og JA; jeg har opplevd dette! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Jeg er positiv og forbereder h*n på at pappa skal komme. I flere år har jeg vært den eneste som har fått samvær til å fungere ved å legge alt til rette. Fra dag en har jeg vært opptatt av at barnet skal a kontakt med pappaen, selv om denne i perioder har uteblitt og levd sitt eget liv...

I de første årene var jeg alltid til stede på samværene fordi pappaen ikke ville være alene med barnet (samværene varte aldri lenger enn tre timer en til to ganger i uka). Samværets lengde bestemte pappaen siden han hadde andre ting på agendaen sin. Jeg ryddet, vasket og handlet i hans leilighet for at de skulle klare seg en time alene av gangen... Kanskje en bjørnetjeneste slik jeg ser det i dag.

Å ha samvær alle tre, f. eks. spise ute, feire bursdager til barnet ute, gå på kino, og annet har jeg også foreslått, men pappaen vil ikke være offentlig sammen med meg. Noen kunne jo tro noe! (Jeg har i dag mann og to barn til...)

Jeg har også foreslått ting som barnet liker å gjøre og i perioder har det fungert. Som du sikkert ser har jeg forsøkt en god del og begynner å gå tom for ideer til å løse dette. Hjelper lite når jeg vil, men ikke pappaen...

[Gjest Qlio]

Da synes jeg virkelig at tiden er inne for hjelp utenfra. Du har gjort det du kan, og litt til. Lett og se i ettertid at man har gjort bjørnetjenester, men det er vel greit og heller å ha gjort for mye godt kontra den andre veien? Nei, prøv litt mekling, kanskje en der kan hjelpe han på riktig vei? Kanskje han innser at han er pappa, og ikke din barnevakt?

[kimmi]

ville bare si lykke til...

[Gjest gotthard]

samhværsrett????

hvilke sin rett er egentlig det ?

barnet sin plikt og far/mor sit valg er det , urettferdig men slik er loven.

muligheten for at han gjør det for deg er faktisk også til stede her , , et barn merker at du ikke liker det og gjør da motstand siden det ser at du ikke liker dette.

er han slik hele helgen?

barn er også utrolig flinke til og gjøre det de trur vi forventer av de , kansje han trur du blir lei deg om han ikke viser tydelig at han heller vil være hoss deg?det er faktisk veldig vanelig...

om han ser far sjelden så be far komme lit før og ta n kopp kaffe så barnet ser at du er trygg på far og da vil barnet også føle seg tryggere.

[Gjest Tex]

Har du dårlige erfaringer, skidrow??

[Gjest gotthard]

nei , ikke personelig men jeg jobber med barn , er utdanet til og jobbe med barn og driver forsat og utdanner meg i det yrke , jeg leser mye om slike ting og ser noe av dette i jobben min.

men personelig har jeg ikke det problemet nei om det var det du mente...

står lit om slikt i boka til jesper juul "dit kompetente barn" hvor han skriver at et barn merker fort om mor/far liker det som skjer og barnet reagerer i de fleste tilfeller da på den måten som forelfrenes reaksjon tilsier ...

men det kan så klart også være at barnet og far ikke fungerer sammen.

[Gjest Tex]

Jesper Juuls bøker var en del av min utdannelse også, og jeg har stor tillit til hans kompetanse.