Jeg sliter sånn med utseende og jeg nesten ikke kan leve lenger.

[AnonymBruker]

Ser den, jeg har også eksamener nå. Har du noen områder du har bedre selvtillitt på? f.eks i forbindelse med skole eller noe annet du kan. Syns ofte det hjelper å fokusere på ting jeg vet jeg mestrer og kanskje oppsøke de tingene når jeg sliter. Er litt ordensfreak, så begynner ofteå rydde eller omorganisere skuffer når jeg er i dårlig humør

Jeg spiller fiolin og piano, så setter meg ned med det når ting blir for mye ...

Eller så liker jeg å tegne...

Jeg er en skikkelig rotehøne, men jeg har ofte rydderaider

Jeg liker også å gå en tur, sykle en tur, eller bare springe i ulent terreng inne i marka, men jeg orker ikke vise meg ute for tiden, så det blir ikke noe av. Liker best å gå ut når det er mørkt, for da blir ansiktet skjult litt...

[AnonymBruker]

Det hørtes jo ganske likt ut som sosial angst?

Det er på mange måter likt, men grunnen til at jeg ikke orker å møte på eksamen er pga utseende mitt, men kanskje litt fordi jeg gruer meg til å prestere også ... spesielt på muntlige eksamener.

[AnonymBruker]

Takker for svar.

Jeg har ikke kommet ingang med noen behandling enda. Hadde, som sagt, min første time med psykolog i forrite uke da vi pratet om BDD.

Til dere som har fått BDD-diagnosen, hvordan føles det egentlig for dere?

Jeg føler det slik:

Jeg orker ikke være nær noen

Jeg har problemer med å dele det seksuelle med en annen person.

Jeg føler meg alltid stygg, noe som gjør at jeg ikke klarer eller orker å ha kontakt med andre

Jeg orker ikke være i nærheten av gutter, fordi jeg da føler at jeg se forferdelig stygg ut, og at de skal syns jeg er stygg.

Jeg har masse ekle, dumme, stygge tanker inni hodet om meg selv.

Jeg kan fungere normalt, for så å plutselig falle helt sammen fordi jeg er så stygg.

Iblandt fungerer jeg ikke i det hele tatt fordi jeg er så stygg!!! og jeg føler at jeg ikke kan sitte ved samme bord som andre fordi jeg er så stygg at de kanskje kan miste matlysten. Jeg syns synd på mennesker som må spise den maten jeg har lagt, siden jeg er så ekkel. Jeg syns synd på de som må bruke tid på meg, når de egenelig ville noe annet. Jeg syns synd på de som må sitte ved siden av stygge meg på t-banen.

Jeg blir gal av meg selv noen ganger, og dette har jeg bært på alene i flere år uten å sette ord på disse følelsene.

Herregud, jeg er jo 30 år, og jeg blir jo ikke yngre med årene...

[Cleopatrah]

Takker for svar.

Jeg har ikke kommet ingang med noen behandling enda. Hadde, som sagt, min første time med psykolog i forrite uke da vi pratet om BDD.

Til dere som har fått BDD-diagnosen, hvordan føles det egentlig for dere?

Jeg føler det slik:

Jeg orker ikke være nær noen

Jeg har problemer med å dele det seksuelle med en annen person.

Jeg føler meg alltid stygg, noe som gjør at jeg ikke klarer eller orker å ha kontakt med andre

Jeg orker ikke være i nærheten av gutter, fordi jeg da føler at jeg se forferdelig stygg ut, og at de skal syns jeg er stygg.

Jeg har masse ekle, dumme, stygge tanker inni hodet om meg selv.

Jeg kan fungere normalt, for så å plutselig falle helt sammen fordi jeg er så stygg.

Iblandt fungerer jeg ikke i det hele tatt fordi jeg er så stygg!!! og jeg føler at jeg ikke kan sitte ved samme bord som andre fordi jeg er så stygg at de kanskje kan miste matlysten. Jeg syns synd på mennesker som må spise den maten jeg har lagt, siden jeg er så ekkel. Jeg syns synd på de som må bruke tid på meg, når de egenelig ville noe annet. Jeg syns synd på de som må sitte ved siden av stygge meg på t-banen.

Jeg blir gal av meg selv noen ganger, og dette har jeg bært på alene i flere år uten å sette ord på disse følelsene.

Herregud, jeg er jo 30 år, og jeg blir jo ikke yngre med årene...

Dette var trist lesning. Du kan jo ikke kaste bort livet ditt i disse tankene! Jeg slet med sosial angst/depresjon og fikk ciraplex av legen min, noe som hjalp ganske mye. Har ikke grått en gang siden jeg begynte. Så jeg tenker derfor - har du vurdert medisiner/går du på? Life is to short for this shit!

[AnonymBruker]

Dette var trist lesning. Du kan jo ikke kaste bort livet ditt i disse tankene! Jeg slet med sosial angst/depresjon og fikk ciraplex av legen min, noe som hjalp ganske mye. Har ikke grått en gang siden jeg begynte. Så jeg tenker derfor - har du vurdert medisiner/går du på? Life is to short for this shit!

Heldigvis skal jeg få hjelp nå, men jeg har bare pratet med psykologen min om dette en gang, så jeg har ikke fått noe medisin. Vet ikke om jeg skal ha noe medisin eller om jeg skal i terapi.

Så bra at du følte deg bedre med medisinen din

[Cleopatrah]

Takk for omtanken Men jeg skal fortelle deg at drøyde i over en mnd siden jeg fikk resepten før jeg begynte på dem. jeg prøvde NLP, tankefeltterapi osv. Det var fleretallige timer foran pc i forum om bivirkninger og effekt osv. Men pga angsten som ødla mitt sosiale liv totalt, så valgte jeg begynne.. ja ja. Får håpe du får hjelp og blir bedre. Du MÅ ta tak i dette, og det på skikkelig ramme alvor. Masse lykke til.

[AnonymBruker]

Ja, jeg må prøve å få de til å forstå hvor alvorlig det egentlig er for meg. Vet ikke om de skjønner det... Kanskje de syns jeg er for stygg til å ha BDD?

[AnonymBruker]

Ja, jeg må prøve å få de til å forstå hvor alvorlig det egentlig er for meg. Vet ikke om de skjønner det... Kanskje de syns jeg er for stygg til å ha BDD?

Kaller meg Ninne nå, så alle skjønner hvem alle er

føler meg veldig hjemme i det som blir listet opp over her og SPESIELT i det du sier akkurat nå. Når det først ble foreslått for meg at jeg hadde BDD fikk jeg noen papirer om det og fikk beskjed om å si hva jeg syns om den diagnosen og om jeg følte meg hjemme i det, og vettu hva, det jeg sa når jeg kom tilbake på neste time var? "nei, jeg tror ikke jeg har dette, jeg har ikke BDD, for jeg er jo stygg og tykk på ORNDTLIG!"

En ting som legen sa da var at det var jeg ikke, men at det skulle han ikke begynne å overbevise meg om- for det måtte jeg gjøre SELV. MEN, at uansett hvordan jeg så ut så var det egentlig irrellevant, godt utseende er ikke ensbetydende med et godt liv, og et dårlig utseende (hva nå enn det måtte være) gir heller ikke automatisk et dårlig liv. Jeg har nødvendigvis veldig vanskelig for å akseptere dette, men det er jo sikkert egentlig sant. For meg er den sterkeste følelsen det å være noe heeeelt annet enn alle andre, til tider er det som om jeg er en helt annen art i dyreriket

- Ninne

[AnonymBruker]

Hei Ninne

Må være rart å få en sånn diagnose. Jeg vet jo ikke om jeg har det eller ikke. Jeg og psykologen var bare inne på det, og pratet litt rundt det. Men sånn som jeg skrev litt over her, er jo sånn jeg føler, så jeg trenger iallfall litt hjelp.

Hvilken lege gikk du til? Var det fastlegen, eller ble du henvist til en spesialist?

Hvordan gikk du frem når du ville ha hjelp?

Hilsen TS.

[AnonymBruker]

Hei Ninne

Må være rart å få en sånn diagnose. Jeg vet jo ikke om jeg har det eller ikke. Jeg og psykologen var bare inne på det, og pratet litt rundt det. Men sånn som jeg skrev litt over her, er jo sånn jeg føler, så jeg trenger iallfall litt hjelp.

Hvilken lege gikk du til? Var det fastlegen, eller ble du henvist til en spesialist?

Hvordan gikk du frem når du ville ha hjelp?

Hilsen TS.

Jeg hadde egentlig ikke noe valg. Ble lagt inn pga selvmordsforsøk og ble i etterkant sendt til psykiater som jeg gikk til i 6 mnd, deretter igjen ble jeg sendt til vanlig psykolog som var meningsløst så jeg sluttet. Men det skal jo gå ann å gå til fastlege å forklare at du føler du trenger å prate ut om ting du sliter med psykisk (du trenger ikke å forklare hele situasjonen for fastlege)....

[Gjest Guro]

Har det samme vet ikke men har lest meg bedre ville bare dø da jeg var yngre å la meg inn noen år fikk ikke hjelp for sykdommen der da jeg ikke fikk prate om det men er bedre nå, synes det hjelper å lese om det...