Skal på fest med en psykopat....

[AnonymBruker]

Ikveld skal jeg på fest med gamle klassen min, og jeg gleder meg utrolig mye, en av mine beste venner kommer, han har bodd utenlands lenge, og jeg gleder meg så mye til å se han.

Dessverre skal også en annen jente dit, hun er vel det nærmeste jeg noen gang har kommet en psykopat. Hun kan være skikkelig ekkel, og har valgt ut meg mange ganger som "offer". Jeg har vanskelig for å si nei, og var veldig sjenert på skolen, så er vel derfor hun har valgt meg, kan også lett bli flau og litt "satt ut".

Jeg er ganske pen (ikke ment som skryt på noen som helst måte) og er slank, kanskje ikke så flink til å pynte og stæsje meg, men noen ganger blir det bra, og jeg syns faktisk jeg ser ganske bra ut da. Da kan jeg også få litt oppmerksomhet fra andre, og det virker som hun ikke tåler dette, da blir det et helvete, hun har et veldig behov for oppmerksomhet (greit nok det) men hun skal liksom ha den alene, og tåler ikke at andre også får oppmerksomhet.

Uff, kjenner jeg gruer meg. Aner ikke hva slags humør hun er i dag, om hun skal plage meg eller noen andre, eller faktisk bare være normal og hyggelig (det hender det og).

Jeg prøver å holde meg unna henne, men det skjønner hun, og da kommer hun for å prate med de jeg prater med, og går jeg til noen andre kommer hun å prater med de, skal liksom "ta fra" meg alle. Hun prøver også å drite meg ut, avbryte meg (hun er veldig høylytt, skriker rett og slett på fester) og div andre ting. Hun kan plutselig være kjempe snill og hyggelig og gi meg en klem, og så veldig kald og sur, såvidt svare hvis jeg snakker til henne.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan takle dette mennesket på en OK måte? Jeg gleder meg så mye til å se alle de andre, og vil så gjerne bare feste med de og ha det gøy. Tips?

[straamann]

Hei, jeg har ikke så mange umiddelbare tips til deg, men ville bare si at jeg kejnner meg godt igjen i situasjonen du beskriver. En enkeltperson som tar fra deg gleden i det sosiale samværet med alle de andre....

Håper noen har tips til hvordan man kan takle sånne personer, som ikke tåler at andre får positiv oppmerksomhet, og som gjør alt de kan for å ødelegge dette. Gjerne på en måte som ingen andre enn "offeret" merker, og derfor kan man ikke forsvare seg heller uten å selv bli fremstilt som urimelig

[AnonymBruker]

Det er passe drøyt å gå rundt og kalle folk psykopater.

Hun er åpenbart en veldig usikker person, bare hev deg over henne og ha det gøy.

[AnonymBruker]

Uff kjenner meg igjen i det du forteller, og man skulle nesten tro at mennesket var i nærheten av å være psykopat...

Men husk at de andre som er til stede også helt sikkert legger merke til det samme som deg, og ikke vil synes noe mer eller mindre om deg fordi hun oppfører seg som hun gjør.

Som en annen sier så er det lurt å heve seg over disse menneskene, og heller si ærlig ifra hvis hun tråkker over noen grenser som du virkelig ikke føler deg komfortabel med.

Ikke la deg jekke ned av henne, bare la hun drite seg ut, det klarer hun helt på egenhånd.

Også håper jeg du får en fin fest, kos deg med de du gleder deg til å se igjen og prøv å ikke tenke på henne!

[straamann]

Men husk at de andre som er til stede også helt sikkert legger merke til det samme som deg, og ikke vil synes noe mer eller mindre om deg fordi hun oppfører seg som hun gjør.

Ikke la deg jekke ned av henne, bare la hun drite seg ut, det klarer hun helt på egenhånd.

Også håper jeg du får en fin fest, kos deg med de du gleder deg til å se igjen og prøv å ikke tenke på henne!

helt riktig, det er overaskende hvor enige folk er i sine meninger om andre. Om vedkommende får deg til å føle deg uvel, er sjansjen stor for at hun har samme negative effekt på andre også.

På den annen side er det ofte at de som ikke blir direkte utsatt for hets fra slike "usikre og svake" personer, unnlater å si ifra/gå i konflikt med vedkommende. Derfor er det lett å føle seg veldig alene, og trekke seg unna sosiale situasjoner. Noe som igjen gjør "offeret" svakere og mer sårbart

[Havtorn]

Jeg har tidligere vært borti slike mennesker som har valgt meg ut, jekket meg unødvendig ned og mer til. Rett og slett dratt hvert et snev av energi og glede i gitte situasjoner vekk fra meg. Det som har fungert for meg har vært å bare ignorere dem så langt det lar seg gjøre, konsekvent takke nei til å gjøre ting med/for personen det gjelder - ja rett og slett bare la personen skjønne at jeg ikke ønsker å forholde meg til vedkommende.

En gang sprakk jeg fullstendig grunnet et slikt menneske, foran ei god venninne. Har vel egentlig aldri snakket om vedkommende med venninna mi før, men hun var helt enig og hadde også flere andre venninner som hadde bemerket ting ved personen det gjaldt. Så som regel er vi mange som irriterer oss i det stille..

[straamann]

Så som regel er vi mange som irriterer oss i det stille..

Ja, og det er synd. Utrolig irriterende å se at "sånne folk" slipper unna gang på gang fordi ingen tør/gidder å gripe inn. Lett å si at man skal ignorere det, men hva når alle vennene dine samler seg rundt vedkommende?

Endret 15. mai 2011 av straamann

[MilliVanilli]

Ignorer henne! Lat som om hun ikke eksisterer, og hev hodet ditt! Gjør deg ekstra fin også

[AnonymBruker]

Takk for tips

Det gikk greit for min del denne gangen. Hun hadde visst valgt seg ut en annen jente. Hun begynte å gråte til slutt, og da var hun selvfølgelig helt uskyldig, og kunne ikke skjønne hva hun hadde gjort galt, det endte med at hun konkluderte med at hun aldri kunne få være seg selv og si hva hun mente. Huff, syntes synd på hun andre jenta, de hadde visst hatt noe drama fra før av.

Hun var kjempeglad da hun så meg, og skulle gi meg klem, men senere veldig avvisende og sur, som hun pleier å være med andre ord. Hun var også plutserlig veldig opptatt av bestekompisen min, og skulle henge med han hele tiden, og ha han med seg (vekk fra meg) overalt.

Men jeg hadde det gøy jeg Masse hyggelig folk! Så fokuserer på det

Kan nevne at denne jenta ser ganske bra ut, er morsom, flink til å danse etc. Så hun får alltid mye oppmerksomhet i sånne sammenhenger (fest) og mange gutter som liker å være med henne, så jeg skjønner ikke hvorfor hun da skal være sånn. Syntes egentlig hun er ganske heldig jeg, som har så mange gutter som tuller med henne, men det må altså alltid være et eller annet. Hun kan aldri (sjeldent hvertfall) bare være grei/normal/ok i oppførselen sin.

Ja, sikkert galt av meg å kalle henne psykopat, vet ikke om hun er akuratt det, men kanskje en sånn hverdags-psykopat "light" versjon. Det har ihvertfall vært et helvete med henne mange mange mange ganger opp gjennom årene, og ekstremt krevende, har tatt så mye engergi og tårer mange ganger. Tilslutt ble det sånn at jeg begynnte å tro at det var noe galt jeg gjorde, at det var jeg som var slem. Det er heldigvis lenge siden. Hun er sikkert usikker, men jeg syntes det blir galt å "bare" kalle henne usikker, når hun lager så mye faenskap som hun kan og har gjort, det ligger nok noe mer der enn "bare" usikkerhet. Hun kan få all oppmerksomheten i verden, ha alle i klassen som venn etc etc men hun er fortsatt ikke fornøyd, de må liksom være en som er utenfor, en som sitter å gråter i et hjørne eller bare har det ekstremt ukomfortabelt, da tror jeg hun er fornøyd.

Sorry dette ble langt. Har tentk mye på dette, og skjønenr det vel egentlig ikke helt, heller ikke at et menneske kan lage så mye faenskap som hun har prestert. Men takk for tips

[Gjest lill]

Blås i det. Støtt de menneskene du ser hun hakker på og vær den personen DU blir lykkelig av å være. Vær positiv og aldri si et vondt ord om noen, så skal du se at hun vil brenne alle broer helt frem til hun MÅ bli et bedre menneske.

Dere er unge. Ting blir bedre med tiden.

[Gjest zebra]

Takk for tips

Det gikk greit for min del denne gangen. Hun hadde visst valgt seg ut en annen jente. Hun begynte å gråte til slutt, og da var hun selvfølgelig helt uskyldig, og kunne ikke skjønne hva hun hadde gjort galt, det endte med at hun konkluderte med at hun aldri kunne få være seg selv og si hva hun mente. Huff, syntes synd på hun andre jenta, de hadde visst hatt noe drama fra før av.

Hun var kjempeglad da hun så meg, og skulle gi meg klem, men senere veldig avvisende og sur, som hun pleier å være med andre ord. Hun var også plutserlig veldig opptatt av bestekompisen min, og skulle henge med han hele tiden, og ha han med seg (vekk fra meg) overalt.

Det er utrolig slitsommt med sånne personer! Var det noen som grep inn da hun jenta begynte å gråte på festen? Sa DU noe, siden du ser mønsteret til denne oppmerksomhetssyke berg-og-dalbane personen?

Men jeg hadde det gøy jeg Masse hyggelig folk! Så fokuserer på det

Kan nevne at denne jenta ser ganske bra ut, er morsom, flink til å danse etc. Så hun får alltid mye oppmerksomhet i sånne sammenhenger (fest) og mange gutter som liker å være med henne, så jeg skjønner ikke hvorfor hun da skal være sånn. Syntes egentlig hun er ganske heldig jeg, som har så mange gutter som tuller med henne, men det må altså alltid være et eller annet. Hun kan aldri (sjeldent hvertfall) bare være grei/normal/ok i oppførselen sin.

Ja, sikkert galt av meg å kalle henne psykopat, vet ikke om hun er akuratt det, men kanskje en sånn hverdags-psykopat "light" versjon. Det har ihvertfall vært et helvete med henne mange mange mange ganger opp gjennom årene, og ekstremt krevende, har tatt så mye engergi og tårer mange ganger. Tilslutt ble det sånn at jeg begynnte å tro at det var noe galt jeg gjorde, at det var jeg som var slem. Det er heldigvis lenge siden. Hun er sikkert usikker, men jeg syntes det blir galt å "bare" kalle henne usikker, når hun lager så mye faenskap som hun kan og har gjort, det ligger nok noe mer der enn "bare" usikkerhet. Hun kan få all oppmerksomheten i verden, ha alle i klassen som venn etc etc men hun er fortsatt ikke fornøyd, de må liksom være en som er utenfor, en som sitter å gråter i et hjørne eller bare har det ekstremt ukomfortabelt, da tror jeg hun er fornøyd. Sorry dette ble langt. Har tentk mye på dette, og skjønenr det vel egentlig ikke helt, heller ikke at et menneske kan lage så mye faenskap som hun har prestert. Men takk for tips

[Gjest zebra]

Oi, her kom det bare en kopi av et innlegg, men jeg utheva skriften på noe av teksten, og jeg lurte på om DU grep inn i episoden der jenta begynte å gråte på festen, siden du ser mønsteret i oppførselen til berg-og-dalbane dama?

[AnonymBruker]

Oi, her kom det bare en kopi av et innlegg, men jeg utheva skriften på noe av teksten, og jeg lurte på om DU grep inn i episoden der jenta begynte å gråte på festen, siden du ser mønsteret i oppførselen til berg-og-dalbane dama?

Jeg kjente henne ikke, og i og med at det var et par andre som snakket med henne, så holdt jeg meg litt mer i bakgrunnen. Men spurte henne, etter de andre hadde gått og hun hadde tørket tårene, om det gikk bra og at hun ikke overhode måtte bry seg om hva berg og dalbane dame sa/gjorde. Ville ikke si noe negativt om henne, begynne å baksnakke og fortelle alt som har vært med henne, for da hadde jeg vel stått der og prata enda. Virket som hun satte pris på det, og greide å ha en grei kveld videre, men de dro litt etterpå, skjønner jeg godt.

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg så godt igjen. Både fra min oppvekst og senere i livet. Og jeg har brukt mye tid og energi på å finne en god og klok måte å takle dem på. Disse energislukende manipulatorene, som jeg kaller dem. Disse som tar altfor mye plass og som benytter enhver anledning til å tråkke på deg. Innimellom er de "hyggelige" men jeg føler at det kommer ikke fra hjertet.

Jeg har kommet fram til at jeg vil gjøre det som er best for meg selv, og det er nettopp det som noen allerede har foreslått her.

Kle meg ekstra fint, oppføre meg ekstra hyggelig mot dem jeg trives sammen med og gjøre ekstra forsøk på å overse slike som ødelegger kvelden.

Jeg har bestemt meg for at de skal ikke få makten over meg og mitt liv.

Og det hjelper, faktisk.

[AnonymBruker]

Men hvorfor velger slike mennesker egentlig å være hyggelige mot en person en gang iblandt og deretter bli sure og avvise? Er det det at de da får følelsen av makt når de avviser?

Hvorfor gidder de å plutselig være hyggelige mot "offeret"? Hva slags effekt er de ute etter?

[AnonymBruker]

Men hvorfor velger slike mennesker egentlig å være hyggelige mot en person en gang iblandt og deretter bli sure og avvise? Er det det at de da får følelsen av makt når de avviser?

Hvorfor gidder de å plutselig være hyggelige mot "offeret"? Hva slags effekt er de ute etter?

Det lurer jeg også på. Jeg får ihvertfall en slik følse av at jeg aldri helt vet hvor jeg har henne. Også blir jeg jo litt lei meg når hun plutserlig er sånn sur, blir liksom så skuffa når hun har vært så grei og hyggelig og vi har ledd og hatt det gøy, tenker at nå har det ordna seg, men neida.

Vet ikke hvorfor de gjør det, hun hadde jo oppnådd mye mer ved å bare være hyggelig og mer jevn i humørt. Nå vil jeg ikke ha noe med henne å gjøre.

[straamann]

Men hvorfor velger slike mennesker egentlig å være hyggelige mot en person en gang iblandt og deretter bli sure og avvise? Er det det at de da får følelsen av makt når de avviser?

Hvorfor gidder de å plutselig være hyggelige mot "offeret"? Hva slags effekt er de ute etter?

Vel, jeg ville kanskje tro det var motsatt. Hva ville hun oppnådd med å være sur og avvisende HELE tiden? Da ville hun blitt veldig ensom. Jeg vil tro at grunnstemningen hos denne dama er usikkerhet, negativitet og misunnelse. Hun klarer i perioder å skjule dette, men det som hjertet er fullt av, renner som kjent munnen over med. Da begynner hun å rakke ned på andre, og klarer ofte å psyke ned de rundt seg slik at hun kanskje føler en slags makt - en midlertidig mestring av sin egen angst.