Slankeoperasjon

[Sissan9]

Det med at de fjerner brekningsrefleks er bare tull, slankeopererte kan brekke seg, og gjør det nok også i jakten på hva de kan og ikke kan spise etter operasjonen.

Men det er helt riktig at man kan legge på seg igjen etterpå. Dessverre. Og det følger dessverre ikke med terapi til operasjonen - ikke automatisk ihvertfall. For skal man holde vekten nede over tid, må noe endres i hodet også, ikke bare i matkanalen. Tror jeg ihvertfall.

[Tabris]

Deltagerne på Biggest Loser veier 400 pounds når de begynner å kommer lett ned til 150 pounds.

Teller du kalorier og trener går du ned i vekt. Vektproblemet ditt forsvinner ikke med operasjon.

Slutt å uttale deg om ting du ikke vet noe om. Og, jo, en slik operasjon kan løse vektproblemet, så sant man selv følger opp. (Noe man nesten er tvunget til, siden man rett og slett kaster opp, eller blir svært uvel, av det man ikke bør spise).

[Sissan9]

(Noe man nesten er tvunget til, siden man rett og slett kaster opp, eller blir svært uvel, av det man ikke bør spise).

Det er ikke helt riktig, ikke for alle ihvertfall. Noen kan fremdeles spise altfor mye usunt, og må jobbe med psyken for å holde vekta stabil.

Opererte kan ikke spise mye av gangen, men kjenner også opererte som har klart å øke volumet i den nye magesekken tilstrekkelig til å kunne overspise.

[Gjest Overvektig]

Det er vel fritt sykehusvalg, så jeg antar man kan velge? Som jeg har forstått det må du til utredning først for å se om du er i "målgruppa" som får det dekket. Deretter settes du i kø. Denne varierer fra sykehus til sykehus hvor lang er, og jeg tror også man prioriteres om man har spesielle følgesykdommer av overvekten.

Ok.

Men ved private klinikker er ventetiden endel kortere?

Har også vurdert det, men får se.

[Gjest Overvektig]

Min mor er slankeoperert. Det tok lang tid før legen ville at hun skulle opereres, han sende henne på fat-camps og masse greier. Mamma er nå normalvektig, etter å ha vært VELDIG overvektig i 10-15 år. Men hun har fortalt om flere som har slankeoperert seg, som har lagt på seg igjen. Du må forandre hele livet ditt, du kan bli stor igjen, bare fordi du har en liten magesekk. (Det tok også lang tid før hodet til mamma forsto at hun ikke måtte fylle full tallerken. Hun ble ofte dårlig fordi hun spise for mye til å begynne med. I tillegg så fjerner de refleksen som gjør at du kaster opp, så du får det ikke opp igjen hvis du overspiser heller).

Jeg har vært overvektig i lang tid jeg også, så si mesteparten av barndommen, og sliter enda med vekta for jeg har altfor mange kg. Motivasjonen er så som så, nettopp fordi jeg ser det er vanskelig sånn som det er idag. Muligheten for en operasjon ville gjort masse for meg, jeg ville fått det bedre på mange måter, og jeg kunne ha kuttet ned på medisiner. Vanligvis så har jeg kontroll med mat, og forandringene skal jeg nok klare når jeg ser hvordan ting vil bli til slutt.

[Gjest Overvektig]

Deltagerne på Biggest Loser veier 400 pounds når de begynner å kommer lett ned til 150 pounds.

Teller du kalorier og trener går du ned i vekt. Vektproblemet ditt forsvinner ikke med operasjon.

Fullstendig klar over det, og operasjonen vil være et godt hjelpemiddel på veien, og et lyspunkt faktisk for meg.

[Niennas]

Det med at de fjerner brekningsrefleks er bare tull, slankeopererte kan brekke seg, og gjør det nok også i jakten på hva de kan og ikke kan spise etter operasjonen.

Jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke er noe lege, og har heller ikke satt meg inn 100% i operasjonen til min mor. Men HUN klarer iallefall ikke kaste opp siden hun ble operert, for 2-3 år siden. Når hun overspiser, så blir hun utrolig dårlig, fordi hun ikke får det opp igjen. Hun har selv sagt at de har fjernet refleksen til å kaste opp. Men som sagt, jeg vet ikke så mye mer enn det.

[Niennas]

Deltagerne på Biggest Loser veier 400 pounds når de begynner å kommer lett ned til 150 pounds.

Teller du kalorier og trener går du ned i vekt. Vektproblemet ditt forsvinner ikke med operasjon.

Selvfølgelig er det lett å gå ned i vekt når ALT du gjør er å trene og får servert sunn mat. Det er lett når du alltid har mange folk rundt deg i samme situasjon, og dere kan backe hverandre opp.

Som jeg nevnte tidligere i tråden så har mammaen min vært på en "fat-camp". Hun gikk ned flere kilo når hun fikk spise buffet hver dag, med masse salater, og annen sunn mat, og hadde 3-4 treningsøkter om dagen.

Det er hverdagen som er vanskelig. Tidsklemma, det sosiale livet. Selvfølgelig er det gjennomførbart, men det er veldig vanskelig likevel.

Selv om mamma lærte mye av "fat-camp", så klarte hun likevel ikke å gjennomføre 3-4 treninger hver dag, og det er ikke så lett å bare spise sunt når du skal lage middag selv, har unger og mann, og kanskje du skal spise med noen andre venner som ikke bryr seg så hardt om å spise sunt.

[Gjest Eurodice]

Ok. Det er vel det jeg velger og gjøre også.

Vekta er vel 118 idag og har sikkert en BMI på 46 eller 47.

Hadde jeg hatt penger til det, så hadde jeg kanskje gjort det privat om det var lang ventetid ellers.

Jeg har tenkt på det her at dette skal jeg aldri verden gjøre, men jeg ser jo i en alder av 25 at jeg kanskje ikke har så mye annet valg.

Er redd for framtiden, hva som vil skje hvis jeg ikke får hjelp.

Mange sier jo at du kan trene og bla bla hjemme, men så enkelt er det ikke for alle dessverre.

Jeg har sikkert 40-50 kg som må bort, og det er ikke lett syns jeg.

Takk takk.

Når din vekt er omkring 118 kilo og BMI er 46/47, vil det si at du er i underkant av 160 cm høy. For å nå tilnærmet passende vekt for deg som 25-åring, må du (mer enn)halvere vekten din. Jeg går utifra at sykehusleger vurderer operasjoner etter alvorlighetsgrad, med tanke på alder, familieforhold (små barn), risikoen for sykdommer osv.

Jeg tror også at dersom du velger operasjon på en godkjent privatklinikk, istedenfor kanskje å måtte stå på venteliste, vil du få det dekket av det offentlige. Men dette vet jeg ikke nok om.

[knut73]

Du må ha en kroppsmasseindeks på 40 og en BMI på 35-40 for å kunne søke om slankeoperasjon.

Det må også dokumenteres at vekten reduserer funksjonen din i det daglige pga av fysiske vansker.

[Gjest Overvektig]

Når din vekt er omkring 118 kilo og BMI er 46/47, vil det si at du er i underkant av 160 cm høy. For å nå tilnærmet passende vekt for deg som 25-åring, må du (mer enn)halvere vekten din. Jeg går utifra at sykehusleger vurderer operasjoner etter alvorlighetsgrad, med tanke på alder, familieforhold (små barn), risikoen for sykdommer osv.

Jeg tror også at dersom du velger operasjon på en godkjent privatklinikk, istedenfor kanskje å måtte stå på venteliste, vil du få det dekket av det offentlige. Men dette vet jeg ikke nok om.

Har høyt blodtrykk, noe jeg har gått på medisin for i snart et år.

Og hatt det tidligere også.

Ellers sliter jeg med urinlekkasje, gjort det i noen år.

Og i en senere tid har jeg fått dårligere blodsirkulasjon, nok fordi at bekkenet mitt presser på.

Så ja, det er litt og sikkert enda mer som kunne vært nevnt.

Bare ser fram til legetimen nå.

[Gjest Overvektig]

Du må ha en kroppsmasseindeks på 40 og en BMI på 35-40 for å kunne søke om slankeoperasjon.

Det må også dokumenteres at vekten reduserer funksjonen din i det daglige pga av fysiske vansker.

BMI-en er i hvert fall på 46-47.

Leste på nettet at størrelsen rundt magen eller var det buken skulle være 80 på damer, og jeg er vel over 100 og vel så det.

[Gjest Eurodice]

Du må ha en kroppsmasseindeks på 40 og en BMI på 35-40 for å kunne søke om slankeoperasjon.

Det må også dokumenteres at vekten reduserer funksjonen din i det daglige pga av fysiske vansker.

Hva mener du egentlig? BMI betyr body mass index, på norsk kroppsmasseindeks.

[Gjest Eurodice]

Har høyt blodtrykk, noe jeg har gått på medisin for i snart et år.

Og hatt det tidligere også.

Ellers sliter jeg med urinlekkasje, gjort det i noen år.

Og i en senere tid har jeg fått dårligere blodsirkulasjon, nok fordi at bekkenet mitt presser på.

Så ja, det er litt og sikkert enda mer som kunne vært nevnt.

Bare ser fram til legetimen nå.

Dette høres både plagsomt og slitsomt ut. Går du til noen form for behandling? Du skriver ingenting om hvordan du lever i det daglige. Jeg tror du kunne ha godt av et opphold på en helseklinikk for å komme i best mulig form før en operasjon, og for å ha noen som passer på deg og støtter deg .

[Sissan9]

Hvis du har BMI over 35, og tilleggsproblemer som diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller belastningsskader ligger du innenfor rammen for å få dekket operasjon.

Men jeg tror ikke du kan forvente å få hjelp av staten om du velger å gå utenfor det offentlige og til privat sykehus. Ventetid på offentlige sykehus er nå mellom 1/2 og 2 år, avhengig av sykehus du søker deg til.

[Gjest Overvektig]

Dette høres både plagsomt og slitsomt ut. Går du til noen form for behandling? Du skriver ingenting om hvordan du lever i det daglige. Jeg tror du kunne ha godt av et opphold på en helseklinikk for å komme i best mulig form før en operasjon, og for å ha noen som passer på deg og støtter deg .

Har prøvd mye føler jeg, i flere år.

Ernæringsfysiologer, mosjon på grønn resept som er gratis i kommunen.

Men jeg ser at det å gå ned så mye, er noe jeg ikke greier helt på egenhånd.

Hadde jo vurdert en plass, men jeg er skeptisk til fremtiden, jeg tror det ikke blir så enkelt.

Motivasjonen er vanskelig, og det er den som dabber av.

Sliter med å få mosjonert, og er vel pga vekta at lysten går opp og ned.

[Gjest Overvektig]

Hvis du har BMI over 35, og tilleggsproblemer som diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller belastningsskader ligger du innenfor rammen for å få dekket operasjon.

Men jeg tror ikke du kan forvente å få hjelp av staten om du velger å gå utenfor det offentlige og til privat sykehus. Ventetid på offentlige sykehus er nå mellom 1/2 og 2 år, avhengig av sykehus du søker deg til.

Jeg har BMI mellom 46-47 og har slitet med høyt blodtrykk flere ganger, første gang var vel ungdomsskolen.

Også hatt det på videregående og i den senere tid.

Har snart gått på blodtrykksmedisin i 1 år.

Sist legetime hadde jeg høyere blodtrykk igjen, og måtte øke dosen.

Har også begynt å få dårlig blodsirkulasjon i enkelte deler av kroppen i bestemte sittestillinger.

Legen mente det var bekken som presset på.

Velger man privat så må man jo dekke alt selv.

Har vurdert privat, men får se.

[Sissan9]

Jeg tenker at slankeoperasjon er et altfor stort og omfattende inngrep til å bruke det for å få det spark bak, eller en motiverende start på slanking.

Man risikerer store utfordringer etter operasjon, bl.a. med å få i seg nok næring, flere melder om fatige-problematikk. Dessuten må du være innstilt på aldri mer å spise en stor julemiddag. Føles som et lite offer nå kanskje? Hva med vennemiddager o.l. der man må sitte og pirke i maten?

Operasjonene er et godt virkemiddel for mange, men jeg er overbevist om at man må være motivert for vektreduksjon fra før, og dessuten vite mye om kosthold/ernæring og trening før man skal legge seg under kniven. Og være forberedt på ganske lang rekonvalens før man er seg selv. Dessuten bør man ha avtale med noen å prate med i etterkant, for å håndtere de mentale prosessene. Og være klar over at slett ikke alle får dekket kosmetiske operasjoner i etterkant, slik at huden følger etter. Jeg kjenner til flere som er skuffet etter operasjon, forde de slett ikke ser ut som de hadde drømt om. Dette bør gjøres for helse, ikke utseende.

[Gjest Overvektig]

Jeg tenker at slankeoperasjon er et altfor stort og omfattende inngrep til å bruke det for å få det spark bak, eller en motiverende start på slanking.

Man risikerer store utfordringer etter operasjon, bl.a. med å få i seg nok næring, flere melder om fatige-problematikk. Dessuten må du være innstilt på aldri mer å spise en stor julemiddag. Føles som et lite offer nå kanskje? Hva med vennemiddager o.l. der man må sitte og pirke i maten?

Operasjonene er et godt virkemiddel for mange, men jeg er overbevist om at man må være motivert for vektreduksjon fra før, og dessuten vite mye om kosthold/ernæring og trening før man skal legge seg under kniven. Og være forberedt på ganske lang rekonvalens før man er seg selv. Dessuten bør man ha avtale med noen å prate med i etterkant, for å håndtere de mentale prosessene. Og være klar over at slett ikke alle får dekket kosmetiske operasjoner i etterkant, slik at huden følger etter. Jeg kjenner til flere som er skuffet etter operasjon, forde de slett ikke ser ut som de hadde drømt om. Dette bør gjøres for helse, ikke utseende.

Det vet jeg, har lest endel til at jeg skjønner at det er det.

Men det skal jo ikke bare være motiverende, men bidra til at jeg faktisk har større sjanse til å få en bedre helse, og ved det kunne klare å kutte ut medisiner som jeg har brukt.

Det er jeg klar over. Jeg har snakket med min nærmeste familie, også samboer og de støtter meg, og jeg vil tro at de vil stille opp så godt de bare kan.

Det med å få oppfølging i etterkant skal jeg få til. Har en utrolig fastlege som har stilt opp masse, og trenger jeg hjelp med psyken, så får jeg nok det også.

Plastisk kirurgi er det ikke sikkert at jeg tar, bare jeg får et bedre liv, så er det bedre enn nok.

Vil ikke se ut som en modell heller.

[AnonymBruker]

Halve slekten min sikkert består av overvektige, en av dem har fått 2 slike mageoperasjoner og nå er han like feit igjen. Ei annen har gått gjennom 1 operasjon og holdt seg der. 2 andre klarte å gå ned 70-80kg uten noen operasjon og har holdt seg der. Moren min som gikk gjennom tunge depresjoner, alkoholisme, angst og sorg klarte med hjelp av innleggelse på avrusing å gå ned til 60kg fra 130.. Og hun har holdt seg der i 2 år men er ennå alkoholiker.

Det går virkelig på viljestyrken, og når moren min klarte det midt i alt det hun gikk gjennom så tror jeg virkelig på at de fleste kan klare det uten en slik operasjon. Men igjen, hvis noen føler det er sin siste utvei så skal de såklart få lov til å prøve. Man må bare ikke glemme at hjernen er det skarpeste våpenet vi har fått tildelt, på godt og vondt.