Gå til innhold

Hvorfor liker du deg selv?


Fremhevede innlegg

Gjest döderlein
Skrevet

Ja. Dere som er fornøyd med dere selv og liker dere selv, hvorfor gjør dere det?

Det er jo alltid så mye snakk om at så lenge du liker deg selv, utstråler du det og dermed vil andre også gjøre det. Hvordan klarte du å like deg selv? Har du noen gang ikke likt deg selv, forandret det da hvordan andre så på deg/hvor mange som prøvde seg osv?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg har kjent/følt på hvem jeg er og aksepterer hvem jeg er :-)

  • Liker 1
Skrevet

Fordi jeg er meg. :)

Gjest döderlein
Skrevet

Men dere svarer jo ikke på alt jeg spør rundt det O.o Prøver å finne ut hvordan jeg skal like meg selv, og er egentlig ganske nysgjerrig på om det vil endre hvordan folk ser på meg.

Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg har bevist for meg selv og andre at jeg er verdt å like. Det er også stor hjelp at andre ofte forteller meg at de liker den jeg er. Jeg har ikke det beste utseende i verden, men får ganske mye oppmerksomhet fra gutter uansett.

Men selvfølgelig har man gode og dårlige dager, og jeg merker at folk ser annerledes på meg på de gode dagene versus de dårlige.

Kanskje du burde skrive en liste over alle de gode sidene dine og henge opp listen på et sted du ser hver dag? Og si positive ting til deg selv i speilet, å høre det bli sagt høyt kan faktisk ha en overraskende god effekt :)

Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg har et bilde av hvordan jeg synes ok mennesker skal være og prøver å leve opp til det selv. For det meste er jeg omsorgsfull, blid og morsom, en person det er behagelig å være rundt. Iblant klarer jeg ikke leve opp til det jeg ser som idealet. Jeg kan være grinete, sur, urimelig eller egoistisk. Men det får meg ikke til å mislike meg selv. Det gjør meg bare menneskelig.

  • Liker 4
Gjest Lebewesen93
Skrevet

Nå er ikke jeg så veldig fan av meg selv egentlig, men om det er noe ved meg selv som jeg liker og synes er ok, er det at jeg er snill mot andre ( håper i allefall jeg er det) jeg er glad i dyr og er vel ganske høflig.

Jeg ser alltid det posetive med andre mennesker, mener alle har noe godt i seg og har bare ved noen helt få anledninger drept et insekt med vilje, det gjelder mygg også, tro det eller ei :P

Også, liker jeg pannekakene mine. Mener det seriøst,de er de beste jeg har smakt :D

Skrevet

Jeg har funnet ut at det jeg hater mest ved meg selv er også det jeg liker best ved meg selv.

Jeg oppfører meg alt ettersom hva jeg blir påvirket av. Andre mennesker, musikk, stemninger (jul, sommer, bryllup, filmer) og jeg kan være en helt annen person fra den ene dagen til den andre.

Det har jeg alltid hatet ved meg selv, jeg greier ikke å forholde meg til EN stemning. Det er også det jeg liker ved meg selv. Jeg lærer dermed alltid noe nytt ved meg selv :)

Men sånn ellers lærte jeg mye om meg selv da jeg begynte å jobbe for første gang (som servitør) og skal si deg jeg var nødt til å gå gjennom en del sure sitroner for å greie å forholde meg til den jeg er i dag!

Skrevet

Det jeg liker best med meg selv, sett bort i fra utseende, er at jeg er et ærlig menneske. Er ikke av typen som slenger dritt så fort noen snur ryggen til, og sleiker dem i ræva når de kommer tilbake. Jeg lyver ikke til vennene mine når de ser ut som klovner og spør om plagget de prøver i butikken er pent. De fleste kan gjerne oppfatte meg som litt for direkte og ubehagelig, men heller det enn falsk.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg er reflektert.. prinsippfast, har integritet.

Fordi jeg har mye kunnskap om mye. Fordi jeg er omsorgsfull, snill.. glad og positiv.

Jeg liker mennesker som meg selv :)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ja. Dere som er fornøyd med dere selv og liker dere selv, hvorfor gjør dere det?

Fordi jeg er frisk, smart, driver med det jeg liker og har ingenting jeg kan klage over.

Det er jo alltid så mye snakk om at så lenge du liker deg selv, utstråler du det og dermed vil andre også gjøre det. Hvordan klarte du å like deg selv?

hvorfor skulle jeg ikke like meg selv. jeg har ikke kreft, jeg har ikke et unormalt utseende, jeg er ikke feit, og jeg har mange mennesker i livet mitt som jeg setter pris paa

Har du noen gang ikke likt deg selv, forandret det da hvordan andre så på deg/hvor mange som prøvde seg osv?

Jeg trodde en periode at jeg ikke likte meg selv og på ungdomskolen var jeg nok en ”outsider” som ikke helt passet inn med de tøffe fjonge jentene som bare snakket om gutter osv osv.

I dag er imidlertid disse jentene som baserte hele sin lykke på å raskt bli gravid med kjæresten og få seg fine stuer og kjøkkengardiner og interørmagasiner og jeg vet ikke hva skilt, har lav utdannelse, mottar barnebidrag og jobber nattevakter som ufaglærte pleiere på gamlehjem eller står i kassa på Rimi mens det er umulig å holde en samtale med dem fordi de skriker på ungene sine i ett sett samtidig som de skal kommunisere med deg.

jeg holder meg godt, er i bedre form enn noensinne, har en kropp som en 25 pring fordi jeg trener 2 timer hver eneste dag og har et sunnt kosthold. Reiser verden rundt med jobben min, og treffer mennesker de bare kan drømme om å treffe og har en kjæreste som er fem år yngre enn meg og ser ut som en gud.

så de som syns jeg var rar på barne og ungdomskolen kan igrunnen bare sitte der med huslånene og rotfyllingene sine :fnise:

AnonymBruker
Skrevet
Jeg trodde en periode at jeg ikke likte meg selv og på ungdomskolen var jeg nok en ”outsider” som ikke helt passet inn med de tøffe fjonge jentene som bare snakket om gutter osv osv.

I dag er imidlertid disse jentene som baserte hele sin lykke på å raskt bli gravid med kjæresten og få seg fine stuer og kjøkkengardiner og interørmagasiner og jeg vet ikke hva skilt, har lav utdannelse, mottar barnebidrag og jobber nattevakter som ufaglærte pleiere på gamlehjem eller står i kassa på Rimi mens det er umulig å holde en samtale med dem fordi de skriker på ungene sine i ett sett samtidig som de skal kommunisere med deg.

jeg holder meg godt, er i bedre form enn noensinne, har en kropp som en 25 pring fordi jeg trener 2 timer hver eneste dag og har et sunnt kosthold. Reiser verden rundt med jobben min, og treffer mennesker de bare kan drømme om å treffe og har en kjæreste som er fem år yngre enn meg og ser ut som en gud.

så de som syns jeg var rar på barne og ungdomskolen kan igrunnen bare sitte der med huslånene og rotfyllingene sine

Det høres ut som du fortsatt sliter med samme usikkerhet som på ungdomsskolen. Med alderen kommer vanligvis en dypere selvtillit som gjør at man ikke trenger en kropp som en 25-åring eller en yngre kjæreste som ser ut som en gud for å føle seg bra.

Jeg var heller ikke populær på ungdomsskolen, men i dag har jeg selvtillit og liker meg selv. Men selvtilliten kommer ikke pga ytre ting som utseendet. Selvtilliten har jeg bygget opp rundt den jeg er som person. Utseende kan man miste, men personligheten sitter bedre fast. :)

Jeg anbefaler deg å finne noe annet å basere din selvtillit og selvtilfredshet med enn en fin kropp og en fin kjæreste. Slikt er forgjengelig, personligheten er en mer stabil faktor.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg er fornøyd med den jeg er og hva jeg har oppnådd her i livet :)

Er på ingen måte perfekt, men man kan bare gjøre så godt man kan med de kortene man får utdelt her i livet.

Gjest stillness
Skrevet (endret)

Jeg har nok ikke akseptert den jeg er helt,men jeg har kommet et lite stykke på vei.Hater ikke meg selv lenger,mener at jeg er null verdt og syns jeg er det styggeste mennesket i verden og det er jeg glad for.

Jeg måtte rett og slett bygge meg selv opp igjen fra bunnen ved å forandre tankegangen min og det er noe jeg holder på med enda.

Jeg liker meg selv fordi jeg er snill,men ikke dumsnill,jeg er selvstendig og sterk,men samtidig følsom og sårbar,prøver å ha et åpent sinn,jeg elsker å lære nye ting,jeg gir aldri opp,har respekt for andre levende individer,jeg er høflig og har du fått meg som venn så er jeg trofast og prater ikke dritt om deg bak ryggen din.

Endret av stillness
Gjest *smak*
Skrevet

Fordi det finnes bare en av meg... Derfor er jeg unik... :hjerte:

AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg er en person som aldri gir opp. Hver eneste dag gjør jeg så godt jeg kan for å forbedre meg selv. Jeg synes jeg selv er morsom, har mange gode idèer og jeg liker utseendet mitt. Jeg hr negative sider også, men jeg bebreider aldri meg selv for dem, fokuserer heller på hvordan jeg kan forbedre dem.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg har vist meg selv at jeg er en person/type jeg liker. Jeg har feil og mangler, men det gjør ikke at jeg liker meg selv mindre.

Jeg liker meg selv fordi jeg vet jeg er optimistisk på både egne og andre vegne, jeg er ærlig, jeg er 100% til å stole på, jeg gir alle en sjanse uansett, hører ikke på sladder og lager meg mine meninger om ting og folk utifra hva jeg selv opplever er rett.

Jeg er snill og kjærlig, i tillegg til at jeg er sær og usikker. Det er lett å påvirke meg, noe som gjør at jeg har lært meg å velge min omgangskrets med omhu. Jeg bommer en gang iblant, men velger å se på de bommene som lærdom.

Det er de menneskene i mitt liv som har behandlet meg seriøst dårligst, som har tvunget meg til å se på meg selv, og se at dette er jeg faktisk for bra til! Det er disse personene (og jada, det har vært noen) som minner meg på at jeg er en bra person, en som er snill og kjærlig og eventyrlysten og elsker å leke. Jeg klarer å skille mellom lek og alvor, og ser det som en bra styrke. Det gjør meg fri og utforskende i tiden for lek, og seriøs og real i tiden for alvor.

Jeg er søkende og nysgjerrig, og elsker å lære nytt, både lære at jeg tar feil og å lære noe jeg rett og slett ikke vet noe om. Dette gjør at jeg nyter og opplever livet, og er enda en side ved meg selv som jeg liker.

Jeg lærer stadig å se sider ved meg selv, også de jeg må innrømme jeg ikke visste jeg hadde, eller kunne forandre på. Jeg ser sider i meg selv som jeg hater ved f.eks min far, og som gjør at jeg stadig forsøker å forbedre meg, fordi det går utover andre. Evnen til å se dårlige sider, og viljen til å gjøre noe med ihvertfall noen av dem av gangen, er sider som gjør at jeg liker meg selv.

Jeg vil alltid søke å forbedre meg selv, være mitt beste meg. Og jeg vil alltid søke å oppleve og lære, noe som gjør at jeg stadig utvikler meg. Dette er jeg stolt av.

Nei, jeg har ikke alltid vært slik, tvert imot. Det har vært vonde og harde kamper for å komme dit, og jeg aner ikke om jeg må ned i noen flere grøfter på min vei (det ville nesten vært underlig om jeg ikke måtte det), men det har måttet til for meg.

Jeg har fremdeles sider jeg håper å klare å endre på, og tror på at det kommer. Håpet er bare at det skjer før det er for sent, noen tog går, som jeg ikke ønsker skal gå. Noen dårlige samvittigheter, som jeg håper å endre på før viktige mennesker i mitt liv gir meg opp.

Men jeg liker meg selv og er stolt av hvem jeg er. Det er en god følelse.

Om det har endret andres syn på meg? Vet du, det aner jeg rett og slett ikke! Men det kan jo hende. DET har ikke vært en del av prosessen i det hele tatt, og er faktisk totalt uviktig. Mange liker meg, noen gjør det ikke. Slik har det vel egentlig alltid vært.

De færreste har sett hvor jeg har vært, hvilke kamper jeg har vært igjennom og hvor jeg er idag. ;) det er MIN vei, ikke andres.

Men dere svarer jo ikke på alt jeg spør rundt det O.o Prøver å finne ut hvordan jeg skal like meg selv, og er egentlig ganske nysgjerrig på om det vil endre hvordan folk ser på meg.

Begynn med å rette fokuset på deg selv, gjør deg litt mindre opptatt av hva andre tenker og synes om deg. Det virker litt som du gjør dette for at andre skal like deg, min erfaring er at DET ikke gjør at du kommer dit du vil. ;)

Skrevet

Fordi alternativet, å mislike en selv er så jævlig dårlig...

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Jeg både misliker og liker meg selv, har alltid vært ambivalent på det området. Det jeg liker med meg selv er at jeg er meg selv, jeg er en fighter som ikke gir opp og jeg har enorm viljestyrke. Det er jeg stolt av, for jeg reiser meg alltid opp igjen når jeg får et slag i trynet. Og selv om jeg f.eks aldri har vært den som har likt mitt eget utseende, så har jeg aldri vært redd for å stå fram, kjempe for de sakene jeg synes er viktig. Det som hemmer meg blir også min styrke på mange måter, for det finnes viktigere ting enn å ha et fint utseende.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
Skrevet

Jeg liker meg selv fordi jeg er akkurat den jeg er! :biggrin:

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...