MÅ man være forlover dersom man blir spurt?

[Fakse]

Er det en selvfølge at alle ønsker eller BURDE ønske å være forlover dersom de blir spurt? Er det lov til å si nei? Er det uhøflig å si nei? Må man ha en kjempegod begrunnelse for at man ikke har lyst?

[nessi]

Selvfølgelig kan man si nei, men da får man si ifra med en gang man blir spurt, og si ifra på en ordentlig måte.

De fleste ønsker vel en begrunnelse, siden de fleste spør en person man regner som iallefall en av sine beste venner om ikke den beste.

[Arwen]

Selvfølgelig kan man si nei, men da får man si ifra med en gang man blir spurt, og si ifra på en ordentlig måte.

Ikke vente fire måneder som minn manns førstevalg gjorde :evil:

[Livva]

Ingen krise i å få et nei, det er helt forståelig. Hvis jeg bare hadde fått det, fremfor å "lese" de signalene jeg mottok. Det hadde ikke gjort mye hvis jeg fikk et nei, jeg forstår jo at ikke alle liker å bli spurt om slikt. Mht. ansvar og tale osv.

Men de fleste ville jo sett på det som en "ære" å bli spurt trodde jeg. jeg hadde ihvertfall blitt kjempeglad! ikke mange som får oppleve det.

[Gjest Tex]

Hvis min beste venninde gjennom mange år sa nei til å være forlover ville jeg nok syns det var greit å vite hvorfor. Jeg mener, jeg hadde jo ikke spurt hvis jeg trodde hun kom til å si nei, så tydeligvis kjenner jeg henne ikke så godt som jeg trodde.....

[Gjest MrsL]

Det er lov, men si det med en gang

[Gjest Embla s]

Klart det "er lov", men jeg tror jeg ville hatt en rimelig velfundert grunn, for du kan vel regne med at hun som spør vil bli lei seg hvis du sier nei bare fordi du "ikke har så lyst"... (det er jo en stor ære å bli spurt, så de fleste forventer vel at man skal bli rørt og glad over å bli spurt om dette)?

[Fakse]

Vil bare gjøre oppmerksom på at det ikke er meg dette gjelder, men at spørsmålet er mere på generelt grunnlag. Lurer rett og slett på om det er akseptabelt å si nei, og eventuelt med hvilke grunner.

[Gjest Anonymous]

Det er en ære å være forlover, men noen og en hver kan ha sine grunner for å si nei. Et nei skal respekteres, men da må det også være ei nei, ikke et kanskje, tja eller mnjaei.

Jeg forutsetter at brud/brugom spør i god tid og på en real måte, samt at den evt forloveren får mulighet til å tenke seg om før vedkommende sier ja eller nei. Dersom en ikke er forberedt på spørsmålet kan det kanskje virke så pass overveldende at svaret blir nei sjøl om en helst vil si ja?

Det som ville blitt nei samme dag kan utmerket godt bli ja etter ei uke...

For øvrig bør både spørsmål og svar begrunnes. Begrunnede spørsmål og svar er de enkleste å ta stilling til. Hva svaret begrunnes med er egentlig ikke vesentlig. det skal respekteres uansett. Å komme halsende lang tid etter og ha ombestemt seg er :fy: Jeg ville ikke like å være reserveforlover som blir innkalt på kort varsel...

[Gjest Tex]

Men hvis du har kjæreste /samboer... og går og venter på et frieri .... snakker du aldri med din beste venninde om hva slags bryllup du vil ha, og hvem man kunne tenke seg som forlover?

Da jeg offisielt skulle spørre min forlover, en times tid etter forlovelsen, rakk jeg bare: XXX, min beste venn, nå skal jeg spørre deg offisielt: Vil du.....

Før hun ropte ja uten å nøle! Hun visste godt hva jeg skulle si.... og hele tiden har hun visst at hun skal være min forlover....

Har ikke dere andre det sånn??

[ringblomst]

Det er lov å si nei, men synes man skal ha en god forklaring hvorfor man sier nei også. Hvis jeg selv ikke hadde vært i det hele tatt foreberedt på å bli spurt som forlover, så kunne det ha hendt at jeg måtte ha svar på flere spørsmål - rett og slett få vite hva hun forventer av meg. Kan også tenkes at jeg også hadde trengt betenkningstid, nettopp fordi det er en så ærefull oppgave (etter min mening) at jeg måtte finne ut om jeg var i stand til å fylle rollen.

Men hvis du har kjæreste /samboer... og går og venter på et frieri .... snakker du aldri med din beste venninde om hva slags bryllup du vil ha, og hvem man kunne tenke seg som forlover?

Da jeg offisielt skulle spørre min forlover, en times tid etter forlovelsen, rakk jeg bare: XXX, min beste venn, nå skal jeg spørre deg offisielt: Vil du.....

Før hun ropte ja uten å nøle! Hun visste godt hva jeg skulle si.... og hele tiden har hun visst at hun skal være min forlover....

Har ikke dere andre det sånn??

Jeg har ikke bare èn, men tre bestevenninner - så for meg var det ikke bare bare å velge. Men når jeg spurte hun som det ble, var det et raskt ja i svar . Og bryllup snakker jeg forresten med dem alle sammen og enda noen fler (tyter dem ikke ørene fulle altså )

[jea]

Syns att man kan svare nei hvis man ikke vil forlover..Da jeg spurte min venninde sa hun ja med en gang,holdt på å grine hun ble så gla :D

[Gjest Anonymous]

Selvsagt kan man si nei!

Jeg har blitt spurt om å være forlover for ei venninne.

Hun fortalte i samme slengen at hun forventet utrdrikningslag av den gamle gode sorten.

Jeg svarte nei, fordi jeg rett og slett hater utrdrikningslag og slett ikke hadde lyst å arrangere det.

Det var ikke greit for henne at jeg var forlover uten å gjøre dette.

Da kan det være det samme.

Forventninger til forlovere kan være mange.

[Silfen]

Jeg kunne aldri tenkt meg den oppgaven.

Det er ikke av interesse for meg å ta på meg noe sånt.

Så hvorfor skulle jeg være det kun fordi en eller annen vil?

[Gjest MrsL]

Før hun ropte ja uten å nøle! Hun visste godt hva jeg skulle si.... og hele tiden har hun visst at hun skal være min forlover....

Har ikke dere andre det sånn??

Jo sånn var det Hun sa ja uten å nøle

[Gjest Anonymous]

Til siste taler: Gjør du bare ting ut fra egen interesse der du har noe å vinne? Skjønner at mange synes det er mye jobb å være forlover og det er det virkelig, men har man ikke lyst til å gjøre det for en venn? Selv om man kanskje må legge mer arbeid i det enn man får igjen. Det siste innlegget var skrevet på en måte som gjør at jeg lurer litt.... Hva skjedde med "Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad"? Ble helt sjokkert over uttalelsen, jeg.

[Pip]

Tex: Eg hadde det ikkje sånn... Eg hadde mi absolutt beste venninne gjennom 17 år (!) til forlovar. Men me hadde verkeleg aldri snakka om å vere forlovar for kvarandre - eg hadde vore saman med min kjære i nokre år då han fridde, men hadde likevel ikkje planlagt noko som hadde med bryllaup å gjere... Er nok meir den typen som tek ting når dei kjem, og planlegg ikkje så mykje så langt fram... (I alle fall ikkje om det som kanskje skal skje langt fram i tid!)

Når det gjeld spørsmålet i hovudinnlegg - klart ein kan seie nei! Her inne har eg mellom anna lese om ei brur som eigentleg hadde truffe ein annan mann, men ville gifte seg med forloveden, fordi ho gledde seg til bryllaupet, og så ville ho heller bli skilt kort tid etter... Hadde eg visst det, hadde eg nok takka nei...

Når det er sagt, hadde eg vel vorte ganske skuffa (og overraska) om mi beste venninne gjennom så mange år hadde takka nei. Då ville det nok vore heilt på sin plass med ein god grunn ja...

[Gjest Poirot]

Men hvis du har kjæreste /samboer... og går og venter på et frieri .... snakker du aldri med din beste venninde om hva slags bryllup du vil ha, og hvem man kunne tenke seg som forlover?

Har ikke dere andre det sånn??

Nei, jeg går og håper av hele mitt hjerte, men snakker fint lite om ev planer med andre.

[Gjest Tex]

Hm....

Er vel forskjell fra vennegjeng tilvennegjeng, da, jeg har aldri opplevd å ikke snakke sånn med mine venninder.....

[Gjest Anonymous]

Det er så mange forskjellige forventninger til det å være forlover.

Det er stor forskjell på å være forlover i et enkelt bryllup på sorenskriverkontoret uten noen andre forventninger, og å være forlover i et stort bryllup hvor det kreves: spesielle klær, tale, arrangere utdrikning, være med på planlegging månedsvis før.

Hvis man blir spurt av en god venn i den første typen bryllup ville jeg blitt skuffet over å få nei.

Hadde jeg hatt den andre typen bryllup ville jeg ikke blitt skuffet over å få nei. Det er ikke alle som liker å arrangere, holde taler, og å være på utstilling. Det skjønner jeg veldig godt.

Det er stor forskjell på dette.

Anita