Når roer de fleste menn seg?

[Guybrush]

14-19 = stort sett hormonell og blåst i huet, selvsentrert, egoistisk, oppfarende, lite reflektert og tror man er verdensmester

20-25 = litt tørrere bak øra, fått litt erfaring, sjekke markedet og hopper gjerne fra blomst til blomst. Fremdeles henger mye av tenåra igjen mentalt sett

25-30 = begynner å bli litt mer voksen, kommet seg ut i den virkelige verden utenfor studier og den gamle vennegjengen fra vgs, ser at folk rundt en begynner å se etter litt mer dypere verdier

30-40 = de fleste har enten funnet en partner de ser for seg å leve resten av livet med eller de er klare for det.

Sånn ca er et røfft inntrykk av hvordan jeg har sett gutta/mannfolka rundt meg. Jentene kan ta det samme og trekke fra noen år på hvert nivå. Jepp dette er generalisering og minste felles multiplum så ikke kom med "jeg er ikke slik, typen min var ikke slik osv osv"

Endret 2. oktober 2012 av Guybrush

[Gjest -Ninni-]

Generelt vil jeg si at menn ikke roer seg før rundt 40. Da skjønner de plutselig at de ikke ikke kommer til å være usårbare og store og sterke resten av livet.

Mange roer seg tidligere. Noen roer seg aldri. Noen har som 40-åringer allerede prøvd å roe seg en gang, feilet, og er nå mer barnslag enn noen 20-åring.

Ingen regel gjelder.

Anonym poster: 0a0489b25c8f65de41a8eb83de6b0946

Dette er de jeg møter..... Single førtiårskriser som har lengre forhold bak seg, gjerne barn, og som single nå skal smake på livet, har gjerne nylig begynt å trene, sykler birken osv., selvtilliten er på topp og forpliktelser er skummelt. 'Det rolige livet' (og selvinnsikten?) forsvant når 40-tallet nærmet seg...

[Genesis]

Jeg er klar for å "roe" meg når som helst jeg. Ønsker meg aldri annet enn forhold, og sier av prinsipp nei til ONS. Sporadisk ONS er ikke min greie.

Blant mine mannlige venner og bekjente planlegger godt og vel halvparten å ligge rundt og "ha det gøy" inntil de nærmer seg 30. Tragisk i mine øyne, men det er deres valg.

Hvorfor er det tragisk at andre ønsker en annen livsstil enn deg selv?

Det er ikke mer moralsk høyverdig å være avstående seksuelt, i forhold til å nyte sex utenfor parforholdets rammer. Du høres helt ærlig litt bitter ut når du slenger rundt deg med sånne karakteristika. Jeg har oppfattet deg som oppegående i de fleste tråder, men akkurat når det kommer til dette temaet virker du litt forknytt. Hva med at vi ikke setter merkelapper på andre som lever livet slik de trives best med?

Og helt ærlig; Det er kun i veldig marginale kristen-konservative kretser det vil bli sett på som et pluss at du har lite seksuell erfaring. Når du først møter jenta du har ordentlig lyst på setter faktisk de fleste pris på at du ikke er helt grønn. Just sayin.

[makkapakka]

Jeg mener dette går mer på personlighet enn på alder.

jeg både kjenner og har møtt på menn som ikke er "klar for familie" når de har bikka 40 og da mener jeg det ikke kommer til å skje heller.

[AnonymBruker]

Dette er de jeg møter..... Single førtiårskriser som har lengre forhold bak seg, gjerne barn, og som single nå skal smake på livet, har gjerne nylig begynt å trene, sykler birken osv., selvtilliten er på topp og forpliktelser er skummelt. 'Det rolige livet' (og selvinnsikten?) forsvant når 40-tallet nærmet seg...

Det er vel ikke så rart. Menn med høyere utdannelse har da ofte hatt en 10-17 år i arbeidslivet, kanskje stiftet familie og stort sett kjørt "kjøre i barnehagen->jobb til langt på kveld/natt->hjem->spise->sove" i en del år, og jeg skjønner godt at man blir lei av det. Man blir selvsagt glad i barna og vil gjøre alt for dem, men mange lever nok livet rimelig ensportet fordi man ikke har tid til noe mer med familie og 12 timers arbeidsdager på jobb (eller mer).

Anonym poster: 17f37e72c5888733db853f05119883af

[Pene sko...]

Hvorfor er det tragisk at andre ønsker en annen livsstil enn deg selv?

Det er ikke mer moralsk høyverdig å være avstående seksuelt, i forhold til å nyte sex utenfor parforholdets rammer. Du høres helt ærlig litt bitter ut når du slenger rundt deg med sånne karakteristika. Jeg har oppfattet deg som oppegående i de fleste tråder, men akkurat når det kommer til dette temaet virker du litt forknytt. Hva med at vi ikke setter merkelapper på andre som lever livet slik de trives best med?

Og helt ærlig; Det er kun i veldig marginale kristen-konservative kretser det vil bli sett på som et pluss at du har lite seksuell erfaring. Når du først møter jenta du har ordentlig lyst på setter faktisk de fleste pris på at du ikke er helt grønn. Just sayin.

Det er jo deres valg, som sagt. Jeg bare synes det er litt kvalmende å ligge rundt med mål for øyet å simpelthen ligge rundt. Akkurat som tatoveringer virker det som en kul ide, og tatoveringer kan se vakkert ut på en ung kropp, men med alderen innser man at det kanskje ikke var så lurt likevel. Just sayin.

Helt grønn er jeg nok ikke.

Endret 3. oktober 2012 av Pene sko...

[Genesis]

Det er jo deres valg, som sagt. Jeg bare synes det er litt kvalmende å ligge rundt med mål for øyet å simpelthen ligge rundt. Akkurat som tatoveringer virker det som en kul ide, og tatoveringer kan se vakkert ut på en ung kropp, men med alderen innser man at det kanskje ikke var så lurt likevel. Just sayin.

Helt grønn er jeg nok ikke.

Målet med sex utenfor parforhold er nytelse og hygge, og utelukkende det. Hvorfor er samtykkende nytelse mellom to voksne ansvarlige individer kvalmende?

Aldri hørt om en rundbrenner som har brukt krefter på å angre på sin fortid. Og samtlige jeg kjenner er i stabile parforhold den dag i dag. Det du gjør er å rasjonalisere at du ikke får deg fitte, ved å sette deg opp på den høye moralske hesten og fordømme folk som har et mer liberalt livssyn en deg selv.

[Pene sko...]

Jeg har mine meninger og du har dine. Enige blir vi nok aldri uansett, men jeg skal prøve å respektere dine meninger.

[Steinar40]

Dette er de jeg møter..... Single førtiårskriser som har lengre forhold bak seg, gjerne barn, og som single nå skal smake på livet, har gjerne nylig begynt å trene, sykler birken osv., selvtilliten er på topp og forpliktelser er skummelt. 'Det rolige livet' (og selvinnsikten?) forsvant når 40-tallet nærmet seg...

Det kalles for midtlivskrise.

[Steinar40]

Jeg mener dette går mer på personlighet enn på alder.

jeg både kjenner og har møtt på menn som ikke er "klar for familie" når de har bikka 40 og da mener jeg det ikke kommer til å skje heller.

Høyst trolig, ja.

[makkapakka]

Høyst trolig, ja.

hehe utenom deg da...

[Steinar40]

hehe utenom deg da...

Jeg har aldri vært klar for familie med hvem-som-helst.

[Gjest -Ninni-]

Det er vel ikke så rart. Menn med høyere utdannelse har da ofte hatt en 10-17 år i arbeidslivet, kanskje stiftet familie og stort sett kjørt "kjøre i barnehagen->jobb til langt på kveld/natt->hjem->spise->sove" i en del år, og jeg skjønner godt at man blir lei av det. Man blir selvsagt glad i barna og vil gjøre alt for dem, men mange lever nok livet rimelig ensportet fordi man ikke har tid til noe mer med familie og 12 timers arbeidsdager på jobb (eller mer).

Anonym poster: 17f37e72c5888733db853f05119883af

Har igrunn ikke noe problem med å forstå dem, bare dritt lei av å date dem ;-)