Skal jeg bli eller gå?

[Gjest Gjest]

Hva bør jeg gjøre?

Vi har vært sammen i snart 13 år og har vært gift halvparten av tiden. Starten på forholdet vårt var fantastisk, dette var virkelig mannen i mitt liv, vi levde sammen ganske lenge før vi fikk barn. Nå har vi to barn under skolealder. Alt har forandret seg etter dette. Vi er ikke kjærester lenger, vi er bare to som jobber sammen om hverdagens oppgaver. Det er ingen romantikk lenger eller noe kjæreste liv.

Jeg synes mannen min er en flott mann, han er en flott far, har mange viktige verdier, vi har svært likt syn på hvordan vi skal oppdra barna våre, jeg synes han er kjekk og snill. Men jeg føler at vi bare er venner for hverandre.

Vi krangler så å si aldri, men kan nok irritere hverandre. Vi har aldri sex lenger, og sover ikke lenger med armene rundt hverandre. Det er ingen spenning lenger i forholdet vårt, og jeg føler ikke at vi begjærer hverandre lenger.

Vi har snakket om at vi har det slik flere ganger, men kommer ikke frem til noe. Det ender stort sett med at vi bestemmer oss for å gjøre noe som aldri blir gjort, eller at vi konkluderer med at alt blir så mye bedre når barna blir eldre.

Hva skal jeg gjøre?

Skal jeg bli og roe meg med at sånn blir livet med familie?

Skal jeg gå og se om jeg finner meg noe bedre?

Hva kan jeg egentlig forvente meg av et forhold?

[S@va]

Jeg tenker at dette roer seg når barna blir større... ikke kast bort noe verdifullt oga en vanskelig periode. Det kan du angre bittert på senere. Tror du at du vil bli lykkeligere med en annen mann? Hverdagen kommer alltid, og da er det ikke en gang sikkert at dere er venner en gang. KAn du ikke ta en prat med mannen din? Kanskje han savner det samme som deg...

[Gjest trådstarter]

Vi har snakket om det, men det blir liksom ikke noe bedring. Han mener at alt blir bedre når barna blir store. Jeg føler kanskje at kjærligheten bør pleies om vi skal ha noe å falle tilbake på når barna blir store.

Er det andre som har latt hele kjærlighetslivet ligge i mange år og fått det på plass igjen etter at barna har blitt store?

Jeg spør fordi jeg er så usikker på om vi kommer til å finne tilbake til hverandre igjen.

[Gjest Gjest]

Vi har snakket om det, men det blir liksom ikke noe bedring. Han mener at alt blir bedre når barna blir store. Jeg føler kanskje at kjærligheten bør pleies om vi skal ha noe å falle tilbake på når barna blir store.

Er det andre som har latt hele kjærlighetslivet ligge i mange år og fått det på plass igjen etter at barna har blitt store?

Jeg spør fordi jeg er så usikker på om vi kommer til å finne tilbake til hverandre igjen.

Kjære deg. Kjærligheten varer ikke evig. Ærlig talt. Tror du for eksempel dine foreldre er stormende forelsket fortsatt, selv om de holder sammen? Og legg fra deg den myten om at menn liker å sove med armene rundt deg. Det er vanskelig å sovne på den måten og det gjør han antageligvis bare for din skyld. Gå fra faren til dine barn bare fordi dere ikke oppfører dere som kjærester? Dere krangler så og si aldri, er ikke det et sterkt nok tegn på at du ikke har noe grunn til å gå? Syns så synd på flere av de mennene som lever med dere. Man kan aldri vite hvor man har kvinnen i sitt liv, samme hva. Skjerp deg!

[AnonymBruker]

Hva med å initiere å finne på litt kjæresteting?

Se om dere får barnevakt en helg eller om en bare en lørdag/søndag. Dra bort, gå tur på stranda og hold hender, sitt og se solnedgangen mens dere prater om ting. Dra på kino bare dere to, kafe, gå ut og spis, pynt dere opp litt og gjør det til det lille ekstra som det er når dere er forelsket.

Ingenting bare "blir", man må jobbe for det!

Alle forhold må jobbes for, det er ofte det vi glemmer når vi er i "enkle" forhold (altså der man i utgangspunktet har alle ting liggende til rette for å lykkes), så glemmer vi at det faktisk er både opp og ned-perioder, og at man må jobbe seg igjennom ned-periodene.

Fokuset blir selvsagt ikke på dere som kjærester når dere har små barn, de trenger deres fokus nå! Men innimellom hverdagene, hvis dere har mulighet til å enten ta med barna på litt kjærstegreier, eller sette dem til besteforeldre eller annet, så jobber dere for å ta vare på hverandre.

Om din mann bare vil vente til etter barna er store, så si ifra, si ifra at DU trenger det! At du trenger at dere begge jobber litt for forholdet deres, for ellers gir det deg usikkerhet rundt om dere fremdeles er noe mer en venner som deler hverdagen og barn.

[Gjest trådstarter]

Synd på han fordi han lever med en som meg??

Om kjærligheten varer evig??

Jeg ser jo at eldre ektepar er glad i hverandre. At kanskje de har en arm rundt hverandre når de går fra en resturant. Jeg ser jo at min mor kysser min far. Jeg hører også om eldre ektepar som har sex.

Mener du at jeg ikke kan forvente å ha noen som ønsker å ha nærkontakt med meg resten av livet mitt?? Jeg er bare i midten av 30-årene.

[Gjest Gjest]

Synd på han fordi han lever med en som meg??

Om kjærligheten varer evig??

Jeg ser jo at eldre ektepar er glad i hverandre. At kanskje de har en arm rundt hverandre når de går fra en resturant. Jeg ser jo at min mor kysser min far. Jeg hører også om eldre ektepar som har sex.

Mener du at jeg ikke kan forvente å ha noen som ønsker å ha nærkontakt med meg resten av livet mitt?? Jeg er bare i midten av 30-årene.

Jepp!

[Gjest Illiya]

Du er heldig som har et godt forhold, og en fin familie! Vil du ødelegge dette fordi dere ikke oppfører dere som kjærester akkurat nå?

Dere har holdt sammen i 13 år, og naturligvis blir det mindre fokus på kjærestedelen både ettersom årene går, og ettersom dere har små barn.

Dere har jo alle forutsetninger til å finne tilbake til hverandre, men dere bør begynne å pleie forholdet litt nå. Som en annen sier, det er lett å la være å gjøre det når alt ser greit ut.

Tar ikke han noe initiativ til det, så må du gjøre det. Det er utrolig lite som skal til....bare ta det første steget og fortsett, så skal du se han setter pris på det og blir med.

Gjenoppdag hverandre, gjør hyggelige ting sammen, samle på gode opplevelser med hverandre og som familie.

Går du, vil du finne ut at det ikke er bare enkelt med en ny mann heller. For det første vil barna dine oppleve oppbrudd og sorg. En ny mann vil aldri bli like glad i dem eller like opptatt av dem som deres far er. I tillegg har gjerne en ny mann barn fra før, noe som medfører samarbeid og gjerne problemer i forhold til ekser. Ny svigerfamilie som skal komme overens med deg og barna. Stebarn, som du og barna skal forholde dere til.

Mannen din vil etterhvert finne en ny....kanskje hun også har unger fra før. Barna dine må pendle mellom dere og forholde seg til alle nye personer i de to nyfamiliene. Du må forholde deg til hans nye dame, som da blir stemor til dine barn.

Du må innrette ferie og fridager i forhold til stebarn, ekser og nye partnere.

Vil du virkelig ha dette istedet for det du har nå???