Kvinner som lever på mannen sin

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på hva menn tenker om kvinner som ønsker å leve på mannens inntekt. Og hva kvinner tenker om slike damer?

Selv er jeg i begynnelsen av 20 årene, og tenker på hvordan jeg ønsker at min framtid skal være. Jeg drømmer om et liv på landet med høns, hund og katt (kanskje en hest?), drivhus og kjøkkenhage, prøvd å leve på økologisk som mulig.

Jeg ville vært hjemmeværende og tatt vare på barna og heimen, stelt med dyra og planter. Jeg ville holdt meg i form for mannen, og lagd middag (jeg elsker å lage sunn og god mat).

Jeg er en aktiv hundeeier, så jeg ville dratt på brukshundtrening noen ettermiddager i uka. Og selvfølgelig pjattet venninner av og til.

Dere skjønner tegninga? Ja, jeg vet - veldig bonderomantisk..

Må legge til at jeg er ikke en sånn type som ønsker ett slikt liv fordi jeg ikke gidder å utdanne meg, hadde gode karakterer på videregående, og klarer følge med på det aller meste av samtaleemner(fikk følelsen av at innlegget ble en smak coogertown-ish/ boble, hehe)

Men hva tenker folk om dette?

Selv synes jeg mine egne tanker er litt kvalmende. Er vokst opp med at kvinner skal stå på egne ben, så jeg har litt sånn delte meninger om mine egne drømmer..

[FrøkenJosefine]

er visst veldig in har jeg hørt..status at man kan ha en kone som går hjemme!

Hvis du finner noen som vil betale for deg, er det jo vel og bra.. men jeg vet at jeg personlig hadde hata det! hehe

Håper du finner det som gjør deg lykkelig!

[Gjest Serena]

Problemet oppstår hvis det blir brudd mellom deg og mannen og da står du på bar bakke uten inntekt, jobberfaring, pensjonspoeng utover minstepensjon, og i og med at du ikke har noen inntekt eier mannen 100% av huset, så da har du bokstavelig ingenting å fare med. Selv vil jeg ikke turt å ta sjansen på det.

Btw, Skjønner godt at bondelivet kan virke veldig fint for noen.

Endret 9. mai 2011 av Serena

[Hvitdrøm]

Hei,

Synes vel ikke at det å leve på mannens inntekt er et problem i seg selv. Det jeg synes er trist, er når dama dropper egne drømmer/inntektsmuligheter for å gå hjemme. I dagens samfunn blir nesten 50% skilt, da er det greit å ha en bakgrunn som gjør at man klarer seg, om man skulle komme i en så uheldig situasjon. I tillegg har man de som mister mannen sin av dødsfall når de er unge. Moren til forloveden min mistet mannen sin da hun var 40. Faren hans tjente svært godt, og hadde en god livsforsikring, men likevel ble det trangere for dem økonomisk. Mange tenker ikke på at slike ting kan skje.

[Genesis]

Jeg vil gjerne leve med en kvinne som forsørger meg, slike at jeg kan gå hjemme å stelle i huset osv.

Liker tanken på å bare slappe av, trene, og gjøre meg lekker for madammen.

Hva synes dere om denne tanken?

[Gjest Heloise]

Kjæresten min hadde det bildet inni hodet sitt at han skulle forsørge meg. Han skulle jobbe mens jeg skulle være husmor.

"Glem det" sa jeg.

Jeg personlig ønsker ikke å leve av noen, jeg ønsker å forsørge meg selv. Hadde vært behagelig i en liten periode å ha fri fra jobb og stress, men ikke permanent. Det hadde ikke bare knukket selvtilliten min over tid (at jeg ikke klarer å forsørge meg selv) men sikkert også kjedet meg. Dessuten er det større sjanse for mannen å jobbe på seg stresslidelser, og han må selv mest sannsynlig jobbe mye mer enn han hadde behøvd å gjøre om partneren også dro lasset med han.

Foreldrene til kjæresten min er gammeldagse sånn sett. Han jobber og betaler alle regninger, hun er hjemme og har vært det siden hun fikk første barnet i 1979. De har det bra, men han jobber for mye, er stresset pga. regningene som MÅ betales som kun hviler på hans skuldre. Hun går "bare der" og føler seg ikke alltid så mye til nytte... Hun gjør jo 90% av alt hjemme, men det blir jo en vane om man jobber eller ei (jeg gjør alt det samme men jeg jobber i tillegg). Sånn vil ikke jeg ha det.

Min drømmesituasjon er et forhold der begge jobber, og har mulighet til å jobbe litt mindre enn 100% hver ettehvert, så man kan leve sammen og nyte tiden sammen, ikke bare bo på jobb og sanke penger til høye forbruk av hva-det-enn-skulle-være.

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne leve med en kvinne som forsørger meg, slike at jeg kan gå hjemme å stelle i huset osv.

Liker tanken på å bare slappe av, trene, og gjøre meg lekker for madammen.

Hva synes dere om denne tanken?

Tja. Hvorfor ikke.

[Troilltøva]

Jeg for min del kunne aldri tenkt meg og levd slik, når barna er små så ja. Men jeg trenger og ha min karriere og ha mitt liv, mine ting for å nå mine mål og for min egen selvfølelse og verdighet. Og fordi jeg blir sprø av og bare gå hjemme og ikke "gjøre noe" med livet mitt.

Jeg synes det også er viktig og tenke på hva om det skulle bli slutt, da står du der uten noen ting, som nevnt i andre svar her også.

Men ikke alle tenker sånn som meg da, og jeg vet av flere som går hjemme og lever på mannen. Så lenge det funker for de, så for all del. Men jeg synes det er trist når kvinnen legger alle sine drømmer og planer helt vekk og ikke tenker fremmover, for å gå hjemme enten med eller uten barn. Kanskje ikke er ferdig med utdanning o.l.

For jeg mener at slik selvstendighet er veldig viktig for selvfølelsen, verdigheten og den følelsen å oppnå noe.

[AnonymBruker]

Det mest betenkelig ved det hele er manglende bidrag til fellesskapet. Ingen inntekt, ingen skatt.

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne leve med en kvinne som forsørger meg, slike at jeg kan gå hjemme å stelle i huset osv.

Liker tanken på å bare slappe av, trene, og gjøre meg lekker for madammen.

Hva synes dere om denne tanken?

TS her!

Hm.. noen som ikke helt har forstått greia? Ingen som snakker om å slappe av. Indre ro, ja. Slappe av nei.

Jeg forstår hva dere mener, er ikke så greit hvis man skulle være i den situasjon at partner dør, skilles osv.

Men, noen drømmer bør få bli drømmer..

[Gjest Passing by]

Det er vel ingen som tvinger en mann til å godta at en kvinne lever på hans inntekt. Jeg ser på det som noe paret selv har kommet fram til og blitt enige om, og hvorfor skal man kritisere deres valg? Men når det er sagt så har alle valg konsekvenser og når de først har blitt enige om at de vil at hun skal være hjemme så bør man også bli enige om å opprette en pensjonssparing. Og, selv om det ikke er spesielt lystbetont så bør man også tenke på hvordan de skal forholde seg ved en eventuell skilsmisse.

Jeg personlig er ikke typen til å gå hjemme, jeg har hatt ekstra permisjon med begge barna men å være hjemmeværende husmor tror jeg ikke vil være bra for noen. Og så liker jeg å tjene mine egne penger og være med å dele utgiftene. Jeg opplevde skilsmisse og er nå alene og da er det absolutt en fordel å ha jobbet og ha en grei inntekt selv.

[missLynch]

Synes kvinner som lever på mannen er rimelig modige, for å si det enkelt.

Risikosport.

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne leve med en kvinne som forsørger meg, slike at jeg kan gå hjemme å stelle i huset osv.

Liker tanken på å bare slappe av, trene, og gjøre meg lekker for madammen.

Hva synes dere om denne tanken?

Du har et temmelig urealistsk bilde av hjemmearbeidende, og kvinner vil ikke ha en taper av en mann som ikke kan forsørge henne om nødvendig.

[Gjest MrsTux]

Jeg vil gjerne leve med en kvinne som forsørger meg, slike at jeg kan gå hjemme å stelle i huset osv.

Liker tanken på å bare slappe av, trene, og gjøre meg lekker for madammen.

Hva synes dere om denne tanken?

Hvis du finner en kvinne som er med på dette, så værsågod. Men TS snakker om barn, dyrehold og kjøkkenhage, ikke avslapning.

TS, jeg synes at å drive et småbruk og være hjemme med barn ville vært et godt bidrag til fellesskapet, og ikke å fullstendig "leve på mannen". Hvis dette er drømmen og begge parter er enige om det, hvorfor skulle ikke det være akseptert?

[Gjest Katten.]

Så lenge jeg hadde tjent nok, hadde ikke jeg vært i mot det.

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig hjemmeværende, og holder på å gå på veggene! Ikke noe indre ro og bonderomantikk her iallefall...

Fikk en skade for 3 år siden, og etter ei stund som sykemeldt gikk jeg over på AAP igjennom NAV og har mye mindre inntekt, så jeg lever jo på et vis på mannen min sin inntekt.

Barna synes såklart det er supert at mamma er hjemme når de kommer hjem fra skolen, og mannen synes og det er kjekt at middagen er klar når han kommer hjem fra jobb. Den store husvasken får jeg ikke tatt pga skaden, og det er endel andre begrensinger jeg har også.

I det store og hele så savner jeg virkelig å jobbe! Nå tenker jeg ikke bare på å ha en bedre egenøkonomi, men og det sosiale aspektet ved en jobb. Alle mine venner er på jobb på dagtid, så jeg er ganske alene. Dagene mine går på et vis med på trening som et ledd i opptreninga for å komme tilbake på jobb, men likevel så blir det mye dødtid. Når mannen kommer hjem så har han opplevd mye spennende og gøy på jobben sin, mens jeg har intet nytt å fortelle.... annet enn at legebesøket gikk bra, fysioterapien gikk over all forventning o.l....

Økonomisk sett så eier jeg like mye på huset og bilen som han, så jeg bidrar jo med den lønna jeg har.

Men aldri om jeg frivillig ville vært hjemmeværende på lang basis. Lengste jeg har vært hjemmeværende utenom denne ulykka var i forbindelse med svangerskapspermisjon.

Tror mange har et litt for idyllisk bilde av å være hjemme, pleie barn og mann, sanke bær, dyrke grønnsaker mens solene skinner, innrede hus og hjem (nå fikk jeg sånn "The hills are alive" fra sound of music-sang i hodet....)......

[Omega]

Ikke hot å ha en mann som ikke klarer forsørge seg selv. Å forsørge seg selv innebærer nemlig også det å klare lage sin egen middag, vaske sine egne klær, holde orden på sitt eget hus. Turn-off med menn som ikke klarer/ønsker/gidder ta ansvar for dette selv, og turn-off med menn som tiltrekkes underachievers, jmfr kvinner som ikke er utearbeidende og realiserer seg selv utenom hus og hjem. Vitner om at både han og henne har lavt selvbilde: mannen må ha en underachiever som partner for å føle seg "stor", og hun må ha en underachiever som partner (en som ikke engang klarer vaske underbuksa si sjøv) for å føle seg "god".

[edderkoppdame]

Hvis du finner en kvinne som er med på dette, så værsågod. Men TS snakker om barn, dyrehold og kjøkkenhage, ikke avslapning.

TS, jeg synes at å drive et småbruk og være hjemme med barn ville vært et godt bidrag til fellesskapet, og ikke å fullstendig "leve på mannen". Hvis dette er drømmen og begge parter er enige om det, hvorfor skulle ikke det være akseptert?

Det har vel ikke så mye å gjøre med hva som er akseptert eller ei, men det handler vel om sikkerhetsnettet å gjøre som så mange her nevner. Alle tenker at når de gifter seg så skal det vare livet ut, men det har man ingen garanti for. Jeg tenker at jeg vil tilbringe resten av livet mitt med han jeg er sammen med nå, og han mener vice versa, men et tidligere samlivsbrudd friskt i minne gjør at jeg allikevel har problemer med å gi helt slipp på tanken "hva hvis". Uansett, hadde jeg hatt nok penger, arvet en rik ukjent tante i Amerika, eller vunnet 30 mill i lotto, kunne jeg tenke meg å vie resten av mitt liv til hobbydyrking,mer tid med barna, reiser og evt noe liknende som TS beskriver og jeg skulle gitt blanke faen i hva folk syntes om det. Muligens skulle jeg jobbet 30-50% for det sosiale sin del;) men at mannen var mitt eneste sikkerhetsnett - aldri.

[Gjest MrsTux]

Det har vel ikke så mye å gjøre med hva som er akseptert eller ei, men det handler vel om sikkerhetsnettet å gjøre som så mange her nevner. Alle tenker at når de gifter seg så skal det vare livet ut, men det har man ingen garanti for. Jeg tenker at jeg vil tilbringe resten av livet mitt med han jeg er sammen med nå, og han mener vice versa, men et tidligere samlivsbrudd friskt i minne gjør at jeg allikevel har problemer med å gi helt slipp på tanken "hva hvis". Uansett, hadde jeg hatt nok penger, arvet en rik ukjent tante i Amerika, eller vunnet 30 mill i lotto, kunne jeg tenke meg å vie resten av mitt liv til hobbydyrking,mer tid med barna, reiser og evt noe liknende som TS beskriver og jeg skulle gitt blanke faen i hva folk syntes om det. Muligens skulle jeg jobbet 30-50% for det sosiale sin del;) men at mannen var mitt eneste sikkerhetsnett - aldri.

Selvfølgelig er dette noe man må ta i betraktning, men som du sier, det er allerede nevnt av flere. Er man villig til å ta risken, og det er et nøye veloverveid valg (evt. man sikrer seg på andre måter), så er det ens eget valg.

[rigelgutten]

Kommer aldri til å basere meg på det. Har opplevd brudd,og da står man der på bar bakke. Jeg har bestemt meg for å klare meg selv uten en mann. Jeg gidder ikke,og de fleste menn jeg har møtt har vært gjerrigknarker som aldri kan spandere noe. Det er turn off syns jeg. En mann skal spandere på en kvinne en gang iblant.