Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

INGEN kan svare på dette for deg, men kanskje si noe om hva de ville gjort...

JEG ville beholdt barnet, jeg ville gledet meg over at en del av han fortsatt var hos meg og jeg ville gjort ALT i min makt for at jeg og barnet skulle ha et godt liv...

Det vil ikke gjøre sorgen lettere å bære - men det ville vært det riktige for meg..

Må si meg enig..

Føler med deg, en helt forferdelig situasjon!

Endret av netten88
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Noen ting kan man holde seg for god til å si.

Hvoror skal hun det? At mange angrer er faktis et faktum. Man leser stadig om jenter som har tatt abort, og som angrer i ettertid. Det er noe man bør tenke over før man tar et sånt steg. Man må virkelig prøve å sette seg inn i situasjonen, og prøve å se for seg om man selv er en av de som vil sitte der, angrende, eller om man vil være fornøyd med avgjørelsen.

Man kan ikke bare tenke over "nuet" når man skal bestemme seg for abort eller ikke. Man må faktisk tenke på hvordan ting blir i ettertid også. Man må tenke på alle sider av saken, og alle mulige utfall og følelsesreaksjoner man eventuelt kan få. Både positive og negative. Hvorfor skal man feie det ubehagelige under teppet, bare fordi det er ubehagelig?

Endret av Teriyaki
  • Liker 4
Skrevet

:klemmer:

Jeg tør ikke råde deg til verken det ene eller andre. Det er jo ene og alene ditt valg. Jeg ville snakket med noen om jeg var deg, foreldre, psykolog, Amathea... Noen som virkelig kan hjelpe deg.

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Mange angrer på abort. Men alle jeg kjenner (ikke mange) som har beholdt et barn de egentlig var usikker på om de ville beholde, synes nå at barnet er deres største lykke og ville ikke vært uten!

Men jeg vil ikke synse noe som helst. Håper du har fått snakket med noen som kan hjelpe deg, og at du skriver om hvordan det går med deg!

Ta vare på deg selv midt oppi dette!

Gjest Lykke til
Skrevet

Min kusine mistet kjæresten sin i en ulykke hvor flere omkom og hvor hun ble skadet, de hadde vært sammen siden de var konfirmanter, de var forlovet og hadde planer om å gifte seg en gang. Forskjellen mellom deg og henne var at de så for seg et liv med barn, ikke uten. Kort tid etter ulykken mens hun fortsatt var på sykehuset så viste det seg at hun var gravid. Hun var både glad og trist, men barnet var nok det som fikk henne til å henge sammen og leve videre fortere. Det tvang henne til å ta vare på seg selv, sorgen var der men noe av fokuset ble flyttet.

Det er bare du som kan ta det valget, og jeg anbefaler deg også å snakke med noen som er nøytral.

Skrevet

TS, nå er det et par uker siden du skrev om situasjonen du er i... Hvordan går det med deg? Har du klart å bestemme deg enda? :klem:

AnonymBruker
Skrevet

Hvoror skal hun det? At mange angrer er faktis et faktum. Man leser stadig om jenter som har tatt abort, og som angrer i ettertid. Det er noe man bør tenke over før man tar et sånt steg. Man må virkelig prøve å sette seg inn i situasjonen, og prøve å se for seg om man selv er en av de som vil sitte der, angrende, eller om man vil være fornøyd med avgjørelsen.

Man kan ikke bare tenke over "nuet" når man skal bestemme seg for abort eller ikke. Man må faktisk tenke på hvordan ting blir i ettertid også. Man må tenke på alle sider av saken, og alle mulige utfall og følelsesreaksjoner man eventuelt kan få. Både positive og negative. Hvorfor skal man feie det ubehagelige under teppet, bare fordi det er ubehagelig?

Hvis du ikke forstår hvorfor man skal holde kjeft noen ganger, da er det syndt på deg.

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Hvis du ikke forstår hvorfor man skal holde kjeft noen ganger, da er det syndt på deg.

Øh, hvis du ikke forstår at av og til må man ta alle sider ved en sak og alle mulige utfall opp til vurdering før man bestemmer seg for en så viktig ting, så er det vel heller synd i deg, tror du ikke?

Det er hverken slemt, ufølsomt eller noe i den retningen å si at det dessverre er mange som angrer på abort, og at det derfor ikke er en avgjørelse man bør ta lett på. Det er faktisk heller noe man sier fordi man bryr seg.

Hvis ts bruker tid på å kjenne på om hun føler hun vil angre på det eller ei, og ikke bare fokusere på hvordan hun føler det akkurat nå, så er det større sannsynlighet for at hun tar riktig beslutning for henne, enten det er abort eller ikke.

Endret av Teriyaki
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Øh, hvis du ikke forstår at av og til må man ta alle sider ved en sak og alle mulige utfall opp til vurdering før man bestemmer seg for en så viktig ting, så er det vel heller synd i deg, tror du ikke?

Det er hverken slemt, ufølsomt eller noe i den retningen å si at det dessverre er mange som angrer på abort, og at det derfor ikke er en avgjørelse man bør ta lett på. Det er faktisk heller noe man sier fordi man bryr seg.

Hvis ts bruker tid på å kjenne på om hun føler hun vil angre på det eller ei, og ikke bare fokusere på hvordan hun føler det akkurat nå, så er det større sannsynlighet for at hun tar riktig beslutning for henne, enten det er abort eller ikke.

:filer:

AnonymBruker
Skrevet

Noen kunne kanskje synes at det kunne være interessant med et mannspespektiv i denne tråden.

Abort er åpenbart den enkleste veien ut av dette. På kort sikt. Men hva om man tillater å tenke litt lenger?

Jeg er sikker på at TS som de aller fleste mødre vil vokse med oppgaven som mor og innerst inne tror jeg TS vet hva det riktige valget er. Livet vil by på flere utfordringer av den typen TS står i nå, og jeg vil tro at et ansvarlig valg nå vil gjøre deg bedre i stand til å stå oppreist gjennom resten av livet.

Og så er det noe som heter at man skal leve et langt liv med de valgene man har tatt på vegne av seg selv. (og kanskje andre, som her) Jeg tror det kan handle om å starte på voksenlivet og det er ikke for tidlig i en alder på 22.

For å vite hva glede egentlig er for noe, må man ha opplevd sorgen. Jeg tror det er en fare for at de enkleste valgene på sikt vil medføre mer sorg og fortvilelse.

  • Liker 2
Skrevet

Kondulerer, for en utrolig trist historie.

Lykke til med valget, jeg kan dessverre ikke gi deg noen råd, da det er kjempe vanskelig å sette seg inn i din situasjon. Ønsker deg alt godt. :klemmer:

Gjest Nanette
Skrevet

Jeg sliter virkelig om dagen. Kjæresten mine døde i en bilulykke for tre uker siden. Har hatt det helt jævlig siden. Vi hadde vært sammen i 1 år, og jeg elsket han virkelig. I går fant jeg ut at jeg er gravid! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har alltid visst at om jeg skulle bli gravid, så skulle jeg ta abort med en gang. Det hadde både jeg og kjæresten snakket om og avklart. Er ikke klare for barn i en alder av 22. Men nå er alt helt annerledes. Vet ikke om jeg skal beholde barnet eller ikke. Det blir jo en del av kjæresten min. Litt rart å se på barnet som et minne av han. Men dette barnet er det eneste som kan bli en del fra han. Så hadde vært fint å sett sider fra han i barnet. Skulle jeg hatt barn, er det ingen andre enn han jeg ville hatt barn med. Jeg klarer ikke helt å ta abort nå heller, blir som å drepe han på nytt. Men på den annen side er jeg ikke klar for barn. Og å vite at jeg må bli alenemamma er ikke så kjekt å tenke på, i forhold til hvordan det kunne blitt med barn med han om noen år da vi kunne blitt en liten familie.

Har ikke fortalt noen at jeg er gravid enda. Må finne ut hva jeg skal gjøre først. Burde jeg si noe til familien hans? Kjenner de godt, har vært mye sammen med de siden han døde. Men hvis jeg forteller om barnet hans, så tipper jeg de vil få meg til å beholde barnet, siden det er det eneste barnebarnet de kan få av han. Bør vel vente med å fortelle de det til jeg har bestemt meg hva jeg skal gjøre sikkert. Men hvis jeg ikke beholder barnet, bør jeg da la være å si noe til dem i det heletatt? Vet ikke hvem jeg skal fortelle det til, for tar jeg abort vil jeg få mange fordommer mot meg, i at han nå døde. Skal jeg beholde barnet eller ikke? Å, aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre :frown:

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg ville ha valgt å beholde. Jeg er redd for at du vil oppleve en ny "sorg" om du velger å ta abort. Er du i det minste i tvil, så er det bedre å beholde. Du vil ikke angre. Men det kan godt hende at du angrer om du tar abort. Jeg tror du trenger å prate med noen om dette, Amathea er gode så jeg vil anbefale de. Klart det er en større utfordring når man er alene med barnet, men så utrolig mye lykke barnet vil gi! Er du redd for det å bli mor og å være alenemor, så forstår jeg det godt men som en tidligere her skrev, så vil du vokse med oppgaven og det vil nok gå lettere enn du tror. Lykke til uansett valg du tar, følg hjertet ditt.

AnonymBruker
Skrevet

Ta abort. Jeg tror du vil angre om du veholder barnet.

  • Liker 3
Skrevet

For en grusom situasjon. Jeg føler med deg - og håper du får hjelp til å takle både sorgen og valget du må ta.

Jeg sitter her med tårer i øynene og gåsehud på hele kroppen, jeg er så lei meg på dine vegne. :hjerte:

Skrevet

:filer:

Så mye bedre det hadde vært om det ikke gikk an å gjemme seg bak anonym i det man føler for å kritisere andres meninger og måter å bry seg om andre på. ;)

Ts: Jeg håper du har kommet fram til en beslutning nå, og at det ender opp med å være det beste for deg. Enten du fortsatt er gravid, eller om du har tatt abort. :):klemmer:

  • 5 måneder senere...
Gjest Kristine
Skrevet

Jeg var i samme situasjon! Kjæresten min døde i trafikk ulykke. Jeg fant senere ut at jeg var gravid. Vi hadde snakka om det at ingen ville ha barn. Jeg er bare 18, og studerer. Jeg valgte å ta abort... Jeg er ikke flink med barn, aldri tenkt meg barn før dette skjedde heller! Tenkte kanskje en unge når jeg er 40! Var tungt men fikk god støtte fra helsesøster. Følte at jeg drepte en del av han, men jeg hadde aldri klart å være alene mamma. Det var tungt men jeg føler jeg gjorde det riktige, ungen hadde aldri møtt sin far heller. Det hadde ødelagt utdanninga mi og det livet jeg kjenner.. Jeg fortalte ikke svigers, blir for tungt for dem. Jeg har dårlig sanvittighet for at jeg gjorde det, men jeg hadde ikke klart det.. Men om du trenger å snakke om hvilken avgjørelse du tokk kan jeg relatere til en av alternativene.

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Jeg hadde nok beholdt barnet uten tvil.

Men nå er jo denne tråden veldig gammal da. Lurer på hvordan det gikk.

Endret av solch
Gjest Grønnblomst
Skrevet

INGEN kan svare på dette for deg, men kanskje si noe om hva de ville gjort...

JEG ville beholdt barnet, jeg ville gledet meg over at en del av han fortsatt var hos meg og jeg ville gjort ALT i min makt for at jeg og barnet skulle ha et godt liv...

Det vil ikke gjøre sorgen lettere å bære - men det ville vært det riktige for meg..

Jeg er enig med Carrot

Gjest Hanne Lisa
Skrevet

Først må jeg få kondolere til deg og familien hans ;s

Det er en forferdelig vanskelig situasjon du er i. Men jeg personlig ville ha beholdt barnet, selv om barnet ikke får oppleve pappaen sin, kan du fortelle barnet om pappa, vise bilder av pappa osv.

Barnet er helt uskyldig i dette, så du burde tenke på DEG og ikke på andre :)

Masse lykke til^^ :klemmer:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...