Venn som ikke godtar at jeg liker jenter.

[AnonymBruker]

Jeg fortalte en venn at jeg hadde funnet et lesbisk chat-room som var veldig aktivt og jeg pratet med mange hyggelige damer som var veldig greie osv. Jeg sa at det var deilig og endelig kunne prate med noen som skjønte hvordan jeg har det og hva jeg går igjennom. Da jeg nylig har skjønt at jeg er lesbisk.

Da begynte han å diskutere veldig og spørre meg hvorfor jeg måtte prate med andre lesbiske eller homofile. Hvorfor jeg ikke kunne prate med heterofile? Jeg sa at en som er heterofil vet ikke hvordan det føles å være homofil. Jeg syns det er veldig vanskelig å være lesbisk fordi jeg må faktisk informere folk om legningen min og det er vanskelig fordi de fleste forventer at man er heterofil selv om de ikke har noe i mot homofile.

Han sa at selvfølgelig bli å være homofil en stor sak om man gjør det til det, men i virkeligheten er det ingen forskjell. Han sa også at det er ikke noe følelse som heterofile ikke kan forstå fordi det er ikke noe big deal å være gay. Og at jeg trenger ikke å prate med andre homofil for å prate med noen som skjønner hva jeg går i gjennom osv. Han sammenlignet homofili med rase og religion og sa at det er alltid noen som ikke liker noe og at homofili er ikke noe annerledes.

Men det er det. Fordi alle skjønner hva rase du er uten at du må si det til dem. Men man må si til folk at en er gay, fordi ellers tror de som oftest automatisk at du er heterofil, fordi det er det som er "normalen". Det sårer meg veldig at han bagatelliserer følelsene mine på den måten. Aldri som barn fortalte noen meg om homofili. Man fikk bare hode sitt proppet full av ideer av at gutten og jenten, prinsen og prinsessen skulle være med hverandre. Jeg har lenge vært forvirret fordi jeg følte noe for jenter som jeg ikke var normalt. Man sier at det er greit å være homofil, men samtidig er det et sjokk om noen kommer ut av skapet. Jeg har vanskeligheter med å kom ut av skapet fordi jeg er redd for hva andre vil syns. Det er slik det føles, og han har ikke slike følelser fordi han er heterofil. Han liker jenter og det er akkurat det alle forventer at han skal også. Så hvordan kan han vite hvordan det føles å være meg?

Etter mye om og men sa jeg at jeg gidder ikke diskutere dette med han lenger fordi han nekter å godta at han ikke kan forstå alt i hele verden. Jeg sa at han prater som han har greie på alt, men det har han ikke. Da sa han at grunnen til at han diskuterer dette så mye med meg er fordi han ikke tror at jeg egentlig er lesbisk. Han sa at han tror at jeg vil være det for å være spesiell. Det såret meg skikkelig fordi jeg vet at jeg er lesbisk, men han godtar ikke meg for den jeg er. Hvorfor i alle verden ville jeg latet som jeg var lesbisk for å gjøre meg spesiell? Det er det dummeste jeg noen gang har hørt. Jeg føler meg ikke særlig spesiell jeg tør ikke komme ordentlig ut av skapet en gang, og nå som jeg vet hva han tenker om meg tørr jeg i alle fall ikke. Jeg er så sint og såret akkurat nå. Jeg gidder ikke en gang prate med han. Han forstår ikke at jeg har det vanskelig og han tror ikke en gang at jeg er lesbisk. And the friend of the year award goes to....

[Gjest Katten.]

Tror du at du ikke kan føle de samme følelsene som meg, fordi jeg er heterofil?

[AnonymBruker]

Tror du at du ikke kan føle de samme følelsene som meg, fordi jeg er heterofil?

Nei det er ikke det jeg mener. Det jeg mener er at en som er heterofil opplever ikke det at folk som de selv bli banka opp eller drept på grunn av det de er. De trenger ikke komme ut av skapet. Det er ingen som har noe problem med de som er heterofil fordi slik samfunnet er, er det det som er "normalt". Det burde ikke være slik, men det er det det er.

Jeg er forvirret fordi jeg føler at jeg har oppdaget en side av meg som hos mange ikke er akseptert. Derfor føler jeg at jeg trenger å snakke med andre homofile fordi de skjønner hvordan det føles.

[Gjest Katten.]

Nei, men din trang til å hevde at du føler noe en hetrofil ikke kan føle (du vet det eksisterer andre ting som ikke er normalt, men som individer går gjennom her i verden?), kan muligens ha trigget kameraten din.

[AnonymBruker]

Nei, men din trang til å hevde at du føler noe en hetrofil ikke kan føle (du vet det eksisterer andre ting som ikke er normalt, men som individer går gjennom her i verden?), kan muligens ha trigget kameraten din.

Fordi jeg sa til vennen min at jeg syns det var fint å kunne snakke med andre lesbiske om å være lesbisk. Ja det får meg til å høres ut som en helt forferdelig person.

Jeg nevnte aldri at heterofile ikke skjønte hva jeg gikk igjennom før han begynte å diskuterer hvorfor jeg ikke kunne prate med heterofile om det. Det var han som begynte å krangle om det, ikke meg.

[Gjest Katten.]

Skjønte plutselig hvorfor kameraten din diskuterte dette med deg.

[Gjest Gjest]

Du trenger jo ikke bry deg med han kameraten. Han er bare dum. Du ville snakke med noen som har erfaring med samme situasjon som deg. Helt forståelig.

[AnonymBruker]

Skjønte plutselig hvorfor kameraten din diskuterte dette med deg.

Åja. Kanskje dere har mye til felles.

Er det så problematisk at jeg har lyst å prate med andre mennesker som har vært igjennom det jeg går igjennom nå?

Jeg kjenner ingen andre som er homofil. Og alle jeg sier det til blir sjokket, eller tror at jeg er det fordi det er inn. Jeg tørr ikke si det til noen andre enn vennene mine fordi jeg er fra en liten plass og jeg vet at alle kommer til å prate om meg bak ryggen min. Det har skjedd før, og jeg vil ikke være nestemann på sladrelisten.

Å kunne prate med andre homofile gjør ting litt enklere. Jeg kan være meg selv.

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke bry deg med han kameraten. Han er bare dum. Du ville snakke med noen som har erfaring med samme situasjon som deg. Helt forståelig.

Takk. Endelig noen som er enige.

[#Mj#]

jeg tror ikke man helt kan skjønne hvor vanskelig noe slikt må være før man faktisk har gått gjennom det selv. jeg kan forestille meg det, men det må jo bli noe helt annet når man står midt oppi det. så jeg skjønner godt at du har lyst til å snakke med andre homofile jeg synest og du er veldig modig som tør å stå fram, selv om det "bare" er til de nermeste.

[FrøkenJosefine]

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, men tror kanskje du legger noen av dine følelser rundt dette i han... Han synes jo tydeligvis ikke det er noen big deal og være homofil, noe de fleste idag faktisk ikke synes! Han provoserer deg kanskje litt for å forandre tankegangen din rundt denne skammen du bærer rundt legningen din?

Jeg får ikke inntrykk av at han er ondsinnet iallefall... Mere at han dytter deg litt i retning av å godta deg selv som en lesbisk dame og komme ut av skapet!

Det synes jeg også du skal gjøre! Det opprettholder kun masse myter og redsel hvis ikke normale mennesker kommer ut! Stå på, jeg heier på deg!! :D

Jeg synes det er veldig bra at du snakker med andre homofile og finner trøst i dette, men det er også viktig at du snakker med hetrofile som ikke gjør noen stor greie av du er lesbisk..

Masse klem fra meg

[AnonymBruker]

Jeg er selv lesbisk.. og JA det er viktig å kunne snakke med andre homofile for å kunne utvikle sin identitet, utveksle erfaringer om det å komme ut av skapet, sjekking og flørting osvosv. Rett og slett fordi noen SKJØNNER hvordan det er.

De fleste vennene mine er heterofile, men de har aldri gitt uttrykk for at de ikke liker at jeg er lesbisk og har behov for å snakke med andre om dette. Jeg går heller ikke rundt å roper SE PÅ MEG! JEG ER LESBE! De godtar meg for den jeg er, og spørr ofte spørsmål som jeg gjerne svarer på

Om din kompis ikke kan forstå at du har behov for å snakke med andre likesinnede, tenker jeg at han virker dømmende, eller kanskje trangsynt og ikke kan sette seg inn i din situasjon..?Eller kanskje han er litt interissert i deg, og derfor ikke vil at du skal møte andre?

Jeg har selv hatt godt av å snakke med andre lesbiske på nett, og fått mange nye venner derfra. Husker da jeg var yngre og ikke kjente noen som var lesbiske, da var jeg ofte alene med tankene mine, og lurte på hva som var normalt osv. Godt å bli kjent med andre synes jeg da

Stor klem til deg

[Gjest Lena]

Det verste sånn som jeg ser det er jo at han ikke godtar at du er lesbisk og påstår du bare sier det for å være spesiell!

Er det lenge siden du kom ut til han? Hvis det ikke er så lenge siden ville jeg gitt han litt tid, det tar dessverre enkelte en god stund før de klarer å akseptere det. Jeg tenkte også med en gang på muligheten for at han kan være interessert i deg.

Skjønner godt at det er fint å snakke med andre i samme situasjon. Jeg tror også det er tanken bak veldig mange av innleggene her på KG, det er alltid en lettelse å finne andre som går igjennom det samme som en selv.

Stor klem til deg.

[AnonymBruker]

Tusen takk for støtte dere. Det er ikke det at jeg aldri prater med vennene min om dette, men av og til føler jeg at de ikke helt forstår fordi de kan bare forestille seg hvordan det er.

Når det kommer til vennen min så har han veldig høye tanker om sin egen intelligens, og han hater tanken på at det er noe i verden han ikke kan forstå. Det ville vært akkurat det samme om jeg sa "du som mann skjønner ikke hvordan det er å være kvinne"... da ville han sagt jo jeg kan skjønne det. Det er ikke noe spesielt å være kvinne, det er bare hvis du gjør det til det. Vi har hatt slike diskusjoner før, men jeg blir ikke såret når han mener han forstår kvinner. Det syns jeg er bare latterlig.

[Shinana]

Egentlig en ganske rar situasjon, synes jeg.

Det virker nesten som om vennen din er "skuffet" på egne vegne, ved at du plutselig ikke er tilgjengelig for han på den måten han kanskje hadde tenkt seg. Det skulle ikke forundre meg om han egentlig er interessert i noe mere enn å være "bare" din venn, og derfor forsøker å overbevise deg om at du ikke er lesbisk. Et fåfengt og håpløst forsøk selvsagt, men likevel.

[Carrot]

Skjønte plutselig hvorfor kameraten din diskuterte dette med deg.

Hva skjønte du egeentlig???

Det er ikke snakk om følelsene et menneske har i form av det å føle glede, forelskelse, sorg, sinne osv - det er snakk om tanker og følelser knyttet til det å innse og føle seg som et menneske som ikke passer inn i "normen" av mor, far og 2.4 barn... Den følelsen kan ingen som er "normen" faktisk sette seg inn i - det blir som å si "jeg vet hvordan du har det" til en som er syk uten at man selv har vært syk... I mitt hode litt "teit" rett og slett...

TS - legg det bak deg og noter deg bak øret at denne kameraten ikke er en potensiell diskusjonspartner om du vil ha forsåtelse - hvis du vil ha andre synspunkter og vinklinger derimot er han en god samtalepartner fordi han utfordrer deg og det du tenker og føler..

[I Grosny]

Ts, jeg tror den gutten synes du er veldig fin og tiltrekkende, og at han er skuffet over at han ikke har sjans. I så fall er det jo ganske menneskelig å diskutere slik.

Hvis drømmedama mi hadde vært lesbisk, så hadde jag faktisk ønsket at hun ikke var det, men heller hadde lyst på meg.

Uansett hvor intelligent den gutten er så er det fort gjort å gå i ønsketenkingfella når man diskuterer og tenker.

Ungdom har også lett for å være påståelige helt inn til dumhet. Skylapper og lite livserfaring.

[AnonymBruker]

TS her. Jeg tror han har følelser for meg. Og jeg vet at han ikke liker tanken på at jeg liker kvinner.

Men jeg føler også at han tror at han virkelig kan sitte seg inn i det å være homofil, og selvfølgelig kan han ikke det. Fordi han er IKKE gay i det hele tatt. Han har en tendens til å være ganske arrogant når det kommer til ting han "forstår" seg på. Han tror at han har den riktige idéen om alt. Og som oftest gidder jeg ikke irettesette han. Jeg lar han bare tro at han er smartere enn alle andre, men når det er snakk om noe som er så viktig for meg som dette greier jeg ikke å overse det faktumet at oppfører seg som er rasshøl. Jeg har det vanskelig, og istedet for å støtte meg gjør han alt verre.

[Rainbow]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er klart du har behov for å snakke med andre lesbiske! Da jeg fant ut at jeg var det, og ikke hadde sagt det til noen, var det forum på Gaysir og det å bli kjent med folk der som gjorde meg tryggere på meg selv. Folk som er skeive vet hvordan det er å skille seg ut, være utenfor normen og å måtte jobbe med å komme ut av skapet.

Det tok åtte år fra jeg begynte å gjøre mine første tanker om at jeg kanskje likte jenter til jeg kom ut for foreldrene mine, mye pga at jeg var redd for reaksjoner. Rart han ikke skjønner at det er vanskelig for ham og andre heterofile å sette seg inn i mye av det det innebærer å være lesbisk.

Men virker også som han liker å provosere. Jeg satt en gang på en fest og forsvarte at jo, det er lov å være feminin lesbe og samtidig ha en feminin kjæreste, og nei, jeg har ikke lyst til å diskuere sexlivet mitt med mannfolk jeg knapt kjenner. Mange ser på det omtrent som om man er en attraksjon, samtidig som de understreker og forsikrer om at de overhodet ikke syns det er noe galt i det, og alle må da for all del få være som de vil.

Når man er i finne-ut-fasen har man behov for å snakke med noen som skjønner.

Så jeg skjønner godt du ble provosert da han sa han trodde du bare ville være spesiell. Man har ikke lyst til å være et annenrangs menneske i manges øyne bare for å være spesiell!

Eller å måtte tenke på hvor man kan reise på ferie - er det lov å leie/kysse offentlig, vil man få lov til å få dobbeltseng? Blir man slengt "jævla lesber" etter om man holder hender og er på handletur? Etc.

Håper du har noen andre du kan støtte deg på og snakke med i prossessen, han gjør jo alt bare vanskeligere for deg. Det er kanskje surt for han at du ikke er interessert, men han burde likevel klare å behandle deg ordentlig. Hvis ikke er han egentlig ikke verdt å tilbringe masse tid med..

[Rainbow]

PS

Det er jo mange ting skeive må tenke på som heterofile aldri har oftet en tanke. Feks om venner vil forbli venner eller om familie vil kaste en ut om de får vite hvem man forelsker seg i.!