Hva skal jeg gjøre for å vekke interessen hans igjen?

[AnonymBruker]

Jeg separerte meg for noen måneder siden. Et par måneder etter traff jeg en fantastisk mann og det sa *pang*. Så begynte imidlertid min eksmann og jeg å tilbringe mye tid sammen og usikkerheten meldte seg, noe som igjen resulterte i at det ble slutt et par ganger i løpet av kort tid med denne nye mannen.

Bitene har imidlertid falt på plass. Eks og meg blir ALDRI noe av igjen, og han jeg møtte er også han jeg vil satse på videre. Han er, av naturlig grunner, betenkt - men har valgt å prøve og bruke tid på meg. Noe jeg selvsagt er takknemlig for.

Han har dog kjølnet en del, og meldinger og kjærlighetserklæringer jeg fikk tidligere uteblir totalt. Jeg vet ikke om han har mistet såpass mange følelser at de aldri kan komme igjen. Jeg, på min side, overøser han med alt mitt hjerte sitter inne med - og jeg har vel bange anelser om at han bare synes det er masete.

Hva skal jeg gjøre for at følelsene hans skal komme tilbake? Har jeg bare blitt ei han synes er "grei" fordi han får pult litt? Uansett hva som skjedde, og hvor mye krøll det ble, så kan jeg heller ikke forstå at han ikke sitter inne med NOE av alt han hadde tidligere. Kan kjærligheten til et annet menneske dø så fort??

Hjelp! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

TS her. Er det virkelig INGEN som har noen gode råd?

Greia nå er den at vi prøver. Men jeg blir usikker allikevel. Jeg føler at jeg må overkompensere med lovord fordi jeg dreit meg ut, og har sendt en rekke sms for å overbevise han om at jeg VIRKELIG vil han han. I helga sa han imidlertid at jeg ikke må kvele han, og siden han dro på søndag har jeg ikke sendt en eneste sms. Ikke han heller, men han ringte meg da et par ganger i går.

Men... er det dette som er å PRØVE? Og sette seg 100 skritt tilbake? Ikke sende et eneste godord innimellom? Fortsetter det slik så sklir vi jo bare mer og mer fra hverandre. Hvor lenge skal jeg la han gå og tenke?

Er man forelska så er man, tenker jeg. Han bør vel for pokker vite hva han føler for meg i det minste. Skal jeg nå gå i flere måneder og være dødsforelska, mens han er skeptisk og dumper meg til slutt?

[AnonymBruker]

I Grosny? Cuckold? Obelix? Anyone...

[Shinana]

Det kan nok hende at det blir way too much for han når du overøser han med alt ditt hjerte har å tilby. Tror du gjør lurt i å posjonere det ut i litt mindre doser. Han kan lett få følelsen av at du overkompenserer for den tabben du gjorde, og at troverdigheten dermed heller blir svekket enn styrket. Det er bedre at du sier det til han i klartekst, og forklarer han på beste måte hvordan du føler det. Husk at han har opplevd noe som helt sikkert føltes veldig vondt for han. Menn er riktignok enkle, men SÅ enkle er de ikke at de glemmer alt som har skjedd over natten. La ham føle at du elsker han og at han er den du vil ha, men ikke kvele han med det.

Det er godt mulig at det som har skjedd har tatt livet av en del av følelsene hans for deg. Han ble jo på en måte utrangert til fordel for din ex, og det er helt klart ikke verdens beste følelse.

Du får gi han tid. Det er nok det han trenger for å finne helt tilbake til deg.

Håper det går bra for dere!

[Gjest padawan]

jeg hadde vært veldig skrptisk til å gå tilbake (eller begynne å date noen) igjen at de hadde ditchet meg til fordel for exen sin.

[AnonymBruker]

jeg hadde vært veldig skrptisk til å gå tilbake (eller begynne å date noen) igjen at de hadde ditchet meg til fordel for exen sin.

Ja, men han har valgt å prøve. Da kan han heller ikke sitte der som en kald fisk til evig tid.

TS

[AnonymBruker]

TS her.

Han har overhodet ingen problemer med å gi meg kjærtegn etc når ungen hans er i nærheten. Ei heller bli med til mine foreldre søndag som var for å spise middag. Hvordan skal man tolke SLIKT da?

Kjører han virkelig 3 timer bare for å få pult og driter i om han menger seg med familien min hvis han innerst inne ikke vil ha meg?

[Shinana]

Ja, men han har valgt å prøve. Da kan han heller ikke sitte der som en kald fisk til evig tid.

TS

"Til evig tid" er jo et voldsomt uttrykk da, TS. Hvor lenge er det siden dere bestemte dere for å prøve da? Hvis du legger så mye i dette som det du skriver så bør du la en god porsjon tålmodighet inngå også. Du har tross alt ikke gitt han verdens beste inngang til forholdet, men likevel har han valgt å prøve.

[Gjest navnelapp]

For meg virkar det som om han er såra og litt "skada" av det som har skjedd, og kanskje ting som har skjedd tidlegare og. Når dokke er så nær kvarandre som din beskrivelse tydar på ville eg berre gitt han tid og "slækk" til å finne ut av ting. Folk er forskjellige, nokre kastar seg uti ting og andre er meir tilbakehaldne. Det kan ha med hans personlegdom å gjere og, ikkje berre settingen dokke er i.

[AnonymBruker]

For meg virkar det som om han er såra og litt "skada" av det som har skjedd, og kanskje ting som har skjedd tidlegare og. Når dokke er så nær kvarandre som din beskrivelse tydar på ville eg berre gitt han tid og "slækk" til å finne ut av ting. Folk er forskjellige, nokre kastar seg uti ting og andre er meir tilbakehaldne. Det kan ha med hans personlegdom å gjere og, ikkje berre settingen dokke er i.

Han kastet seg vitterlig ut i det med meg. Impulsivitet på høyt nivå. Det er klart det kan være fallgruver når man blir sammen med en nyseparert dame også.

Han har ikke akkurat vært tilbakeholden med ord. Han har nærmest overøst meg. Nå er det da helt stille. Forståelig, men jeg lurer også på om det er verdt å satse på noe når han er SÅ usikker. Hvorfor skal han trekke det ut i langdrag liksom?

Og hvis han faktisk føler noe - hvorfor sier han det ikke? Såret og vonbråten, ja, men dog... Det er noen ting som skurrer her.

I det ene øyeblikket snakker han om å ta med båten nedover til sommeren, i det neste er han nærmest fjern. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta tak i dette.

Og igjen... Hvis man skal prøve... Er det synonymt med å holde kjeft og ikke si en ting til hverandre?

[Gjest navnelapp]

Eg lurer på om du ikkje tolkar han og reaksjonane hans for mykje. viss han er stille kan det jo vere berre fordi han helst vil vere stille akkurat då? Kanskje han er oppteken med andre ting? Du burde kanskje prøve å fylle livet ditt med andre ting enn han, det gjer deg også meir attraktiv for han.

[AnonymBruker]

Eg lurer på om du ikkje tolkar han og reaksjonane hans for mykje. viss han er stille kan det jo vere berre fordi han helst vil vere stille akkurat då? Kanskje han er oppteken med andre ting? Du burde kanskje prøve å fylle livet ditt med andre ting enn han, det gjer deg også meir attraktiv for han.

Joda. Han har nok å gjøre vet jeg. Problemet mitt er at jeg har alle disse følelsene, som jeg ikke KAN si uten fare for å kvele han. Det river og røsker i hjarterota, og jeg klarer verken spise, rydde eller gjøre noe som helst konstruktivt mens jeg venter på at han skal se lyset.

[Gjest navnelapp]

Ikkje hold pusten. Finn på andre ting. Ver saman med venninner, gå ein tur i skogen, skru av telefonen, stikk ein tur på treningsstudio. Det er du som må skape ditt liv, ikkje han.

[AnonymBruker]

Ikkje hold pusten. Finn på andre ting. Ver saman med venninner, gå ein tur i skogen, skru av telefonen, stikk ein tur på treningsstudio. Det er du som må skape ditt liv, ikkje han.

Og da begynner han plutselig å elske meg igjen?

[Gjest padawan]

hvis du er for pushy kan det hende du "skremmer" han og oppnår det motsatt av det du ønsker så det kan helt klart være en fordel å ikke være så alt for pågående med kontakten.

[AnonymBruker]

I går ringte han to ganger. I dag har han ikke gitt livstegn fra seg. Og klokka er over elleve

[ssecret]

Du må SI DET til ham. Menn er nemlig ekstremt dårlige til å vise hva de tenker å føler, ikke minst snakke om det. Og noen menn er som barn, altså at de trenger enkle beskjeder. Derfor må du si punktvis nøyaktig og ærlig hva du synes er dumt. Deretter må du fortelle ham at han må gjøre noe med det, eventuelt komme med forslag til hva du ønsker han skal gjøre. Hvis han ikke gidder å prøve for deg, synes jeg at du kanskje kan vurdere om du skal bli i forholdet.

Ehe, litt mange må'er, er ikke meningen å virke kommanderende=)Jeg har bare vært oppi dette så mange ganger selv. En annen ting er at når du eventuelt tar det opp, bør du være bestemt, ikke nølende å forsiktig. Ellers kan det være at du ikke blir tatt på alvor.

[Kamikatze]

Jeg skjønner ham godt, jeg...

[AnonymBruker]

Nuvel. Han ringte nettopp ihvertfall

[AnonymBruker]

Hmfr...

Han ba meg med i bryllup i det o' store utland etter at vi hadde kjent hverandre i 3 dager. Siden ting gikk som det gikk har billetten i senere tid blitt avbestilt. Det har imidlertid vært snakk om at jeg skal bli med nå som vi faktisk skal prøve på dette.

I dag morges så jeg at det stod "få billetter igjen". Jeg ringte derfor og sa at akkurat denne måtte vi finne en konklusjon på. Hadde han synes det var pinlig eller var redd for at jeg skal trekke meg hadde jeg skjønt det (kjøpte imidlertid første billetten selv, og gjør det samme med denne om det blir aktuelt), men...

Han er redd for at vi skal gå hverandre på nervene siden det er snakk om hele 5 dager! Altså - det var vel like stor sjans for at vi kunne gå hverandre på nervene da billettene ble bestilt etter 3 dagers bekjentskap og 4 måneder frem i tid?

Skal vi satse på dette så bør ikke DÉT være grunnlaget hans synes jeg. Da får vi i det minste vært sammen litt mer enn bare i helgene, og får tatt og følt på ting.

Jeg vet nesten ikke om jeg tør mer, jeg. Ikke fordi han ikke vil ha meg med, men pg.a. slutningen han har gitt meg...