ultimatum eller prøve litt til

[Lulilelu]

Kan du ikke bare gi slipp på din samboer slik at han kan få mulgheten til å finne seg en dame som elsker han og kun han. Det er gale nok at du er utro, men i ETT år....virkelig. Tenk på at du faktisk kaster bort år av samboeren din sitt liv.

Edit: Skriveleif

Endret 9. mai 2011 av Lulilelu

[Gjest Gjest]

Hvorfor beholdet du samboeren din? Av praktiske hensyn? Å ha noe å falle tilbake på? For at det å ha samboer gjør det ekstra spennende? For familiens skyld? For barnas skyld? Fordi du ikke gidder å pakke ved flytting?

Synes det i det hele tatt er merkelig at man kan ha et dobbeltliv på denne måten.....

[Gjest Gjest]

Hvorfor beholdet du samboeren din? Av praktiske hensyn? Å ha noe å falle tilbake på? For at det å ha samboer gjør det ekstra spennende? For familiens skyld? For barnas skyld? Fordi du ikke gidder å pakke ved flytting?

Synes det i det hele tatt er merkelig at man kan ha et dobbeltliv på denne måten.....

Jeg er faktisk glad i ham. Vi har ikke barn. Sexlivet er helt dødt og den gode samtalen har stilnet. Så blir jeg også usikker på om det er noe å jobbe med hvis jeg ikke får drømmemannen. Det kan hende han også vil ha denne sjansen, vet dere.

[Shinana]

Hei!

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, men vi har bare "holdt på" i 2 måneder. Man kan ikke noe for hvordan man føler, og utroskap er no dritt. Alikevell klarer jeg ikke stå imot denne andre mannen, og vil gjøre hva som helst for å få han. Har ikke noe svar på spørsmålet ditt, da jeg er like usikker på hva jeg skla gjøre selv. Men jeg vet at jeg ikke holder ut ett helt år med dette opplegget. Det tærer på meg, og gjør vondt. Skulle ønske jeg sldri hadde møtt han egentlig, men blir man glad i noen så er det ikke noe å gjøre med det....

Klart det er noe å gjøre med det!

Når du først har kommet i en slik situasjon så er det første du må gjøre å avslutte forholdet med din nåværende partner. Etter mitt syn er det helt selvsagt!

Dersom elskeren din er seriøs og ønsker det samme som deg så avslutter også han det forholdet han er i.

Slik dere holder på nå så bør dere tenke nøye over hva som vil skje når det evt. skulle bli dere to. Kan han stole på deg? Kan du stole på han?

Tilstreb et minimum av verdighet slik at partnerne deres kan komme seg videre, og ikke bli bedratt hele veien.

[Gjest Gjest]

Noe av poenget her er vel at man ikke helt vet hva man ønsker heller kanskje? Er den nye verdt å forlate den gamle, så prøver man litt?

[Gjest Tine]

Jeg er faktisk glad i ham. Vi har ikke barn. Sexlivet er helt dødt og den gode samtalen har stilnet. Så blir jeg også usikker på om det er noe å jobbe med hvis jeg ikke får drømmemannen. Det kan hende han også vil ha denne sjansen, vet dere.

Jeg, meg og det som JEG vil ha!!

Du er virkelig som et barn. Egoistisk som bare det.

Hadde noen behandlet meg på den måten så hadde jeg kastet vedkommende på dør.

[Løvetanten]

Jeg synes du skal avslutte begge forholdene.

Det ene for din samboers skyld, sånn at han kan få komme seg videre i livet.

Det andre for din egen del, sånn at du selv kan få komme deg videre i livet.

Din samboer virker kun som en sovepute for deg, og det fortjener han ikke. Du har uansett tatt et aktivt valg omatt og omatt med utroskapen; og det valget innebærer å leve uten din samboer.

Det andre forholdet ditt tror jeg ikke er liv laga, for hadde det vært dere 2 så hadde det skjedd for lenge, lenge siden.

[I Grosny]

Jeg ser du blir rådet til å dumpe samboeren din.

Først skal du tenke over hva du vil med livet ditt.

Så kan du tenke over hva som er best for ditt lag (du og din samboer).

Så kan du snakke med gutten din, og fortelle hva som har skjedd. Kanskje han egentlig vil ha ett åpent forhold. Kanskje han synes det er ok å ha deg på deling. Eller kanskje han vil ut, og eventuelt finne seg ei stødigere dame.

Utroskap er for noen det verste du kan gjøre mot dem. For andre er dumping mye verre.

[Gjest nobilian]

Jeg er faktisk glad i ham. Vi har ikke barn. Sexlivet er helt dødt og den gode samtalen har stilnet. Så blir jeg også usikker på om det er noe å jobbe med hvis jeg ikke får drømmemannen. Det kan hende han også vil ha denne sjansen, vet dere.

***

Det er sånn du behandler mennesker du er glad i? Jævlig glad for at jeg ikke er en av dem.

[Gjest latterlig]

håper virkelig ikke jeg faller for deg en dag.. fy f*** for noen egoister dere er! dette innlegget er for dumt til å svare seriøst! håper du stiller han et ultimatum å han faktisk bestemmer seg får å være med deg i stede for hun andre, men at han fremdeles ligger å pumper på exen eller ei annen dame mens du tror han er trofast!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal avslutte begge forholdene.

Det ene for din samboers skyld, sånn at han kan få komme seg videre i livet.

Det andre for din egen del, sånn at du selv kan få komme deg videre i livet.

Din samboer virker kun som en sovepute for deg, og det fortjener han ikke. Du har uansett tatt et aktivt valg omatt og omatt med utroskapen; og det valget innebærer å leve uten din samboer.

Det andre forholdet ditt tror jeg ikke er liv laga, for hadde det vært dere 2 så hadde det skjedd for lenge, lenge siden.

Ja, det er det siste jeg er redd for også. Jeg har aldri følt en sånn forelskelse, og det er faktisk vondt - mtp alle involverte. Jeg vet for samboeren min er å avslutte forholdet siste utvei.

[Løvetanten]

Ja, klart det er vondt! Det kan jeg lett forstå. Og det har blitt veldig komplisert og betent også, så det er derfor jeg tror det vil være greit å sortere kortene.

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg lurer på, ca hor gamle er dere?

Du sier at du ikke har barn, har han?

Er ikke ute etter å fordømme deg, regner med situasjonen er rimlig lei for deg også.

Har du og elskeren din snakket noe ifht evt fremitd? Hvor ofte treffes dere?

[Gjest Gjest]

Ingen barn, passert 30. Det går litt opp og ned, men ca hver 9 dag i snitt vil jeg tro. Vi snakker ikke om framtid, men nå greier ikke jeg mer av denne sporadiske kontakten, kjenner jeg... Det må bli et ultimatum, og da taper jeg vel...

[AnonymBruker]

Meg som skrev over deg

Jeg synes det er en vanskelig situasjon. Litt usikker egentlig, men ut i fra det du sier synes jeg du skal ta sjansen med elskeren og snakke med han. (Jeg synes vel egentlig ikke du skal være med din nåværende samboer uansett, ikke bare for hans del,men også din egen.)

Treffes du og elsker kun kort, eller har dere hatt mulighet for å være sammen mer enn en dag f.eks? Og vet du noe ståa i det forholdet han er i nå? Jeg forstod det som at han ikke er gift(?),men er det alvorlig mellom han og kjæresten? Får du noen "vibber" på at han kanskje kunne tenkt seg ut?