Dårlig selvfølelse

[Gjest Line]

Jeg har hele livet vært plaget med dårlig selvfølelse. Jeg er velfungerende, men hadde hatt godt av å være tryggere på meg selv.

Jobber med saken nå, og med å finne ut hva som er hva. Jeg har hatt aversjon mot å tenke at ting i barndommen kunne vært bedre, for mine foreldre har alltid vært stabile og ansvarlige, og jeg har vært mett og hatt rene klær.

Får dårlig samvittighet av å tenke at de skal ha gjort noe galt, men samtidig begynner jeg å lure på om noe, eller mye, av dette kan stamme fra barndommen.

Mine foreldre viste aldri følelser, verken ovenfor hverandre, eller noen av barna.

Jeg har aldri fått høre at de er glade i meg, og de klemmene jeg kan huske er fra julekvelden.

Jeg har et minne om at jeg i barnehagen kunne late som at jeg hadde vondt noen steder, for å få en klem eller sitte på fanget til noen.

Jeg var sengevæter til jeg var 14 år. Jeg har aldri fått gode råd om livet hjemmefra, eller noen forståelse for at livet kan være utfordrende.

Det har rett og slett aldri vært snakket om følelser, godtatte temaer har vært helt overfladiske ting som mat og interiør. Samtidig har de stilt meget høye krav til hva man skal utrette. Jeg tjente gode lommepenger på å komme hjem med toppkarakterer.

Slik jeg ser det i ettertid, er dette en meget uklok måte å oppdra barn på. Hvis man vil oppdra trygge barn må man jo gi dem ubetinget kjærlighet. Utrygge barn presterer dårligere på mange av livets områder. Jeg skjønner ikke logikken i det å ikke støtte sine barn, men samtidig stille umenneskelige krav. Det regnestykket går ikke opp, i mine øyne.

Jeg er i voksen alder livredd for avvisning, tror at ingen er glade i meg, og at jeg aldri har vært eller blir bra nok. Det blir en negativ spiral, for jo mer man klamrer seg til noen, jo større er sjansen for at de blir lei av deg.

Vil ikke ha det slik resten av livet, og tar nå tak i dette, så jeg har begynt å gjøre meg tanker rundt dette.

Er god selvfølelse noe man er født med?

Vil gjerne høre andres synspunkter. Hva er dine erfaringer rundt dette?

[KKMM]

Jeg kjenner meg godt igjen i hva du skriver, og tror det er mye som stemmer i den teorien. Har vokst opp på samme måten. Har nå lest at dersom en er jente og vokser opp med en far som ikke viser kjærlighet til mor, så får en selv problemer med selvfølelsen som voksen. Det gjelder da spesielt frykten av å bli forlatt og stengt utenfor, og for å hindre dette, blir det til at man prøver å være perfekt (ryddig hus o.l.) for å føle seg verdig nok til å bli elsket.