Gift og har barn

[AnonymBruker]

Og for å gjøre det hele enda verre, er det min svoger jeg har fått følelser for...

Vi har vært sammen i 6 år, gift i 2. og har en sønn på 1 år.

Jeg har alltid hatt en god tone med hans bror, men i det siste har følesene blitt sterkere og sterkere.

Jeg vet også at han har vært forelska i meg i flere år, og sier stadig at han synes det er synd jeg giftet meg med "feil bror".

Og har flørter veldig hver gang vi møtes. Og jeg kjenner at jeg har lyst til å gjenngjelde det, men kan jo ikke det med mannen min tilstede!

Forholdet mellom mannen min og meg har dødd ut, vi bare bor sammen, men kunne like gjener bare vert venner. Sex vil han nesten aldri ha, bare 3-4 ganger i året, og han har helt slutta å være romatisk.

Hva ville dere gjort?? Fortsatt å "legge lokk" på følelsene, og la ekteskaper skure og gå.

Eller evt. bli sammen med svoger? (kan vel bli en smule kleint i familesammenkomster i ettertid...)

[Fluffe]

Jeg ville gått fra mannen og holdt meg langt unna denne svogeren.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke jobbet med ekteskapet? Han har sluttet å være romantisk sier du, men hva har du gjort for at dere skal ha det bedre sammen? Det er ikke lenge siden dere giftet dere, så jeg tenker at du ikke har gjort stort for at forholdet deres skal bli bedre heller.

Til svogeren sier du at det er upassende at han snakker slik slik til deg, og at du ønsker at han holder mer avtstand og slutter å legge ann på kona til broren.

Om du skulle blitt sammen med svogeren? Tenker du ikke på barnet ditt i det hele tatt? Om du ble sammen med svogeren ville det ødelagt hele familien til mannen din, familieselskap med dere alle ville blitt vanskelig, mannen din ville vært evig bitter på broren sin og evig såret av deg. Foreldrene deres ville blitt tvinget til å ta side. Midt oppe i dette har du da barnet ditt som knytter seg til onkelen sin som en far, og den faktiske faren til barnet mister barnet sitt til broren sin. Barnet ditt skal da forholde seg til alle disse såre følelsene og kjenne at om det knytter seg til din nye partner vil det såre faren. Barnet vil også måtte forholde seg til evig konflikt og kaldhet mellom stefar, far og besteforeldre.

Jeg kjenner at jeg rett og slett blir ganske sint på deg for at du i det hele tatt har vurdert dette her med tanke på at du vil ødelegge en hel familie, og ikke minst hvordan dette livet ville blitt for ditt barn. Dette er en ufattelig egoistisk tanke.

[Gjest Gjest]

Jeg ville gått fra mannen og holdt meg langt unna denne svogeren.

[Gjest Gjest]

Jeg ville gått fra mannen og holdt meg langt unna denne svogeren.

Et godt svar!

Det er ikke en menneskerett å leve ut sine følelser.

Jeg kjenner ei som gjorde som du ønsker!!! Hør på et godt råd: Hold deg unna!!!

[Gjest Gjest]

(...) han synes det er synd jeg giftet meg med "feil bror".

Og har flørter veldig hver gang vi møtes. Og jeg kjenner at jeg har lyst til å gjenngjelde det, men kan jo ikke det med mannen min tilstede!

Det sier vel nok om deg.

Tenk over hva slags menneske du vil være.

[AnonymBruker]

Jeg sitter her og tenker at "tenk om min mann gikk fra meg og ble sammen med min søster". Tanken er totalt knusende, jeg hadde aldri noen gang tilgitt henne og han hadde knust meg så mye som det overhode er mulig å knuse et annet menneske. Jeg ville aldri noen gang kommet på familiesamenkomster hvor de to var, og jeg vet at akkurat det også hadde knust min familie. Tanken på at min søster flørtet med min mann bak min rygg og at han fantaserte om henne når han var sammen med meg er også en totalt grusom tanke. Man velger kanskje ikke hvem man forelsker seg i, men man velger hvordan man håndterer de følelsene man har.

[AnonymBruker]

Ts

Takk for svar:)

jeg trengte å få høre dette med andre ord også!

Jeg er jo selvfølgelig enig på mange måter, og det er jo tanken på sønnen min som gjør dette mest uaktuelt.

Men det hender da ofte, når min svoger er "innpåsliten" foran min mann, at han sier "bare ta henne" og av og til lurer jeg faktsik på om han mener det også...

Jobbet med forholdet har vi selvfølgelig prøvd på, og jeg er kjempe glad i mannen min! Og vi er gode venner, men noe mer er det vel ikke lenger..

det er uaktuelt å gå fra han for å bli singel!! Da fortsetter jeg heller som det er. Og håper denne forelskelsen snart går over!!

Pokker at ikke denne mannen kunne vært en annen...

[kirstiJ]

Nei, dette er noe du ikke kan leve ut.... Uavhengig av om det er din eller mannen din sin feil at forholdet er dødt, å burde du overhodet ikke gå til broren hans.

Sannsynligheten for at det ikke er virkelige følelser du har, men at du er smigret er jo også ganske stor.

Hadde du brydd deg om han dersom forholdet til mannen din var annerledes, eller er det bare det at det er deilig å få oppmerksomhet fra noen i det hele tatt?

Jeg synes enten du skal snakke med mannen din, prøve å løse de problemene dere har, hete opp forholdet litt, eller gå fra han, men uansett hva du velger bør du fortelle broren hans at du vil hans skal stoppe med det han gjør, for uansett kan det aldri bli noe forhold.

[Gjest Maneater]

Og for å gjøre det hele enda verre, er det min svoger jeg har fått følelser for...

Vi har vært sammen i 6 år, gift i 2. og har en sønn på 1 år.

Jeg har alltid hatt en god tone med hans bror, men i det siste har følesene blitt sterkere og sterkere.

Jeg vet også at han har vært forelska i meg i flere år, og sier stadig at han synes det er synd jeg giftet meg med "feil bror".

Og har flørter veldig hver gang vi møtes. Og jeg kjenner at jeg har lyst til å gjenngjelde det, men kan jo ikke det med mannen min tilstede!

Forholdet mellom mannen min og meg har dødd ut, vi bare bor sammen, men kunne like gjener bare vert venner. Sex vil han nesten aldri ha, bare 3-4 ganger i året, og han har helt slutta å være romatisk.

Hva ville dere gjort?? Fortsatt å "legge lokk" på følelsene, og la ekteskaper skure og gå.

Eller evt. bli sammen med svoger? (kan vel bli en smule kleint i familesammenkomster i ettertid...)

Holder på å bli litt forelska i svogeren min selv jeg nå. Hadde aldri trodd det skulle skje. Har vært gift i 20 år og har til nå ikke vært forelska i noen av de mange brødrene til mannen min.

Han flørter med meg; stikker fingeren bort i livet mitt og kommer med flørtelyder. Da har jeg lett for å falle pladask.

Det er flaut. Jeg har problemer med å vite hva jeg skal si. Akkurat nå har vi mye med ham å gjøre da han hjelper oss med noe.

Forhåpentligvis går dette over slik at ingen skade er skjedd. I slike tilfeller om man gir etter for følelser så vil man ikke bare såre partneren men man kan ødelegge for hele slekten.

[Gjest Cosette]

Vil man virkelig ha en mann som er i stand til å svike sin egen bror?

Tenk på det. Har ikke denne svogeren allerede avslørt sin bedritne karakter? Er dette en mann du faktisk kan ha respekt, beundring og kjærlighet for?

[Gjest Purple Haze]

Holder på å bli litt forelska i svogeren min selv jeg nå. Hadde aldri trodd det skulle skje. Har vært gift i 20 år og har til nå ikke vært forelska i noen av de mange brødrene til mannen min.

Han flørter med meg; stikker fingeren bort i livet mitt og kommer med flørtelyder. Da har jeg lett for å falle pladask.

Det er flaut. Jeg har problemer med å vite hva jeg skal si. Akkurat nå har vi mye med ham å gjøre da han hjelper oss med noe.

Forhåpentligvis går dette over slik at ingen skade er skjedd. I slike tilfeller om man gir etter for følelser så vil man ikke bare såre partneren men man kan ødelegge for hele slekten.

Du faller pladask om noen kiler deg og lager flørtelyder? Og du har vært gift i 20 år? Høres voldsomt umodent ut, og du må være veldig usikker på deg selv og trenge bekreftelser.

Til dere begge som drømmer om svogeren deres: la det bli med fantasien, dette er ikke liv laga. En går da ikke fra bror til bror med alle problemer og konflikter dette vil medføre.

TS: du har et barn på 1 år. Det er en stor påkjenning for et forhold å få barn. Når du er så misfornøyd, bør du bestille time til familieterapi for dere, slik at dere kan finne ut av ting. En går ikke bare til neste bror når forholdet er nede i en bølgedal. Da jobber en med saken og forholdet.

[Gjest Gjest]

Et godt svar!

Det er ikke en menneskerett å leve ut sine følelser.

Jeg kjenner ei som gjorde som du ønsker!!! Hør på et godt råd: Hold deg unna!!!

Selvfølgelig er det en menneskerett. Det tar ikke lang tid før vi alle ligger under torva, og innen den tid har alle "rett" til å oppleve lykke. Men om dette er det er ekte kjærlighet er vel noe annet..,

[Gjest Maneater]

Du faller pladask om noen kiler deg og lager flørtelyder? Og du har vært gift i 20 år? Høres voldsomt umodent ut, og du må være veldig usikker på deg selv og trenge bekreftelser.

Til dere begge som drømmer om svogeren deres: la det bli med fantasien, dette er ikke liv laga. En går da ikke fra bror til bror med alle problemer og konflikter dette vil medføre.

TS: du har et barn på 1 år. Det er en stor påkjenning for et forhold å få barn. Når du er så misfornøyd, bør du bestille time til familieterapi for dere, slik at dere kan finne ut av ting. En går ikke bare til neste bror når forholdet er nede i en bølgedal. Da jobber en med saken og forholdet.

Det er ikke noe nytt at menn flørter med meg men det er første gang en bror av mannen min flørter fysisk.

Det er flere ting også som teller; f.eks at han er handy.

Det stemmer nok at jeg har behov for oppmerksomhet. Og jeg tror ikke at lengden på et forhold forhindrer oss i å forelske oss i andre. Jeg er vel dessverre en av dem som har lett å forelske meg, men det har aldri før hendt at jeg har blitt betatt av en slektning av mannen min.

Jeg er enig at man ikke skal gjøre noe med dette. Me man kan vel ikke for at man har lett for å forelske seg. Selv lar jeg være å kile mannlige venner el vom jeg av og til føler meg fristet da jeg vet hvor lett jeg tenner selv.

[Havbris]

Hva var det som gjorde at dere giftet dere og planla en fremtid sammen med barn? Skjedde dette i en forelskelsesrus med et rosa bryllup? Hva slags forventninger hadde dere til det å leve sammen - det å leve med barn osv. Jeg får en følelse av at dere har gjort et slett arbeid her. Hvilken innsats har du selv gjort for at forholdet skal være innholdsrikt?

Hold deg unna svoger - dette blir galt uansett hvordan du griper det an.

[AnonymBruker]

Hva var det som gjorde at dere giftet dere og planla en fremtid sammen med barn? Skjedde dette i en forelskelsesrus med et rosa bryllup? Hva slags forventninger hadde dere til det å leve sammen - det å leve med barn osv. Jeg får en følelse av at dere har gjort et slett arbeid her. Hvilken innsats har du selv gjort for at forholdet skal være innholdsrikt?

Hold deg unna svoger - dette blir galt uansett hvordan du griper det an.

Ts

Det var faktisk ett godt spørsmål.. Vi hadde vært sammen i 4 år, og jeg har alltid drømt om bryllup og baby, så da ble det bare sånn...

Jeg har forsøkt MYE for å få forholdet til å bli bedre! Jeg gir mannen mye oppmerksomhet, uten å få stort igjen. Jeg prøver å oppmuntre til sex, men han vil ikke. Jeg prøve å prate med han, men han bare avfeier det jeg sier.

Jeg har til og med en gang spurt mannen direkte hva han hadde gjort hvis jeg hadde blitt sammen med broren, og da bare trakk han på skuldrene og svarte "æsj jeg hadde ikke brydd meg"

Så egentlig tror jeg mannen min føler litt det samme som meg, men ingen av oss vil avslutte ekteskapet uten å ha noen andre å gå til... Samtidig som ingen av oss vil være utro!

Men av hensyn til sønnen vår, er det jo best at vi holder ut, selv om jeg kjenner at det ikke er helt lett å omgås min svoger flere ganger i mnd, og holde følelsene inne...

[Fluffe]

Ts

Det var faktisk ett godt spørsmål.. Vi hadde vært sammen i 4 år, og jeg har alltid drømt om bryllup og baby, så da ble det bare sånn...

Jeg har forsøkt MYE for å få forholdet til å bli bedre! Jeg gir mannen mye oppmerksomhet, uten å få stort igjen. Jeg prøver å oppmuntre til sex, men han vil ikke. Jeg prøve å prate med han, men han bare avfeier det jeg sier.

Jeg har til og med en gang spurt mannen direkte hva han hadde gjort hvis jeg hadde blitt sammen med broren, og da bare trakk han på skuldrene og svarte "æsj jeg hadde ikke brydd meg"

Så egentlig tror jeg mannen min føler litt det samme som meg, men ingen av oss vil avslutte ekteskapet uten å ha noen andre å gå til... Samtidig som ingen av oss vil være utro!

Men av hensyn til sønnen vår, er det jo best at vi holder ut, selv om jeg kjenner at det ikke er helt lett å omgås min svoger flere ganger i mnd, og holde følelsene inne...

Tulette å si at det er best for ungen at dere holder sammen. Dere virker redde for å ende opp single.

[Havbris]

Ts

Det var faktisk ett godt spørsmål.. Vi hadde vært sammen i 4 år, og jeg har alltid drømt om bryllup og baby, så da ble det bare sånn...

Jeg har forsøkt MYE for å få forholdet til å bli bedre! Jeg gir mannen mye oppmerksomhet, uten å få stort igjen. Jeg prøver å oppmuntre til sex, men han vil ikke. Jeg prøve å prate med han, men han bare avfeier det jeg sier.

Du har drømt om bryllup og baby. Tenkte du noen gang på at det ville komme dager etter bryllupet og etter at den lille, søte babyen ble større? Tenkte du på at det om noen år kom til å komme kjedelige dager? Tenkte du på at det ble veldig nødvendig å snakke sammen om hvordan dere ville ha det sammen?

Hvordan har du forsøkt å få forholdet til å bli bedre? Kjenner du mannen din så godt at du vet at du har forsøkt på riktig måte? Vet du at din måte å gi oppmerksomhet på - virkelig oppfattes som å "få oppmerksomhet" på - av mannen din?

[Gjest Gjest]

det er uaktuelt å gå fra han for å bli singel!!

JØSS!!! Du slutter ikke å overraske. Stakkars mannen din. Han burde blitt tipset om hva som foregår i hodet ditt.