Knytter meg ikke til mennesker :(

[AnonymBruker]

Jeg blir aldri glad i noen - bortsett fra familien min. Jeg har noen nære venner, som jeg liker å være sammen med. Vi bor i ulike byer mens vi studerer, og så møtes vi i hjembyen i ferier, og er mye sammen da. Men jeg savner dem aldri, og tenker sjeldent på dem i hverdagen. Jeg tenker derimot mye på mamma, pappa og broren min. Savner dem masse, og snakker mye med dem på telefon. Jeg klarer bare ikke å knytte meg til venner på samme måte. Mine venninner sier ofte at de savner hverandre og de snakker masse på telefon, på face og meldinger. Skulle jeg også var like glade i dem, og savnet dem innimellom, men jeg knytter meg ikke lett til mennesker, selvom vi har vært venner i mange år.

Flere som har det sånn? Føler at dette er uvanlig for 24-åringer.

[Gjest Marie]

Har det akkurat sånn jeg også! Har aldri blitt glad i vennene mine eller følt noe for dem. Aldri savnet dem osv. Blir litt frustrert av det til tider... Jeg kunne liksom ikke brydd meg mindre hvis jeg plutselig aldri skulle få se de igjen. Eller hvis jeg måtte "vente" i 2 år før jeg får se de igjen osv. Hadde heller bekymret meg for å IKKE ha noen venner å finne på med. Hehe.

Eneste jeg har klart å bli ekstremt glad i og knyttet til utenom familien er kjæresten min. Og i og med at jeg ikke er vant til å bli knyttet til andre mennesker utenom familien har gjort meg veldig nervøs og sårbar i forholdet mitt. Kjæresten min betyr så uendelig mye for meg at jeg til tider kan bli helt vrang.

Men du er absolutt ikke alene om dette! Har du aldir hatt kjæreste før heller?

Jeg er 19 år btw.

[Gjest Gjest]

Jeg kan heller ikke si jeg føler meg sterkt knyttet til mine venner, og det har jeg aldri gjort. Selvsagt hyggelig å være sammen med de og å treffe de igjen, men ikke mere enn det. Jeg føler meg ikke engang knyttet til mine foreldre eller søsken. Men jeg elsker min kjære og mine barn mere enn noe annet i verden! Jeg er over 30.