Kokosvigerinner

[AnonymBruker]

Har du sagt det til henne da?

Det er jo trist hvis hun går rundt og baserer dietten sin på feiloppfatninger.

Ps. Det heter blond

Ja, jeg har sagt det, men det virker ikke som om hun forstår eller vil forstå. Hun har liksom laget seg en sannhet og slik er det.

[AnonymBruker]

En som skriver "blånn", "lzm", og omtaler andre som "koko"(!) virker heller ikke så himla reflekterte i mine øyne, hvis det er det om å gjøre.

Ja, en kan jo undre seg om ts egentlig er gammel nok til å ha svigerinner.

[Redbull]

Tror det er mer i veien med deg enn dem, da du ikke liker NOEN av de. Det skal ganske bra gjøres...

[AnonymBruker]

Ja, en kan jo undre seg om ts egentlig er gammel nok til å ha svigerinner.

Jeg er gammel nok. I massevis

Prøv nå å overse de stakkars få ordene jge brukte i tulleøyemed. og les hva som står der.

[AnonymBruker]

Tror det er mer i veien med deg enn dem, da du ikke liker NOEN av de. Det skal ganske bra gjøres...

Jaha, så det er helt uvanlig å ikke være helt på nett med familiemedlemmer. Til opplysning kan jeg si at jeg ellers har et kjempestort nettverk med mennesker jeg liker kjempegodt. Forskjellen på disse og svigerinnene min er at de oppfører seg som folk, ikke raringer.

[AnonymBruker]

Svigerinne 1 (min brors kone)

Er en bedrevitersk hurpe som tar seg til rette på de mest urolige måter. F.eks ved å legge seg inn hos oss med jevne mellomrom, uten å spørre, si fra eller på noen måte høre om det er greit for oss.

I tillegg har hun fått broren min til å endre persnlighet fra¨å være min beste venn til å bli en passelig sprø fyr som kjefter meg opp for det minste lille.

Hvor lenge er det hun pleier å være hos dere? Og hvor ofte? Har du prøvd å snakke med broren din om at det ikke alltid passer så godt?

Svigerinne 2 (min manns søster)

Er en forsmådd, frustrert fru som legger ut om alle sine problemer til vår allrede slitne og nervøse eldste i familien. Hun og de store ungene hennes tar seg til rette på den måten at de spiser opp maten for slekta, mat som jeg har bruk mye tid og enrgi for å lage slik at de gamle i familien skal ha mat.

Hun kjfter meg opp støtt, og da er det gjerne på grunn av at jeg, ved å ivareta mine barn kanskej har måttet relitetsorientere andre familiemedlemmer om hverdagen. Da får jeg beskjed om at jeg sårer dem.

Dessuten har hun verdens mest irriterende måte å snakke på, hun fniser hele tide, selv om det hun sir ikke skal være morsomt

Jeg vet ikke hvor langt unna den eldste du bor, men kunne det ha vært en løsning å oppbevare mer av denne maten hjemme hos deg og ikke la det være så mye tilgjengelig når du vet at de kommer? Kommer de ofte dit på middagsbesøk (for å spise din mat) eller er det slik at de bor litt lengre unna og derfor blir ei helg når de først kommer? I det siste tilfellet kan du jo også ringe og si på forhånd at det er såååå hyggelig at de kommer, og at du har sett at den gamle ikke har så mye i skapene akkurat nå, så de må være innstilt på å hjelpe til med handling og matlaging. Kanskje de kan lage noen ekstra porsjoner med det samme, så hun har til senere?

Svigerinne 3(min manns søster)

Er egentlig den som er mest ok, men hun er litt blånn og ureflektert.

Hun hevder å være en vegetarianer, men spiser hvitt kjøtt, som i hennes hode er kylling og svin Av dyrevernhensyn spiser hun ikke rødt kjøtt, akkurat som om kyllingen har det noe bedre

Hun har 4 relativt små barn som er her sjelden,men når de først er her er det i UKER Disse ungene har null oppdragelse og oppfører seg som ville dyr.

Ditt hus, dine regler, om de bor hos deg.

Gi henne ei bok om dyrevern til jul.

Jeg prøver å være snill og grei, men utmattes fullstendig av disse gærningen, å skulle lage mat,ha de i pensjon, passe ungene deres, forholde med til alle nykkene deres og ta i mot all kjeften deres.

Fins det en løsning på hva jeg kan gjøre, eller må jeg bare finne et sted å selge hele gjengen?

[Sissan9]

Er du en av svigerinnenne mine?

Hehe - nei, heldigvis ikke. Det tror jeg egentlig er like greit for oss begge ;-)

Men du tok poenget mitt ikke sant?

Verden oppfattes av øynene som ser den, og virkeligheten din er ikke virkeligheten deres. Kanskje bommet jeg på saksgrunnlaget, men uansett oppfatter de seg nok ikke som du oppfatter dem, og de oppfatter deg sannsynligvis ikke som du selv gjør. Det gjelder jo i bøtter av relasjoner, ikke bare til slektninger man "får på lasset".

Du sier at snillhet og omsorg er grunnleggende iboende egenskaper i deg. Det er mulig du oppfatter det slik, og at det er sant i mange situasjoner.

En alternativ oppfatning av ditt første innlegg er at du slett ikke er snill, men at du liker at det ser sånn ut. Dine beskrivelser av svigerinnene er langt fra snill eller omsorgsfull, den er nesten litt slem, og definitivt sentrert om ditt ego og din verden.

Å være omsorgsfull - altså ha omsorg for andre - vil i min verden si å ha omtanke og nestekjærlighet. Ikke å lage mat (alene).

Så i forhold til svigerinnene dine er du egentlig den perfekte husmor utad, som koker av raseri og frustrasjon innvendig, og langer ut etter dem inne i hodet ditt. Ikke snill og omsorgsfull....

Jeg mener ikke å disse deg altså - jeg skjønner supergodt frustrasjonen din, og at det er smertefullt å bli invadert av folk med helt andre adferdsmønstre enn du er vant til og tolererer. Og det er vanskelig å si fra til slektninger, for du er jo redd for å skade familierelasjonen.

Du spurte i innlegget ditt om du må selge dem eller om det er noe annet du kan gjøre. Svaret mitt er: Du kan jobbe med deg selv, dine holdninger og opplevelser, og din grad av tydelighet på det du syns er viktig.

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det hun pleier å være hos dere? Og hvor ofte? Har du prøvd å snakke med broren din om at det ikke alltid passer så godt?

Hun pleide å komme dumpende for å bo her 1 uke hver måned i forbindelse med jobb. Da jeg tok opp med boren min at det ikke passet oss helt dette opplegget førte det til et halvårig taushets,- og baksnakkingshelvete, og en vanskelig situasjon for foreldrene våre som jo hels vil at barna deres skal være venner.

Nå er hun ikke så ofte, kanskje 2-3 dager hver 5-6 uke.

Jeg vet ikke hvor langt unna den eldste du bor, men kunne det ha vært en løsning å oppbevare mer av denne maten hjemme hos deg og ikke la det være så mye tilgjengelig når du vet at de kommer? Kommer de ofte dit på middagsbesøk (for å spise din mat) eller er det slik at de bor litt lengre unna og derfor blir ei helg når de først kommer? I det siste tilfellet kan du jo også ringe og si på forhånd at det er såååå hyggelig at de kommer, og at du har sett at den gamle ikke har så mye i skapene akkurat nå, så de må være innstilt på å hjelpe til med handling og matlaging. Kanskje de kan lage noen ekstra porsjoner med det samme, så hun har til senere?

De bor bare et par mil unna og kommer uanmeld et par-tre ganger i uken (de er alt fra bare henne til henne, hennes 4 voksne barn og et par små barnebarn).

Jeg prøver å legge minst mulig mat der, men vil jo at den gamle skal ha fristende mat tilgjengelig, og litt variert slik at hun finner noe hun har lyst på ettersom hun spiser lite og ikke er i veldig god form.

Jeg tror jeg må bli flinkere til å be om at de i alle fall lager mat, eller en kake og tar med seg, jeg synes bare det er vanskelig og er redd for at de skal bli sure.

Svigerinne 3(min manns søster)

Ditt hus, dine regler, om de bor hos deg.

Gi henne ei bok om dyrevern til jul.

Godt tips, og jeg må kanskje bare se forbi at hun ikke er så reflektert rundt dette.

Mine husregeler firer jeg ikke på, så de som vil være her må følge de.

Takk for hyggelig svar, forresten

[AnonymBruker]

Hehe - nei, heldigvis ikke. Det tror jeg egentlig er like greit for oss begge ;-)

Men du tok poenget mitt ikke sant?

Verden oppfattes av øynene som ser den, og virkeligheten din er ikke virkeligheten deres. Kanskje bommet jeg på saksgrunnlaget, men uansett oppfatter de seg nok ikke som du oppfatter dem, og de oppfatter deg sannsynligvis ikke som du selv gjør. Det gjelder jo i bøtter av relasjoner, ikke bare til slektninger man "får på lasset".

Du sier at snillhet og omsorg er grunnleggende iboende egenskaper i deg. Det er mulig du oppfatter det slik, og at det er sant i mange situasjoner.

En alternativ oppfatning av ditt første innlegg er at du slett ikke er snill, men at du liker at det ser sånn ut. Dine beskrivelser av svigerinnene er langt fra snill eller omsorgsfull, den er nesten litt slem, og definitivt sentrert om ditt ego og din verden.

Å være omsorgsfull - altså ha omsorg for andre - vil i min verden si å ha omtanke og nestekjærlighet. Ikke å lage mat (alene).

Så i forhold til svigerinnene dine er du egentlig den perfekte husmor utad, som koker av raseri og frustrasjon innvendig, og langer ut etter dem inne i hodet ditt. Ikke snill og omsorgsfull....

Jeg mener ikke å disse deg altså - jeg skjønner supergodt frustrasjonen din, og at det er smertefullt å bli invadert av folk med helt andre adferdsmønstre enn du er vant til og tolererer. Og det er vanskelig å si fra til slektninger, for du er jo redd for å skade familierelasjonen.

Du spurte i innlegget ditt om du må selge dem eller om det er noe annet du kan gjøre. Svaret mitt er: Du kan jobbe med deg selv, dine holdninger og opplevelser, og din grad av tydelighet på det du syns er viktig.

Jeg mener selv at jeg er et ekte og omsorgsfullt menneske som ivaretar de rundt meg på god måte. Når det gjelder beskrivelsen av de 3, spesielt de 2 første så er det faktisk mine reelle følelser, og det er noe som har utviklet seg gjennom mange, mange år,- og i negativ retning på grunn av måten de er.

ALlle disse nykkkene, kravene og måtene de tar seg tilrette på sliter meg fullstendig ut, og det er nok det som kommer til utrykk i innlegget mitt, selv om det kanskje var litt flåsete skrevet.

Jeg har 2 jobber, 2 egne og et stebarn, jeg har et stort ansvar for den gamle slektningen. I venne,- og familiekretsen ellers tror jeg at jeg oppfattes som et menneske som stiller opp når andre har det vanskelig, når de trenger barnepass, praktisk hjellp eller hva det måtte være.

Alle disse er mennesker jeg selv kan gåå til hvis jeg er den som trenger noe.

Svigerinnene mine er ikke slik, jeg føler at de tramper over mine grenser, mine følelser og at de suger enrgien min på en destruktiv måte.

Vi har hatt store utfordringer med sykdom i kjernefamilien, og ingen av de har noensinne rukket ut en hånd, gitt en klem eller spurt hvordan ting er.

Aldri.

Jeg tar til meg det du sier at jeg må jobbe med meg selv, mine holdninger og det å være tydelig, jeg har bare så dårlig erfaring med at når jeg gjør dette så blir det vanskeligheter i relasjonen etterpå, og da er det nesten mer fristende å koke innvendig eller selge dem på FINN.

[Sissan9]

hehe - tror du vil slite med å få solgt dem i allefall

Når man er tydelig er det viktig å være det. Å ikke klage, å ikke ventilere masse oppsamlet grums. Var du tydelig sist du forsøkte? Var det mulig for dem å forstå deg?

Jeg tviler ikke på din opplevelse av at de suger energien ut av deg. Likefullt er det en sannhet at den eneste som kan passe på din energi er du selv. Den eneste som kan styre hvordan du blir behandlet er deg - gjennom hvordan du lar deg bli behandlet. Og den eneste som kan begrense dine ansvarsområder med jobb, familie og vennekrets er nettopp du.

Selv skremmer jeg naboer og venner når jeg snur på hælen hvis ungene sutrer og klager. De syns nok jeg er kald. Men jeg blir utrolig sliten av sutring, så jeg velger å ikke utsette meg for det. Jeg mener at dersom jeg lar dem sutre og bruker dagen på å trøste dem, er det ikke de som sliter meg ut - det er meg selv.

[Vibi]

Neivelja. Hva om du leser resten av innlegget mitt, og ikke bare dra ut 3 løsrevne ord. Blir det bedre da?

Nei, dessverre... Og det var egentlig poenget mitt.

[Redbull]

Jaha, så det er helt uvanlig å ikke være helt på nett med familiemedlemmer. Til opplysning kan jeg si at jeg ellers har et kjempestort nettverk med mennesker jeg liker kjempegodt. Forskjellen på disse og svigerinnene min er at de oppfører seg som folk, ikke raringer.

Å ikke være på nett med så mange av de er uvanlig JA!

[AnonymBruker]

Å ikke være på nett med så mange av de er uvanlig JA!

men altså, jeg har sikkert 25 andre nære familiemedlemmer jeg er helt på nett med, da er jo 3 ikke mye?

[Sissan9]

Hvor mange av de andre 25 er kvinner på din egen alder som du ikke har blodsbånd med?

[AnonymBruker]

Å ikke være på nett med så mange av de er uvanlig JA!

Er det uvanlig? Hm, har gått glipp av noe jeg da. Spesielt når det er personer som kommer inn i familien så vil jeg si at det slett ikke er uvanlig.

[AnonymBruker]

Hvor mange av de andre 25 er kvinner på din egen alder som du ikke har blodsbånd med?

Skalvise... En kjapp telling gir meg 8 stk som jeg føler jeg kan sammenlikne meg med i alder eller sinn.

[~white lady~]

Å ikke være på nett med så mange av de er uvanlig JA!

Uenig.

Jeg kommer heller ikke overens med mine svigerinner. Men det betyr ikke at jeg er tverr og vanskelig, men at man har dårlig kjemi.

I TS sitt startinnlegg så ser det ut til at to av svigerinnene er søstre, da har de kanskje lik personlighet og TS vil dermed ikke komme overens med noen av de.

[Redbull]

For meg så virker det som om at TS er vanskelig med vilje!

[AnonymBruker]

For meg så virker det som om at TS er vanskelig med vilje!

Jaha, og da har du lest alle innleggene mine?

jeg er virkelig ikke vanskelig, og regnes for å være både omgjengelig, omsorgsfull,- men også som tydelig og bestemt av andre i familien og omgangskretsen.

[Gjest lill]

TS forstår godt at du synes det er ille når dine svigerinner tar seg til rette i ditt hjem og bor der over lengre tid, men her er du selv ansvarlig for å si ifra og sette grenser. Når det gjelder den blonde svigerinnen, så er det da ikke hennes feil at hun er dum. Hun må da få lov til å selv bestemme hva slags mat, uten at dette skal gjøres om til et problem.