Hvordan er det å ha en bestevenn?

[AnonymBruker]

Kan ikke huske å ha hatt noen skikkelig nære venner, i hele mitt liv. Er 22 år. Har hatt noen venninner som har kommet og gått, som jeg har omtalt som "bestevenninner" men det var nok en overdrivelse. Jeg føler meg så alene! Virker som alle jeg kjenner har minst en venninne de deler alt og ingenting med, elsker å henge med dag ut og dag inn osv. Jeg har ikke en sånn jeg.. Har alltid hatt folk å være med da, men nå er det visst slutt på det også Har nylig flyttet veldig langt vekk fra der jeg vokste opp, og selvom jeg synes jeg har vært flik til å ha gjevnlig kontakt med folk slik som jeg hadde før jeg flyttet, virker det som om det ikke fungerer lenger. Det går leger og lenger tid mellom hver gang jeg virkelig får snakket med folk, og det blir bre kleinere og kleinere. Nå har det gått så langt at jeg gruer meg til å dra hjem på besøk i sommer. Hvem skal jeg tilbringe tiden med? Jeg har ingen anelse Her jeg bor nå har jeg noen venninner jeg er sammen med, og vi har det fint, men ingen av dem er av typen venninner jeg vanligvis ville hengt med. Men jeg har jo ike akkurat noe valgmuligheter her jeg bor.. Herregud, jeg føler meg så "taper"!!! Og det værste er at jeg vet at jeg har tonnevis av folk på facebook, og virker garantert fra utsiden som om jeg har en hel hær av venner. Jeg vi tørre å påstå at jeg alltid har vært en "populær" jente, alltid omringet av folk, og ikke minst gutter, hehe. Men ingen har kommet meg nært Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men. Lurer egentlig bare på om noen har like erfaringer, eller noe annet å fortelle meg. Æsj, føler meg så alene, og ikke minst så verdiløs....

[LilleLola]

Vet akkurat hvordan du har det.. Har alltid hatt folk rundt meg jeg også, har hatt noen nære venninner, men aldri en bestevenninne. Var mye alene i helgene når jeg gikk på ungdomskolen og videregående, men hadde jo noen å være med av og til. Men de venninnene jeg hadde har jeg nesten ikke kontakt med lenger, snakket med dem sist for 2 måneder siden.. Og det er alltid jeg som må ta kontakt..

Flyttet selv til en by 6 timer unna for snart 1 år siden, men i motsetning til deg har jeg ikke fått noen venninner. Flyttet for å begynne som lærling, og jobber med kun mannfolk. Av ca 20 stk er jeg den eneste jenta. Det går jo greit på jobb, men har ingen å være med på fritiden, så er ganske ensom..

[Gjest yo]

Du er ikke verdiløs. Du formulerte deg bra og delte noen intime tanker. klem

[Gjest Loe]

Hvis du bor i nærheten av Oslo er det KG-treff i dag Og ellers arrangeres jo sånt i andre byer også. Du er ikke alene om å ønske deg en bestevenninne eller flere venner.

[AnonymBruker]

Takk så mye for deres svar. Desverre bor jeg langt unna Oslo, så jeg hadde ikke kunnet komme Føler med deg Ayla_92, det er ikke godt å ha det slik

[Gjest Amanda]

Synd at det er så mange av oss som har det sånn. Dumt at folk er så flink til å skjule det.

Å få en bestevenninne er som å jobbe for å få seg en kjæreste. Det krever innsats, nysgjerrighet, tiden din og intelligensen din.

I likhet med styrke, sjarm og gode egenskaper.

Ofte driter folk i venninner, og bryr seg mer om den andre type kjærlighet.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt bestevenninner et par ganger før, men det skar seg fordi jeg ble skuffet over dem. Av de venninnene jeg har nå er det ingen jeg ser på som kandidat til bestevenn. Fordi en bestevenn må være en du må ha mye til felles med og klikke ordentlig med. Men kanskje en dag blir jeg kjent med en jente som jeg passer sammen med på den måten. Mitt råd er at du velger en av vennene dine nå, som du liker best, og viser henne ekstra interesse. Lytt til det hun sier, ta initiativ og still opp for henne. Så vil hun kanskje gjengjelde det.

[sophiaM]

Det virker som mange tror at gode venninner vokser på trær. Det gjør nemlig ikke det, du må selv jobbe for at et vennskap skal fungere, og for at de kan stole på deg. Hvorfor skal de ta kontakt hvis ikke du selv gjør det? Jeg skjønner godt at det kan være litt frustrerende som du sier at du er den som tar initiativ til å prate og møtes. Sånn er det ofte når man har mye å gjøre i en hektisk hverdag. Kanskje de har gode nok venninner fra før?

Det er derfor du må bevise for de at du er verdt tiden deres. Vær blid og imøtekommende, og vis at du har noe å komme med som kanskje ingen andre har. Da vil du bli spesiell for de og de vil være din venn. Ta det fra en jente som slet med ensomhet gjennom hele ungdomsskolen på grunn av én jente som valgte å vende hele vennegjengen vår mot meg. Nå har jeg funnet et par gode venner, og funnet ut at de er mye mer verdt enn de mange uekte venninnene.

[Gjest flaminglips]

Du er IKKE verdiløs!

[AnonymBruker]

Så fint at det ikke er bare meg som har det sånn. Føles ofte sånn. For ALLE har jo en bestevenn...

[Gjest Ingrid]

Jeg er 25 år, og fikk ikke en skikkelig bestevenninne før for tre år siden. Jeg var på fest hos en venninne, og hadde en fantastisk morsom kveld sammen med ei jente jeg tilfeldigvis havnet ved siden av. Da jeg skulle gå fra festen sa hun: "Jeg har lyst til å bli venn med deg! Kan vi drikke kaffe en dag?" Jeg ble overrasket, smigret og glad, og så tok vi en kaffe noen dager etter. Egentlig var det jo litt som å gå på date - bare med mye mindre press. Det viste seg å klaffe - vi er fortsatt bestevenninner

Jeg tror det eneste jeg kan råde deg til er å vise interesse for folk du møter uten å være pågående eller prøve for hardt, og å være modig nok til å si direkte til folk at du synes de virker koselige og at det hadde vært hyggelig å bli bedre kjent. Det er jo bare et stort kompliment!

Du er IKKE verdiløs; du har bare ikke truffet bestevenninnen din ennå. Bare gled deg - det kommer til å skje. Lykke til!