"Blandingsbarn"

[Gjest Gjest]

Hvordan kan du sammenligne hudfarge med defekter som hareskår og manglende kroppsdeler?

Fordi at for en 5åring er det noen som ser litt annerledes ut enn ham selv. Det er absolutt ikke rasistisk - ei heller diskriminerende mot dem med defekter. Men i hans barnehage er 90% hvite - da lurer han på hvorfor ikke de andre er det? De fleste har 10 fingre og 10 tær, men hvorfor har ikke alle det?? Barnet sammenligner ut i fra seg selv. Det er vi voksne som legger mye ekstra i det. Det er jo ingen tvil om at en med mørk hudfarge erd annerledes enn meg som er hvit. Det ser man jo. At denne forskjellen ikke har noen betydning for hvem man er som person er klart - men utseendemessig er det jo en forskjell. Og det er det jo med en som f.eks mangler en arm også. Det er du som trekker konklusjonen om at hudfarge =defekt eller hvilken konklusjon du legger i det jeg skriver....

Barn undrer seg og lurer på årsaker og sammenhenger. Det er naturlig og det er deres måte å lære på. Jeg mente bare at barn undrer seg over alle "annerledesheter" og de er det mange av.... det viktige er å møte barna med forklaringer på forskjellene. Og fortelle at forskjellene ikke gjør noenting.

[AnonymBruker]

Jeg er selv "blandingsbarn" og ble ikke støtt av å bli kalt det. Jeg ER jo en blanding mellom to nasjonaliter og det er jeg litt stolt av En fot i hvert land er det ikke alle som har.

[Ta Meg Vekk]

Hei!

Vi har et nydelig barn på snart 3 år, pappaen er norsk og jeg er adoptert fra Korea. Jeg har aldri opplevd mobbing pga. mitt opphav, men jeg vet om folk som har gjennomgått mye og er redd for at dette er noe mitt barn vil oppleve i fremtiden.

Hva er deres erfaringer med "blandingsbarn" i forhold til egne barn? Reagerer de på utseendet? I så fall, hvordan? Og hva med mobbing? Har dere opplevelser vedrørende dette?

Jeg er mor til to jenter med samme blanding som ditt barn, og problemstillingen du presenterer er ikke-eksisterende. I den grad de får oppmerksomhet på utseendet sitt, er det utelukkende positivt.

Vi bor i en veldig hvit og helnorsk bydel i Oslo, og jeg hadde muligens forventet noe mer om ikke negativt, så iallefall en form for oppmerksomhet rundt det at de ser litt utenlandske ut. Men det har det altså ikke vært heldigvis

De vet jo selv at de ser litt annerledes ut enn kompiser, de har visse trekk som er veldig orientalske; det synes svært godt at en av foreldrene deres opprinnelig er fra Østen et sted. Men det har ikke plaget dem på noen måte. Det har vært like naturlig som at venninna har rødt hår og fregner som faren sin. Jeg får heller inntrykk av at de begge synes det er litt stas å ligne på mamma (det er jo noe som garantert kan endre seg når de kommer opp i tenåra...hehe)

[AnonymBruker]

Mitt barn er litt blanding (25% asiat) men jeg er ikke urolig for rasisme. Jeg forventer at verden går fremover på dette området. Dessuten så ser han veldig norsk ut, med lys hud, brunt hår, store runde brune øyne.

I hans barnehageavdeling går det en jente som er handikappet, hun kan ikke gå og bruker rullestol eller kryper. Det er trist for denne jenta at hun har ekstra utfordringer, men samtidig synes jeg det er fint at sønnen min får et veldig normalt forhold til at folk er forskjellige fra ung alder!

Vi som foreldre er rollemodeller i både hvordan vi ter oss og hva vi sier, og vår unge kommer til å lære at det er normalt og greit at noen er handicappet, noen er brune og andre hvite, noen er homofile og andre heterofile.

Digresjon:

Det med at barn i Norge møter en hvit hverdag og derfor lærer at det er det normale - når de er voksne så generaliserer de og forbausende mange nordmenn tror at USA er et land hvor befolkningen er hvit!

[Fashionistaen]

.

Endret 2. september 2023 av Fashionistaen

[AnonymBruker]

Hei!

Vi har et nydelig barn på snart 3 år, pappaen er norsk og jeg er adoptert fra Korea. Jeg har aldri opplevd mobbing pga. mitt opphav, men jeg vet om folk som har gjennomgått mye og er redd for at dette er noe mitt barn vil oppleve i fremtiden.

Hva er deres erfaringer med "blandingsbarn" i forhold til egne barn? Reagerer de på utseendet? I så fall, hvordan? Og hva med mobbing? Har dere opplevelser vedrørende dette?

Nesten som om jeg skulle skrevet det selv TS .

Også adoptert fra korea m/norsk mann og barn på snart 3 år.

Vårt barn har ingen problemer på det sosiale og er om enn ikke det mest populære barnet i barnehagen , så iallefall et av de mest populære , så ingen problemer her , men det har nok mye å si med hvem h*n er også for h*n har alltid vært veldig utadvent og positiv til andre mennesker.

Synd jeg ikke kan sende deg en pm .