Utroskap på forhånd?

[Gjest Anonymous]

Jeg ser at noen av dem som debatterer her på KG har eller kunne tenke seg en elsker. Men jeg ser på dette som en slags utroskap på forhånd. Jeg mener at sex er noe som skal forbeholdes den man velger å dele livet sitt med.

Jeg går da ikke rundt i butikken og smaker på de ulike brødene før jeg bestemmer meg for hva som er best?

Er jeg unormal og gammeldags som tenker slik? Er det noen andre som deler dette synet?

Snart pepper.

[Gjest Anonymous]

Har du hørt på vrøvel? Er det ikke litt vanskelig å dømme som du egentlig gjør?

Kan være mange grunner til at du smaker på umoden frukt.

Mulig du tror det selv, men få for f..øya dine opp.

[@lfa]

Jeg må nok si meg uenig med deg...

Det er faktisk ikke alle som har lyst på en fast partner, eller som finner en de har lyst til å dele livet sitt med.

Men sexuelle behov er det jo de fleste som har, og det er ikke bestandig at mr. dildo strekker til...

Nærhet og kos er også ting man savner når man er singel.

Og one night stands er det heller ikke alle som liker...

Da kommer fast elsker inn i bildet. Og det kan nok være både fordeler og ulemper ved det.

Men rent sexuelt sett, så er det jo mange fordeler.

1. Man har en fast sengepartner, og slipper å ende opp med dårlige o.n.s når behovet blir for stort...

2. Man føler seg gjerne tryggere på en fast elsker enn en flyktig en...

3. Man kan ha et godt vennskap med en elsker...

4. Begge to er ute etter det samme, og slipper å bekymre seg om andre uvesentlige ting...

Osv...

Jeg tror nok dette kan være svært vellykket for de som praktiserer det.

Jeg går heller ikke rundt og smaker på de ulike brødene før jeg bestemmer meg, men finner man et brød man liker, så kjøper man det som oftest flere ganger...

Selv om dette ikke er noe for deg, så vil jeg ikke kalle deg unormal og gammeldags for det.

Men føler noen at dette er riktig for de, så vil jeg heller ikke kalle de unormal og frisinnede...

Jeg tror ikke det er skadelig på noen som helst måte å ha en elsker...

Noen velger å ha sex, noen ikke, det får være opp til en selv. 12

[ElleVille]

Tjah, jeg går nok ikke rundt å smaker akkurat, men jeg tester faktisk ulike typer brød også, fra gang til gang (bare for å dra den enda litt lengre).

Det er da ikke noe galt i at du ønsker å ha sex kun med èn person.

Jeg er personlig ikke så nøye på det, og har hverken tid eller lyst til å vente på min strålende prins komme vuggende på gyngehest.

Da passer det greit å kunne ha utforpliktende forhold til flere, føler ikke jeg vil miste noe av den grunn.

Om jeg noen gang skulle møte en jeg vil tilbringe resten av livet sammen med, så vil jeg helt sikkert få et like godt sexliv med ham, selv om vi begge har hatt andre før!

I et fast elsker-forhold blir man jo også litt "kamerat" og får kanskje nærheten det kan skorte på i ONS.

Jeg er ihvertfall jente, med behov for litt intimitet, uten at jeg ønsker å være avhengig av noen for øyeblikket.

Ha det litt gøy, ta ting litt useriøst, også området der sex hører hjemme.

Om du mener noe annet har jeg full respekt for det, og du er selvsagt ikke gammeldags.

Gjør som du føler for selv.12

[Gjest Anonymous]

Synes bare denne "gjør som du vil"-holdningen ikke stemmer helt overens med "utro? bare dump ham"-holdningen...

Men det er jo mulig det bare jeg som er sær.

Snart pepper.

[ElleVille]

Snart pepper -

dette har for meg ingen sammenheng over hodet. En elsker er en elsker, en kjæreste er en kjæreste. To ganske så forskjellige ting.

I et fast forhold med en kjæreste er det (for de fleste) èn spesiell person, med personlige egenskaper du er glad i. Det er personen du vil være sammen med. Med alt det fører med seg.

En elsker betyr sex - og ikke nødvendigvis følelser (selv om dette sikkert kan variere). Ingen forpliktelser, nødvendige telefoner, besøk eller dype samtaler er poenget.

Med andre ord: ingen eie-forhold, ingen å ta hensyn til. Meg - deg, ikke "vi".

Jeg ser ikke helt hvor det skurrer for deg i dette?12

[Gjest Anonymous]

Min kolega som har vært gift i mange år er utro ganske ofte, om det er det du kaller det.

Vet ikke noen som er så kjær og så glad i sin mann som hun. Hun har sin faste elsker. Begge får det de ønsker,trenger og har behov for.

Ingen forpliktelser,det er rent begjær.

Hennes mann kan ikke gi henne den sexen de engang hadde. Det er helt fysisk umulig for han.

Så hvorfor ikke? De bevarer ekteskapet som begge vil. Ingen krangling pga.at det er noe som mangler. Dem er bare lykkelige.

Skal opplyse om at hun har ikke sagt det med rene ord, men han forstår som hun sier.

Dette var noe de snakket om mens han enda fungerte sånn noenlunde.

Så en skal være forsiktig med hva man mener om enkelte så lenge man ikke vet.

[ElleVille]

OK, men dette blir jo å blande to helt forskjellige ting, siste anonym.

Kanskje det var dette hun første mente?

Da kan isåfall alle se bort ifra mine innlegg, siden alt snakket om elskere fra min side, handler kun om å være utenfor alt som heter fast forhold, og ikke utroskap. 12

[Gjest Anonymous]

Om du med "utroskap på forhånd" mener at man har hatt andre sexpartnere før den man velger å leve resten av livet med - så må jeg si meg kraftig uenig.

Jeg ser for meg "skrekkeksemplet" på den kristne mann utifra det du skriver. Jeg vil heller anbefale folk - både gutter og jenter - og skaffe seg litt erfaring før de velger en partner for resten av livet!

[Gjest Anonymous]

Nok en gang det samme:

Noen dømmer andre uten å ha vært i dennes sko.......

Få dette inn - en gang for alle:

a) Rett for deg - det kan være feil for meg

B) Respekter andre for deres ønsker/meninger (du vet ikke bestandig "hva som ligger bak", selv om du tror du vet det)

Vi mennesker er forskjellige, har forskjellige utgangspunkt, erfaringer, liv...

Hilsen fra Usikker

-som er Sikker akkurat nå-

[Gjest Anonymous]

Er det noen her som for alvor mener at det er OK om ens livspartner har sex med andre, hvis det bare er med en elsker?

Hvis jeg har vært intim med en annen enn min livspartner, skal det godtas bare fordi det skjedde for en stund tilbake, evt. før vi ble sammen?

Jeg ønsker ikke å dømme noen, men å finne ut om noen andre tenker som meg. Og det er det altså ikke (iallefall ikke her i denne tråden).

Snart Pepper.

[ElleVille]

Snart Pepper - og andre...

Nå har jeg noe på hjertet.

Skal gjøre et forsøk på å ikke få det altfor langt, og med en viss sammenheng. Et forsøk.

Denne tråden handler om hvorvidt sex og kjærlighet har en link. Eller, kanskje mer hvor sterk denne linken er, og om den er absolutt, eller variabel ?

Én mener at sex og kjærlighet er samme sak. Det settes likhetstegn, og sex uten kjærlighet er ikke-tenkelig.

Den andre mener at sex og kjærlighet ikke nødvendigvis er det samme.

Sex uten kjærlighet kan fungere

(her blir det selvsagt også et spørsmål om hvorvidt kjærlighet uten sex er greit, men det blir en annen diskusjon).

Nå har jeg tenkt litt på dette i sammenheng med det å ha et fast forhold med èn partner...

Det å skulle ha èn partner hele livet (eller fra den dag forholdet begynner), og "eie" hverandre på alle mulige måter. Kanskje ikke i tanken, men... hmm. Men fysisk? Blir det feil å si det slik?

Hva er grunnen til at vi ikke "tillater" en partner å ha andre enn oss?

Er det egoisme, frykt for å vise resten av verden at vi ikke er den eneste? Ikke en gang i et forhold, er vi den eneste?

Det er vel strengt tatt ikke monogami som er naturlig, men et resultat av vår kultur? Eller blir det å dra det for langt?

Om du er sammen med et menneske grunnet "psykisk kjærlighet" (...) - hvorfor kan du ikke da ha fysisk sex med andre?

Hvorfor vil ikke jeg la en partner få ha fysisk nytelse med andre enn meg selv - så lenge jeg vet han er hos meg i hodet og hjertet?

Jeg er redd for at det krever enormt med tillit til seg selv, og dønn ærlighet og oppriktighet, for å kunne praktisere et slikt syn.

Jeg tror faktisk ikke jeg ønsker å være så oppriktig mot meg selv.

Det strider ganske så kraftig mot mine prinsipper, og det plager meg littegrann. Det ligger der - hvorfor klarer jeg ikke, eller tør ikke - å kjøre denne linja helt ut?

Grunnen til at det strider mot mine prinsipper er at jeg har som mitt fremste mål å være mest mulig oppriktig og ærlig mot meg selv. Og mot andre. Det er for min del eneste måte å unngå overfladiskhet, som kanskje er den verste tilstanden som finnes.

Men, på dette området vil jeg ikke lengre - hvorfor er det mer sårbart å stole på en annen enn seg selv?

Fordi du ikke har kontrollen?

Jeg snakket med en mann som praktiserte dette. Han mente det er kun frykt og rett og slett liten selvtillit som gjør at de aller fleste mennesker ikke ønsker å gå til bunns i dette.

Han påstod hans forhold var frie.

Han ville være sammen med en dame som "knullet på som hun ville" (hans ord!), fordi da kanskje hun gjorde det tjue ganger i begynnelsen - men så ble det ikke lengre spennende. Han regnet med at ved å gi total frihet ville han oppnå en samhørighet psykisk, eller følelsesmessig, som var helt unik.

Jeg vil være den eneste jeg.

Spiller jeg skuespill med meg selv av den grunn?

Jeg bryr meg ikke om hans fortid, så lenge jeg er den eneste om det er det vi bestemmer oss for.

Jeg vil være den eneste på alle områder.

Følelsesmessig og fysisk.

Uoppnåelig?

Vet ikke helt om jeg klarte å få tastet ned det jeg egentlig ville her nå.

Når tankene rømmer sin vei og flyr til alle kanter, så er det ikke så greit å få samlet alt sammen igjen.

Uansett, en tanke jeg fikk etter en samtale med et menneske med et annerledes syn enn meg.

Han mente virkelig dette, og jeg kjente det var ubehagelig å høre på ham.

Det var så klart fordi jeg føler han touchet et litt sårt punkt.

Såre punkt er ikke noe gøy.

Spesielt ikke på en trøtt søndag.

12

[Gjest Anonymous]

For et eventyr. Dø, det gikk ikke opp for deg at han prøvde å fordreie tankegodset ditt da?

DET ER TYDELIG AT DET STRIDER MOT DET GRUNNLEGGENDE I DEG. Derfor har du uklare tanker.

Godt du ikke er ilag med han nå, for da hadde han hjernevasket deg.

Søk hjelp om du ikke finner ut av dette SNART.

[ElleVille]

Hei du siste anonyme.

Jeg antar du "snakket" til meg.

Det gjaldt ingen mann jeg hverken er, har vært, eller skal få noe forhold til. Det var kun en samtale.

Selvsagt strider det mot mine prinsipper, eller iallefall på mitt syn på ting & tang. Jeg lurer på om det er mulig å leve slik, derfor toucher jeg det litt.

Uklare tanker ja, jeg er åpen for andre syn enn mitt eget, og det behøver ikke være farlig eller feil selv om det er ubehagelig.

Det er altså ingen mann som prøver å hjernevaske meg. Ingen fare 12

[Gjest Anonymous]

Takk for ditt fine innlegg, Amanda, der du bl.a. skriver "Jeg vil være den eneste på alle områder. Følelsesmessig og fysisk." og "Han mente virkelig dette [min anm: fri sex], og jeg kjente det var ubehagelig å høre på ham.".

Ser også at grensene kan være forskjellige: Noen synes det viktig å bare dele det fysiske med sin tilkomne. Andre synes det viktigste at det holdes innen parforholdet (så lenge det varer). Og for noen skilles det helt mellom fysisk og "psykisk" kjærlighet, som f.ex. ham Amanda har snakket med.

Jeg håper at siste gruppen er i mindretall. Tenkes det slik fordi man vil sin partner skal være helt fri? Eller er det for å være fri selv?

Det å gi avkall på noe for et annet menneske er kanskje en av de fineste gavene man kan gi.

[ElleVille]

Takk for svar, anonym!

Du stiller et litt interessant spørsmål, nemlig hvorfor en person ønsker å ha et såkalt "fritt forhold".

Helt i begynnelsen må jeg innrømme jeg ble ganske imponert over å ha en slik styrke.

Men, kanskje det er for å være fri selv, som du sier?

Eller kanskje enda "verre" - kanskje fordi man ikke tør å stille seg "til disposisjon" for et slag i trynet? Altså, at dette er en måte å sikre seg for å unngå å bli bedratt selv, og å gjemme det bort med dype tanker om oppriktighet?

Ved å "gi henne bort" selv, så er det jo komplett umulig å miste henne til en annen.

Dette bringer meg litt over på det siste du skriver.

"Det å gi avkall på noe for et annet menneske er kanskje en av de fineste gavene man kan gi".

Utrolig fint sagt.

Jeg tror akkurat det er noe som forsvinner litt "these days".

Det er ego i sentrum hele tiden, og man skal gjøre som man lyster uansett...

Er hovedsaklig med på den tanken, men jeg tror jeg kan være helt ærlig med meg selv, og samtidig si at om jeg møter en mann å tilbringe livet med (for å pynte med en aldri så liten klisjè ), så ønsker jeg også å gi ham hele meg.

Jeg tror jeg vil adde til prinsippene mine, det å tørre å gi bort tillit.

Så får alle andre gjøre som de måtte lyste.

12

[Gjest Anonymous]

Fint innlegg, Amanda. Jeg skjønner at denne mannens tanker har berørt deg, og du lurer på om han kan ha bittelitt rett? Jeg synes ihvertfall at argumentet med natur versus kultur, at det er "mer naturlig å gi frihet", ikke stemmer. I de tilfeller der en art får avkom som bruker lang tid på å bli selvstendig, tror jeg at det mest naturlige at moren iallefall søker en trygg oppvekst for avkommet, og at genene kommer seg videre. Dette er vel i mannens interesse og? Så kanskje det jeg mener, er at nfra naturens side er det vel mest hensiktsmessig at mor og far holder sammen til barna er ute av redet?

Til første peppermø; det er litt uklart for meg hva du egentlig mener med elsker. Er poenget ditt at man bør spare seg og være jomfru til man finner den rette? I så fall... Hvordan kunne jeg vite at Han fantes? Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at det ventet en som min kjære på meg der ute.

Jeg synes snakk om renhet (som lett følger)er en form for dom over andre mennesker. At man selv liksom er mindre skitten enn dem.

[ElleVille]

Anonym - er det du som svarte tidligere også, eller var det en annen?

Jeg lurer ikke på om han kan ha bittelitt rett - jeg lurer på om han har kjempe-rett!

Om han har det, så er iallefall mitt syn på tingene langt ute på jordet, og det liker jeg jo ikke...

Det er jo endel snakk om at den eneste grunnen til at folk holder seg til èn, er at det er reglene i samfunnet som sier det skal være slik.

At hadde det ikke vært sånn, hadde vi ikke hatt èn partner, men en hel bunch.

Så da kræsjer jo dette litt med mitt eget syn, da.

Flere sexpartnere ser jeg ikke problemet med, men ikke når du har valgt èn.

For om jeg ikke vil ha èn, så er jeg heller alene - er det ikke Ole Brumm som har enerett på "ja takk begge deler"?

Du skriver en del fine ting, nå sist at det må være i mannens interesse at barnet har en trygg oppvekst. Ja, det vil jeg også tro.

Og dessuten, siden vi damer er så komplisert innrettet hva følelser angår, så synes jeg det ville være rart om det er "meningen" at mannen skal være en ufølsom parringsklar hingst "av natur".

Jeg vet det siste er barnslig.

Men litt poeng også: det er jo en grunn til at vi har "flere nivåer" enn dyrene.

Følelser, tanker, evne til refleksjon.

Ikke vet jeg.

Men er det slik dette mannemennesket mente det er, så kan det jammen være det samme.

Da joiner man de søte små damene med hvit og svart kappe.12