Fedme - sykdom eller latskap

[AnonymBruker]

Kan du bokumentere og BEVISE det??

Å nei, ikke godt nok å vise til utklipp fra helse forum eller annetvekt klubb. Ei heller det som er normalt som du allerede skriver om inntak vs forbruk.

Ikke alle dette gjelder for må du tenke på.

Noen har ting i kroppen som gjør at dette ikke fungerer serdu.

HALLO! Jeg har bachelorgrad i biologi med videregående cellebiologi, biokjemi og fysiologi. Jeg VET hvordan kroppen fungerer. Jeg har også møtt min andel feite amøber som tror de har stoffskifteproblemer eller ME fordi de føler seg så trøtte og slappe hele tiden.

Spiser du mindre enn du forbruker vil du forbrenne lagret fett. Spiser du mer energi enn du forbrenner vil du lagre fett.

Om du gidder å lette den trøtte ræva fra den nedslitte sofaen og peise i gang blodpumpa vil du oppdage at du faktisk har masse energi på lager, men om du aldri gidder å øke pulsen litt, fordi du føler deg så sliten eller synes det er ubehagelig å bli andpusten og varm, da vil du heller aldri oppdage at alt dette flesket du går rundt og bærer på er et eneste stort energilager.

..og så lenge du er feit kan alle se at du konsekvent spiser mer enn du har behov for, og at du burde lagt merke til dette selv for lenge siden. Det lyser med andre ord enten <egoist> eller <psykisk syk> av deg når du er ute blant folk. Det som skiller mennesker fra dyr er at vi i alle fall skal ha evne til selvkontroll. Vi skal kunne ta rasjonelle avgjørelser som overstyrer våre instinkter, så et tredje alternativ som kan lyse av deg er <kognitivt inaktiv>.

[AnonymBruker]

Jeg spiser ikke for mye, snarere tvert imot....gidder ikke forklare dette en gang til....

Du spiser altså for lite, men du går opp i vekt? Jepp! Selvbedraget vil ingen grenser se.

[Gjest Consensio]

Utrolig at mennesker med slikt syn og slikt språk kan få bachelorgrad i noe som helst...

[Gjest Consensio]

Du spiser altså for lite, men du går opp i vekt? Jepp! Selvbedraget vil ingen grenser se.

Ja. Men om du har lest skikkelig, så har jeg sikkert fortalt mange ganger at jeg er nronisk syk og går på medisiner som ikke akkurat er til min fordel når det gjelder overvekt.

Men det er jo bare idiotisk å prøve å forklare når man ikke har håndfaste beviser og diskuterer med mennesker som holder seg for øra og roper mens man snakker.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er tåpelig å skylde på hva som er arvelig. Har du anlegg for å legge på deg, så må du rett og slett bare innrette deg etter det. Det munner først og fremst ut i ren og skjær latskap. Noen (2%eller noe slikt) Har en genetisk sykdom som gjør at de blir overvektige, mens de resterende rett og slett gjør seg selv til offere framfor å ta tak i eget liv.

Det er dette samfunnet vårt har blitt til. Vi venter på at staten skal løse problemene våre framfor å ta tak i dem selv, og maset om at sunn mat er dyrt, er bare tull. da prioriterer du feil. Jeg er student og spiser stort sett bare sunn mat. Når jeg klarer å skrape sammen nok penger til det på et studielån, så syntes jeg ikke man skal skylde på økonomien.

Vi i Norge vil helst sykeliggjøre alt. vi er offere i alt, og kan ikke stå til ansvar for egne liv. Det er en trist tankegang som har blitt ekstrem de siste 20 årene... Vi er ufattelig flike til å mase om at staten skal gjøre ditt og datt, og vi har rett på ditt og datt... fordi vi betaler skatt... vet dere hva? Vi har faktisk plikter i dette landet også!

De fleste som er sykelig overvektige har et problem, og det går på viljen. Spis så mye pulver du vil, men til syvende og sist, er det bevegelse og kadikale endringer i kostholdet som fungerer. Folk skal bare ta snarveier nå til dags, og jeg begynner å bli lei av sykeliggjøringen. fedme er for de fleste, kun et resultat av dårlige vaner. beklager men sånn er det faktisk, og i dagens opplyste samfunn, syntes jeg ikke synd på andre enn de 2% som faktisk lider av en sykdom og prøver å gjøre noe med det!

HELT ENIG!

Alle de overvektige jeg kjenner har en eller annen bortforklaring i retning av genetikk og stoffskifte. INGEN av dem forstår at de spiser for mye. ..og de er alle sykt fokuserte på mat. De snakker om mat hele tiden og småspiser hele dagen. Muffins, kaker og kjeks, og så noen samvittighets-gulrøtter og dressing med litt salat i. Virker som de har et avhengighetsforhold til munnhulestimuli.

[AnonymBruker]

Utrolig at mennesker med slikt syn og slikt språk kan få bachelorgrad i noe som helst...

Man får ingen bachelorgrad, man jobber for den. Man eksamineres heller ikke i politisk korrekthet, men i faktiske fagkunnskaper.

Du mener at man skal se bort fra enkelte naturvitenskapelige realiteter og istedet tilpasse innholdet i realfaglige bachelorgrader til din etiske overbevisning?

[AnonymBruker]

Ja. Men om du har lest skikkelig, så har jeg sikkert fortalt mange ganger at jeg er nronisk syk og går på medisiner som ikke akkurat er til min fordel når det gjelder overvekt.

Men det er jo bare idiotisk å prøve å forklare når man ikke har håndfaste beviser og diskuterer med mennesker som holder seg for øra og roper mens man snakker.

Hva slags kronisk sykdom har du, og hvilke medisiner går du på? Gjør noen medisin det nødvendig for deg å konsekvent innta et overskudd av energi?

[altflyter]

Man får ingen bachelorgrad, man jobber for den. Man eksamineres heller ikke i politisk korrekthet, men i faktiske fagkunnskaper.

Du mener at man skal se bort fra enkelte naturvitenskapelige realiteter og istedet tilpasse innholdet i realfaglige bachelorgrader til din etiske overbevisning?

For en gangs skyld må jeg si jeg liker deg, AB

[AnonymBruker]

Sa jeg at jeg ikke kunne trene noe? Jeg kan det, men ikke nok til å kunne gå ned i vekt.

Les alt er du snill....

Hvorfor kan du ikke det? Gi en litt grundigere forklaring enn "jeg er syk og går på medisiner", er du snill....

[Gjest Consensio]

Gidder ikke gå inn på hele min sykehistorie. Jeg kan ikke trene mer enn det jeg gjør fordi kroppen hindrer meg. Jeg er ikke syklig overvektig, men overvektig nok, så det er ikke min vekt som hindrer meg.

Jeg kan godt trene i et par dager, men da blir jeg også sengeliggende i uker etterpå. Rolig svømming og 5 minutter på sykkel et par ganger i uka er det jeg klarer.

[Hipster]

Må man virkelig forklare hver eneste lille detalj for at dere skal "godkjenne" at de er syke nok til å være overvektig? Seriøst. Patetisk.

[Gjest Rastl0s]

Må man virkelig forklare hver eneste lille detalj for at dere skal "godkjenne" at de er syke nok til å være overvektig? Seriøst. Patetisk.

Tror ikke det er det som er poenget... Heller det at det ikke hadde trengt å være sånn, om overvektige hadde sluttet å synes synd på seg selv. Men nå sier jeg ikke at alle gjør det heller. Mange som ikke ORKER å trene bare, og som ikke har gode nok kunnskaper om trening og kosthold, som kan legge skylden på alt annet. Jeg kjenner flere sånne, jeg. Kjenner ingen som faktisk er SYKE nok til at de kan skylde på det.

[AnonymBruker]

Gidder ikke gå inn på hele min sykehistorie. Jeg kan ikke trene mer enn det jeg gjør fordi kroppen hindrer meg. Jeg er ikke syklig overvektig, men overvektig nok, så det er ikke min vekt som hindrer meg.

Jeg kan godt trene i et par dager, men da blir jeg også sengeliggende i uker etterpå. Rolig svømming og 5 minutter på sykkel et par ganger i uka er det jeg klarer.

Men om du er så inaktiv trenger du heller ikke spise mye.

Om du virkelig lider av en hjerneskade, som du nevnte tidligere, og ikke bare er psykisk syk og viljesvak, da er du en av ytterst få. Problemet som diskuteres i denne tråden er ikke de forsvinnende få overvektige som virkelig er syke, med det overveldende antallet overvektige som sykeliggjør seg selv. Disse ødelegger da ditt gode navn og rykte, all den tid ingen vil tro deg når du sier du er overvektig p.g.a. sykdom. ("ULV, ULV!")

Typisk for KG-debatter er det også at noen skal komme drassende med et unntak som bekrefter regelen og hisse seg opp over flere sider fordi man diskuterer de 98 % som faller inn under regelen.

[Gjest Consensio]

Har jeg nevnt hjerneskade?

Uansett. Jeg er helt enig i at mange vil ha en quick-fix på å gå ned i vekt, få orker å innse at det må en del jobb til som trening og riktig kosthold, men det finnes også de som gjør alt, som har viljestyrken, men som rett og slett ikke klarer.

Andre ser ikke disse menneskene fordi dette er ikke noe de ønsker å prate om, jeg ser disse menneskene fordi jeg er en av dem (prater med de gjennom forum på nettet, møter osv) så jeg ser faktisk at det finnes de som faktisk gjlr seg selv enda sykere ved å være såpass viljesterke.

Vi som er kronisk syke er som regel så desperate etter å leve vanlige liv og bli friske....at vi faktisk blir sykere.

Jeg pleide å gå flere timer på fjellet med bikkjene, mens nå er jeg stolt av meg selv om jeg klarer å gå rundt fotballbanen her. Jeg var superaktiv! Og når man så blir så syk at man ikke klarer å leve det livet man en gang gjorde, så blir man forbanna når andre påstår at vi er late og bruker ord og setninger som "lett på ræva di", "beveg på flesket ditt" og mener at det et så enkelt å gå ned i vekt.

Jeg spiser sunt og variert, men jeg spiser alt for lite. Jeg er glad i mat, men klarer ikke spise særlig. Så mengden mat jeg får i meg kan nesten sammenlignes med en anorektiker-"light".

Ja, jeg sitter mye i sofaen, men det er fordi jeg har så sterke smerter at jeg ikke klarer annet. For viljen er der, tro meg, men kroppen nekter. Og på en slik måte at jeg ikke kan bite tennene sammen å reise meg opp, nei kroppen går bokstavelig talt i lås.

Og det er en del av oss, ikke flertallet, men flere enn man tror.

[AnonymBruker]

Problemet er at du har lest en bok å da er det slik basta bom.

Om jeg hadde vist deg mine epikriser og testresultater med resepter, så ville du likavel vært et rævhål. Du snakker som en ekspert.. ohhh, du har studert biologi og vet ALT bedre er en spesialister i indremedisin o.l?? Jøss sier bare jeg.

Jeg vet hva mine papirer sier og jeg fulgte planer og kosthold fra fastlege og ernæringfysiologer etc i over 2 år.. å guess what.. gikk ned 4 kg på 2 år og svært liten økning i muskelmasse..

nei, jeg spiste ikke formye ift forbruk. dette ble målt hver 5 dag fast disse 2 årene.. så hva sier den tekstboken din om det da Mr brølape??

[AnonymBruker]

Har jeg nevnt hjerneskade?

Beklager, det var MaxUflaks som nevnte en skade i hypofysen.

[Gjest Consensio]

Beklager, det var MaxUflaks som nevnte en skade i hypofysen.

Ok, klarte nemlig ikke huske det selv

Litt slitsomt å scrolle seg gjennom tråden her fra en liten iPhone også.

[Mus-Katt]

Ikke at jeg egentlig bryr meg, men blir likevel litt provosert.

Det bør egentlig gjøres et stort skille på dette spørsmålet. Spørsmålet kan ikke stilles ovenfor mennesker som går på diverse medisiner som er beskrevet med bivirkninger a vektoppgang, trøtthet ++, ting som går på allmenntilstanden sånn sett.

Så har man de som hevder man ikke kan trene fordi man er lam fra livet og ned. Her må man forstå at folk er da forskjellige. De færreste ønsker kanskje å ha en muskuløs overkropp og skuldre og tynne bein, men de som kanskje pleide å trene mye før de ble lam gjerne fortsetter. Det handler jo også om hva man har gjort tidligere i en slik sammenheng, om man gjerne fortsetter med det.

Så har man de som er syke på den måten at de har en skjult sykdom. Kan ikke se den, man kan høre om den, men vi veit jo at mange ikke tror på det. Selv har jeg et syndrom som gjør at leddene mine kan dislokere under løft etc. og jeg kan ende opp i rullestol. Trener forsiktig likevel, men en annen person med samme syndrom kan ha det værre, og ikke trene i det hele tatt. Det har jo også med hva man er redd for skal skje, om man føler det som et offer sånn sett.

Trådens spørsmål synes jeg, kan da i bunn og grunn egentlig kun rettferdig stilles til følgende gruppe:

De uten sykdommer, evt fysiske restriksjoner og de uten medisiner som har innvirkninger. Først da kommer vi til sofasliterne eller de som ikke ser verdien i det. Og herfra kommer de andre "klassifiserende" spørsmålene for å komme fram til svaret på "er det sykdom eller latskap". Noen føler de MÅ spise, det er en vane, det er koseprogrammet på tv, eller de kjeder seg, eller det gir trøst. Ergo, det kan også være en spiseforstyrrelse. Så sitter man igjen men de som egentlig ikke bryr seg, og er fornøyd sånn det er, eller de som regelrett ikke gidder i det hele tatt men gjerne vil.

For den siste gruppen er det altså ansvarsfraskrivelse som virker å råde. Det er denne gruppen som er farlig, det er denne gruppen som oftest kommer med dårligste unnskyldninger. IKKE alle de andre. Dette er den største gruppen, men istedet blir de mindre gruppene mast mest på.

[HumHum]

Har jeg nevnt hjerneskade?

Uansett. Jeg er helt enig i at mange vil ha en quick-fix på å gå ned i vekt, få orker å innse at det må en del jobb til som trening og riktig kosthold, men det finnes også de som gjør alt, som har viljestyrken, men som rett og slett ikke klarer.

Andre ser ikke disse menneskene fordi dette er ikke noe de ønsker å prate om, jeg ser disse menneskene fordi jeg er en av dem (prater med de gjennom forum på nettet, møter osv) så jeg ser faktisk at det finnes de som faktisk gjlr seg selv enda sykere ved å være såpass viljesterke.

Vi som er kronisk syke er som regel så desperate etter å leve vanlige liv og bli friske....at vi faktisk blir sykere.

Jeg pleide å gå flere timer på fjellet med bikkjene, mens nå er jeg stolt av meg selv om jeg klarer å gå rundt fotballbanen her. Jeg var superaktiv! Og når man så blir så syk at man ikke klarer å leve det livet man en gang gjorde, så blir man forbanna når andre påstår at vi er late og bruker ord og setninger som "lett på ræva di", "beveg på flesket ditt" og mener at det et så enkelt å gå ned i vekt.

Jeg spiser sunt og variert, men jeg spiser alt for lite. Jeg er glad i mat, men klarer ikke spise særlig. Så mengden mat jeg får i meg kan nesten sammenlignes med en anorektiker-"light".

Ja, jeg sitter mye i sofaen, men det er fordi jeg har så sterke smerter at jeg ikke klarer annet. For viljen er der, tro meg, men kroppen nekter. Og på en slik måte at jeg ikke kan bite tennene sammen å reise meg opp, nei kroppen går bokstavelig talt i lås.

Og det er en del av oss, ikke flertallet, men flere enn man tror.

Mange kloke ord fra deg

[AnonymBruker]

Problemet er at du har lest en bok å da er det slik basta bom.

Om jeg hadde vist deg mine epikriser og testresultater med resepter, så ville du likavel vært et rævhål. Du snakker som en ekspert.. ohhh, du har studert biologi og vet ALT bedre er en spesialister i indremedisin o.l?? Jøss sier bare jeg.

Jeg vet hva mine papirer sier og jeg fulgte planer og kosthold fra fastlege og ernæringfysiologer etc i over 2 år.. å guess what.. gikk ned 4 kg på 2 år og svært liten økning i muskelmasse..

nei, jeg spiste ikke formye ift forbruk. dette ble målt hver 5 dag fast disse 2 årene.. så hva sier den tekstboken din om det da Mr brølape??

Setningsoppbyggingen og tegnsettingen din forteller meg at du godt kan være en av disse som ikke forstår at om man trekker energiforbruk fra energikonsum og står igjen med en positiv rest, da har man et energioverskudd som også må ta en eller annen form. Termodynamikkens første lov.

For å unngå problemet kan man

a) kutte i energiinntaket

b) øke energiforbruket

c) la det skure og gå så lenge at man må til profesjonelle for å få hjelp til å se at energioverskuddet skyldes et misforhold mellom inntak og forbruk.

Var det noen av disse profesjonelle som gav deg noe inntrykk av at du er en form for evighetsmaskin, som kan holde vekten eller til og med legge på deg av å gå i energiunderskudd over tid?