Fedme - sykdom eller latskap

[smalls]

Det er begge deler. Både sykdom og latskap.

[Gjest BettyBoop28]

Mener du at fedme ikke er en sykdom, så da er ikke anoreksi en sykdom?

Fedme kan SKYLDES en spiseforstyrrelse som overspising eller fysiske ting som stoffskiftesykdommer e.l. Men fedme i seg selv er ingen sykdom. Man trenger ikke lide av en sykdom for å ha spist seg stor. Men så klart kan man få sykdommer som følgeav fedme, som man må leve med hele livet på tross av slanking, men det er en annen sak.

[Gjest Blubberella]

Hvis det var meg du siktet til her, noe jeg regner med, så vil jeg bare få påpeke at du ikke vet hva min egen erfaring faktisk er. Ja, jeg vet at det er lett å ty til trøst i mat når man sliter feks. mentalt, men jeg sier bare at det ikke er noen unskyldning. Selvsagt skal man prioritere å bli frisk fra sykdommen i første omgang, men man har fortsatt selv skylden for overvekten. Jeg var deprimert i flere år, gikk på anti-depressiva, var sykemeldt og slet med sosial angst. La på meg mange kg i rekordfart og var over grensen til overvekt for min høyde. Men den dag i dag kan jeg stolt si at jeg tok ansvar selv, og skjønte at overvekten jeg påførte meg selv ikke ville hjelpe meg med mine psykiske lidelser - tvert i mot, og jeg gjorde noe med det! Å komme i form, endre livsstil og få tilbake min gamle kropp var faktisk noe av det som hjalp meg på vei til å bli frisk! Jeg skylte aldri på medisiner eller lidelsene mine, for jeg vet at det var ikke der problemet lå.

Og nei, FEDME er ikke en PSYKISK SYKDOM i seg selv! Fedme kan komme av en psykisk sykdom som nevnt tidligere.

Så fint at du ble frisk! Håper du bruker erfaringene til å hjelpe andre med lignende problemer. Men for å være litt vanskelig kan du faktisk ikke sammenligne "over grensen til overvekt" med fedme. Er man overvektig er det mye lettere å gjøre noe med det enn om man lider av fedme. Fedme er langt forbi valker og kosemage og kommer av mange år med feil livsstil og tankemønster.

Jeg mener ikke at folk skal gå rundt å være overvektig og forsvare det med alskens unnskyldninger, men at de heller ikke trenger å få høre hvor late og håpløse de er. Svært få mennesker lar seg drive fremover til å løse problemene ved å bli rakket ned på og kalt mindre hyggelige ting. Det funker ikke på verken unger eller voksne.

Og jeg mener heller ikke at fedme er en psykisk sykdom i seg selv, men veldig mange overvektige mennesker har mye grums i bagasjen som hindrer dem i å finne styrken til å ta tak i overvekten. Som bergans sier er det lettere å ta tak i problemene om man møter forståelse enn om man møter fordommer og nedlatende holdninger. Med forståelse mener jeg ikke trøst av typen "neida, du er ikke feit. Du har bare former" eller bortforklaringer av problemet, men forståelse for at man kan gjøre feil og ikke er mindre verdt av den grunn. Det går an å vise støtte til overvektige personer uten å støtte overspising og overvektig kropp. Men mange her ser ut til å nærmest være redd for å si noe pent til overvektige i tilfelle de skulle se det som en hyllest til usunne vaner eller (gud forby) føle seg litt vakker et øyeblikk.

Og jeg vil gjerne understreke at dette ikke er rettet spesielt mot deg og dine meninger her, Audrina. Det er et generelt hjertesukk til de bastante og til tider nedlatende holdningene i tråden.

[Nattrangler]

"Latskap kan også være i forhold til å sette seg inn i et kosthold som fungerer for seg og sin kropp"

Tråden handler om overvektige. Merkelig nok er ikke tynne hengt ut som late uansett hva slags kosthold de har. At ikke husarbeid og passe barn er krevende eller gir høy plus? Er man lat om ikke trener fast? Tydeligvis.

Har dere barn dere har som har tid og overskudd til å trene før jobben? Jobber dere fulltid? All ære til dere som finner glede og overskudd når dette er sagt. Jeg har en fysisk krevende jobb, og får komplimenter fordi jeg står på og gjør det lille ekstra. Hjemme er huset rent og ungenes tøy er fint brettet sammen i skapet.Dette krever faktisk mye tid. Og jeg er alene om det nå som samboer har fokus på skole.Jeg sørger for at barna har et sundt kosthold og at vi er mye ute. Ja faktisk har jeg opplevd opptil flere ganger at vi er de eneste ute i akebakken på en flott vinterdag. Jeg legger mye energi i at ting skal være i orden i huset og rundt meg.

Og ja, jeg føler et klart behov for å forsvare meg. Du kan kalle meg feit. Det stemmer nok. Jeg synes det er vansklig å la være å spise meg mett. Har flere ganger holdt dietter og trening og det ender opp med mistrivsel når jeg ikke føler jeg kan spise meg mett. klart og gå ned både 10- 20 kilo i en omgang for så å legge på meg igjen.Det er en stor frustrasjon for meg. Jeg føler meg rakket ned på en i en slik tråd.

[Genesis]

Jeg tror dere som inntar forsvarsposisjon før dere rekke å prosessere postene misforstår litt hva som egentlig er kilden til irritasjon!

For min egen del har jeg sagt flere ganger at ingen fortjener å bli rakket ned på for de valg de tar. Hovedproblemet synes jeg er når man opptrer som om man ikke har noe valg, og bare MÅ være overvektig av forskjellige årsaket som;

-Dårlig tid

-Uheldig stoffskifte

-Medsiner

-Psykiske plager som fører til trang til å spise (ond sirkel)

Og ja, jeg føler et klart behov for å forsvare meg. Du kan kalle meg feit. Det stemmer nok. Jeg synes det er vansklig å la være å spise meg mett. Har flere ganger holdt dietter og trening og det ender opp med mistrivsel når jeg ikke føler jeg kan spise meg mett. klart og gå ned både 10- 20 kilo i en omgang for så å legge på meg igjen.Det er en stor frustrasjon for meg. Jeg føler meg rakket ned på en i en slik tråd.

Her eksemplifiserer du hovedpoenget mitt! Du har veid nytten av å være tynn, og å kunne spise deg mett og trives bedre. Hvis de ekstra 20 kiloene gjør at du får mer energi, og mer livsglede enn å konstant være på slankern er selvfølgelig dette veien å gå for din del. Poenget her er at du har bevist at det ikke er umulig for deg å gå ned hvis du virkelig ønsker det. Jeg synes ikke det er et valg du skal trenge å forsvare til gud og hvermann heller. Samtidig har du da et ansvar for å ikke konstant syte over dine ekstra kilo, eller ha et behov for å proklamere hvor vanskelig det er å ta av kilo.

Jeg kan dra en paralell til høyere utdanning. Folk er født med forskjellige evner innen problemløsning, og for noen tar det veldig lang tid å lære pensum. Det du blir målt på er allikevel eksamen. Da nytter det ikke å komme å si; jammen det er litt vanskelig for meg på grunn av x,y,z og b. Det man blir målt på er resultater, og sånn er det med utseende også! Om det er positivt eller negativt blir en helt annen diskusjon. Folk er født forskjellige, men man må allikevel gjør det som kreves for å gjøre det beste ut av utgangspunktet sitt.

På fysikk-prøvene på vgs. sleit jeg meg til karakteren 4, etter flere døgn med lesing i forkant. To tjukkaser trengte såvidt lese innholdsfortegnelsen for å få 6. Ser jeg på dette som urettferdig? Nei selvfølgelig ikke. Man er født med forskjellig styrker og svakheter her i livet, og det handler om å TA ANSVAR!

[Gjest *smak*]

Jeg spiser riktig og sunt, helt ærlig. Jeg trener på ergometersykkelen min ca annenhver dag i rolig tempo og tai chi hver dag i ca 10 minutter. Mere enn det klarer jeg ikke.

Min overvekt har ingenting med kostholdet å gjøre. Aktivitetsnivået derimot er jeg helt enig i, men igjen, aktivitetsnivået er lavt grunnet sykdom.

Ergo, hadde det ikke vært for sykdommen og medisinene jeg tar, så hadde jeg heller ikke vært overvektig.

Heisann, lurer bare på hva tai chi går ut på??

[Gjest Consensio]

Heisann, lurer bare på hva tai chi går ut på??

Det er bra som avspenning, man blir gjerne mer smidig. Det hele går ut på pusteteknikker sammen med bevegelser i veldig rolig tempo.

Det sies at man kan forebygge helseproblemer m.m. gjennom å drive med tai chi jevnlig. Mener det er forsket på det og at de fleste er enige om at det er sant.

[Carrot]

Det er bra som avspenning, man blir gjerne mer smidig. Det hele går ut på pusteteknikker sammen med bevegelser i veldig rolig tempo.

Det sies at man kan forebygge helseproblemer m.m. gjennom å drive med tai chi jevnlig. Mener det er forsket på det og at de fleste er enige om at det er sant.

Tai chi er i følge masse info på nett en fellesbetegnelse for en rekke kampsportsgrener med forskjellige stilarter, felles for dem alle er at treningen starter med rolige bevegelser for å lære mønstrene og detaljene godt, de har hovedfokus på å nytte den store musklaturen i kroppen for å genrere kraft og kompensere for den manglende kraften i for eksempel armen ved blokkering av slag etc samtidig som det går ut på å nytte en evt motstanders energi fra dens angrep for å videreføre bevegelsene.. Fokuset i tai chi er vel på momentet og dens plassering i kroppens store muskelgrupper - og nettopp det at de utføres som rolige bevegelser sammen med fokus på pust og at man skal være avslappet heller enn anspent gjør at mange føler de får en helsemessig effekt (mange som ikke kan å slappe av...)

Vanligvis sies det at det tar til og fra to år å lære mønstrene, både i kort og lang form i den grunnleggende delen av tai chi før man kan de så det er ikke noe man lærer over natten...

For eksempel sies det at tai chi kan gi deg større kjennskap til kroppen som en ressurs i dagliglivet og hjelpe deg til f.eks. å gjenvinne balanse, bakkekontakt eller fleksibilitet.

Tai chi blir ofte også omtalt som "meditasjon i bevegelse" nettopp fordi fokuset på musklene og pusten er så stor i forhold til korrekte bevegelser.

Det regnes som en terapiform for mange, men har du en sykdom kan du bli advart mot å starte tai chi trening uten å kontakte å ha konsultert med leger først, det gjelder for eksempel ved brokk, ryggsmerter, beinbrist, ledd problem, alvorleg beinskjørhet og ved svangerskap i følge en bekjent som har drevet aktivt med dette.

Dog påpekes det at studier på hvorvidt tai chi hjelper medisinsk har vært relativt små i vesten og at all "forskning" på dette stammer i all hovedsak fra Kina..

Jeg har drevet med tae kwon do i noen år og syns tai chi er en spennende variant av kampsportgrenene vi har her hjemme..

Endret 3. mai 2011 av Carrot

[Phaedra]

Tråden er ryddet for krenkelser og avsporinger.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Ja, TS, vi var slankere på 70 tallet.

Det er den evige diskusjonen, men ja, inntak av mat må stå i forhold til hvor mye en beveger seg. Og det er alltfor lite bevegelse... tydeligvis.

Selfølgelig vil det være enkelte som grunnet sykdom/medisiner legger på seg og ikke har helse til trening, men det er enkelte, ikke flertallet!

[Audrina]

"Latskap kan også være i forhold til å sette seg inn i et kosthold som fungerer for seg og sin kropp"

Tråden handler om overvektige. Merkelig nok er ikke tynne hengt ut som late uansett hva slags kosthold de har. At ikke husarbeid og passe barn er krevende eller gir høy plus? Er man lat om ikke trener fast? Tydeligvis.

Har dere barn dere har som har tid og overskudd til å trene før jobben? Jobber dere fulltid? All ære til dere som finner glede og overskudd når dette er sagt. Jeg har en fysisk krevende jobb, og får komplimenter fordi jeg står på og gjør det lille ekstra. Hjemme er huset rent og ungenes tøy er fint brettet sammen i skapet.Dette krever faktisk mye tid. Og jeg er alene om det nå som samboer har fokus på skole.Jeg sørger for at barna har et sundt kosthold og at vi er mye ute. Ja faktisk har jeg opplevd opptil flere ganger at vi er de eneste ute i akebakken på en flott vinterdag. Jeg legger mye energi i at ting skal være i orden i huset og rundt meg.

Og ja, jeg føler et klart behov for å forsvare meg. Du kan kalle meg feit. Det stemmer nok. Jeg synes det er vansklig å la være å spise meg mett. Har flere ganger holdt dietter og trening og det ender opp med mistrivsel når jeg ikke føler jeg kan spise meg mett. klart og gå ned både 10- 20 kilo i en omgang for så å legge på meg igjen.Det er en stor frustrasjon for meg. Jeg føler meg rakket ned på en i en slik tråd.

Det var ikke ment på en vond måte rettet mot deg, Nattrangler Som Genesis forklarer så fint i innlegget etter ditt er det overvektige som fraskriver seg ansvar og klager som diskuteres i denne tråden, ikke alle overvektige generellt. Så at jeg valgte ut akkurat den setningen fra din tråd var egentlig litt tilfeldig, ville bare understeke at all latskap ikke går ut på å sitte i sofaen

[AnonymBruker]

Fedme kan i forskjellige tilfeller være en sykdom ja, men såvidt jeg vet ikke en mental sykdom slik som Anoreksi. Anoreksi handler om et forvrengt bilde av egen kropp, og en indre "stemme" som forteller deg at du ALDRI er bra nok, og må bli tynnere og tynnere, bedre og bedre. Selv har jeg aldri hørt om noen som har slitt med at de aldri føler seg tykk nok, og må bare bli litt tykkere og litt tykkere...

Jeg er faktisk ganske enig med deg TS. Desverre er alt for mange for late til å gjøre noe med overvekten, og fraskriver seg ansvar for å føle seg bedre. Jeg kan ikke se noen som helst sammenheng direkte mellom feks. en depresjon og overvekt?? Overspising er såvidt jeg vet (og selv har erfart) ikke et symptom på depresjon. Det kan dog være en måte å "takle" det på, men det er fortsatt ingen unskylding.

Sier ikke at alle som er overvektige er late, noen kan være overvektige uten å ha skyld i det selv, men mange har bare seg selv å skylde.

Mange som er fet har opplevd noe trist. De har så begynt å trøstespise i lang tid og slik har noen blitt overvektig.

[AnonymBruker]

hvorfor kan ikke fete folk som sliter trene?

[Audrina]

Mange som er fet har opplevd noe trist. De har så begynt å trøstespise i lang tid og slik har noen blitt overvektig.

Det nekter jeg ikke for, tvert i mot - hvis du leser alle innleggene mine vil du se at jeg faktisk er en av dem! Men jeg står fortsatt for min mening når jeg sier at å takle vanskligheter ved å trøstespise ikke er en unnskyldning for å være overvektig.

[AnonymBruker]

hvorfor kan ikke fete folk som sliter trene?

Hvorfor kan ikke en anorektiker bare spise litt mer?

Det er mange årsaker, og det går ikke an å gi et kort svar på det. Det meste ligger i psyken, selv om ikke alle har en alvorlig diagnose.

[Audrina]

hvorfor kan ikke fete folk som sliter trene?

Hvorfor kan ikke en anorektiker bare spise litt mer?

Jeg tror fortsatt ikke du kan sammenligne "feit" og anoreksia på den måten der. Det blir feil. Anoreksia er en psykisk sykdom, noe "feit" ikke er. En psykisk lidelse kan resultere i overvekt og fedme ja, akkurat som det også kan resultere i vektnedgang og undervekt, men vær så snill å slutte å omtal "fedme" som en psykisk sykdom i seg selv, det blir bare for dumt. "Feit" er ikke en sykdom motsatt av anoreksia. Er ikke rart at overvektige kommer unna med syting og ansvarsfraskrivning, når folk snakker om "feit" som om det faktisk ER en sykdom i seg selv. DET irriterer meg nesten mest av alt!

[AnonymBruker]

Jeg tror fortsatt ikke du kan sammenligne "feit" og anoreksia på den måten der. Det blir feil. Anoreksia er en psykisk sykdom, noe "feit" ikke er. En psykisk lidelse kan resultere i overvekt og fedme ja, akkurat som det også kan resultere i vektnedgang og undervekt, men vær så snill å slutte å omtal "fedme" som en psykisk sykdom i seg selv, det blir bare for dumt. "Feit" er ikke en sykdom motsatt av anoreksia. Er ikke rart at overvektige kommer unna med syting og ansvarsfraskrivning, når folk snakker om "feit" som om det faktisk ER en sykdom i seg selv. DET irriterer meg nesten mest av alt!

La meg omformulere da:

Hvis "de som er overvektige på grunn av overspising/depresjon/psykiske diagnoser/vanskelig oppvekst/vold/fysisk og psykisk mishandling/medisiner/sykdommer osv" bare kan trene mer, da kan vel "de som er sykelig tynne på grunn av anoreksi" bare spise litt mer da?

Noe som irriterer meg kraftig er alle dem som mener bestemt at de fleste overvektige er det pga latskap. Det vet vi andre svært lite om. Mine omgivelser (kollegaer, folk jeg møter på gata/i butikken/på offentlige kontorer osv) kan fort trekke slutningen at jeg er overvektig fordi jeg er lat. De tar veldig feil. Men de går fortsatt rundt og tror at jeg er lat, for jeg kan ikke gå rundt med plakat på ryggen som forklarer situasjonen. Jeg synes man skal slutte å forhåndsdømme overvektige, for man vet sjelden noe om årsakene bak. Kun mine aller, aller nærmeste kjenner til mine årsaker, og mange deler nok ikke sin psykiske tilstand med noen i det hele tatt. Jeg tipper jeg får en del hånlige blikk når jeg en varm sommerdag koser meg med årets første og eneste softis. Ja, for jeg unner meg faktisk den ene isen hver sommer med god samvittighet. Etter å ha lest en del tråder på KG så skjønner jeg jo at mange som ser meg den dagen tenker at "Herreguuuuud, tenk at hun trykker i seg softis, enda så feit hun er. Hun har tydeligvis ikke peiling på kosthold, ikke rart hun er feit. Hun dytter sikkert i seg junkfood og skyller ned med cola hver dag. Æsj." Ja, sånne fordommer florerer på KG, og det er ingen grunn til å tro at alle jeg møter på min vei tenker annerledes.

Fy søren for en negativ og nedlatende holdning. Ja, noen er feite fordi de er late. Men det er også mange feite som lever sunnere liv enn mange tynne, og likevel er det de feite som får "kjeft". Jeg synes det er på tide for disse kritikerne å innrømme at det er deres personlige preferanse i forhold til at "overvekt er stygt" og ikke noen helsemessige tanker som styrer dem.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er på tide for disse kritikerne å innrømme at det er deres personlige preferanse i forhold til at "overvekt er stygt" og ikke noen helsemessige tanker som styrer dem.

Jeg tror nok dessverre at det er mer i dette du sier her enn mange vil innrømme. Jeg nekter å tro at så mange bekymrer seg så hjertelig for alle sine overvektige medmenneskers helse.

[sequin]

Hvorfor kan ikke en anorektiker bare spise litt mer?

Det er mange årsaker, og det går ikke an å gi et kort svar på det. Det meste ligger i psyken, selv om ikke alle har en alvorlig diagnose.

Det var vel ikke en god sammenligning? Anorektikere er jo syklig opptatt av å ikke legge på seg, problemet her er jo faktisk maten.

Eneste man kan sammenligne dette med er om en person blir "fet" fordi h*n har en stor psykisk frykt mot å trene og å ikke holde seg i form.

Misforstå meg rett!

[Berentsens]

Årsaker til fedme kan være så mangt. For mange skyldes det naturligvis inntak av usunn mat i kombinasjon av for lite aktivitet. For andre kan det være bivirkninger av ulike medikament. Eller sykdommer, både fysiske og psykiske.

Det er klart at selv om man har blitt feit av å spise for usunn mat, så sier det seg selv at for mange blir det vanskelig å skulle klare å legge om livsstil og kosthold alene. Og da er det ikke alltid bare "å ta seg sammen". Det å ha oppfølging, få tips og hjelp til matvalg og treningsmetoder vil for mange være nødvendig for å kunne endre dårlige vaner.