Fedme - sykdom eller latskap

[Genesis]

Nå er jeg drittlei blant annet lederen i denne interessegruppen for overvekt, som vil sykeligjøre overvekt og skrive fra seg alt ansvar. For få år siden fantes det nesten ikk overvekt, det er et moderne problem produsert av latskap, inaktivitet og alt for god tilgang på usunn mat.

Tjukke mennesker som nekter å ta ansvar for egen situasjon, er noe av det mest patetiske jeg ser.

De ønsker reformer i samfunnet for å tilpasse seg deres behov, isteden for å komme seg på tredemølla og ta av kilo. "Fix-me" mentaliteten i dagens samfunn har gått alttfor langt, det er på tide folk begynner å få litt selvinnsikt!

Åskylde på depresjoner, og mentale faktorer kan sikkert være valid i noen få tilfeller, men jeg mistenker ofte at det er altfor lett å gå inn i en offerrolle og synes synd på seg selv.

Mennesker som er misfornøyde med å være feite burde ta seg sammen!

[alexaa]

Nå er jeg drittlei blant annet lederen i denne interessegruppen for overvekt, som vil sykeligjøre overvekt og skrive fra seg alt ansvar. For få år siden fantes det nesten ikk overvekt, det er et moderne problem produsert av latskap, inaktivitet og alt for god tilgang på usunn mat.

Tjukke mennesker som nekter å ta ansvar for egen situasjon, er noe av det mest patetiske jeg ser.

De ønsker reformer i samfunnet for å tilpasse seg deres behov, isteden for å komme seg på tredemølla og ta av kilo. "Fix-me" mentaliteten i dagens samfunn har gått alttfor langt, det er på tide folk begynner å få litt selvinnsikt!

Åskylde på depresjoner, og mentale faktorer kan sikkert være valid i noen få tilfeller, men jeg mistenker ofte at det er altfor lett å gå inn i en offerrolle og synes synd på seg selv.

Mennesker som er misfornøyde med å være feite burde ta seg sammen!

Mener du at fedme ikke er en sykdom, så da er ikke anoreksi en sykdom?

[Audrina]

Fedme kan i forskjellige tilfeller være en sykdom ja, men såvidt jeg vet ikke en mental sykdom slik som Anoreksi. Anoreksi handler om et forvrengt bilde av egen kropp, og en indre "stemme" som forteller deg at du ALDRI er bra nok, og må bli tynnere og tynnere, bedre og bedre. Selv har jeg aldri hørt om noen som har slitt med at de aldri føler seg tykk nok, og må bare bli litt tykkere og litt tykkere...

Jeg er faktisk ganske enig med deg TS. Desverre er alt for mange for late til å gjøre noe med overvekten, og fraskriver seg ansvar for å føle seg bedre. Jeg kan ikke se noen som helst sammenheng direkte mellom feks. en depresjon og overvekt?? Overspising er såvidt jeg vet (og selv har erfart) ikke et symptom på depresjon. Det kan dog være en måte å "takle" det på, men det er fortsatt ingen unskylding.

Sier ikke at alle som er overvektige er late, noen kan være overvektige uten å ha skyld i det selv, men mange har bare seg selv å skylde.

Endret 2. mai 2011 av Audrina

[HubroTuppa]

Det er begge deler. Mange faktorer spiller inn på begge "typer" fedme.

Hadde det vært så jævla enkelt så hadde vel heller ikke folk vært feite.

Å være feit kan like gjerne være resultat av en spiseforstyrrelse akkurat som et anoreksi "skjelett"

Jeg er dritt-lei folk som dømmer andre bare ved å kaste et blikk på de. Så lenge du ikke har alle fakta mener jeg en bør holde kjeft.

[Audrina]

Det er nettopp det som er problemet HubroTuppa - det er for enkelt å spise feil, nesten uten å tenke over det, og bli overvektig! Det krever faktisk litt av folk å spise bra og leve sunt

Og ja, overvekt kan komme av en spiseforstyrrelse, hvilket er en sykdom definitift (binge-eating feks.). Dette kan dog IKKE sammnlignes med Anoreksia Nevrosa, og her er det altså sykdommen som kan resultere i fedme, ikke fedme som er sykdommen i seg selv. Stor forskjell

[alexaa]

Fedme kan i forskjellige tilfeller være en sykdom ja, men såvidt jeg vet ikke en mental sykdom slik som Anoreksi. Anoreksi handler om et forvrengt bilde av egen kropp, og en indre "stemme" som forteller deg at du ALDRI er bra nok, og må bli tynnere og tynnere, bedre og bedre. Selv har jeg aldri hørt om noen som har slitt med at de aldri føler seg tykk nok, og må bare bli litt tykkere og litt tykkere...

Jeg er faktisk ganske enig med deg TS. Desverre er alt for mange for late til å gjøre noe med overvekten, og fraskriver seg ansvar for å føle seg bedre. Jeg kan ikke se noen som helst sammenheng direkte mellom feks. en depresjon og overvekt?? Overspising er såvidt jeg vet (og selv har erfart) ikke et symptom på depresjon. Det kan dog være en måte å "takle" det på, men det er fortsatt ingen unskylding.

Sier ikke at alle som er overvektige er late, noen kan være overvektige uten å ha skyld i det selv, men mange har bare seg selv å skylde.

Det er likevel en spiseforstyrrelse begge deler.. Jeg veier 10-15 kg for mye. er ikke gamle jenta, men overvekt er arvelig i min familie. Jeg har fettceller i kroppen som ikke kan tømmes, i tillegg har jeg en kraftig benbygning. Jeg trener en time fem dager i uka, jeg rir hver dag og spiser helt normalt.

Det er faktisk mulig å være overvektig og sunn samtidig. Overvekt har ikke alltid en sammenheng med latskap. men ja, er mange som er late og skylder på ditt og datt. Men de menneskene er som regel de som sliter psykisk.. Har du noen gang sett en overvektig som spiser masse og klager på kroppen sin, sier den er pga det og det, og som i tillegg er lykkelig?

[Genesis]

Jeg dømmer ikke enkeltpersoner, jeg peker på en generell trend og mentalitet i samfunnet. Dette går på at "ingenting er min skyld". Alt skal diagnostiseres, og derfor blir den enkelte indirekte fratatt mye av ansvaret vi har for egen situasjon.

Hvilke fakta skal på bordet? De som er feite spiser enten for mye, eller usunt, eller en kombinasjon.

Hvis det er noe man trives med er det helt greit for meg, men da kan man også slutte å syte.

Såvidt jeg husker kom lederen i dette fedmeforbundet, med en rekke forslag som skattebetalere skal finansiere. Både forskning, operasjoner, oppfølging også videre. Dette synes jeg er kvalmt, spesielt med tanke på at mange fortsatt ikke har mat og rent vann i verden.

Altså; Først inntar man en uforholdsmessig stor mengde næring, også skal staten brukke ressurser på å frakte det lagrede fettet ut av kroppen igjen!

At en slik problemstilling i d hele tatt eksisterer viser hvor sykt samfunnet vårt er blitt!

[Audrina]

Det er likevel en spiseforstyrrelse begge deler.. Jeg veier 10-15 kg for mye. er ikke gamle jenta, men overvekt er arvelig i min familie. Jeg har fettceller i kroppen som ikke kan tømmes, i tillegg har jeg en kraftig benbygning. Jeg trener en time fem dager i uka, jeg rir hver dag og spiser helt normalt.

Det er faktisk mulig å være overvektig og sunn samtidig. Overvekt har ikke alltid en sammenheng med latskap. men ja, er mange som er late og skylder på ditt og datt. Men de menneskene er som regel de som sliter psykisk.. Har du noen gang sett en overvektig som spiser masse og klager på kroppen sin, sier den er pga det og det, og som i tillegg er lykkelig?

Ja, begge deler er spiseforstyrrelser, det har jeg alltid sagt. Ville bare klare opp i at å være fet ikke ER en spiseforstyrrelse i seg selv. Jeg har ingen spesiell kunskap eller utdanning i temaet, så alt jeg kan si er på grunnlag av egen og bekjentes erfaringer. Som sagt er det helt sikkert mange sykdommer og tilstander som kan medbringe fedme (uten at jeg vet om noe spesifikt), så jeg sier ikke at alle er late.

Jeg er den eneste i min familie på 5, som ikke er overvektig. Både min mor, far og to søsken spiser normalt/sunt, trener og er aktive, men har alle 10-20 kg for mye på kroppen. Kunne jeg da lagt skyld på arvelig fedme hvis jeg også var overvektig? Og kan egentlig søsknene mine det, når jeg har klart meg helt fint? Jeg tror heller, iallefall i vår familie, at det handler om dårlige vaner. For ikke å glemme mangel på kunnskap om hva som faktisk er sunt, hva som inneholder mye eller feil type fett, kalorier og sukker. Dette gjelder vel også ofte generellt for folk i dagens samfunn.

[AnonymBruker]

Jeg mener at 98% av fedme skyldes latskap og feil kosthold.

Spør du meg, så skulle kosthold og ernering vært et eget fag i grunnskolen.

[hufsa!]

Jeg mener at 98% av fedme skyldes latskap og feil kosthold.

Spør du meg, så skulle kosthold og ernering vært et eget fag i grunnskolen.

Enig!

[AnonymBruker]

...og folk som mener de bombastiske og riktige tingene, er for det meste tynne mennesker som ikke har følt skoen trykke noe steder. De er synsere, rett og slett.

[Gjest BabyBlue]

Anorexia er en psykisk sykdom, og kan ikke sammenlignes med det å være ekstremt feit pga. lite mosjon og mye søppelmat.

Hvis man sitter på ræva og spiser sukker og fett hver dag, godt over 3000 kalorier hver dag uten å trene jevnt og trytt, ja da er man pokker meg lat. Hvis man har en psykisk sykdom på siden av fedme kan jeg forsikre dere om at psyken blir så MYE bedre om man starter å ta bedre vare på kropp og sjel.

Hvis man lar kroppen råtne, begynner også selvfølelsen og ens psykiske helse å stupe nedover, så om man er deprimert og feit er ofte overvekten skylden i at man sliter psykisk.

[momo]

redigert

Endret 2. mai 2011 av momo

[kontorstol]

I går kjøpte jeg og min samboer fastfood, han kjøpte burger til 75,- og jeg kjøpte sushi til 150,-

Rart folk velger det usunne alternativet?

[Gjest Consensio]

Hvilke fakta skal på bordet? De som er feite spiser enten for mye, eller usunt, eller en kombinasjon.

Hvis det er noe man trives med er det helt greit for meg, men da kan man også slutte å syte.

Hmm, ja da får jeg begynne å spise mindre da. Visste ikke at det var så enkelt, så takk

Pr i dag spiser jeg en liten tallerken middag hver dag og er jeg heldig så klarer jeg å få i meg litt lunch, og maten jeg spiser er ikke usunt (bittelitt potetgull sånn kanskje en gang annenhver uke eller noe)

Burde vel kanskje bare kutte ut middagen og heller heller bare spise lunch de dagene jeg klarer det.

Ikke alle overvektige er overvektige enten fordi de spiser usunt eller for mye. Jeg er overvektig enda jeg spiser sunt og så lite hver dag.

Er overvektig fordi jeg gikk på hormonprevensjon og pga medisiner. Pga kronisk sykdom så klarer jeg ikke trene så mye som jeg må for å kunne miste alle kiloene igjen. Jeg trener, men jeg klarer altså ikke trene nok.

Hvorfor du mener at alle gjemmer seg bak diagnoser i dag, er vel nettopp fordi det har blitt mer fokus på årsakene til overvekt.

Ja, i mange tilfeller handler det om latskap og/eller uvitenhet, men i ganske mange tilfeller så handler det også om en diagnose, en sykdom (og er det ikke sykdommen i seg selv som gjør deg fet, så er det medisinene man må ta som forårsaker det...)

Helt enig i at riktig kosthold burde være et eget fag i skolen, men jeg mener også at foreldrene har et ansvar å lære barna å lage mat.

Husker når jeg var liten. Jeg måtte bli med i butikken, til bondegården, til slakteren og selv se hvor maten kommer fra. Jeg måtte hjelpe til å lage middag hjemme, ikke bare for å lære meg å lage maten, men også for å skjønne at det tar tid å lage mat.

Barn har en tendens til å bli litt vel bortskjemte...de holder på med sitt og vips så er middagen på bordet. Når disse barna vokser opp så søker de jo etter mat som bare plutselig er ferdig istedenfor å stå å lage alt selv, og der har vi nå take-away mat som blir løsningen for dem.

Det er mye som må forandres på slik at man kan forebygge en del ting, absolutt.

[AnonymBruker]

Siterer en del av Thor Fosseids uttalelser:

OVERVEKT

”EN GLOBAL UTFORDRING”

Av Thor Foseid

Norsk Senter for Riktig Ernæring AS

010906

KUNNSKAP - NØKKELEN TIL SUKSES

Med kunnskap følger forståelse, motivasjon,

forandringsvilje og karakterstyrke

Overvekt kan unntaksvis skyldes en sykdom, eller for stor appetitt. Men disse tilfellene er så sjeldne at vi i denne sammenheng ikke gir de oppmerksomhet. Helsevesenet vil forøvrig raskt kunne avdekke om overvekt skyldes en sykdom eller ikke. For alle de som forsøker å ”bortforklare” sitt overvektsproblem med sykdom, ville det være et stort fremskritt om de i stedet innså realitetene, og la om kostholdet. I motsatt fall vil de sannsynligvis komme til å lure deg selv, og på sikt også straffe seg selv).

[Gjest Sevastra]

Jeg var bekjent med ei som sa at hun hadde prøvd alt for å ikke være fet. Hver gang jeg møtte henne klagde hun over fedmen sin, og påstod at hun trente hver dag. Så begynte jeg å jobbe på den lokale butikken ved der hun bor. Hun kjøpte masse godteri og usunn mat hver dag, blir så sykt irritert av slike folk..

Tror at de fleste som er fete er det pga latskap.

[The Kitten]

Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse. De som lider av dette kan ikke bare "ta seg sammen, trene mer og spise sunnere." På lik linje med at personer med anoreksi eller bulimi, bare kan "ta seg sammen." Det fritar dem derimot ikke fra ansvaret de har for å søke hjelp for spiseforstyrrelsen sin, men selve spiseforstyrrelsen er de ikke skyld i.

Andre kan være overvektige som følge av medisiner.

Noen er bare lat, men sett utenfra kan man ikke vite hvem som er syk og hvem som er lat.

[Gjest Blubberella]

Det er jo litt interessant å lese påstander om at overvekt ikke er en psykisk sykdom, og spesielt fra tynne og slanke folk som tar utgangspunkt i "egen erfaring". Ja det finnes nok en del overvektige som luller seg inn i selvmedlidenhet og legger skylda på all verdens lidelser og sykdommer, men det er faktisk mulig å bli overvektig av sykdom, både fysisk og psykisk. Når folk blir deprimert reagerer noen med å miste matlysten og slutte å spise, mens andre døyver smertene med å trøstespise eller overspise. Sistnevnte gruppe vil da naturlig nok gå opp i vekt og få enda en ting til å være deprimert over. Ofte er det lett å tenke at "jeg er så feit og fæl uansett, så jeg kan liksågodt spise dette også". Da har man en ond sirkel som gjør at de mister styringa over eget liv og helse. Maten blir den eneste vennen og trøsten de har. Å be disse om å få ræva i gir og begynne å trene og spise sunt er som å be en anorektiker om å ta seg sammen, slutte å tøyse og begynne å spise normalt. Psyken og vrangforestillingene må ryddes opp i før man kan fikse kroppen. Og nå snakker jeg ikke om sytete jojo-slankere, men om dem som har utviklet sykelig fedme over lengre tid. Det er også en kjennsgjerning at når du begynner å veie et visst antall kilo er det ikke lenger bare bare å begynne å trene på egen hånd. De trenger nøye oppfølging av helsepersonell for ikke å skade kroppen sin.

Jeg er enig i at samfunnet idag er preget av at alt skal ha en easy fix, og det ser man blant annet på dem som spiser slankepiller og pulver for å gå raskt ned i vekt, ofte i full panikk når bikinisesongen nærmer seg. Istedet for å legge om kostholdet og mosjonere for å endre livet og kroppen gradvis (og med langvarige resultater), velger de den enkle og lite varige utveien. Disse er ikke psykisk syke, bare late. I denne gruppa finner man alt fra normalvektige med dårlig kroppsbilde til lett overvektige latsabber med sans for nei-mat.

Jeg har jobbet på klesbutikk for store damer og oppdaget noe interessant; de damene som klagde mest på kroppen sin og hvor fæle bilringer de hadde var de som brukte de minste klærne våre eller var for små for klærne våre. Det var ikke måte på syting og klaging og fisking etter komplimenter. De virkelig store damene som var sykelig overvektige og slet med å passe størrelse 54/56 klagde aldri. Virkelig overvektige vet de er feite, det er faktisk ofte derfor de fortsetter å spise. De ser ingen løsning på problemet og prøver heller å døyve smertene inni seg.

Det som uansett hjelper aller minst mot spiseforstyrrelser den ene eller andre veien, er å prøve å banke vett inn i hodet til folk. Hvis du ikke vet årsaken bak eller hva som ligger til grunn, og kaller folk late eller dumme, kan du faktisk gjøre ting verre. Du risikerer å bygge oppunder problemene deres.

Hvis noen ber om hjelp fortjener de hjelp. Hovedsaken er at de tar imot hjelpen og tar problemet sitt seriøst. Dessverre finnes det noen som får innvilget slankeoperasjon, men spiser seg opp igjen etterpå. Det vil alltid være noen få som ødelegger ryktet for de andre.

Hva med å slutte å bry seg så mye med hverandre og heller begynne å bry seg mer om hverandre?

[AnonymBruker]

Det er også en tilstand som heter tvangsspiser. Da spiser en av alle andre grunner enn at en er sulten, fordi det kjennes ut som at en er veldig sulten og at det eneste som hjelper er mat. *ond sirkel*