Game of Thrones (USA-sendetid) Bokprat IKKE lov!

[AnonymBruker]

På 29.4.2019 den 23.40, Vampen skrev:

. Missandei setter også Sansa kraftig på plass. Kan

Kan du forklare dette? Dette må jeg ha gått glipp av. 

Anonymkode: 33021...29f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For ikke å nevne gjenoppstandelsen av pappa Stark. Men han ligger kanskje ikke i krypten han.

Anonymkode: c80b3...ec6

Ned, Rickon og Lyanna lå i krypten, av Starks man kjenner til. Ned var for det meste bare bein.

Anonymkode: a0ce3...e69

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare dette? Dette må jeg ha gått glipp av. 

Anonymkode: 33021...29f

Tyrion sa til Sansa at de kanskje skulle forblitt gift, så svarer Sansa med at nei det kunne de ikke pga dragedronningen og konflikter der. Da sier Missandei "Yes, but without the dragonqueen we'd all be dead" 

Anonymkode: 67084...d74

[Edie]

Ryddet for brukerdebatt og avsporinger.

Edie, adm.

[jabx]

3 timer siden, Vampen skrev:

For min del har serien og bøkene alltid vært to forskjellige ting. De har likheter, de krysser over i hverandre, men det er til syvende og sist to forskjellige medium. La oss høre hva GRRM selv sier: 

Problemet er ikke at serien avviker fra bøkene. Problemet er at serien har blitt dårligere og dårligere.

Sitat

Jeg synes altså ikke det er spesielt rart eller problematisk at vi er uenig i hva vi synes om en episode eller utviklingen i serien. Jeg synes derimot en del av kritikken er merkelig. Derfor tillater jeg meg å ta for meg et par ting. 

Dette er stort sett stråmenn som ikke tar for seg det kritikken faktisk går ut på.

For eksempel ditt punkt 7. Det handler ikke om realisme. Det er en fantasy-serie. Det handler om at det bør være sammenheng mellom det som skjer, og GoT-universets interne "regler". Å kaste ut det meste av det som ble brukt til å bygge opp mot dette bare for å få til billige "overraskelser", for eksempel...

[Elhaym]

18 minutter siden, jabx skrev:

Problemet er ikke at serien avviker fra bøkene. Problemet er at serien har blitt dårligere og dårligere.

Dette er stort sett stråmenn som ikke tar for seg det kritikken faktisk går ut på.

For eksempel ditt punkt 7. Det handler ikke om realisme. Det er en fantasy-serie. Det handler om at det bør være sammenheng mellom det som skjer, og GoT-universets interne "regler". Å kaste ut det meste av det som ble brukt til å bygge opp mot dette bare for å få til billige "overraskelser", for eksempel...

Innlegg som det du siterer er grunnen til at jeg heller diskuterer dette på reddit. 

 

Argumentasjonen er så merkelig. At et par figurer skal være mains er helt ok, bare ikke sett de i posisjoner hvor de bør dø. Realisme er faktisk et poeng.

En annen ting som irriterer meg er fanboys som sier 'det er fantasy'. Ja. Ikke scifi. Omg. Orker ikke. (Ikke kritikk mot jabx sin definisjon av fantasy mao)

Flott episode, dårlig skrevet. At noen vil forsvare d og d er helt ok men uforståelig. er nesten som å lese en forsvarstale fra en utro mann.

Endret 4. mai 2019 av Takida

[AnonymBruker]

7 hours ago, Takida said:

Ja. Men samtidig er d og d ganske late her. Tenk så mange som kunne skrevet istedet? De har rett og slett gjort en dårlig jobb. 

Det er veldig mye som kunne vært gjort annerledes her. Feks er tempoet helt absurd fra s5 og ut. Før tok ting mer tid. 

Jeg så spoils of war igjen igår og tenkte gud hvilken bra episode. For det er den. Men historien? Nope. 

Enig i at det burde blitt gjort bedre og at noen andre burde skrevet manus. Men er jo pengene som rår og så lenge Game of Thrones får gode seertall så er det neppe noen fra HBO som stiller kritiske spørsmål eller krever at andre får ansvaret for manus.

Men aldri så galt at et ikke er godt for noe. Kjæresten min leser aldri bøker, men etter å ha sett hvordan kvaliteten på serien har han begynt å lese bokserien. 

Anonymkode: 0c089...a65

[AnonymBruker]

4 timer siden, Vampen skrev:

For min del har serien og bøkene alltid vært to forskjellige ting. De har likheter, de krysser over i hverandre, men det er til syvende og sist to forskjellige medium. La oss høre hva GRRM selv sier: GRRM forklarer altså selv at adaptasjonen av ASOIAF har vært svært trofast, men at det er forskjeller og at det er helt naturlig. Nettopp fordi mediene bok og film har to helt forskjellige måter å fortelle en historie. Detaljene forsvinner i filmatiseringen, og slik pleier det å være. I dette tilfellet sier han også at det nok vil være både likheter og ulikheter i sluttspillet, det er to forskjellige versjoner av samme historie. 

GRRM har også uttalt for at serien skulle ha kunnet få med alt han ser for seg, så burde den ha vært 13 sesonger lang. Det hadde ikke vært meg i mot, snarere tvert i mot. Men jeg har forståelse for at det er vanskelig å få til for serien. GRRM kan klimpre i vei på skrivemaskinen sin så lenge han orker, og bruke den tiden han trenger. Og vi vet at han tar seg den friheten. For serien blir det annerledes. De er involverte er ikke nødvendigvis villig til å bruke så mange år av livet sitt på å fortsette arbeidet med GoT. Og det har jeg respekt for. Altså må de lande så godt de kan innenfor rammene de har. 

(kortet ned)

GoT klarer fortsatt å overraske, røre og engasjere mange i sitt publikum. Og disse reaksjonsvideoene er ikke spesielt ulike de som ble laget etter feks Red Wedding. Det er altså en subjektiv opplevelse som avgjør om det er bra eller dårlig, det er ikke objektiv fakta. Likte du ikke episoden/sesongen/deler av serien? Kjipt. Likte du det? Flott. 

Jeg synes altså ikke det er spesielt rart eller problematisk at vi er uenig i hva vi synes om en episode eller utviklingen i serien. Jeg synes derimot en del av kritikken er merkelig. Derfor tillater jeg meg å ta for meg et par ting. 

1. Det var ikke mange nok som døde i TLN, og flere karakterer har plottrustning: jeg hadde også trodd flere skulle dø, men at vi endte opp med 6 karakterer plager meg ikke. Vi vet allerede at GRRM selv har gitt fem store karakterer (Dany, Tyrion, Jon, Arya og Bran) rustning, fordi han siden starten på 90-tallet har tenkt at de skal ha en rolle i sluttspillet. Da er det ikke så fryktelig mange hovedkarakterer igjen. I mine øyne er det vel egentlig bare to, Jaime og Sansa. Hvorfor de overlevde TLN vil jeg tro vi får se senere. Sam var den jeg var mest sikker på at skulle overleve, fordi jeg fullt og helt kjøper teorien om at han er publikums representant og den som til slutt skriver GoT. Resten hadde jeg overlevd om døde, og jeg overlever at de overlevde. Vi får se hva de skal brukes til senere. 

2. GoT har mistet realismen, fordi ikke hvem som helst dør lenger. Tja, serien leder over Martin når det gjelder antall dødsfall. GRRM selv har uttalt at han kan nevne et tyvetalls karakterer som lever i bøkene, men er døde i serien. Serien har altså i større grad enn GRRM brukt karakterdød for sjokk og overraskelse, og for å fjerne karakterer de ikke trenger. På samme måte som de i starten også kjørte på med nakenhet, sex og vold, i en litt annen skala enn GRRM. Jeg hadde ikke problemer med disse grepene i starten, selv om jeg i min tid stusset over hvor raskt Dany og Drogos forhold gikk fra vil ikke, tårer og voldtekt-ish, til dyp kjærlighet, i serien. Det som fascinerer meg mest her er at folk roper Hollywood nå, når serien har tatt disse grepene hele veien. Det er en del av nevnte adaptasjon, for å fortelle historien i et serieformat, og også for sjokkeffekt. Men nå er vi altså inne i slutten, og det endrer ting. Karakterenes skjebne avgjøres av hvem de trenger for å drive fram slutten, og antallet overflødige karakterer er færre enn i starten. 

3. Det er Hollywood, fanservice eller dårlig skriving å bruke teknikker som Dothrakiene til å trigge Dany eller gi Lyanna Mormont en stor død. Igjen, tja.. GRRM har selv snakket om at noe av årsaken til at han har så mange karakterer er at han trengte noen til å trigge eller få fram en scene med en hovedkarakter, men endte opp med å like en del av disse i utgangspunktet uviktige karakterene, slik at de ble med videre. Altså mye av det samme som serieskaperne sier når de forklarer Lady Mormont. Både bøkene og serien har denne formen for triggere for å drive handlingen framover. Man kan like eller mislike de forskjelle eksemplene, men nytt er det ikke, ei heller unikt for W og B. 

(kortet ned)

Kort oppsummert, var episoden perfekt? Nei, jeg synes ikke det. Jeg trengte også noen timer på å summe meg. Men jeg vil også påstå at få episoder har vært helt perfekt. Jeg liker den allikevel, det er er det også andre gjør, samtidig som andre er misfornøyd. Det er greit. Jeg forstår også en del av kritikken, og er også enig i noe av det. Men jeg synes også noe av kritikken er snodig, og/eller interessant å diskutere.  

 

2 timer siden, Vampen skrev:

Ah, jeg kom på det.. 

6. ASOIAF og GoT har alltid handlet om karakterene. Det ser vi blant annet på mengden PoVs i bøkene og hvor hyppig synsvinkelen skifter. Det har aldri vært en historie med en hovedperson, som vi ser verden utifra, med mer eller mindre utviklede bipersoner. Historien drives fram av opplevelsene til de forskjellige karakterene. Noen faller fra, andre kommer til. Jeg synes derfor det er helt på plass at W+B er bevisst på hvordan arken til de forskjellige karakterene slutter. Noen ganger får vi en viktig død, som Neds tragiske henrettelse, som setter i gang en bøtteballett av hendelser. Andre ganger et det en død som Oberyn, som ikke egentlig betyr så mye i det store bilder, men som er sjokkerende og tragisk unødvendig. Og noen ganger får vi en død som Theon, som heller ikke betyr så mye i hovedhistorien, men som fullfører karakterens historie. Det betyr ikke at alle karakterene må overleve, eller få en følelsesmessig eller heroisk død. Men jeg synes det er på sin plass at karakterene får en grei slutt på sin story, siden dette er karakterer vi har levd med i mange år. Det er også en faktor at vi nå er i sluttfasen. Det gir en annen dynamikk i karakterenes skjebne, enn når vi startet og ikke ante hvor mange karakterer som ikke var viktig som noe mer enn en trigger eller en del av bakteppet. 

8. (Jepp, det ble ett til.) Jeg tror mye av «problemet» er at vi har hatt år til å ruge på teorier, fundere og se for oss hva som vil skje. Jeg er feks litt snurt over at Arya drepte NK, fordi jeg var langt inne i alle teoriene om Jon og Azor Ahai. Og ja, jeg føler meg litt snytt, selv om jeg ser at det er flere ting som kan forsvare den twisten. Det var ikke det jeg tenkte skulle skje, som jeg var engasjert og investert i, altså føltes det litt off. Samtidig er det andre som trodde det skulle bli slik, og/eller er fornøyd med den twisten. Jeg er også strålende fornøyd med at det ikke ble noen stor Bran er NK-greie, for de teoriene har jeg alltid mislikt, de ble for brainfuck og out there for meg. Samtidig er andre skuffet over at det ikke var slik. TLN tok mange av teoriene og forventningene våre, kastet dem opp i lufta, oppfylte noen og knuste andre. Uten at vi var helt forberedt på at det skulle komme nå. Slikt blir det føleri av. Jeg var også klar for å se biter falle på plass, og en dramatisk kamp mot NK, med tap, sverd i hjertet, flammende sverd, profetier og bakhistorie. Slik ble det ikke. Og det er også ting jeg føler at jeg mangler svar på. Allikevel har jeg som kjent kommet fram til at jeg liker episoden, etter å ha fått summet meg litt. En del av meg liker at den lurte meg, og jeg liker at vi er tilbake til en menneskelig fiende. Andre liker den ikke. Sånn har det vært med mange episoder, sesonger og til og med andre filmer eller serier. Men jeg tror som sagt hva vi ønsket/så for oss/trodde ville skje, også er en faktor i måten vi opplevde episoden. 

Jada, man kan si at opplevelsen av kunst er subjektiv. Da går det egentlig aldri an å si at en film er objektivt god eller dårlig. Ingen er objektive, og hva er definisjonen? Folk har forskjellige krav og forventninger.

Det er veldig mange mennesker som har reagert på de samme tingene helt uavhengig av hverandre. Jeg jobber verken med litteratur, filmskaping eller militærtaktikk. Men likevel reagerte jeg umiddelbart på avgjørelser i episoden som virket åpenbart absurd og lite planlagt. Man skulle tro et helt team av folk som jobber fulltid med dette hadde klart å unngå slike øyeblikk eller brister i logikk, som så mange har reagert på. At de hadde klart å sy det bedre sammen. Jeg hadde fint klart å overse et par ting som ikke hang sammen.

Det er hundre ting man kan påpeke, og det har kommet mange artikler som går gjennom svakheter ved episoden. Mye av det handler om enkel logikk, der man lett kunne laget tilsvarende eller svært lignende scener som hadde mer troverdighet, og fortsatt endt opp med samme utfall. Det handler om veien dit, som i andre episoder har vært langt mer imponerende - i mine øyne.

Ja, det er småplukk som kan påpekes i tidligere sesonger. At det er noen ting på veien synes jeg er mindre viktig enn avslutningene på de forskjellige historiene. En dårlig eller svak avrunding gjør noe med kvaliteten på hele historien og «rewatch value.» Det er selvfølgelig alltid mest spennende å se noe for første gang, men spenningen synker flere hakk enn det hadde trengt når jeg nå vet at deler av plottet er helt uviktige eller meningsløse. Liksom, «Nei, dette er ikke så interessant som serien vil ha deg til å tro.»

Å sende Winterfells barn og kampudyktige ned i en krypt full av lik var rett frem en tanketom avgjørelse som ble forutsett av hele internett. Ingen spenning, ingen kreativitet. Scenen var ikke i tråd med hva jeg har lært å forvente av serien eller dens karakterer. Som nevnt, Tyrions tale om å se ting som alle andre overså ble ganske ironisk, og ikke på en god måte. Om Jon og resten faktisk var klar over risikoen, men tenkte at skitt au, krypten er tryggest tross alt, hva med å sende inn minst 1 kampdyktig person med dem? Jo, fordi serien ville ha det til å se ut som om ikke én hadde tenkt over problemet. De er jo nede i krypten i episode 1 og 2. De vet at det er lik der - Jons MOR er der. Samt hans far/onkel og bror/fetter blant andre.

Det har blitt gjentatt mange ganger, men synes fortsatt du har gått glipp av poengene der du skriver at kritikken er merkelig:

1 og 2. At noen har plottrustning og at ikke flere døde synes jeg er helt ok. Men som nevnt kan man like gjerne droppe gjentatte scener som understreker dette. Om Sam er for uerfaren, utrent eller for sliten til å overleve kampen, la han enten dø eller finn en måte å trekke han unna på. Eller ganske enkelt bare dropp å ta med 4 scener der han trenger hjelp. 1 eller 2 hadde holdt lenge. Om man ikke vil fremstille ham som feig og la han selv finne et gjemmested, så steng han med uhell inne i et skap eller en bod til det hele er over. Et eller annet, utenom å ligge gråtende i en haug med en slags wightfrastøtende boble rundt seg?

3. Det er forskjell på triggere som KUN er triggere, og triggere som i seg blir en dynamisk del av historien, som i kraft av seg selv er interessante og troverdige; i tillegg til å fungere som trigger for historien. Dothrakiene var en tom trigger som var fin å se på.

6. Noen ganger får vi en død som Theon? Problemet er ikke at noen karakterer også får en heroisk død, mens det andre ganger er tilfeldig eller tragisk. Problemet handler vel mer om at en haug av karakterer fikk det samme i en eneste episode. Både Theon, Lyanna, Jorah og Beric. Det eneste unntaket var Edds død, som det ikke ble gjort stort ut av. Hans død var kanskje også nettopp derfor den mest realistiske i slaget. Kort og brutalt. Greit at noen karakterer får en heroisk død. Personlig følte jeg ikke noe behov for at alle disse trengte en slik slutt.

8. Jeg har ikke hatt noen spesielle tanker om utfall eller ønsker for hva som ville skje. Det gjelder kanskje for noen, men jeg tror mange av dem som retter kritikk mot episoden ønsket at det skulle være en viss flyt, sammenheng og mening - uansett hva som faktisk skjedde. Jeg hadde vært fornøyd med en rekke ulike utfall, også denne, hadde det bare blitt gjort på en mer gjennomtenkt måte, med et visst øye for detaljer. Når man først skal lage noe som dette og bruke millioner, så kan man gjøre det grundig. I alle fall bedre enn fraværende kampstrategi der man lurer på om de har tenkt noe i det hele tatt.

Anonymkode: a0ce3...e69

[AnonymBruker]

Utover alt som allerede. Her er et knippe til som påpekes i ulike artikler:

1. Det er vanlig prakis å etablere et område for kamp. Heltene våre kjenner fiendes styrker og svakheter, og de har fordelen med å være på hjemmebane.
2. HIndringer og blokkeringer plasseres FORAN styrkene. Ikke la et svært, åpent og bekmørkt område være mellom deg og fienden. Gjør et forsøk på å bryte opp fienden, og la dem bli bølger istedenfor en tsunami. Ha bueskyttere innen rekkevidde der fienden blir bremset
3. Ryttere blir tradisjonelt brukt for å spane på fienden, og rapportere info om deres bevegelser og posisjon. En flott oppgave for noen små dothrakigrupper.
4. Katapultene plasseres BAK hindringene, ikke ute i åpen slagmark. Bortkastet å bruke våpen med så stort skadepotensiale én gang.
5. Mer ild, mer ild, mer ild. Noen kunne vel ha tenkt seg frem til et par til kreative måter å bruke ild? Burde være en prioritet når man har en fiende som dør av ild, og ikke mye annet. Og når det er mørkt.
6. Sende barn og kampudyktige sørover før slaget. Noen har da vel familie/slekt i neste landsby, eller kunnet bli tatt imot av The Vale? Hvorfor MÅ alle som ikke kan gjøre noe forbli i Winterfell?
7. Trente soldater reagerer gjerne når wights begynner å lage bro, istedenfor å stå og vente og se på til de er ferdige. I det minste prøve å stoppe det, skyte noen piler, selv om de var ment å komme gjennom uansett. Kan tilgi at de 2-3 første forvirrer dem, men deretter ser man hva som er i ferd med å skje.

Anonymkode: a0ce3...e69

[Spiralis]

 

[AnonymBruker]

Og ja, mange gode memes. 


 

 

Anonymkode: a0ce3...e69

[Vampen]

3 timer siden, Takida skrev:

Innlegg som det du siterer er grunnen til at jeg heller diskuterer dette på reddit. 

 

Argumentasjonen er så merkelig. At et par figurer skal være mains er helt ok, bare ikke sett de i posisjoner hvor de bør dø. Realisme er faktisk et poeng.

En annen ting som irriterer meg er fanboys som sier 'det er fantasy'. Ja. Ikke scifi. Omg. Orker ikke. (Ikke kritikk mot jabx sin definisjon av fantasy mao)

Flott episode, dårlig skrevet. At noen vil forsvare d og d er helt ok men uforståelig. er nesten som å lese en forsvarstale fra en utro mann.

Så hyggelig at du bidrar med dine egne glimrende innlegg da, istedenfor å sitte her og stønne over hvor dumme andre er.  Og hvis tråden plager deg, så vet du tydeligvis veien til Reddit? 

[Ti.09]

Sjekk det smilet! 😂

[Vampen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jada, man kan si at opplevelsen av kunst er subjektiv. Da går det egentlig aldri an å si at en film er objektivt god eller dårlig. Ingen er objektive, og hva er definisjonen? Folk har forskjellige krav og forventninger.

Jepp, enig.  

Det er veldig mange mennesker som har reagert på de samme tingene helt uavhengig av hverandre. Jeg jobber verken med litteratur, filmskaping eller militærtaktikk. Men likevel reagerte jeg umiddelbart på avgjørelser i episoden som virket åpenbart absurd og lite planlagt. Man skulle tro et helt team av folk som jobber fulltid med dette hadde klart å unngå slike øyeblikk eller brister i logikk, som så mange har reagert på. At de hadde klart å sy det bedre sammen. Jeg hadde fint klart å overse et par ting som ikke hang sammen.

Jeg er klar over at det er mange som reagerer på det samme, og som sagt, jeg forstår en del av kritikken. Bran fremstår feks som en relativ meningsløs karakter pr nå, med unntak av et par ting han har fått utrettet før TLN. Samtidig som jeg forstår en del av kritikken, så er det også en del av kritikken jeg synes blir tullete. Og det handler på ingen måte om bare denne tråden, men kritikken generelt. En av mine siste «favoritter» var en 30 min rant om hvor ubrukelig W+B er, hvor ett konkret eksempel (fra en som også tilstod å ikke ha lest bøkene) var at han hadde hørt at Cat Stark var alive and well i bøkene. Personlig vil jeg påstå at Lady Stoneheart er alt annet enn «alive and well». Det er også en del kritikk av samme kaliber i disse dager. Noe av kritikken er velbegrunnet og forståelig, men en del er også tullete, i mine øyne. 

Det er hundre ting man kan påpeke, og det har kommet mange artikler som går gjennom svakheter ved episoden. Mye av det handler om enkel logikk, der man lett kunne laget tilsvarende eller svært lignende scener som hadde mer troverdighet, og fortsatt endt opp med samme utfall. Det handler om veien dit, som i andre episoder har vært langt mer imponerende - i mine øyne.

TLN er heller ikke min favorittepisode, og som nevnt flere ganger, jeg trengte også en del timer fra jeg så episoden til jeg hadde noe særlig å si om den. Den er ikke perfekt, men jeg liker den. Og jeg er ikke helt enig i at det bare handler om logikk. Noen ganger gjør det det, andre ganger handler det også om tolkning. 

Ja, det er småplukk som kan påpekes i tidligere sesonger. At det er noen ting på veien synes jeg er mindre viktig enn avslutningene på de forskjellige historiene. En dårlig eller svak avrunding gjør noe med kvaliteten på hele historien og «rewatch value.» Det er selvfølgelig alltid mest spennende å se noe for første gang, men spenningen synker flere hakk enn det hadde trengt når jeg nå vet at deler av plottet er helt uviktige eller meningsløse. Liksom, «Nei, dette er ikke så interessant som serien vil ha deg til å tro.»
 

Det er igjen en subjektiv opplevelse, men også helt fair. Og jeg har ikke noe problem med å forstå at inntrykket av helheten kan endres av slutten. Jeg var der med feks Lost og Prison break, selv om jeg ikke er der nå. 

Å sende Winterfells barn og kampudyktige ned i en krypt full av lik var rett frem en tanketom avgjørelse som ble forutsett av hele internett. Ingen spenning, ingen kreativitet. Scenen var ikke i tråd med hva jeg har lært å forvente av serien eller dens karakterer. Som nevnt, Tyrions tale om å se ting som alle andre overså ble ganske ironisk, og ikke på en god måte. Om Jon og resten faktisk var klar over risikoen, men tenkte at skitt au, krypten er tryggest tross alt, hva med å sende inn minst 1 kampdyktig person med dem? Jo, fordi serien ville ha det til å se ut som om ikke én hadde tenkt over problemet. De er jo nede i krypten i episode 1 og 2. De vet at det er lik der - Jons MOR er der. Samt hans far/onkel og bror/fetter blant andre.
 

Jeg synes krypt-scenen ble litt jalla skrekk og gru, så det er heller ikke min favoritt. Ellers synes jeg du har et godt poeng som jeg ikke har tenkt på, nemlig dette med Tyrions tale. For det er enda et eksempel på de siste episodenes fokus på at Tyrion har mistet sin mojo og ikke lenger er smart. Og å være smart og skjønne det andre ikke skjønner er som kjent jobben hans. Da er vi igjen inne på det som er mitt poeng, man kan fokusere på bare det man ser og avgjøre at logisk sett er det dumt, eller man kan prøve å tolke hvorfor de valgte å gjøre det slik og hva man eventuelt kan trekke ut av det. Jeg synes sistnevnte er mest gøy. 

Det har blitt gjentatt mange ganger, men synes fortsatt du har gått glipp av poengene der du skriver at kritikken er merkelig:

Neida, jeg har fortstått poengene. Det er ikke mye av det du skriver her jeg ikke allerede har både hørt og forstått, selv om jeg altså ikke er enig i alt. Men det er også deler av kritikken jeg synes er merkelig. Og det handler nok ikke om at jeg har gått glipp av noe viktig. For å ta et eksempel, jeg synes ikke kritikken av episoden var mørk er merkelig. Jeg synes heller ikke det er merkelig at mange reagerer på feks Sams rolle, Bran, dothrakiene og lignende. Jeg klarer å forstå kritikk jeg ikke er enig i også.   Men jeg synes feks kritikken av Hollywoodifisering er merkelig, fordi serien har tatt slike Hollywood-grep hele veien. Det er ikke noe nytt. Jeg synes klagingen om plottrustning og antallet døde er merkelig, spesielt om man ikke ser at det er GRRM selv som har gitt enkelte karakterer rustningen. Og jeg synes den til tider aggressive og totale fordømmelsen av W+B er merkelig, siden de faktisk har gjort serien til en realitet, også de sesongene mange sier se elsket. 

1 og 2. At noen har plottrustning og at ikke flere døde synes jeg er helt ok. Men som nevnt kan man like gjerne droppe gjentatte scener som understreker dette. Om Sam er for uerfaren, utrent eller for sliten til å overleve kampen, la han enten dø eller finn en måte å trekke han unna på. Eller ganske enkelt bare dropp å ta med 4 scener der han trenger hjelp. 1 eller 2 hadde holdt lenge. Om man ikke vil fremstille ham som feig og la han selv finne et gjemmested, så steng han med uhell inne i et skap eller en bod til det hele er over. Et eller annet, utenom å ligge gråtende i en haug med en slags wightfrastøtende boble rundt seg?
 

Du synes plottrustning er greit, og har ikke et problem med at ikke flere døde, andre har veldig store problemer med akkurat det. Igjen er vi tilbake til hvordan vi tolker og forstår scenene. Jeg synes også det er merkelig at han overlever logisk sett, selv om jeg som nevnt flere ganger var sikker på at han ville være med videre. Men jeg tolker disse scenene som at de formidler at han ikke er modig nok. Ned Stark uttaler i første episode at det bare er når man er redd man kan være modig. Sam vil gjerne være modig, men han klarer ikke, han blir for redd. Som igjen er med på å illustrere frykten for det de står overfor. Joda, de kunne sikkert ha hatt ham med i færre situasjoner, men det plaget meg ikke stort, rett og slett fordi jeg knapt la merke til ham etter at Edd døde. Jeg la også merke til ham på slutten, men da fikk jeg mer inntrykk av at de brukte ham for å drive hjem poenget om at Jon er så fokusert på det han må gjøre, at han velger å gå fra Sam, framfor å redde ham. Det er et brudd med Jons tidligere mønster og handlinger, normalt sett hadde han kastet seg inn for å redde Sam. Men ikke denne gangen, fordi noe større står på spill. Nok en gang, hva vi synes om scenene handler også om hvordan vi forstår dem. 

3. Det er forskjell på triggere som KUN er triggere, og triggere som i seg blir en dynamisk del av historien, som i kraft av seg selv er interessante og troverdige; i tillegg til å fungere som trigger for historien. Dothrakiene var en tom trigger som var fin å se på.

Dothrakiene var nok også en trigger for sluttspillet, en måte å jevne ut oddsene i tronekampen. Det er også en fin throwback til Roberts sitat om at man må være gal for å møte dothrakiene på åpen mark. Denne gangen står de overfor en fiende som gjør det, og knuser dem. Det blir nok en illustrasjon av fiendens styrke. I tillegg til å dra Dany ut, få de levende til å gå bort fra (den ganske dårlige) planen sin, knekke håpet til de levende ganske effektivt og se fint ut. 

6. Noen ganger får vi en død som Theon? Problemet er ikke at noen karakterer også får en heroisk død, mens det andre ganger er tilfeldig eller tragisk. Problemet handler vel mer om at en haug av karakterer fikk det samme i en eneste episode. Både Theon, Lyanna, Jorah og Beric. Det eneste unntaket var Edds død, som det ikke ble gjort stort ut av. Hans død var kanskje også nettopp derfor den mest realistiske i slaget. Kort og brutalt. Greit at noen karakterer får en heroisk død. Personlig følte jeg ikke noe behov for at alle disse trengte en slik slutt.

Jeg tror du misforstod hva jeg mente med få en død som Theon. Jeg mente ikke å få en heroisk og storslagen død, men at en karakter får en ganske klassisk redemption story, med en ring som sluttes for karakteren. Theons død var viktig som en slutt for utviklingen til karakteren Theon, ikke som en del av hovedhandlingen. Jorahs død er den som ligner mest på Theon, ringen sluttes der også, men det tipper jeg døden vil kunne påvirke Dany og dermed fortsettelsen. Edd var kort og brutal, og det vil jeg påstå at Melisandre og Beric var også. Beric har blitt holdt i live i serien, og han dør ganske raskt, uten så mye som et par heroiske avskjedsord. Mysteriet Melisandre var også understated, hun kollapser i snøen, etter å ha kommet fram til at hun var ferdig. Ingen ser ut til å sørge nevneverdig over noen av dem. Lyanna Mormont er jeg enig i at var fanservice, men jeg likte scenen.

 

8. Jeg har ikke hatt noen spesielle tanker om utfall eller ønsker for hva som ville skje. Det gjelder kanskje for noen, men jeg tror mange av dem som retter kritikk mot episoden ønsket at det skulle være en viss flyt, sammenheng og mening - uansett hva som faktisk skjedde. Jeg hadde vært fornøyd med en rekke ulike utfall, også denne, hadde det bare blitt gjort på en mer gjennomtenkt måte, med et visst øye for detaljer. Når man først skal lage noe som dette og bruke millioner, så kan man gjøre det grundig. I alle fall bedre enn fraværende kampstrategi der man lurer på om de har tenkt noe i det hele tatt.

Her er vi faktisk igjen tilbake til smak, behag og tolkning. Jeg skjønner hva du mener og har faktisk både lest, sett og hørt på kritikken flere steder. Men det er faktisk også ganske mange som liker epioden. Jeg har sett den samme  med ganske mange, etter å ha sett den alene første gang, og var ganske spent på hvordan disse andre ville reagere. Den gjengen jeg så den med var gjennom et virvar av følelser, og var høyt oppe på flere av scenene. Og det var ikke «min skyld», for jeg hadde fått munnkurv for å unngå spoliere.  En av de jeg så den med sørget hardt over Jorah. Et par var høyt oppe på Arya er GOAT-rus. Noen var, i likhet med meg, mest panisk opptatt av hvor ulven og dragene tok veien. Noen var forvirra.  Noen var irritert over hvor mørkt alt var. Hva man tar med seg er altså ikke en objektiv one size fits all. Reaksjonen i fansen er delt. Din opplevelse er at episoden manglet flyt, mening og sammenheng. Jeg forstår hva du mener, selv om vi kanskje ikke er helt enig i hva som var hva. For min del var de største problemene at krypten var jalla, Bran var udugelig og jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med at Arya knertet NK. Flyten, meningen, planen og dothrakiene, som andre er forbanna på, plaget meg ikke. Derimot tok jeg meg selv i å håpe at NK skulle rekke å kverke Bran. 

Anonymkode: a0ce3...e69

 

[Vampen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og ja, mange gode memes. 


 

 

Anonymkode: a0ce3...e69

 

41 minutter siden, Skribent09 skrev:

Sjekk det smilet! 😂

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Vampen skrev:

 

 

Ser poengene dine. Synes også som sagt at episoden har mange gode sider. Gir den gjerne 10 av 10 på nesten alle områder bortsett fra manus.

 

Igjen, ang. dothrakiene så må vi nok bare være enige om å være uenige. Filmen som ble lagt ut over her gir en god forklaring på hvordan dette var dømt til å mislykkes (og hvordan de burde vært brukt annerledes.) Ja, tapet deres illustrerer fiendens styrke og overlegenhet. Dessverre fikk de det til å se ut som om ingen hadde noen plan eller generell kamperfaring. Akkurat dette tør jeg påstå ikke er min subjektive mening, men logisk og objektivt sett noe de fleste med litt peiling vil kunne påpeke, rent strategimessig. Og jeg synes ikke det kan forsvares med usikkerhet i situasjonen.

 

Det er nevnt at dothrakiene ikke er en stående styrke, men fungerer i fart, og i angrep. Men et frontangrep, så langt unna, med verken oversikt eller støtte, hadde ingen logisk forklaring. Husk også på at det var tilfeldig og ikke forventet at de ville få brennende sverd, og ellers hadde de ridd inn i totalt mørke. Den eneste måten å forsvare scenen på er hvis man satset på at dothrakiene skulle gjøre hele jobben på egenhånd, og det var det nok ingen som forventet. Selv om det første sammenstøtet hadde gått over litt lenger tid var de fortsatt så langt unna at det ville være lite å hente fra styrkene til fots, dersom de bestemte seg for å slenge seg på etter hvert.

 

Melisandres død virket for meg bare som om de var ferdige med karakteren, og jeg synes hennes rolle i episoden var litt pretensiøs. Hun var liksom tilfeldigvis i samme rom som Arya endte opp i, og ventet helt i siste liten med å nevne noe som helst. Dersom the lord of light holder folk i live til de har fullført oppgaven sin blir det for meg svært motstridende å ende livet ved egen hånd, som om man vet bedre selv. Jeg tror for den saks skyld at ikke alt nødvendigvis handler om W+Bs skriving, men det kan like godt være GRRM som har mistet litt teken i noen av disse avrundingene.

 

For meg ville det i en del tilfeller føles som å overtolke eller lese mer inn i ting enn det som er. Jeg er rett og slett ikke overbevist om at det er noen dypere mening bak mange av disse scenene. Og selv om det noen ganger kanskje er det, engasjerer de meg ikke på måten jeg hadde håpet. Det er min tolking, men som mange nevner er det fortsatt god underholdning. Kan for øvrig være enig i tolkningen din om Sam og Jon, men som sagt kunne de tonet ned resten. Og her handler det som du påpeker om at folk får med seg forskjellige ting. Det er klart man ikke irriterer seg over ting om man ikke får dem med seg. Og motsatt henger man seg kanskje ekstra opp i ting hvis man først legger merke til noe. Vet du har nevnt ting var litt mørkt på din skjerm, mens det var helt passe hos meg.

 

Når jeg tenker over det, om det er noe jeg håpet, så var det vel at Bran hadde et slags ess i ermet på slutten. I ettertid synes jeg det var helt greit at han hadde en mer tilbakeholden rolle. Han ble tvunget til å sitte og se på det som skjedde, vel vitende om at han ikke kunne forandre noe. (Tenker på paradokset med å fortelle om fremtiden som noen forklarte tidligere i tråden). Han måtte bare la ting utspille seg. Samtidig som jeg fortsatt skulle ønske vi fikk noe mer forklaring eller historie fra hans side. 

 

Du er heldig som klarer å være så optimistisk. Det gjør det sikkert enklere å leve seg inn i det lille som er igjen av serien, og holde på spenningen.

Anonymkode: a0ce3...e69

[AnonymBruker]

1 time siden, Vampen skrev:

 

Den siste med Arya var spot on

Anonymkode: a0ce3...e69

[Vampen]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ser poengene dine. Synes også som sagt at episoden har mange gode sider. Gir den gjerne 10 av 10 på nesten alle områder bortsett fra manus.

 

Igjen, ang. dothrakiene så må vi nok bare være enige om å være uenige. Filmen som ble lagt ut over her gir en god forklaring på hvordan dette var dømt til å mislykkes (og hvordan de burde vært brukt annerledes.) Ja, tapet deres illustrerer fiendens styrke og overlegenhet. Dessverre fikk de det til å se ut som om ingen hadde noen plan eller generell kamperfaring. Akkurat dette tør jeg påstå ikke er min subjektive mening, men logisk og objektivt sett noe de fleste med litt peiling vil kunne påpeke, rent strategimessig. Og jeg synes ikke det kan forsvares med usikkerhet i situasjonen.

 

Det er nevnt at dothrakiene ikke er en stående styrke, men fungerer i fart, og i angrep. Men et frontangrep, så langt unna, med verken oversikt eller støtte, hadde ingen logisk forklaring. Husk også på at det var tilfeldig og ikke forventet at de ville få brennende sverd, og ellers hadde de ridd inn i totalt mørke. Den eneste måten å forsvare scenen på er hvis man satset på at dothrakiene skulle gjøre hele jobben på egenhånd, og det var det nok ingen som forventet. Selv om det første sammenstøtet hadde gått over litt lenger tid var de fortsatt så langt unna at det ville være lite å hente fra styrkene til fots, dersom de bestemte seg for å slenge seg på etter hvert.

 

Melisandres død virket for meg bare som om de var ferdige med karakteren, og jeg synes hennes rolle i episoden var litt pretensiøs. Hun var liksom tilfeldigvis i samme rom som Arya endte opp i, og ventet helt i siste liten med å nevne noe som helst. Dersom the lord of light holder folk i live til de har fullført oppgaven sin blir det for meg svært motstridende å ende livet ved egen hånd, som om man vet bedre selv. Jeg tror for den saks skyld at ikke alt nødvendigvis handler om W+Bs skriving, men det kan like godt være GRRM som har mistet litt teken i noen av disse avrundingene.

 

For meg ville det i en del tilfeller føles som å overtolke eller lese mer inn i ting enn det som er. Jeg er rett og slett ikke overbevist om at det er noen dypere mening bak mange av disse scenene. Og selv om det noen ganger kanskje er det, engasjerer de meg ikke på måten jeg hadde håpet. Det er min tolking, men som mange nevner er det fortsatt god underholdning. Kan for øvrig være enig i tolkningen din om Sam og Jon, men som sagt kunne de tonet ned resten. Og her handler det som du påpeker om at folk får med seg forskjellige ting. Det er klart man ikke irriterer seg over ting om man ikke får dem med seg. Og motsatt henger man seg kanskje ekstra opp i ting hvis man først legger merke til noe. Vet du har nevnt ting var litt mørkt på din skjerm, mens det var helt passe hos meg.

 

Når jeg tenker over det, om det er noe jeg håpet, så var det vel at Bran hadde et slags ess i ermet på slutten. I ettertid synes jeg det var helt greit at han hadde en mer tilbakeholden rolle. Han ble tvunget til å sitte og se på det som skjedde, vel vitende om at han ikke kunne forandre noe. (Tenker på paradokset med å fortelle om fremtiden som noen forklarte tidligere i tråden). Han måtte bare la ting utspille seg. Samtidig som jeg fortsatt skulle ønske vi fikk noe mer forklaring eller historie fra hans side. 

 

Du er heldig som klarer å være så optimistisk. Det gjør det sikkert enklere å leve seg inn i det lille som er igjen av serien, og holde på spenningen.

Anonymkode: a0ce3...e69

Jeg har nok bare lært meg å akseptere at det alltid vil være ting i adaptasjoner som irriterer meg.  Det har det også vært i GoT, bøkene også for den saks skyld, så fokuset faller raskt på de storylinene jeg liker, og å nerde med tolking og teori. Så spiller jeg heller Candy crush på mobilen når de storylinene jeg misliker er i fokus. De storylinene jeg ikke liker i serien er stort sett de samme jeg ikke likte i bøkene, så da er det nok enklere å bare avfinne seg med at de ikke er min greie. Det hadde nok vært mer sinna-tendenser om de kødda til en av de karakterene eller historiene jeg liker best. 😉

Når det gjelder dothrakiene, så skjønner jeg poenget. Jeg tror problemet ligger i at serieskaperne gikk for en emosjonell impact, der mange ønsket en strategisk plan. For jeg tror ikke det handlet om at det bare så kult ut, jeg tror tanken var at man skal få følelsen av sjokk og håpløshet i starten. Og det funker til en viss grad. For min del var den scenen preget av at man blir revet med når sverdene tar fyr, man blir gira, både av at det ser kult ut og at ey, ild! Det er bra! Dothrakiene er tøffe, og nå har de brennende sverd. Kanskje dette kan gå? Og så begynner de chargen, og man blir sittende på kanten av sofaen. Så får de av oss som er litt for opptatt av dyrevelferd i Westeros nærmest slag av å se at Ghost charger med. Og så blir det mørkt. Og det treffer. Plutselig er man både litt forvirra, og tom. Hvordan i all verden skal dette gå? Det blir litt sånn: 

Jeg har sett en del reaksjonsvideoer som tyder på at det var flere enn meg som hadde det sånn cirka sånn. Og jeg tror det var ca den reaksjonen de gikk for? Det som deler fansen i to der er nok om vi klarer å kjøpe den scenen, om vi lar oss rive med, eller om vi reagerer negativt på taktikken og planen. Og jeg er nok blant de som liker de scenene hvor det føles som man får et emosjonelt balltre i magen. Jeg likte BotB mye bedre enn TLN, og en av favorittscenene min der er er når Jon står midt på slagmarken med sverdet sitt, og venter på styrken som dundrer mot ham. Forøvrig også en taktisk katastrofe, med tanke på hvordan han havnet der.  Så ja, akkurat der tror jeg det er vanskelig å komme til enighet. For jeg tror det er et spørsmål om hvordan scenen treffer, og hva man opplever som viktigst. 

Å overtolke er noe av det som er moro med GoT.  Og noen ganger viser det seg at det stemmer, andre ganger er det skivebom. Jeg er nok litt for preget av at analyse, av både tekst og film, er noe jeg driver med til vanlig. Jeg er miljøskadd. Men i litteraturteori heter det seg at en tekst, eller en fortelling, realiseres i møtet mellom avsender og mottaker. Om vi følger den teorien her, så er det altså to deler som avgjøre hva historien er, hva serieskaperne har ment og hvordan vi tolker det. De har hatt sin intensjon med hva de har valgt å gjøre, men hvordan vi tolker det er også med på å skape historien for hver og en av oss. Og det tror jeg stemmer ganske godt på mye av episoden. Her vil jo også både hva vi ser, hva vi får med oss (ref. Sam), hva slags preferanser vi har, hvordan vi forstår ting og hva vi legger vekt på, spille inn. Og resultatet er at vi kan sitte igjen med ganske forskjellige opplevelser av en og samme episode. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Vampen skrev:

Jeg har nok bare lært meg å akseptere at det alltid vil være ting i adaptasjoner som irriterer meg.  Det har det også vært i GoT, bøkene også for den saks skyld, så fokuset faller raskt på de storylinene jeg liker, og å nerde med tolking og teori. Så spiller jeg heller Candy crush på mobilen når de storylinene jeg misliker er i fokus. De storylinene jeg ikke liker i serien er stort sett de samme jeg ikke likte i bøkene, så da er det nok enklere å bare avfinne seg med at de ikke er min greie. Det hadde nok vært mer sinna-tendenser om de kødda til en av de karakterene eller historiene jeg liker best. 😉

Når det gjelder dothrakiene, så skjønner jeg poenget. Jeg tror problemet ligger i at serieskaperne gikk for en emosjonell impact, der mange ønsket en strategisk plan. For jeg tror ikke det handlet om at det bare så kult ut, jeg tror tanken var at man skal få følelsen av sjokk og håpløshet i starten. Og det funker til en viss grad. For min del var den scenen preget av at man blir revet med når sverdene tar fyr, man blir gira, både av at det ser kult ut og at ey, ild! Det er bra! Dothrakiene er tøffe, og nå har de brennende sverd. Kanskje dette kan gå? Og så begynner de chargen, og man blir sittende på kanten av sofaen. Så får de av oss som er litt for opptatt av dyrevelferd i Westeros nærmest slag av å se at Ghost charger med. Og så blir det mørkt. Og det treffer. Plutselig er man både litt forvirra, og tom. Hvordan i all verden skal dette gå? Det blir litt sånn: 

Jeg har sett en del reaksjonsvideoer som tyder på at det var flere enn meg som hadde det sånn cirka sånn. Og jeg tror det var ca den reaksjonen de gikk for? Det som deler fansen i to der er nok om vi klarer å kjøpe den scenen, om vi lar oss rive med, eller om vi reagerer negativt på taktikken og planen. Og jeg er nok blant de som liker de scenene hvor det føles som man får et emosjonelt balltre i magen. Jeg likte BotB mye bedre enn TLN, og en av favorittscenene min der er er når Jon står midt på slagmarken med sverdet sitt, og venter på styrken som dundrer mot ham. Forøvrig også en taktisk katastrofe, med tanke på hvordan han havnet der.  Så ja, akkurat der tror jeg det er vanskelig å komme til enighet. For jeg tror det er et spørsmål om hvordan scenen treffer, og hva man opplever som viktigst. 

Å overtolke er noe av det som er moro med GoT.  Og noen ganger viser det seg at det stemmer, andre ganger er det skivebom. Jeg er nok litt for preget av at analyse, av både tekst og film, er noe jeg driver med til vanlig. Jeg er miljøskadd. Men i litteraturteori heter det seg at en tekst, eller en fortelling, realiseres i møtet mellom avsender og mottaker. Om vi følger den teorien her, så er det altså to deler som avgjøre hva historien er, hva serieskaperne har ment og hvordan vi tolker det. De har hatt sin intensjon med hva de har valgt å gjøre, men hvordan vi tolker det er også med på å skape historien for hver og en av oss. Og det tror jeg stemmer ganske godt på mye av episoden. Her vil jo også både hva vi ser, hva vi får med oss (ref. Sam), hva slags preferanser vi har, hvordan vi forstår ting og hva vi legger vekt på, spille inn. Og resultatet er at vi kan sitte igjen med ganske forskjellige opplevelser av en og samme episode. 

Det du nevner både her og i forrige innlegg handler igjen kun om virkemidler, effekt og resultat. Ikke at scenen gir mening i seg selv. Poenget er at det sier ingenting om dothrakienes egen motivasjon eller Jon, Dany eller andres tanker og planer. "Our enemy doesn't tire, doesn't stop, doesn't feel. we can't beat them in a straight fight.» Dette sier Jon i episode 2. Og hva gjør de? Kaster alt av planer ut av vinduet, tilsynelatende. Planen her, inntil Melisandre dukket opp, var å løpe rett på fienden uten våpen som kunne drepe dem. Det er ganske viktig å ta i betraktning at dothrakiene hadde sine egne våpen - ikke drageglass. I utgangspunktet hadde de null sjans, men var likevel villige til å dø for Dany i ukjent land på en helt meningsløs måte. Ser du hvor lite mening scenen gir om ikke Melisandre hadde tent det lille håpet? 

Som nevnt synes jeg Melisandres triks ble litt pretensiøst og beleilig, i en situasjon som i utgangspunktet ga ingen mening i det hele tatt. At de da gikk dukken likevel synes jeg ikke ble særlig overraskende. Istedenfor å sitte på kanten av sofaen ventet jeg litt oppgitt på at dette skulle utspille seg. Og ja, jeg liker også scener der man blir revet med og treffes av det emosjonelle. Da skjer det som regel fordi scenene i seg selv er gjennomtenkte og bygget opp på en god måte. Det er liksom en del av forutsetningen for følelsesmessig investering, for min del. Denne gangen gikk det ikke, fordi logikken var for dårlig. Det så bra ut, men for meg og en del andre vekket det ikke engasjement som du beskriver. For noen er det kanskje ikke like viktig om ting gir mening, eller man er så revet med av hendelsene at man ikke får med seg ting som dette. Eller man velger bevisst å bare overse det, så lenge det gir en spennende effekt eller resultat.

Som du sier blir det en subjektiv opplevelse. Men kanskje enda mer subjektiv dersom man går glipp av ting i episoden. Objektivt sett får man liksom et dårligere grunnlag å forsvare Sams overlevelse om man faktisk ikke fikk med seg alle scenene.

 

Når det gjelder hva slaget har å si for fortsettelsen så er jeg spent på hvordan Danys styrker blir fremstilt i neste episode, i størrelse. Det så ut for meg som om Danys hær ikke bare ble svekket, men rett ut utslettet. Jeg blir veldig overrasket om det er nevneverdig med soldater igjen. De må sikkert finne på noe uansett, enten ved å rekruttere nye eller kompensere med overlegen taktikk. Det første virker mer troverdig etter fremstillingen av taktikkevnene deres i forrige episode. Hva serien velger å gjøre er en annen sak, og da tror jeg de velger å gjøre gjengen smartere denne gangen.

Anonymkode: a0ce3...e69

[Spiralis]

Episode 4. 

Har en følelse av at Danny kommer til å love the North selvstendighet i bytte mot at de skal kjempe for henne. I promoen er det noen klipp fra en feiring hvor hun skåler med jublende nordboere.. og at hun går derfra med et kjølig blikk.. Lurer på om hun kommer til å gi et løfte hun ikke har tenkt å holde. Tenker tilbake på samtalen hun hadde med Sansa. Der virket hun litt manipulerende.