Paranoid kjæreste, noen med erfaringer?

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

[HerrNelson2]

Vanskelig spørsmål. Hjertet og magen sier ja, men paranoiaen med diverse forvirrer. Man kan ikke bli riktig forelsket uten at det føles rett.

Det kan nesten virke som han manipulerer og bruker deg, og når du sier du er forvirret, så må jeg si det bare bekrefter det inntrykket.

"Så snakker han ikke med meg på to tre dager.Så har vi sex igjen,da er det noe annet.", skriver du. Det høres veldig ut som en som går og kommer tilbake igjen når han har lyst på mus.

[sequin]

Det høres veldig ut som en som går og kommer tilbake igjen når han har lyst på mus.

Øh...

en med paranoide tanker skjønner som oftest at det ikke er begrunnelse for å klandre noen for ting, de skjønner at det bare er oppi hodet, men alikevel kommer tankene. Man blir som oftest redd for seg selv og for den man har klandret, derfor trekker man seg tilbake og bygger opp selvtilliten selv, legger bort paranoide tanker og kommer tilbake. Det har ingenting med å manipulere eller bruke folk.

[AnonymBruker]

Nei, han har aldri utnyttet meg. Og det overnevnte stemmer ikke helt nødvendigvis, men i dag tror jeg jammen meg at jeg har gitt opp hele prosjektet. Hvis vedkommende ikke kan jobbe litt for meg og vise det samme som jeg har gjort mot han.. Man får bare komme seg videre i livet, men det kommer til å bli fattigere.

[Gjest Meeda]

Øh...

en med paranoide tanker skjønner som oftest at det ikke er begrunnelse for å klandre noen for ting, de skjønner at det bare er oppi hodet, men alikevel kommer tankene. Man blir som oftest redd for seg selv og for den man har klandret, derfor trekker man seg tilbake og bygger opp selvtilliten selv, legger bort paranoide tanker og kommer tilbake. Det har ingenting med å manipulere eller bruke folk.

Endret 2. mai 2011 av Meeda

[AnonymBruker]

Øh...

en med paranoide tanker skjønner som oftest at det ikke er begrunnelse for å klandre noen for ting, de skjønner at det bare er oppi hodet, men alikevel kommer tankene. Man blir som oftest redd for seg selv og for den man har klandret, derfor trekker man seg tilbake og bygger opp selvtilliten selv, legger bort paranoide tanker og kommer tilbake. Det har ingenting med å manipulere eller bruke folk.

Høres altfor kjent ut.. Det er uansett litt korttenkt, når man stadig trekker seg tilbake ødelegger man den tilliten man har hos andre, hadde man valgt å face frykten og bare si det som sant er og mest sannsynlig komme seg videre uten større vansker.. Men det fordrer jo at man tør å vise seg fra en svakere side.

[Gjest blomsten]

HEIHEI! jeg var sammen med min kjæreste i 2 år, han var så paranoid at jeg nærmest ble jærnevasket og fikk angst hver gang han spurte meg om noe slik som. hvem har du vært med idag? hva har du gjort idag? jeg ble skikkelig kvalm å dårlig av det. han holdt meg åppe om nettene å beskylte meg får å gjøre de mest utenkelige ting som å gå på sprøyter og å ha ligget me faren hans, og sneket menn inn i leiliheten vår. det var ingen grenser. han trodde han fant narkotika rundt i leiliheten som var mitt og at jeg snakket me folk i leiliheten mens han var der... osv. dette er grunsomt å det er IKKE hva et forhold skal gå ut på. han ble bedre til slutt men da bør du følge dette.

1. flytt fra hverandre (ikke gjøre det slutt)

2. hvis han blir paranoid trekk deg ut av samtalen. ikke svar ! uansett hvor mye mas det blir. er det for intenst gå hjem eller ut.

3. si til ham at enten får han hjelp av en psykolog eller noe lignende, å er han ikke villig til dette så sier du at du går fra ham. Par terapi kan også være godt.

4. Si at når han blir bedre så kan dere eventuelt flytte sammen og gå videre.

dette krever utrolig mye viljestyrke å krefter, hvis han ikke er villig til å få hjelp for både ham,deg og dere. er han ikke vært det, for han kommer alldri til å bli bra hvis du lar ham fortsette å være paranoid. Husk at forhold er også bygget på RESPEKT, hvis han er så paranoid så respekterer han ikke deg, å hvis du ikke gjør noe med det respekterer du ikke deg selv.

Forhold skal være byggd på tillit, å det er flere tuuuusen menn i værden som er villig til å elske deg og stole på deg og som du vil elske og stole på tilbake.!

Jeg snakker fra erfaring. lykke til og stå på!

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Si det.

[Gjest Trine-l]

Hei.Du har ikke skrevet så mye om forholde deres.Jeg var sammen med en mann i 6 år,sambo i 4 av de. Han var psykisk syk i starten.Anklaget meg for allt mulig,en gang ville han ikke ta på meg på 3 dager fordi jeg hadde svømt i Tøyenbadet med homser,for å nevne det.Jeg elsket han,og vi jobbet hardt sammen,og han fikk god hjelp fra psykologen.Til slutt ble det veldig bra,og vi planla barn og giftermål.Så døde han i en ulykke,livet mitt har aldri vært det samme siden.Føler du sterkt nok for han er det beste du kan gjøre å være der for han.Bare gå ut om han blir intens.

[Gjest melk]

husk at kjærlighet skal være en god og lykkelig opplevelse ikke et fengsel og "tortur" det er viktig å gjøre ting klart for partneren om hva som er greit og ikke

[AnonymBruker]

husk at kjærlighet skal være en god og lykkelig opplevelse ikke et fengsel og "tortur" det er viktig å gjøre ting klart for partneren om hva som er greit og ikke

Absolutt ikke noe sånt..For den gutten er porten min høyere enn høyest, det finnes verre ting enn paranoia. Men han må tørre å vise meg tillit til å åpne seg i dårlige perioder og vise meg at dette er noe han vil. Akkurat nå er det langt fra det.

[HerrNelson2]

Anklaget meg for allt mulig,en gang ville han ikke ta på meg på 3 dager fordi jeg hadde svømt i Tøyenbadet med homser,for å nevne det.

Det har i hvert fall ikke noe med paranoia å gjøre. Tøyenbadet? EEEW.

[AnonymBruker]

Hei.Du har ikke skrevet så mye om forholde deres.Jeg var sammen med en mann i 6 år,sambo i 4 av de. Han var psykisk syk i starten.Anklaget meg for allt mulig,en gang ville han ikke ta på meg på 3 dager fordi jeg hadde svømt i Tøyenbadet med homser,for å nevne det.Jeg elsket han,og vi jobbet hardt sammen,og han fikk god hjelp fra psykologen.Til slutt ble det veldig bra,og vi planla barn og giftermål.Så døde han i en ulykke,livet mitt har aldri vært det samme siden.Føler du sterkt nok for han er det beste du kan gjøre å være der for han.Bare gå ut om han blir intens.

Hvor lang tid tok det før han ble bra? Hvordan artet de første årene seg, følger for paranoide forestillinger?

[AnonymBruker]

Det har i hvert fall ikke noe med paranoia å gjøre. Tøyenbadet? EEEW.

Klor dreper det meste, men jeg skrubber meg alltid godt etterpå.

[Gjest Trine-l]

Hvor lang tid tok det før han ble bra? Hvordan artet de første årene seg, følger for paranoide forestillinger?

Vi møttes når han var "bra",det tok et halvt år før han sa hva han lei av.Da var jeg veldig forelsket,og satset.Vi var sammen hver helg.Etter 18 mnd bodde vi sammen annen hver uke.Når jeg merket han ble litt rar gikk jeg ut og hadde alene tid.Så flyttet vi sammen,men hadde alltid mye tid for oss alene.Når han var paranoid unngikk jeg å krangle.Jeg gikk ut.Lange turer,trening.Vi fikk oss to hunder.Det hjalp veldig,han ble på en måte "re-startet" av dem i dårlige perioder.Jeg likte å snakke med han om "oss" når han var ok formen,i dårlige perioder følte jeg meg litt uelsket.Men han kom alltid sterkt tilbake og sa hvor mye han var glad i meg.

[AnonymBruker]

Vi møttes når han var "bra",det tok et halvt år før han sa hva han lei av.Da var jeg veldig forelsket,og satset.Vi var sammen hver helg.Etter 18 mnd bodde vi sammen annen hver uke.Når jeg merket han ble litt rar gikk jeg ut og hadde alene tid.Så flyttet vi sammen,men hadde alltid mye tid for oss alene.Når han var paranoid unngikk jeg å krangle.Jeg gikk ut.Lange turer,trening.Vi fikk oss to hunder.Det hjalp veldig,han ble på en måte "re-startet" av dem i dårlige perioder.Jeg likte å snakke med han om "oss" når han var ok formen,i dårlige perioder følte jeg meg litt uelsket.Men han kom alltid sterkt tilbake og sa hvor mye han var glad i meg.

Skal ikke være lett... Jeg har aldri satt frem krav om hva som skal skje i tiden fremover, alt jeg ber om er at han viser meg litt respekt. Psykiske lidelser har en lei tendens til å spise opp mennesker så de fremstår ekstremt egosentriske, uten egentlig å være det. Men jeg (har aldri hatt noen form for bekreftelsestrang eller berg-og dalbaner emosjonelt i tidligere forhold) trenger bare vite hva han vil med meg. Menn finnes det overalt, men når det for en gangs skyld er en jeg faller for også er det verdt å vente litt.. Men av og til skulle man ønske at han bare tok kontakt og sang I just called to say I love you eller en smørje i den duren

Men tusen takk for alle gode råd, hva jeg føler er vel egentlig likegyldig, man får bare håpe at vedkommende våkner en dag og skjønner hvor bra det kan bli før det er for sent.

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du er veldig glad i han!

[AnonymBruker]

Veldig....

[Rayanne]

Øh...

en med paranoide tanker skjønner som oftest at det ikke er begrunnelse for å klandre noen for ting, de skjønner at det bare er oppi hodet, men alikevel kommer tankene. Man blir som oftest redd for seg selv og for den man har klandret, derfor trekker man seg tilbake og bygger opp selvtilliten selv, legger bort paranoide tanker og kommer tilbake. Det har ingenting med å manipulere eller bruke folk.

Sorry, men psykiske problemer har aldri vært en gyldig unnskyldning for å ødelegge andres liv. Er man så langt ute at man ikke greier å oppføre seg noenlunde anstendig ovenfor en partner, er man ikke klar for å være i et forhold.

Har selv vært sammen med en som fikk en akkutt paranoid psykose, og det var et lite helvete. Selv om vi klarte oss gjennom det var det bare fordi det varte så kort. Hadde dette utviklet seg til en kronisk tilstand hadde jeg aldri kunnet leve med det, og det har han full forståelse for også.

Folk som bruker psykiske diagnoser som unnskyldning for å tråkke over normale, medmenneskelige grenser har jeg null respekt for.

[AnonymBruker]

Det er kanskje litt som med overvektige; man finner alltid en annen unnskyldning for å slippe å se på hva man selv gjør galt.. Det finnes mange psykisk syke som klarer ha fine relasjoner til andre, men det står og faller på dem selv. Kommer naturligvis an på grad av psyk lidelser da.