Fryst ut av jentene

[AnonymBruker]

Det er så fullstendig latterlig

Jeg er en ung dame på nesten 30. Jeg har alltid hatt fler guttevenner enn jentevenner fordi jenter klarer ikke å like meg.

Igår hadde meg og bestevennen min, og en kamerat av oss,et lite "party" her hos meg. Så bestemmer vi at en annen venninne av bestevennen min skal komme. Jeg har "kjent" henne i mange år, men ikke noe mer enn at vi har snakket med hverandre i selskap med andre. Jeg gleder meg stort, for jeg er ikke vant med og omgås venninner.

På telefonen virker alt i skjønneste orden med denne venninnen, hun er superhyggelig og gleder seg hun også.

Så kommer hun. Og det som ALLTID skjer, skjer jo selvsagt igår og. Hun hilste ikke på meg engang, hun overså meg fullstendig. Jeg snakker mye og smiler mye, som jeg alltid gjør, hun sitter her og er bare syrlig, sur, og virker rett og slett fornærmet. Hun "glaner" på meg når hun tror jeg ikke ser det, alle så at det som lyste gjennom var veldig sjalusi.

Nå er jeg ikke superpen, men jeg ser ok ut, gutta snur seg etter meg, og jeg får masse oppmerksomhet av det motsatte kjønn.

Jeg har i mange anledninger blitt skjelt ut på fest/lignende fordi noen av de jentene som er der, ja, hva kan man si, ser på meg som en trussel.

Det er rett og slett for jævlig.

Noe av det rareste jeg har hørt, var under en samtale med en annen jente, "du er jo grei også" (!)

Hva f*** gjør jeg. Jeg vil så gjerne at jenter skal like meg.....

Noen andre i samme situasjon?

[usikker27]

Er i samme situasjon, og jeg har valgt å tone meg ned når jeg er sammen med jentene.. ikke pynte meg veeeldig og heller være litt mer stille så de får inn et ord eller ti! :D Lykke til!

[AnonymBruker]

Det er desverre slik at man lett blir misunnet dersom man er pen og får all oppmerksomheten fra gutta. Men det skader ikke å vurdere om man kan bli enda litt mer ydmyk. Henvend deg mer til jentene og mindre til gutta.

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, og jeg har valgt å tone meg ned når jeg er sammen med jentene.. ikke pynte meg veeeldig og heller være litt mer stille så de får inn et ord eller ti! :D Lykke til!

Jepp der har du det. Det er et problem å være stygg, feit, for tynn og også for pen. Da må man ta de grep man må. Det skader ikke å vise mer ydmykhet

[nattsvermer]

Det er så trist at folk ikke skal få kunne være seg selv. Jeg spilte i et band og vokalisten oppførte seg sånn mot meg. Nektet å hilse når vi skulle ha øving, svarte ikke når jeg spurte henne om ting og sånt. Vi ble selvsagt og heldigvis oppløst. Det er helt klart mye misunnelse der ute i verden. Kan ikke folk begynne å passe sine egne saker og lære seg at alle ikke trenger å være kliss like?

Jeg mener at du skal være deg selv, rette opp ryggen og drite i misunnelsen. Også syns jeg du skal være ekstra hyggelig mot hun jenta. Kanskje hun oppdager at du heller kan være en venn enn en hun må "hate" fordi hun er misunnelig?

[AnonymBruker]

Takk for svar. TS her.

Men det verste er at jeg mener med hånden på hjertet at jeg er ydmyk. Jeg snakker mer med jenter når de er til stede (enn jeg snakker med guttene), og jeg er så hyggelig som overhodet mulig.

Nå skal det nevnes at det var meg som bestlte taxi til henne og tok meg av den, så det burde vel være verdt et lite takk i det minste?

Har opplevd at det har kommet jenter bort til meg, helt ut av det blå, for så og si skikkelige frekke ting til meg. en og en, mange ganger. Jeg synes det er forferdelig trist at jeg ikke skal få "være med"...

Godt å høre at det ikke bare er meg som sliter med dette

[sussanne]

Herregud. Du hadde en fest hos deg. Når du inviterer folk, så er det ren folkeskikk å ta imot gjestene sine. Det er du som skal hilse og eventuelt vise de rundt. Så jeg forstår hvorfor venninna di ikke følte seg komfortabel.

[Gjest han med svaret]

Artig å lese på denne kvakkeguiden:P Alle problemer blir konkludert med at man enten er for pen, for stygg eller menger seg med feil folk fordi noen andre ikke liker dem eller snakker til dem. Get over it. Og et lite tips for framtiden - hvis en person behandler deg dårlig, er overlegen osv blir hun/han ikke mindre overlegen av at du er smilende og hyggelig tilbake. Enten så oppfattes dette som om du ikke oppfatter at du er misslikt, eller at du er arrogant og overlegen selv. Uansett slår det feil. Du blir bare sett på som en pushover da og det er så tydlig at du prøver å bli likt liksom. Hun liker deg ikke, du prøver å få henne til å like deg, hun merker det og ser på seg selv som overlegen da. Bare vært litt care, gi litt faen. Liker hun deg ikke så gi faen i henne. Hev deg over det.

En ting kan være at du nettopp får all oppmerksomheten. At du er snill og grei med alle, dette oppfattes ofte som en dårlig egenskap av diverse. Fordi det ikke viser noe karakter, du bryr deg ikke om du har noe til felles med andre, du er snill uansett og skal være venner med alt og alle. Du sier også at du får mye oppmerksomhet av guttene, har mange guttekompisser. Sånne fanboys som flyr etter deg og gir deg komplimenter hele tiden. Henger med deg fordi de syns du er pen å se på. Kjenner lusa på gangen. Vennskapene dine blir sett på som overfladiske, derfor er kanskje de som ønsker seg ekte vennskap ikke interessert i å bli venn med noen som tilsynelatende ønsker å være venn med alle. Spesielt da gutter. Aldri skjønt meg på folk som skal hygge seg til bekjentskap og store nettverk. Si noe morsomt eller vi at du har noe interessant over deg utover det å være pen og snill.

[Gjest LonelyAngel]

Jeg har det absolutt slik selv. Flere av mine venninner kan være veldig flinke med å "fryse" meg ut, i alle fall om jeg ikke er veldig close med dem. Merker også at det er veldig vanskelig å få nye skikkelig gode venninner, rett og slett for de ikke tåler at jeg flørter med gutter eller får oppmerksomhet på fest. Så da menger de seg sammen og prater "nedverdigende" om meg og får meg til å føle meg som jeg gjør noe galt eller ikke er en god nok venninne.

[AnonymBruker]

Det er så fullstendig latterlig

Jeg er en ung dame på nesten 30. Jeg har alltid hatt fler guttevenner enn jentevenner fordi jenter klarer ikke å like meg.

Igår hadde meg og bestevennen min, og en kamerat av oss,et lite "party" her hos meg. Så bestemmer vi at en annen venninne av bestevennen min skal komme. Jeg har "kjent" henne i mange år, men ikke noe mer enn at vi har snakket med hverandre i selskap med andre. Jeg gleder meg stort, for jeg er ikke vant med og omgås venninner.

På telefonen virker alt i skjønneste orden med denne venninnen, hun er superhyggelig og gleder seg hun også.

Så kommer hun. Og det som ALLTID skjer, skjer jo selvsagt igår og. Hun hilste ikke på meg engang, hun overså meg fullstendig. Jeg snakker mye og smiler mye, som jeg alltid gjør, hun sitter her og er bare syrlig, sur, og virker rett og slett fornærmet. Hun "glaner" på meg når hun tror jeg ikke ser det, alle så at det som lyste gjennom var veldig sjalusi.

Nå er jeg ikke superpen, men jeg ser ok ut, gutta snur seg etter meg, og jeg får masse oppmerksomhet av det motsatte kjønn.

Jeg har i mange anledninger blitt skjelt ut på fest/lignende fordi noen av de jentene som er der, ja, hva kan man si, ser på meg som en trussel.

Det er rett og slett for jævlig.

Noe av det rareste jeg har hørt, var under en samtale med en annen jente, "du er jo grei også" (!)

Hva f*** gjør jeg. Jeg vil så gjerne at jenter skal like meg.....

Noen andre i samme situasjon?

Dette var oppveksten min . Dette har jeg opplevd tusenvis av ganger selv i mange forskjellige sosiale situasjoner hvor jenter samles . Løsningen ? Overse og vær overlegen mot slike smålige tapere , loosers av " falske venner " . Ikke bry deg om dem , skaff deg heller venner med bedre selvtillitt og godt selvbilde , så slipper de å gå rundt å konstant føle på misunnelighetsfølelsene , når de er sammen med deg .Forde de automatisk måler deg opp og ned og seg selv i alle situasjoner .

Dette er så jævlig irriterende og ødeleggende for vennskap . Er helt umulig å hygge seg sammens med folk som bare er sjalu og jævlig konstant . Det LYSER kjukt utenpå dem , de klarer ike å skjule sine følelser likevell , det blir bare klein og dårlig stemning , uansett hvor hyggelig og snill du prøver å være mot dem , vil det aldri hjelpe eller stoppe . . Gjør dem og deg selv en stor tjeneste - FINN DEG LIKE KULE VENNER OG VENINNER som deg selv , som du kan hygge deg med og som har like bra selvtillitt og selvbilde som deg selv , disse vil ikke reagere med smålighet og misunnelse pga andres oppmerksomhet . Forde de får positiv oppmerksomhet selv også .

Folk kan ofte ikke noe for at de lider av mindreverdighetskomplekser og sjalusi , eller føler seg oversett , eller ønsker å bli sett og få oppmerksomhet . Men du kan heller ikke noe for at du er pen og får mye oppmerksomhet automatisk . Er ikke din feil det heller . Du vil få det uansett hvor laid back du oppfører deg . Du kan ikke gjøre noe med hvordan omverden behandler deg og reagerer på deg , ofte er dette utenfor din egen kontroll .

Finn deg heller bedre og kulere venner ! Som klarer å omgås deg uten at sjalusifølelsene oppstår .

Sjalu folk blir aldri ekte venner . Glem det . Finn deg nye .

[AnonymBruker]

Artig å lese på denne kvakkeguiden:P Alle problemer blir konkludert med at man enten er for pen, for stygg eller menger seg med feil folk fordi noen andre ikke liker dem eller snakker til dem. Get over it. Og et lite tips for framtiden - hvis en person behandler deg dårlig, er overlegen osv blir hun/han ikke mindre overlegen av at du er smilende og hyggelig tilbake. Enten så oppfattes dette som om du ikke oppfatter at du er misslikt, eller at du er arrogant og overlegen selv. Uansett slår det feil. Du blir bare sett på som en pushover da og det er så tydlig at du prøver å bli likt liksom. Hun liker deg ikke, du prøver å få henne til å like deg, hun merker det og ser på seg selv som overlegen da. Bare vært litt care, gi litt faen. Liker hun deg ikke så gi faen i henne. Hev deg over det.

En ting kan være at du nettopp får all oppmerksomheten. At du er snill og grei med alle, dette oppfattes ofte som en dårlig egenskap av diverse. Fordi det ikke viser noe karakter, du bryr deg ikke om du har noe til felles med andre, du er snill uansett og skal være venner med alt og alle. Du sier også at du får mye oppmerksomhet av guttene, har mange guttekompisser. Sånne fanboys som flyr etter deg og gir deg komplimenter hele tiden. Henger med deg fordi de syns du er pen å se på. Kjenner lusa på gangen. Vennskapene dine blir sett på som overfladiske, derfor er kanskje de som ønsker seg ekte vennskap ikke interessert i å bli venn med noen som tilsynelatende ønsker å være venn med alle. Spesielt da gutter. Aldri skjønt meg på folk som skal hygge seg til bekjentskap og store nettverk. Si noe morsomt eller vi at du har noe interessant over deg utover det å være pen og snill.

Hva? Tenker folk sånn? Så utrolig urettferdig!

Jeg er som ts, og ønsker meg ekte vennskap. Dårlig gjort at folk skal dømme meg fordi jeg er snill og grei med alle!

Hva er i veien med folk??

[Gjest Gjest]

Artig å lese på denne kvakkeguiden:P Alle problemer blir konkludert med at man enten er for pen, for stygg eller menger seg med feil folk fordi noen andre ikke liker dem eller snakker til dem. Get over it. Og et lite tips for framtiden - hvis en person behandler deg dårlig, er overlegen osv blir hun/han ikke mindre overlegen av at du er smilende og hyggelig tilbake. Enten så oppfattes dette som om du ikke oppfatter at du er misslikt, eller at du er arrogant og overlegen selv. Uansett slår det feil. Du blir bare sett på som en pushover da og det er så tydlig at du prøver å bli likt liksom. Hun liker deg ikke, du prøver å få henne til å like deg, hun merker det og ser på seg selv som overlegen da. Bare vært litt care, gi litt faen. Liker hun deg ikke så gi faen i henne. Hev deg over det.

En ting kan være at du nettopp får all oppmerksomheten. At du er snill og grei med alle, dette oppfattes ofte som en dårlig egenskap av diverse. Fordi det ikke viser noe karakter, du bryr deg ikke om du har noe til felles med andre, du er snill uansett og skal være venner med alt og alle. Du sier også at du får mye oppmerksomhet av guttene, har mange guttekompisser. Sånne fanboys som flyr etter deg og gir deg komplimenter hele tiden. Henger med deg fordi de syns du er pen å se på. Kjenner lusa på gangen. Vennskapene dine blir sett på som overfladiske, derfor er kanskje de som ønsker seg ekte vennskap ikke interessert i å bli venn med noen som tilsynelatende ønsker å være venn med alle. Spesielt da gutter. Aldri skjønt meg på folk som skal hygge seg til bekjentskap og store nettverk. Si noe morsomt eller vi at du har noe interessant over deg utover det å være pen og snill.

Kanskje det kan være noe i dette. Jeg synes også det virker som TS var litt pushover her. Når TS har betalt drosjen for jenta og invitert henne på fest, er det minste jenta kan gjøre å si hei. TS burde gitt mer faen, ja, og ikke anstrengt seg mer når jenta var uhøflig.

[Gjest han med svaret]

Hva? Tenker folk sånn? Så utrolig urettferdig!

Jeg er som ts, og ønsker meg ekte vennskap. Dårlig gjort at folk skal dømme meg fordi jeg er snill og grei med alle!

Hva er i veien med folk??

Kan kun snakke for mitt eget vedkommende. Eksen min var sånn. Hun skulle snakke med alt og alle, kunne babble i vei om seg selv og ting i livet sitt med hvem som helst, og hvis de bare jattet litt med for ikke å være uhøfflige så hun på det som skikkelig god kontakt. Hun sa også til meg at man aldri kunne få for mange venner, noe jeg var sterkt uenig i fordi det kun fører til at folk som bør ha høy prioritet blir prioritert lavere, og at man plutselig mister de som virkelig betyr noe. Det andre er at man føler seg litt maktesløse mot slike personer. Hvis hun gjør/sier noe jeg synes er dumt, kan jeg ikke si det, for da blir han/hun fornærmet og går bare til de som "ikke mener det" om han/henne(men som antageligvis er enige men redd for å fornærme), og dessuten blir mennesker som skal være venn med hele verden sett på som litt svake og redd for å være alene. Men det viktigste, hvis han/hun som er snill og grei med alle andre snakker til meg er jo det alltids hyggelig, men det er mye mer interessant å snakke med de som er mer selektive i vennskap og der man føler man må fortjene en plass i vennelista, og i tillegg ikke har det behovet for å være venn med alt og alle er et tegn på selvsikkerhet og ben i nesen. Om dette er en oppfattning mange deler vet jeg ikke, men syns den er veldig rasjonell og godt begrunnet.

[Gjest Ulvina]

Vel, dere kan si hva dere vil, jeg har opplevd dette. Men jeg har også kjent en slags sjalusi overfor venninner som kan "alt" og bare er super-sosiale og blir godt likt, noe jeg aldri kommer til å få til. Men de har også lett for å ta styringen og være FOR "gode" så det er ikke lett for dem heller.

Opplever også sjalusi fra kvinnelige kolleger (som jeg har hatt mye å gjøre med både i arbeidstiden og utenfor) som fryser meg ut fordi jeg har "kommet meg videre" på jobb og fått en høyere stilling og lønn enn de har. Jeg startet på akkurat samme sted, men det er generelt dårlig likt at jeg har fått til noe og blir tatt i betraktning av ledelsen.

Samtidig så føler jeg meg ikke spesielt fordelaktig behandlet noe sted, men dette er jo ikke noe det går an å ta opp med noen fordi det ikke nødvendigvis er konkret eller til å ta og føle på.

Det er ikke lett å ha mellommenneskelige relasjoner. Man lærer hele livet (forhåpentligvis) og blir aldri ferdig med det. TS, ikke la denne jentas dårlige dag ødelegge din gode. Ikke alle kan like deg, du liker vel heller ikke alle. Vær deg selv og stol på at du viser deg selv slik som du er og ikke spiller en rolle for å passe inn. La "venner" forsvinne om det er det som skjer, sånt kan man ikke tvinge frem - og vær glad for de vennene du har! Jenter kan være vanskeligere å skjønne seg på enn gutter, det har jeg alltid visst og erfart. Jeg er selv ikke en jente-jente men spiller mer på lag med gutta fordi jeg f.eks. har en praktisk/teknisk tankegang.

Lykke til

[Gjest Gjest]

jeg er 30 og har også flere guttevenner enn jentevenner. jeg er også populær blant det motsatte kjønn men jeg har sjelden eller aldri opplevd å bli fryst ut av jenter av den grunn. noen ganger må man gå i seg selv for å finne problemet

[AnonymBruker]

Kan kun snakke for mitt eget vedkommende. Eksen min var sånn. Hun skulle snakke med alt og alle, kunne babble i vei om seg selv og ting i livet sitt med hvem som helst, og hvis de bare jattet litt med for ikke å være uhøfflige så hun på det som skikkelig god kontakt. Hun sa også til meg at man aldri kunne få for mange venner, noe jeg var sterkt uenig i fordi det kun fører til at folk som bør ha høy prioritet blir prioritert lavere, og at man plutselig mister de som virkelig betyr noe. Det andre er at man føler seg litt maktesløse mot slike personer. Hvis hun gjør/sier noe jeg synes er dumt, kan jeg ikke si det, for da blir han/hun fornærmet og går bare til de som "ikke mener det" om han/henne(men som antageligvis er enige men redd for å fornærme), og dessuten blir mennesker som skal være venn med hele verden sett på som litt svake og redd for å være alene. Men det viktigste, hvis han/hun som er snill og grei med alle andre snakker til meg er jo det alltids hyggelig, men det er mye mer interessant å snakke med de som er mer selektive i vennskap og der man føler man må fortjene en plass i vennelista, og i tillegg ikke har det behovet for å være venn med alt og alle er et tegn på selvsikkerhet og ben i nesen. Om dette er en oppfattning mange deler vet jeg ikke, men syns den er veldig rasjonell og godt begrunnet.

Jeg tror svaret ditt er farget av eksen din, at dere var ulike, og at du følte deg nedprioritert. Kanskje du rett og slett ikke forstod henne helt, og bruker det som unnskyldning til å dømme alle jenter som minner deg om henne.

Når jeg snakker med folk, er jeg genuint interessert i å vite mer om dem. Jeg er ikke opptatt av å ha flest mulig på vennelisten min på facebook eller ha fullt minne på mobiltelefonen. Jeg bryr meg faktisk om folk. Veldig. Folks styrker og svakheter er ulike, og å dømme mennesker for at deres styrke er stor sosial kapasitet viser en svakhet hos den som dømmer, mer enn noe annet.

Folk som ikke kan svare meg ærlig om hva de mener om ting, er for meg uinteressante. Hvordan kan man ha en meningsfull relasjon dersom man ikke er ærlige med hverandre? Det må ligge til grunn om det skal være håp om noe som helst.

Hilsen hun du har sitert.