Skuffet over bestevenninne

[AnonymBruker]

Ei av mine beste venninne var på besøk med mannen sin og hennes barn en ettermiddag. Min mann var enda ikke kommet hjem. Plutselig begynne venninna mi å prate om noe jeg har sagt til henne i all fortrolighet som jeg ikke ønsker at noen andre skal vite om langt mindre mannen min (noe fra min fortid). Jeg fikk heldigvis pratet bort tema når mannen hennes begynte å spørre meg ut om dette, men det føltes mildt sagt ut som et slag i magen. Jeg ringte henne dagen etterpå for å konfrontere henne om dette og fortalte henne hvor skuffet jeg var over dette. Jeg fikk ingen beklagelse, bare "det var ikke meningen". Samtalen endte der.

Nå sitter jeg å lurer på om det er opp til meg å ta kontakt igjen eller bør jeg vente på at hun skal gjøre det? Føler ikke at hun var ydmyk over det og har lite lyst å ringe.

[lille-lure]

Jeg ville nok ha ventet til hun tok kontakt. rett og slett for å sette ned foten å vise at dette var ikke OK. Og skulle hun spørre om hvorfor hun ikke har hørt fra meg, vill jeg forklart at hun skuffet meg stort den dagen. Da dette var noe mellom dere.

[AnonymBruker]

Jeg og min bestevenninne sier spesifikt fra til hverandre hvis noe bare er mellom oss, men generelt forteller jeg minimalt om det vi snakker om til mannen og da bare overfladisk. Synes du helt fint kan vente på at hun tar kontakt, for det er et klart tillitsbrudd.

[Hankjønn]

Det beste ville vært om du kunne vært helt åpen med mannen din, åpenhet ovenfor partneren er noe jeg setter helt sentralt i forhold.

Men for å svare på spørsmålet ditt er jeg enig med de to andre her, vent med å ta kontakt med henne. Når en forteller ting i fortrolighet, og understreker at det skal være mellom dere, da er det respektløst og et grovt tillitsbrudd og ta det opp forann andre.

Din venninne bør krype til korset.

[Gjest Spinell]

Hvis venninnen din var kjent med nøyaktig hvor din terskel for fortrolighet ligger, er jeg enig i at hun har begått tilitsbrudd, men ellers synes jeg svarene i denne tråden til nå er litt i overkant krasse mot henne.

Visste din venninne at det du hadde fortalt henne var så fortrolig som du mener?

Folk har veldig ulike terskler på dette området, og noen sier f.eks alt de får vite om til mannen sin, selv om de har fått vite ting som ikke er ment for noen annens ører. De regner rett og slett ikke mannen som en "utenforstående". Kan dette være tilfelle for din venninne?

Og er ikke "det var ikke meningen" en beklagelse, da?

[Gjesten]

Jeg må spørre som Spinell: Visste hun faktisk at dette skulle være superhemmelig? Det er nok mange som forteller alt til sin ektemann og forventer at andre gjør det samme. Det er i og for seg ikke en merkelig antakelse, så med mindre hun faktisk visste hvor hemmelig dette var, synes jeg du skal la det gå - hun vet det nå.

[Gjest Gjest]

Kanskje mannen hennes er litt svak for deg? Jeg opplevde noe av det samme med en venninne som begynte å snakke om noe veldig privat og ufordelaktig om meg, foran kjæresten hennes. Jeg visste da at kjæresten hennes antagelig var litt svak for meg, ettersom venninnen min hadde sagt det til meg tidligere. Så det er mulig venninnen min (kanskje ubevisst) ville fortelle noe ufordelaktig om meg så han ikke skulle like meg like godt... Ikke vet jeg. Jeg konfronterte henne i hvert fall med at jeg ikke likte at hun hadde sagt det. Hun sa beklager, men ikke med noen innlevelse eller ydmykhet, men ganske likeglad og liksom litt forundret. Det provoserte meg litt, så jeg svarte med en litt skarp tone tilbake. Da ble hun sur og gikk. Siden har vi ikke hatt kontakt.

[AnonymBruker]

Jeg må spørre som Spinell: Visste hun faktisk at dette skulle være superhemmelig? Det er nok mange som forteller alt til sin ektemann og forventer at andre gjør det samme. Det er i og for seg ikke en merkelig antakelse, så med mindre hun faktisk visste hvor hemmelig dette var, synes jeg du skal la det gå - hun vet det nå.

HI her;

Jeg greier til en viss grad å la dette gå, men har fortsatt et ønske om å se et tegn på ydmykhet fra henne for å se at hun faktisk bryr seg om at hun såret meg. Også til dels fordi det nesten virket som at hun ønsket å såre meg når hun sa det, for det fallt overhodet ikke naturlig inn i det vi diskuterte.

[Gjest Gjest]

Men er det en mulighet for at hun ville du skulle komme i et dårlig lys foran mannen hennes? Kanskje mannen hennes er betatt av deg, og hun er sjalu?

[AnonymBruker]

Men er det en mulighet for at hun ville du skulle komme i et dårlig lys foran mannen hennes? Kanskje mannen hennes er betatt av deg, og hun er sjalu?

Det er selvfølgelig mulig, men har ikke hatt noen andre indikasjoner på dette tidligere. Hun har tatt mindre kontakt med meg enn tidligere, så at denne hendelsen har sammenheng med noe annet tror jeg nok.

[Fanta Exotic]

En venninne av meg er også sånn.. Hun er kjempesnill og god på mange måter, men akkuratt det med hemmeligheter er hun veldig dårlig på. Jeg har prøvd mange ganger, men hun klarer alltid å plumpe ut med det..

Hun er veldig åpen selv, og hun har ingen grenser med hva hun forteller til hvem.. Er venninnen din også sånn? Så jeg tror bare hun rett og slett ikke ser alvoret i å holde ting i skjul.

Jeg har bare begynt å ikke fortelle hemmeligheter til henne Det gjør jeg til andre venninner som jeg stoler på ikke forteller det videre.

[AnonymBruker]

En venninne av meg er også sånn.. Hun er kjempesnill og god på mange måter, men akkuratt det med hemmeligheter er hun veldig dårlig på. Jeg har prøvd mange ganger, men hun klarer alltid å plumpe ut med det..

Hun er veldig åpen selv, og hun har ingen grenser med hva hun forteller til hvem.. Er venninnen din også sånn? Så jeg tror bare hun rett og slett ikke ser alvoret i å holde ting i skjul.

Jeg har bare begynt å ikke fortelle hemmeligheter til henne Det gjør jeg til andre venninner som jeg stoler på ikke forteller det videre.

Jeg blir i hvertfall å være veldig forsiktig fra nå av da.