Prøvde å ta opp kontakten på facebook med ei venninne

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg reagere på dette? "Så bra at du er ærlig om det, lykke til videre!"?

Hvordan ville dere reagert?

Jeg føler at ingen egentlig svarer deg, de fleste bare kritiserer deg. Du spør jo faktisk om hvordan du skal reagere til henne. Jeg synes du burde si takk for at hun velger å dele dette med deg, også ikke spørre mer. Hvis hun føler for å fortelle mer til deg, så vær der og lytt til henne. Kanskje hun også mener at dere var gode venner når dere gikk på skolen sammen, og derfor føler at hun faktisk kan snakke med deg om sånne ting? Det kan jo hende at hun faktisk synes det er enklere å snakke med noen som ikke er nærmest i hverdagslivet sitt, men noen som hun likevel kjenner.

Lykke til

[Glynis]

Jeg reagerer mer på at du gjenopptar kontakten etter fem år med innledningen 'det virker ikke som du har det så lett' enn at hun svarer deg på hvorfor hun ikke har det så lett.

[cyanid]

Ubehagelig for deg? Sikkert like behagelig som å være på spa, denne situasjonen venninnen din er i, i forhold... eller sikkert ikke? Leit at "vi" har blitt så fine på det, at vi ikke engang tåler å høre hvordan gamle venner egentlig har det. Fysjameg på deg!

[Ellevill]

Uansett så trengte hun jo ikke nevne at hun var sykemeldt, det er det samme som at du spør meg om når jeg skal gifte meg, og jeg sier "Til jul, men vi får se om vi holder så lenge, fordi vi har skikkelig problemer i sexlivet vårt for tiden, han presterer liksom ikke så godt lenger".

Alvorlig talt, dette er da virkelig ikke det samme!

Hun nevnte såvidt det var at hun var sykmeldt og hvorfor. Hun skrev også at det hjalp henne å være åpen om det.

Jeg skjønner ikke hva slags problemer det kan være rundt det å respondere tilbake. Svar henne noe medfølende. Det er da vel ikke så vanskleig å snakke til folk selv om de har fortalt om en alvorlig sykdom.

Håper ikke denne jenta du refererer til er på KG og får se sine meldinger og statusoppadteringer bli offentliggjort på et forum på denne måten.

[Ellevill]

Jeg føler at ingen egentlig svarer deg, de fleste bare kritiserer deg. Du spør jo faktisk om hvordan du skal reagere til henne.

Og hun spør: "Hvordan ville dere reagert?"

[Pepe]

Nei hvordan føler du at du bør reagere da?

Jeg hadde sagt noe i retning av å ønske henne bedring og noen sånne ting.

Hvis du synes det ble veldig ubehagelig kan du jo skrive noe slikt som du selv foreslo, hun er sikkert vant med at folk sier mye forskjellig dersom hun er åpen om det.

Du snoket jo på facebookprofilen hennes så noe juicy ville du vel få ut av det. Kunne like gjerne vært spiseforstyrrelsene som det noe usunne kjærlighetsforholdet. Begge deler er jo tegn på mental ustabilitet.

[Rayanne]

Du er drøy, først inviterer du henne til å snakke om problemene sine, så henger du henne ut på nettet fordi hun biter på. Håper hun finner denne debatten, og forteller alle du kjenner hvor falsk du er.

[Gjest HerrNelson]

Jeg syns du skal lage en ny tråd her med tittelen "Prøvde å lage en tråd om noe som skjedde på facebook", og så kan du beklage deg og overanalysere alle de negative reaksjonene du har fått i denne tråden. Og så får dere andre enda mer å skvaldre om.

- Nils

[Gjest Tina]

Bare dette med at du skriver "ser at du ikke har det så lett for tiden" høres falskt ut.

Da jeg "ikke hadde så så lett for tiden" fikk jeg mer sånn: Hey, bli med på kaffe!

Man vil liksom... komme i bedre stemning.

Jeg hadde faktisk reagert skeptisk på det DU sa, egentlig. Så der må du ikke føle deg så høy på pæra selv altså Hadde generelt svart deg ganske nøytralt tilbake, og gått tilbake til de virkelig folka!

[frøken_øst]

jeg synes statusoppdateringer på Facebook sier veldig mye om en person, ut ifra de statusoppdateringene du sier at hun har, virker det som hun er en person som forteller ganske detaljert om privatlivet sitt, svaret hennes til deg synes jeg derfor passer med denne måten å kommunisere på

[Frøken Smilla]

Jeg ville nok reagert annerledes enn deg. Jeg ville tenkt at hun svarte som hun gjorde fordi du spurte hvordan det gikk OG fordi du spesifikt spurte hvor mange prosent hun jobbet. Som noen over meg skrev; ville du synes det var greit om hun sa at hun var gradert sykmeldt pga noe annet, som senebetennelse, prolaps, krystallsyke, eller ville det vært "for privat" også? Er det formen for sykdom som gjør det vanskelig for deg å vite hvordan du skal takle situasjonen?

Hvis jeg var deg ville jeg svart henne noe slik som dette: "Det var synd å høre at du strever for tiden, men bra at ærlighet hjelper deg. God bedring!" -og så eventuelt føyd på noe om jobb, hvis du tenker at dere har noe å snakke om i så måte.

[AnonymBruker]

Ja, synes det er helt merkelig at du reagerer sånn på hennes svar når det var du som påpekte at hun ikke hardde det så lett. Og rart at du var så opphengt i hvor mange prosent man jobber.

Jeg vet om en jente som var åpen om at hun var sykmeldt pga psykiske problemer etter å ha blitt misbrukt som barn. Det hadde du i hvert fall ikke taklet.

[Gjest Serena]

Uansett så trengte hun jo ikke nevne at hun var sykemeldt, det er det samme som at du spør meg om når jeg skal gifte meg, og jeg sier "Til jul, men vi får se om vi holder så lenge, fordi vi har skikkelig problemer i sexlivet vårt for tiden, han presterer liksom ikke så godt lenger".

-TS

For å si at en er sykmeldt er statshemmelighet?

[AnonymBruker]

Vet du hva, TS? Så enormt stort tabu er ikke dette, som du skal ha det til. Det er nesten så en lurer på om du kan ha spiseforstyrrelser selv, ettersom du synes det er så farlig å si det.

[Fluffe]

Glad venna mine ikke er som TS. Hadde ikke satt pris på om noen spurte meg om noe,fikk svar og deretter la ut svaret på kvinneguiden pga hun ikke var fornøyd med svaret.

[Luckyme]

Til TS. Om du hadde sendt en slik mld til meg hadde jeg blitt skeptisk. Makan til snoking i privatlivet til folk da? Hva er du ute etter? etter å ha snoket på nett og blitt informert om hennes jobb, at hun har kommet ut av skapet, bla bla bla.. Du er jo faen meg ikke helt go spør du meg.

Om du er interessert i å få kontakt, må du lære deg å formulere deg, og skjule dine hensikter, ikke oppsummere hva hun har gjort de siste åra. Om du ikke likte svaret, burde du ikke spurt.

Meget glad du ikke er min venn, med skjulte og falske hensikter, og så spørre på et forum hva vi mener om hennes åpenhet. Hun burde fått sjansen til å godkjenne om offentlig forum om hennes spiseforstyrrelser og analysering fra din side.

Hvorfor sendte du en medlidende melding, når du egentlig gir faen?

[AnonymBruker]

Dette er faktisk en person jeg ikke har snakket ordentlig med på fem år, og jeg synes det er direkte ubehagelig at hun forteller meg noe så privat om seg selv til meg. Hvordan skal jeg reagere på dette? "Så bra at du er ærlig om det, lykke til videre!"?

Hvordan ville dere reagert?

Du skal i hvert fall ikke reagere ved å legge ut en privat og lett gjenkjennelig melding på et netforum! Hva i all verden tenkte du på? Hva hadde du gjort om dine private meldinger plutselig lå til almmenn analyse på kvinneguiden?

[Knitcat]

Det er sikkert mye vanskeligere for henne å ha spiseforstyrrelse og være sykemeldt for det, enn for deg å få vite om det. Jeg synes ærlig talt at du selv ba om det.

Hvordan du skal svare avhenger jo helt av hvilket forhold du ønsker å ha til henne. Ønsker du å bli bedre kjent og være til støtte, så får du kommentere det hun nettopp delte med deg. Hvis du bare ønsket å hilse på, får du svare kort og hyggelig med ønske om god bedring.

[Luckyme]

Du skal i hvert fall ikke reagere ved å legge ut en privat og lett gjenkjennelig melding på et netforum! Hva i all verden tenkte du på? Hva hadde du gjort om dine private meldinger plutselig lå til almmenn analyse på kvinneguiden?