Han synes det er greit med klaps.. :(

[AnonymBruker]

Selv om barnet ikke får fysisk vondt, så er det nedverdigende å bli kontrollert med vold/trusler om vold. Det er ikke sikkert barnet tenker over eller merker noe til det nå, men hvis han fortsetter når barnet blir eldre så ser jeg ikke bort i fra det.

Jeg husker veldig godt at jeg ble klapset på rompa og kinnet da fra jeg var 2-3 år og litt eldre.

Jeg husker det gikk veldig innpå meg, og jeg klarer ikke glemme det. Kanskje jeg er overfølsom, men det skadet meg veldig. Jeg var et veldig stille barn, og jeg turte nesten ikke gjøre noe i frykt for å få et klaps på baken. Syns ting kunne blitt taklet på en helt annen måte.

Tror denne 2-åringen kommer til å huske dette klapset, for jeg husker veldig godt mitt første klaps.

Det man husker fra barndommen er ofte ting som var vonde.

[AnonymBruker]

Tenk så jevlig, man er 2 år og sliter enormt med følelsene sine, alt er et kaos (noe det er for alle 2 åringer!!) også skal man i tillegg bli KLAPSET av sin egen far.

Min 2 åring blir kjempelei seg bare hun faller og slår seg. Tenk om hun i tillegg skulle levd med det at det var hennes egne omsorgspersoner som hadde påført hun fysisk ubehag. Utilgivelig er det!!

[Meridian]

Jeg husker veldig godt at jeg ble klapset på rompa og kinnet da fra jeg var 2-3 år og litt eldre.

Jeg husker det gikk veldig innpå meg, og jeg klarer ikke glemme det. Kanskje jeg er overfølsom, men det skadet meg veldig. Jeg var et veldig stille barn, og jeg turte nesten ikke gjøre noe i frykt for å få et klaps på baken. Syns ting kunne blitt taklet på en helt annen måte.

Tror denne 2-åringen kommer til å huske dette klapset, for jeg husker veldig godt mitt første klaps.

Det man husker fra barndommen er ofte ting som var vonde.

Ja, det er en stor forskjell på å lekeklapse og et sint klaps.

Barn merker fort om foreldre ler og tuller når de lekeslår, eller om det er myte sinne og frustrasjon i klapset. Det har med følelsene den voksne personen sender ut og ansiktsutrykket og selve situasjonen.

Barn er ikke dumme, og de forstår MYE fra veldig tidlig alder.

[AnonymBruker]

Jeg husker så godt da jeg var tenåring, og faren min fikk et av sine vanlige raseri-utbrudd. Søsteren min var 2-3år da og mamma holdt henne. Husker mamma gråt og holdt rundt søsteren min på 2-3 år, og søsteren min sier til mamma men s hun ser skremt på mamma: Er du lei deg, du også?

Da skjønte mamma at hun måtte skille seg fra pappa, og jeg husker jeg var så lettet. Det var den beste dagen i mitt liv da pappa flyttet ut!

Det eneste vi strevde med var senskadene etter flere år med psykisk terror...

[hulaboer]

Min 2 åring blir kjempelei seg bare hun faller og slår seg.

Kanskje fordi hun er vant til at når dette skjer, stormer foreldrene til og gjør et stort nummer ut av det. Hun lærer at ved å gråte når hun slår seg, får hun foreldrenes oppmerksomhet. Dermed lærer hun å bli sytete.

[Gjest Iril]

Skjønner det, men fikk alikevel vondt i hjertet mitt.

Hæ? Hvorfor det? Så lenge det er lek er det da bare greit? Jeg gjør det samme med sønnen min når han ligger på magen på stellebordet og jeg sitter på doen foran han (han har klær på seg). Sier en regle jeg kan og "klapper takten", han elsker det og når jeg gjør det kan han ligge lenge på magen og le. Han hater å ligge på magen ellers.

Å slå ham for å straffe ham derimot, er helt uaktuelt. Det kan ikke sammenliknes med leken i det hele tatt.

[lille_lam]

Skjønner det, men fikk alikevel vondt i hjertet mitt.

Men jeg tror at om du mente det som en spøk og hun tok det som det, så er det nok greit. At du tullet/tøyset er jo ok.. Barnet mitt bokser meg på rompa (sikkert fordi det er mest kjøtt der ) Det synes h*n er veldig morsomt og ler..

Endret 26. april 2011 av lille_lam

[Gjest imli]

Merkeleg ikkje å ha diskutert dette før no, når de faktisk har ein unge på 2 år saman...

[Chiyo]

Jeg tror kanskje at mors reaksjon gjør det enda mer skremmende for barnet. Selv om det er den rette reaksjonen. Jeg skjønner selvfølgelig at hun bare vil barnets beste og beskytte barnet.

Jeg fikk en klaps en gang. Og det var ikke på noe bleie. Jeg husker det, men jeg tenker egentlig aldri over det fordi det var et engangs tilfelle.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt slått/klapset av min egen far. Det verste var ikke om det gjorde vondt eller ikke, men at en som faktisk skal ta vare på deg, beskytte deg og elske deg kan gjøre noe sånt. Noen episoder sitter som støpt i hjernen min, blant annet da han tvang meg ned på gulvet og sparket meg gjentatte ganger forskjellige steder på kroppen mens venninna mi sto og så på. Det var ikke vondt, men noe så ydmykende! Det verste var at han smilte litt mens han gjorde det.

Jeg sliter iallfall veldig med selvtilliten, er veldig usikker som person (jeg ble kritisert av pappa dersom jeg hadde meninger han ikke likte) og sliter med spiseforstyrrelser. Jeg klarer ikke å ha en uanstengt samtale med pappa, selv om det er over 10 år siden han gjorde meg noe sist. Han gir meg penger og dyre gaver (vaskemaskin f eks), så føler han prøver å kompensere for barndommen min, men kan ikke si at det blir så mye bedre nei..

[Timseh]

Hæ? Hvorfor det? Så lenge det er lek er det da bare greit? Jeg gjør det samme med sønnen min når han ligger på magen på stellebordet og jeg sitter på doen foran han (han har klær på seg). Sier en regle jeg kan og "klapper takten", han elsker det og når jeg gjør det kan han ligge lenge på magen og le. Han hater å ligge på magen ellers.

Å slå ham for å straffe ham derimot, er helt uaktuelt. Det kan ikke sammenliknes med leken i det hele tatt.

Nå følte jeg meg litt bedre. Fordi det var så mange negative reaksjoner her...Men det jeg/vi gjør er jo helt annerledes enn å bevisst klapse ungen på baken for at ungen har gjort noe gale. Jeg ville aldri straffet barnet mitt på den måten.

Men jeg lurer på en ting (unnskyld for at jeg kupper tråden). Hva gjør man dersom et barn(2-3år) slår, lugger, spytter, kaster ting på de voksne og andre unger og kniper konstant?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man få en far til å forstå at dette er ulovlig? En far jeg er bekjent klapser, drar og trør på barnet. Jeg har ved flere anledninger sagt ifra at dette ikke er ok, og faktisk ulovlig. Men han forandrer seg ikke?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man få en far til å forstå at dette er ulovlig? En far jeg er bekjent klapser, drar og trør på barnet. Jeg har ved flere anledninger sagt ifra at dette ikke er ok, og faktisk ulovlig. Men han forandrer seg ikke?

Er mye som er ulovlig, men den regelen der tror jeg de fleste driter i... Plommeslang er også ulovlig

[Gjest made4u]

Det bør ikke være det at det er norsk lov som forbyr dette som skal hindre han i å gjøre dette, han burde få en forståelse for hvorfor det ikke blir riktig uavhengig av hva lovverket sier eller ei...

Han trenger i mine øyne forståelse for dette og han må se alternative reaksjonsformer som er mer konstruktive uten å måtte ty til slikt. Han mangler tydelig en strategi for å håndtere situasjoner som den som oppstod og lignende.

Fortrinnsvis burde barns adferd korrigeres med positive tilbakemeldinger, og om man er en god pedagog så trenger man ei heller vise så sterke reaksjoner, det handler om å snakke med og til barnet på riktig måte. Ikke alltid så enkelt, men finnes gode bøker som forteller hvordan man kan korrigere barns adferd på riktig måte, og som beskriver situasjoner mange kommer opp i og takler feil.

[Gjest]

Kanskje fordi hun er vant til at når dette skjer, stormer foreldrene til og gjør et stort nummer ut av det. Hun lærer at ved å gråte når hun slår seg, får hun foreldrenes oppmerksomhet. Dermed lærer hun å bli sytete.

Jobbet i barnehage og kan uten tvil bekrefte dette! Mange barn som både datt, fikk sår og skadet seg ved lek i barnehagen, ingen gråt. Beste tilfellet var vel en som falt av sykkelen, reiste seg opp, syklet videre, så moren og "falt" ned på bakken og begynte å hylgrine, ble tatt opp og fikk kos og trøst...

[La Guapa]

Jeg går ut i fra at han synes at det er ok at du klapser til ham også da, om han oppfører seg på en måte som du ikke liker!

Jeg hadde følt det veldig nedverdigende å få en fysisk korreks om jeg var sint, det samme gjelder for barn!

Du kan føle deg aldri så provosert noen ganger. Fysisk avstraffelse er en falitterklæring som mor og far i mine øyne. Da har du tapt!

edit: leif

Endret 30. april 2011 av La Guapa

[Gjest meg]

Jeg mener at din reaksjon gjorde dette mye verre for barnet. Hva skal du lære barnet ditt at du og far er?

Et klaps på baken er ikke så galt når det gjelder å svare et barn som trasser. Er ikke for å slå barn, men dette oppfattet jeg ikke som vold.

Synes mannen din høres fornuftig ut jeg.

Dere bør ta en prat med litt åpnere sinn. Du skal sette dine grenser og han skal få litt mer slakk hos deg. Når uhellet er ute så bør du ta din og fars reaksjoner på kammerset. Dette viktigere enn å "ha rett" i en situasjon. Du kunne ikke omgjøre dette der og da unasett. Tenk over hva barnet lærte av denne situajsonen.

Hvis du lurer på noe mer synes jeg du skal spørre en ekspert. Her mistenker jeg det for å være mange meninger og kanskje uten relevant erfaring...men det er nå min mening.

Lykke til!