Gå til innhold

Har jeg virkelig ødelagt hele familien?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er man pliktig til å si i fra til familien om man sliter litt psykisk og sånt?

Jeg sliter litt psykisk. Vil ikke akkurat si at det er noe veldig alvorlig og man kan ikke se det på meg og klarer fint å leve bra.

Men jeg har ikke villet at andre skal vite om dette. Men nå er det vist noen som har funnet det ut og sagt det til alle i familien min og dette likte fetteren og dama hans veldig dårlig. Hun har nå tatt abort på grunn av det og de prøver å adoptere bort den andre ungen de har fra før som er 2 år siden de er livredde for at barna dems skal slite psykisk eller noe og de mener jeg har ødelagt hele familien dems og at jeg er skyld i at de har mistet begge ungene og de har fått støtte fra flere andre i familien min så hele slekta er nå splittet.

Fetteren min og dama hans driver nå og skal sakesøke meg og har stelt i stand et he*** bråk.

Men er dette virkelig min skyld? Min psyke er vel personlig er den ikke? Og om de saksøker meg så vil de vel tape, ikke sant?

Dama til fetterer min har sagt at jeg og foreldrene mine vil få svi for dette. Lurer på om jeg kan ta det som en trussel eller om det ikke er noe å bry seg om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi mangler jo noen detaljer. Men det virker litt rart at en kusine kan herpe så mye for en familie? Kanskje det er flere som er psykisk sjuke i familien?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo helt latterlig. Hva slags psykisk sliting er det snakk om? Selvfølgelig vil de tape et søksmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres virkelig ut som hun sliter psykisk også...

For noen horrible mennesker du har i din familie!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres virkelig ut som hun sliter psykisk også...

Jeg har faktisk tenkt det samme.

Grunnen til at hun tok abort og ikke vil ha den andre ungen heller er at de er redde for at ungene skal slite psykisk og bli en byrde for samfunnet da de mener alt sånt er arvelig.

Har faktisk hørt at den dama ønsker tvangsabort og tvangssterilisering for folk som sliter psykisk. Så ikke så rart at jeg vil holde det for meg selv, selv om det ikke var grunnen til å begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei du har ikke ødelagt hele familien din! psykisk sykdom er som fysisk sykdom, bare noe som skjer når det skjer og som skal pleies med respekt, åpenhet og kjærlighet!

Det virker det som om din fetter og kone har gjort..:O Hvis dette er tilfelle tror jeg det kanskje er like greit at de ikke har noen barn gitt!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sliter psykisk. Og derfor vil fetteren din m/kone adoptere bort ungen sin, samtidig som hun har tatt en abort? Dette høres da høyst merkelig ut :natti:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tenkt det samme.

Grunnen til at hun tok abort og ikke vil ha den andre ungen heller er at de er redde for at ungene skal slite psykisk og bli en byrde for samfunnet da de mener alt sånt er arvelig.

Har faktisk hørt at den dama ønsker tvangsabort og tvangssterilisering for folk som sliter psykisk. Så ikke så rart at jeg vil holde det for meg selv, selv om det ikke var grunnen til å begynne med.

Høres ut som hun ikke er helt frisk oppi nøtta. Man tar ikke abort på et barn som er ønsket velkommen til denne verden fordi man er redd for at barna skal slite psykisk. For en syk dame.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herreli, de har ingen sak å komme med med mindre du og familien din har skadet barnet deres på noe måte. Om psykiske lidelser er arvelig er jo ikke det din feil. Det er ikke du som har satt barn til verden.

Syns ikke hun/de virker helt stabile heller utifra det du skriver.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette har med gener å gjøre. På en måte er det kanskje flere der som faktisk har snikskylden i dette, ikke bare deg? Du må jo ha fått dette av noen! Stå på ditt - og jeg skjønner forresten familien din godt. Dette er alvorlig!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tenkt det samme.

Grunnen til at hun tok abort og ikke vil ha den andre ungen heller er at de er redde for at ungene skal slite psykisk og bli en byrde for samfunnet da de mener alt sånt er arvelig.

Har faktisk hørt at den dama ønsker tvangsabort og tvangssterilisering for folk som sliter psykisk. Så ikke så rart at jeg vil holde det for meg selv, selv om det ikke var grunnen til å begynne med.

Hvis de mener noe sånt burde de ikke hatt barn i utgangspunktet. Omtrent halvparten av oss får en psykisk lidelse en eller annen gang i livet og det kan skje barna deres også.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sliter psykisk. Og derfor vil fetteren din m/kone adoptere bort ungen sin, samtidig som hun har tatt en abort? Dette høres da høyst merkelig ut :natti:

Ja, det er merkelig og jeg forstår ikke hvorfor andre i familien støttert dem heller.

Jeg vil ikke gå inn på hva jeg slitr med, men jeg har holdt det hemmelig for de aller fleste i alle år. Men når familien fikk vite det så klikket det for dama til fetteren min og jeg tror hun drar han med seg. Hun tok abort fordi hun ikke vil ta noen sjanse på at barna skal slite psykisk og diverse. Jeg vet ikke helt selv, men er nå det hun sier samtidig som hun anklager meg og mener det var man skyld for hadde jeg vært ærlig så hadde hun ikke fått barn med feteren min. Hun angriper han også, men han støtter henne av en eller annen grunn.

Som faren min sa så virker det som at de må ha noen å skylde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tenk å adoptere bort barnet sitt fordi man er redd for at de skal få psykiske problemer.

Har man satt et barn til verden så får man jaggu ta vare på dem også uansett hva som skulle skje.

Her er det damen som er problemet, ikke du. Om de skulle saksøke så kan jeg ikke tenke meg at de vinner så lenge det ikke ligger mer bak enn det som er fortalt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og arvelige psykiske lidelser betyr ikke at man får de. Det betyr vel gjerne at man er disponibel for å utvikle noe slik.

Og en sunn oppvekst i trygge og kjærlige omgivelser er den beste mot-medisin.

Dette er virkelig ikke noe du skal ta på din kappe. Kjempedårlig gjort å legge skylden på deg og familien for noe som KANSKJE kan forekomme en gang i fremtiden.

Har du ikke en lege som kan backe opp at fordi om du sliter med noe betyr ikke det at barna til fetteren din vil få det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...