Forsker: Kvinner bekymrer seg syke

[AnonymBruker]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10084717

Jeg leser nesten ikke slike ting lenger. Har som regel aldri noe med meg å gjøre og er som regel bare fjås.

Men kan det være noe i dette? Mulig det ikke er den eneste grunnen til sykefravær. Det vil jeg egentlig ikke tro!

Men dette tror jeg virkelig er en stor del av problemet. Når mannen min sliter med noe, jobber og sliter jeg mer med det psykisk enn han selv personlig! Jeg tar det inn på meg og lar det gå ut over min egen situasjon. Har aldri tenkt over det riktig på denne måten, og ikke er jeg sykemeldt eller lignende! Men jeg kommer hvertfall til å vudere dette og prøve å hindre at problemene hans tar for stor plass i mine bekymringer.

Jeg føler stort ansvar helt automatisk for hele familiens helse og velvære! Og det tror jeg flere kvinner føler seg igjen i.

[Gjest Gammel-Erik]

Tror... tror ja.. herregud, hva har kvinner med syke livspartenere til felles med vanlige kvinner som har livspartnere som i de siste 30 årene ikke har blitt noe sykere?

Jeg tror at det mer har med det at kvinner nå kanskje kjenner på kroppen stresset i arbeidslivet som de mener de har lik rett å delta i, dette jaget som de mener de har like forutsettninger å takle. Stressmestring og sinne som dertil kommer som en fin-fin utblåsning når en skal markere styrke, da blir det vel litt vel mye hvis man velger en mer feminin strategi med baksnakkelser og ikke ta det der og da, fordi setter man ikke en strek over noe og går videre så"blir man bare syk av alt stresset ettersom en mister oversikten.

Kjenn deg selv er det noe som heter, Ulla-Britt derimot mener at kvinnekroppen er alltid i beredskap fordi hun har studert kvinner med kroniske muskelsmerter og deretter sett på arbeidsdelingen blant unge par og hvordan den kan påvirke helsen. Ulla-Britt har sikkert et viktig poeng om hvordan kvinnens kropp kommuniserer sine erfaringer og sin lidelse, men hva sier hun om klifoten/ dette oppkommet fra underbevisstheten som har stukket kjepper i hjulene på mannfolka siden tidenens morgen?

Forskningen i dag er heller skral, se bare på diskusjoner innen audio hvor man ikke greier å se at blindtester hemmer bl.a. CNV og de som hører noe annet blir stemplet som tullinger med gyldne ører. En generell blindhet er hva som jeg ser den vestlige verdens vitenskapelige anskuelse av verden som, ja.. vi har følelser og dertil underbevissthet, men der bommer nok Ulla-Britt ettersom hele hennes liv ikke har gått med til å studere helvete.

In heaven everything is fiiiiiiiiine... altså en trenger da vitterlig ikke høre etter for å skjønne at det kanskje ikke er det m.m. saligheta har gjort kål på alle hjernecellene.

Det som er ille er at en dabatt om kjønn uten å nevne Satan bedre kjent som motstanderen er umulig, så da blir det ingen progresjon og noe vil da bestandig være skjult så kan vi heller diskutere oss i ihjel om kvinners seksuallitet og hylle David Shade som den nye Messias.

...i-gjennom-generasjoner... bekymrer seg syke jada, jada og sånn går nu dagan...

[Mann 42]

No habla.

[Gjest Gammelfaen]

Barnslig tone og barnslig måte å formulere deg på, gammel-eirik.

Men du har vel ikke enda blitt så gammel eirik, at du har kommet deg inn på komikerskolen og lær deg noen triks om komik i samfunnsperspektiv enda!

[Riskrem]

Jeg er faktisk ganske enig i det som står i den artikkelen. Selv føler jeg enormt ansvar for min egen familie og meg selv inkludert. Bekymrer meg konstant. Er redd for at noe skal skje og det gjør at jeg føler meg stresset hele tiden. Har heldigvis ikke blitt så stresset at jeg blir syk, men jeg forstår veldig godt at noen blir det!

[Gjest anti-bekymring]

Det å bekymre seg er bortkastet energi som man bare blir nedstemt av. Jeg tror ikke man vil angre på at man ikke bekymret seg masse på forhånd hvis det plutselig skulle skje noe med familien. Nei, legg fra dere bekymringene, og tenk heller på hva man kan gjøre for å eventuelt forebygge det man er redd for.

[Riskrem]

Det å bekymre seg er bortkastet energi som man bare blir nedstemt av. Jeg tror ikke man vil angre på at man ikke bekymret seg masse på forhånd hvis det plutselig skulle skje noe med familien. Nei, legg fra dere bekymringene, og tenk heller på hva man kan gjøre for å eventuelt forebygge det man er redd for.

Helt enig i det! Det er så utrolig mye man kan gjøre på forhånd for å unngå at ting skjer. For eksempel, ikke reis til syden i to uker med bare ett betalingskort. Plutselig streiker det eller så blir det stjålet. Da er man dum om man ikke har med seg et eller to kort til.

Eller kjøp uføreforsikring slik at man stiller sterkere økonomisk hvis man blir ufør.

[Gjest Gammel-Erik]

komik i samfunnsperspektiv enda!

Det tar jeg ikke så tungt ettersom jeg driter i komposisjonsmessige idealtyper, jeg lettet mitt hjerte angående den evinnelige kvinnedebatten og det ble nå som det ble uten at en behøver engang å ta notis av det. At en kvinne må tenke for to er nå en sak, men hva det egentlig innebærer må fuglane vite.

La oss for diskusjonens skyld si at kvinner har relativt godt gehør og hører hvordan folk har det, mange vil ikke vedkjenne seg hva de egentlig føler og man vil da etterhvert bli lei av ikke å bli hørt når en påpeker at noe er i gjerdet. Verre blir det med absolutt gehør som vi alle er født med, sier noe om hvilken verden vi lever i og at dette ikke bare er et problem for bare kvinnen, men mest barnet som må høre mamma og pappa krangle over ett-eller-annet og etterpå få servert den du7mmeste løgnen av alle: vi bare diskuterte.

Ikke rart hele verden er blind når det kommer til det å ense hva som er i gjerdet, ja... hva er det som er så jævlig?

En ting er sikkert, det er i hvert fall ikke at menn er syke så derfor blir kvinner det, heller at fler og fler velger lengre med å få barn slik at de må selv takle dritten istedenfor å lesse det over på noen annet.

Hele verden skal med ett realisere seg selv gjennom å rykkes opp i en orgasmisk steril sensualitet, som bestefar engang sa... ikke si det så ræva hører det.

[Gjest Linnea]

Jeg er helt enig i denne forskningen. Man kan faktisk bekymre seg så mye at man blir syk til slutt. Blir totalbelastningen for stor kan få f.x. M.E. Les her:

http://bluegirl2.wordpress.com/2011/04/26/forsker-kvinner-bekymrer-seg-syke/

[Gjest Gammelfaen]

Det tar jeg ikke så tungt ettersom jeg driter i komposisjonsmessige idealtyper, jeg lettet mitt hjerte angående den evinnelige kvinnedebatten

Så fint at du fikk lettet ditt hjerte så enormt saklig og fint.

Ang temaet, som ikke handler om hvem som er best av kvinner og menn (sug det inn), så driter jeg i snakket ditt om ulla britt og din trøtthet på kvinnedebatter.

I tillegg har jeg stor tro på at når kvinner har et såpass stort sykefravær er det rett og rimelig å se innom faktorer som kan forbedres og minske sykefraværet, i både det store og det små. Så derfor, gammeleirik, Hold kjeft jeg er så trøtt av deg

[Gjest Gammel-Erik]

Fra artikkelen:

Den viser at kvinner i stor grad tar ansvaret for mannens sykdom, sier Lilleaas.

Så slutt med det da og hold smella!

[Gjest Gjest]

Artikkelen påpeker at kvinners ansvarsfølelse kan være helseskadelig. Menn gir mere blaffen og slipper derfor unna. For at kvinner skal få bedre helse, er det derfor nødvendig at mennene i langt større grad tar sin del av arbeidet og ansvaret i hjemmene. Kvinner er vesentlig mer syke enn menn, og dette skyldes i hovedsak mennens latskap på hjemmefronten. I tillegg blir kvinner syke av engstelse for mennenes sykdommer.

Konklusjonen blir således at mennene er skyld i at kvinner er mest syke, og at det er helseskadelig for kvinner å ha en mannlig partner i huset (dette visste vi jo egentlig også fra før).

[Gjest Gjest]

Norske kvinner er fritidsdronninger.

[AnonymBruker]

Kvinner bekymrer seg ofte mye. De tenker på så mye hele tiden.

Single kvinner som har barn, i full jobb, i byen, sliter aller mest!

[Gjest Gjest]

Psykiske følger av kvinnelig seksuell dysfunksjon

[Lammelåret]

Nok et eksempel på at menn må komme på bane og ta ansvar slik at damene kan bruke tiden sin på jobb og artige fritidsaktiviteter istedet for å organisere familiens liv og bekymre seg for om mannen klarer å stelle hus og hjem alene!

[Gjest Gjest]

Kvinner får barna etter samlivsbrudd i ni av ti tilfeller

[Lammelåret]

Kvinner får barna etter samlivsbrudd i ni av ti tilfeller

Hva er morsomt med det?

[Gjest Gjest]

Ved å fremstille seg selv som den undertrykte, som ofre, kan man legitimere en politikk i sin favør. Menn er blitt seksualiserte monstre, som samfunnet har rett til å sanksjonere, mens kvinner er blitt det naturlige mennesket.

Vi har beveget oss fra et patriarkat til en barnekultus, der det å være i nærheten av barna er blitt den største verdien. I livmorsfeminismens perspektiv har kvinnen også klart å gjøre seg til den naturlige samværspartner til barnet.Konsekvensen er matriarkens selvfølgelige styrke og rettigheter. Mors plikter og rettigheter er ikke blitt underlagt samme maktanalyse som patriarkatet.

Allerede i leketøysbutikkene er fremtiden fordelt. Gutter leker krig, jenter med dukker. Jenter sosialiseres inn i et naturlig liv med kontroll over avkommet, mens mannen sosialiseres til en komisk anakronistisk figur. Skolen er blitt jentenes arena. De som har barn på skolen vet utmerket godt at "problem" er synonymt med gutt. Foreldrene med jentebarn kan gå etter den første informasjonen på foreldremøtene. Foreldrene til guttene må bli igjen for å diskutere problemene. 80 % av dem med adferdsproblemer er gutter. 7 av 10 som trenger ekstrahjelp er gutter.

Samtidig som kvinnen har fått en selvstendig seksualitet, er mannen blitt en trussel. Pedofili er et marginalt fenomen. Likevel har samfunnet klart å skape en redsel for menn som gjør at alle menn må bære skammen, og resultatet er fravær av kontakt med barn. Menn er vurdert som skumle seksuelle vesener, som kan og bør kontrolleres og overvåkes.

Myten om ekteskapets oppløsning er at mannen stikker av med sekretæren. Statistikkene viser at det er kvinner som oftest tar initiativ til skilsmisse, og det er kvinnen som får barnet i 90 prosent av tilfellene. Det kan de med loven i hånd, mens myten får det til å se ut som om mannen ikke vil ha barna.Kvinners juridiske overlegenhet overfor avkommet vises i alle lovene som angår forholdet mellom voksne og barn. Retten til å få barn er også utelukkende kvinnens. I skilsmisselovgivning er "det beste for barnet" og "egnet omsorgsperson" som er det sentrale juridiske argumentet, og som vanligvis blir synonymt med kvinnen.

Mannen ville ikke gi fra seg makten, kvinnene måtte ta den. De måtte erobre et felt. På samme måte vil ikke kvinnene gi fra seg makten hjemme, sine privilegier som ofre, sine privilegier som "egnet omsorgsperson".

Det er på tide å snakke om reell likestilling. Barnelovene må endres. Delt omsorg må bli en selvfølge. Mannen må være part i saken i abortspørsmålet. Skolens tilpasning må endres til også å gjelde gutter. Helseinnsatsen må organiseres slik at menn og kvinner kommer ut likt på alle levekårsindekser. Menn kan ikke lenger bli sett på som potensielle sexforbrytere.Den dag da menn og kvinner lever like lenge og det er lik rett til barna, da først kan likestillingskampen revurderes.

[Lammelåret]

Gjest 1545

Puh.. her var det mye stoff å ta tak i!

Jeg synes du har et gammeldags syn på en del ting. Jeg har ikke opplevd kjønnsdiskrimineringen du tegner et bilde av som skal foregå på foreldremøter.

Ekteskapets oppløsning: Riktignok er det flest kvinner som tar initiativ til skilsmisse, men det betyr ikke at det ikke har årsak i mannens utroskap. Hvis mannen vil ha større innflytelse og kontakt med barna bør han i første omgang engasjere seg og ta sin del av foreldrepermisjonen og være aktiv på hjemmebane.

Hvordan mener du barneloven bør endres? Og på hvilken mener du menn skal være part i abortspørsmål?

Jeg er enig i at barnehage og skole er for jentepreget. Derfor må vi jobbe for å gjøre yrkesgruppene som jobber disse stedene mer attraktive for menn. Det er ett sted å starte.