Tung natt

[Gjest Gjest]

Jeg har så tung angst over meg nå, med veldig trykk i brystet og som det er ett mørkt tykt teppe som presser meg ned. Hjertet banker helt vilt og hardt. Jeg er redd meg selv for å gjøre noe dumt. Er så sliten og trøtt nå, men tankene spinner rundt og får ikke stoppet dem. Jeg gråter og er kvalm nå. Tenker på gud og ei magisk jente jeg elsker så inderlig utrolig høyt. Hun har ikke gjort noe galt og vi er ikke kjærester. Denne angsten kommer over meg av og til, og når det står på som verst som nå, så ser jeg ikke hvordan det skal gå med meg. Dette har skjedd før også i ung alder, nå er jeg godt i 30 årene, men har kommet hyppigere igjen nå. Våren som er så fin og sola varmer, jeg elsker livet og alt den gir meg, men denne angsten drar meg så langt ned. Som bank-bank her er jeg, du skal ikke ha det bra. Har tatt en sobril, men vil ikke ta flere. Av erfaring så vet jeg denne runden går over også, men fy å det er vanskelig å skjønne nå.

Ønsker meg så ro i sinnet og noen til å dra meg opp av denne brønnen, men vet at det er kun meg selv som kan klare. Jeg er mann, en sterk mental mann, men denne kampen tror jeg kommer til å bli for tøff for meg en dag. Frykt for neste gang gjør meg hemmet og tilbaketrukket. Jeg lever ett sunt og normalt liv, jobber hver dag og trener av og til, så jeg forstår ikke hvorfor.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med psykolog, du kan få medisin som kan hjelpe deg, enten regelmessig eller når du får anfallene dine. Du trenger å snakke og snakke og snakke igjen om det du føler. Tren mer og gå ut og nyyyyt våren og sommeren, få i deg masse lys. I natt, ta med deg dyna og legg deg på sofaen og sov der med tvn på med lav lyd. Da føler du kanskje mindre stress.

Det går over denne gangen også.

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med psykolog, du kan få medisin som kan hjelpe deg, enten regelmessig eller når du får anfallene dine. Du trenger å snakke og snakke og snakke igjen om det du føler. Tren mer og gå ut og nyyyyt våren og sommeren, få i deg masse lys. I natt, ta med deg dyna og legg deg på sofaen og sov der med tvn på med lav lyd. Da føler du kanskje mindre stress.

Det går over denne gangen også.

Jeg tror ikke du aner hva angst er...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette hjelper deg på noe vis.. men her er min historie vedr angst.

Jeg har hatt angst. Heftig, hemmende, grusom angst som spiste meg og livet mitt opp. Jeg hadde dager jeg bare lå og skalv i sengen i flere døgn. Jeg hadde episoder hvor jeg kunne løpe panisk avgårde med smerter i hele kroppen uten å vite hvor jeg skulle, eller hva, eller hva i huleste navn jeg gjorde.

I lange perioder fikk jeg anfall av angst hver dag.. sammen med en følelse av total uvirkelighet og smertene i kroppen.

Dette var et helvete å leve med, og til slutt orket jeg ikke mer.

Jeg har desverre ingen andre måter å forklare hvordan jeg faktisk ble kvitt dette faenskapet annet enn at jeg til slutt ikke orket å ha det så grusomt at jeg rett og slett -sluttet- å ha angst.

Nå er jeg en hel del mye bedre. Dvs, det er som natt og dag.. jeg har jo i det hele tatt et liv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke du aner hva angst er...

Ikke skrevet av TS

[Gjest Gjest]

Fint å høre andres historier. Takk for svarene

[flue]

Jeg hadde angst i halvannet år, og fikk meg ikke ut døra. Jeg prøvde alle mulige psykologer og naturmedisinfolk, men ingenting hjalp. Til slutt tror jeg det var sosialisering som hjalp meg, til tross for at det var sosial angst og/eller agorafobi som var problemet mitt. Jeg fant rett og slett ut at jeg skulle prøve å klare meg gjennom et par helvetesdager, der jeg KUN fokuserte på å få meg opp av senga og ut døra. Av å være med folk som så rett forbi det at jeg hadde angst, til og med folk som ikke visste at jeg slet med dette, fikk jeg det mye bedre. Jeg innså kanskje at alle har problemer, men at det ikke nødvendigvis merkes av folk man møter til hverdags. Det kan være litt av en utfordring å ha det ille og å være rundt andre mennesker samtidig, siden man føler seg så avslørt. Har du prøvd å rett og slett bare "godta" at du har denne angsten, og prøvd å kurere det ved å være med de menneskene som får deg til å føle deg vel? Vet det høres vanskelig ut uansett hvilke tips som kommer farende, jeg ble nesten irritert før, da noen ville gi meg tips. Ingen andre enn du vet hvordan akkurat du har det, men mange kjenner følelsen av å ikke ha kontroll, og at det ikke er noe lys i enden av tunnellen. Har du snakket med denne jenta som dukker opp i tankene dine når du har det slik? Vet hun hvordan du har det? Det er vanskelig å vite hva man skal foreslå og hvordan man skal hjelpe, men et par triks jeg brukte da jeg virkelig sleit, var å sitte i dusjen, lukke øynene og bare kjenne på vannet, på temperaturen og hvordan det fløt over meg. Dette klarte på underlig vis å roe meg. Jeg "rømte" også fra virkeligheten i hverdagen ved å se masse filmer og lese bøker, for å være vitne til noen andres skjebne enn min egen. Plutselig en dag innså jeg at angsten ikke hadde vært der på veldig lenge, og at jeg nesten ikke kunne huske sist jeg kjente på denne udefinerbare følelsen.

Jeg håper du får det bedre snart, det er tungt å ha det sånn. Og selv om alt virker svart, kommer du deg ut av det denne gangen også. Som du selv sier er du sterk, og det er en veldig nyttig ting å vite når man er midt oppi det. Masse lykke til.