Kjæresten og hans dvaskete klær!

[AnonymBruker]

Samboeren min hadde noen av de samme tendensene, men "problemet" var rett og slett at han ikke brydde seg så veldig, og at han antakeligvis ikke våget å prøve nye klær. Jeg tok ham med på "shopping" av og til, og han ble alltid kjempefornøyd med plaggene jeg foreslo at han skulle prøve, selv om han i utgangspunktet ikke hadde våget å finne frem slike klær. Dette er altså snakk om helt vanlige jeans, skjorter og gensere, men han brukte tidligere klær i en lite flatterende fasong og størrelse. Hans favorittplagg nå er de klærne jeg har hjulpet ham å finne, og han sier selv at han føler seg så mye "flottere" i disse klærne.

[Gjest Gjest]

Hvis mannen er flink til å kle seg, så overlat det til ham. Ikke fiks hva som funker! Hvis mannen ikke er flink til å kle seg, så fortell ham om dine forventninger. Enten si hva som er passende å ta på seg i den anledningen, eller hvis han trenger det, si hvilke plagg konkret.

What?

Skal jeg begynne å være moren hans?

Skal jeg umyndiggjøre han med å begynne å ta fram konkrete plagg han skal ta på seg.

Er det mulig?

Dessuten hadde det blitt full skjærings hvis jeg ymtet frampå om noe sånt, siden problemet er jo at "jeg skal ta han som han er".

Hvis jeg begynte sånn, tror jeg det ble han som demonstrativt kom i One-piece og med skateboard på slep til barnedåp...

Du kan bare ikke begynne å ydmyke en voksen mann med å ville kle på han som om han var ungen din, og stille han ut som om han var en dukke du er stolt av å leke med...

Det handler om å hjelpe en mann å innse når favorittplaggene er utslitt, når ting ser ufikst ut og at man må tåle å bruke penger.

Men ikke å begynne å ta på han klærne og velge garderoben. Da hadde jeg mistet fyren.

Jeg har da et minimum av respekt, selv om jeg ikke liker at brillestangen tapes. De kan faktisk bytte ut bare den ene stangen i butikken, også...

[I Grosny]

What?

Skal jeg begynne å være moren hans?

Skal jeg umyndiggjøre han med å begynne å ta fram konkrete plagg han skal ta på seg.

Er det mulig?

Dessuten hadde det blitt full skjærings hvis jeg ymtet frampå om noe sånt, siden problemet er jo at "jeg skal ta han som han er".

Hvis jeg begynte sånn, tror jeg det ble han som demonstrativt kom i One-piece og med skateboard på slep til barnedåp...

Du kan bare ikke begynne å ydmyke en voksen mann med å ville kle på han som om han var ungen din, og stille han ut som om han var en dukke du er stolt av å leke med...

Det handler om å hjelpe en mann å innse når favorittplaggene er utslitt, når ting ser ufikst ut og at man må tåle å bruke penger.

Men ikke å begynne å ta på han klærne og velge garderoben. Da hadde jeg mistet fyren.

Jeg har da et minimum av respekt, selv om jeg ikke liker at brillestangen tapes. De kan faktisk bytte ut bare den ene stangen i butikken, også...

Sorry gjest, men mannen din er tilbehøret ditt. Han som rammer inn din skjønnhet. Si at du er maleriet og han er ramma, hvordan ramma ser ut er vesentlig i forhold til å presentere deg. Ramma er liksom overgangen mellom kunstverket og omgivelsene.

Si til gubben din at han er tilbehøret ditt, omgivelsen som fremhever din skjønnhet, og be han tenke litt over den rollen, om det er en rolle han kan tenke seg å ta hakket mer alvorlig.

Andre kvinner enn deg er mye tøffere. De velger seg millionærer som kan ramme de inn med skreddersydde dresser og Mercedes cabriolet. Jeg sier ikke at du skal dit, men en ørliten dytt i den retningen bør vurderes.

Endret 28. april 2011 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Sorry gjest, men mannen din er tilbehøret ditt. Han som rammer inn din skjønnhet. Si at du er maleriet og han er ramma, hvordan ramma ser ut er vesentlig i forhold til å presentere deg. Ramma er liksom overgangen mellom kunstverket og omgivelsene.

Vel, da vil jeg henstille oppmerksomheten dim på Audrina i The Hills, og hennes hjertens utkårede Justin (Bobby).

Jeg tar ikke noe av det du sier til meg, siden jeg vet du bare troller.

Jeg elsker min nerd, men når han faktisk setter sjefen sin i forlegenhet med scruffy klær, trenger han jo litt hjelp.

Utseendet er en del av kroppsspråket. Derfor er det viktig.

Derfor skal man heller ikke kneble sin kjære.

Men det går en grense, og når han ikke ser den selv ville det vært uten omsorg fra min side å ikke si noe. Jeg elsker han nemlig og vil ikke at andre skal se ned på han unødig. Trenger han assistanse så vil jeg gjerne hjelpe, men ikke overstyre eller være mamma til en mann.

Jeg tror det samme gjelder for TS. Hun elsker sin mann, og vil ikke at utlendinger som kanskje har en annen standard enn bygdenorge skal se ned på han unøding, når løsningen er å ta på noe annet og kjøpe en koffert.

Det handler ikke om accesoarer, men om verdighet, og å ville det beste for den man elsker.

[I Grosny]

Det handler ikke om accesoarer, men om verdighet, og å ville det beste for den man elsker.

Jeg synes ikke du ønsker så mye. Jeg mente forresten ikke å trolle, jeg mente å fortelle at det finnes mye mer krevende kvinner enn deg, for å sette ting litt i perspektiv.

Jeg er ikke klesinteressert, men jeg har faktisk blitt det (iallfall litt), fordi jeg vil at min kjære skal føle at vi som ett par holder en stil som ikke stikker negativt ut. Det gjør jeg for henne, og det burde være noe gubben din kan tenke på.