Sært venneforhold

[AnonymBruker]

Jeg er jente(23), han er gutt(26). Vi har kjent hverandre i et år. Vi var sammen en stund til han brøt, men vi har tildels et sexliv enda. Det skal sies at han er ganske klok. Han er full av samvittighet og godhet. Han er veldig flink med mennesker. Desverre er han endel opptatt som kan ha grunn i handlingene hans som går utover meg. Jeg har ingen andre nære venner å betro meg til og ikke kom med "finn deg nye venner", da dette ikke er mulig ennå.

Hans dårlige side:

Han behandler meg som dritt på et vis. Når jeg er sur/lei og trenger en skulder å gråte på, vil han ikke ha noe med meg å gjøre. Total ignorasjon. Han vet også at jeg kan bli sterkt suicidal av å ikke bli møtt når dette skjer. For ikke lenge siden ble jeg utsatt for et seksuelt overfall, og han ville ikke snakke med meg engang. Jeg selv har bare vert god mot ham på det plan. Han lover, men holder ikke løftene om å vere god mot meg selv de dagene.

Hans gode side:

Han er den eneste som forstår meg 100%, gir meg de beste råd, og jeg har fått et helt annet syn på livet etter jeg ble kjent med ham. I samarbeid med psykolog har jeg mer godt av å vere sammen med ham, enn å kutte kontakt. Jeg våkser på ham. Når vi er sammen har vi det som plommen i egget. Jeg stråler! Det er nesten det eneste som holder motet mitt oppe.

Jeg mener at ekte venner skal vere der både i "gode og onde dager".

Jeg tørr lenger ikke å ta kontakt med ham om jeg er nedfor. Vi er somregel sammen med andre av hans venner. Når jeg ikke er hos ham jobber jeg mye frivillig med dyr i nød, og er da i kontakt med mennesker som ikke har gjort fullt så gode gjerninger kan man mildt si, men jeg er pliktig til å vere god mot menneskene desverre. Kan dette ha manipulert meg? Skal sies at jeg er en tilgivende person.

Vil dette ødelegge meg, eller gjøre meg til et bedre menneske? Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

*Dytter*, TS

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å skjønne spesielt siste avsnitt, men generelt høres han ikke ut som en ekte venn hvis han ikke stiller opp når du er i krise. Så selv om du ikke vil høre på det øret, så bør du skaffe deg flere venner for han her er ikke mye å samle på.

[AnonymBruker]

Det vil ødelegge deg, og du vet det selv. Du høres ganske merkelig ut.

[FrøkenJosefine]

Jeg synes du skal snakke med psykologen din om dette jeg, for det hørtes veldig vanskelig ut for deg!

Ønsker deg det beste og håper alt ordner seg for deg! :D

Klem fra meg

[AnonymBruker]

TS HER:

I tett sammarbeid med psykolog har vi funnet ut at jeg bør fortsette så lenge jeg klarer, da dette gjør godt for meg. Ja, det er merkelig. Jeg er sikkert rar osv., men husk at det er det eneste jeg har.

Vil høre argumentasjoner.

[sussanne]

Ok. Først av alt er det svært slitsomt å være sammen med en person som er "åpen suicadal". Dette er mennesker som bare ønsker oppmerksomhet. Ingen som virkelig har lyst å ta livet sitt, forteller det til noen. Så jeg tipper ut i fra det du skriver over, at du er ganske mye deprimert. Da er det slitsomt for folk å være sammen med deg. Du burde skaffe deg profesjonell hjelp.

Endret 25. april 2011 av sussanne

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med psykologen din om dette jeg, for det hørtes veldig vanskelig ut for deg!

Ønsker deg det beste og håper alt ordner seg for deg! :D

Klem fra meg

Tusen takk for det!

Psykologen min er ganske klar på at jeg bør fortsette. Har et langt og tett samarbeid med psykolog som har fulgt dette. Alene er tydeligvis et dårligere alternativ. Siden jeg er klar over hvem han er og handlingene hans, bør jeg vere hos ham istedenfor å bli alene.

[Gjest Mahareth]

Har du fått direkte råd fra psykologen din om å fortsette dette vennskapet som det er? Det har jeg ærlig talt veldig vondt for å tro.

For det første pleier ikke psykologer å gi direkte råd. De veileder deg om de må, men i utgangspunktet så skal du faktisk finne ut av disse tingene selv.

For det andre så høres det ikke ut som du alt i alt får et bedre liv av å ha ham i det. Ja, du føler deg kanskje fantastisk når han gidder å ta seg tid til deg, men det virker som du får mer negativt ut av det.

Jeg ville ikke beholdt en "venn" som bare var det når jeg hadde det fint og orket å knulle.

[FrøkenJosefine]

Jeg synes alvorlig talt folk burde trå litt varsomt her og se at denne jenta trenger omsorg og gode ord, ikke provokasjoner og kritikk!

Jeg synes du skal oppsøke psykologen din og ta denne diskusjonen der... siden du har dine problemer å stri med er det nok lurt at en profesjonell tar seg av dette...

God, varm klem!

[AnonymBruker]

Ok. Først av alt er det svært slitsomt å være sammen med en person som er "åpen suicadal". Dette er mennesker som bare ønsker oppmerksomhet. Ingen som virkelig har lyst å ta livet sitt, forteller det til noen. Så jeg tipper ut i fra det du skriver over, at du er ganske mye deprimert. Da er det slitsomt for folk å være sammen med deg. Du burde skaffe deg profesjonell hjelp.

TS HER:

Det var et spydig innlegg. Selvsakt kan det vere slitsomt å vere sammen med en slik person, men fra dag 1 sier vi det meste til hverandre. Og dette er greit for ham.

Han er den eneste som vet om at jeg er suicidal utenom psykolog, så jeg tror ikke jeg er så oppmerksomhetssyk nei.

Nei, jeg er lite deprimert. Men det virket nok som det motsatte med det jeg skrev. Det er mer akutte situasjoner som eksempelet jeg ga med overfall.

[AnonymBruker]

Ok. Først av alt er det svært slitsomt å være sammen med en person som er "åpen suicadal". Dette er mennesker som bare ønsker oppmerksomhet. Ingen som virkelig har lyst å ta livet sitt, forteller det til noen. Så jeg tipper ut i fra det du skriver over, at du er ganske mye deprimert. Da er det slitsomt for folk å være sammen med deg. Du burde skaffe deg profesjonell hjelp.

TS HER:

Det var et spydig innlegg. Selvsakt kan det vere slitsomt å vere sammen med en slik person, men fra dag 1 sier vi det meste til hverandre. Og dette er greit for ham.

Han er den eneste som vet om at jeg er suicidal utenom psykolog, så jeg tror ikke jeg er så oppmerksomhetssyk nei.

Nei, jeg er lite deprimert. Men det virket nok som det motsatte med det jeg skrev. Det er mer akutte situasjoner som eksempelet jeg ga med overfall.

[AnonymBruker]

Har du fått direkte råd fra psykologen din om å fortsette dette vennskapet som det er? Det har jeg ærlig talt veldig vondt for å tro.

For det første pleier ikke psykologer å gi direkte råd. De veileder deg om de må, men i utgangspunktet så skal du faktisk finne ut av disse tingene selv.

For det andre så høres det ikke ut som du alt i alt får et bedre liv av å ha ham i det. Ja, du føler deg kanskje fantastisk når han gidder å ta seg tid til deg, men det virker som du får mer negativt ut av det.

Jeg ville ikke beholdt en "venn" som bare var det når jeg hadde det fint og orket å knulle.

TS HER:

Kort fortalt; Det går galt om jeg er helt alene. Ja, min psykolog har rådet/veiledet meg til dette. Har time hver uke, og har hatt det i måneder nå så hun har sett alt fra forelskelse til brudd til vennskap. Skjønner synspunktet ditt da!

[Gjest Mahareth]

TS HER:

Kort fortalt; Det går galt om jeg er helt alene. Ja, min psykolog har rådet/veiledet meg til dette. Har time hver uke, og har hatt det i måneder nå så hun har sett alt fra forelskelse til brudd til vennskap. Skjønner synspunktet ditt da!

Da skjønner jeg litt bedre hva som er grunnen til det

Jeg håper at du får deg noen flere venner, så du har noen du kan snu deg til om du trenger hjelp.

Har du familie du har kontakt med?

[AnonymBruker]

Da skjønner jeg litt bedre hva som er grunnen til det

Jeg håper at du får deg noen flere venner, så du har noen du kan snu deg til om du trenger hjelp.

Har du familie du har kontakt med?

TS HER:

Ja, sitter litt fast i studier og økonomi, så flytting osv er ikke så lett ennå. Men vi studerer på samme plass, og er fra samme hjemsted.

Håper selvsakt det bedrer seg og jeg får flere venner med tiden. Men akkurat nå og fremmover mot det trenger jeg litt råd fra andre enn psykolog..

Har såvidt kontakt med familie. Di vet ikke om dette, og vi har ikke et slikt forhold så jeg kan snakke ut.

[sussanne]

TS HER:

Det var et spydig innlegg. Selvsakt kan det vere slitsomt å vere sammen med en slik person, men fra dag 1 sier vi det meste til hverandre. Og dette er greit for ham.

Han er den eneste som vet om at jeg er suicidal utenom psykolog, så jeg tror ikke jeg er så oppmerksomhetssyk nei.

Nei, jeg er lite deprimert. Men det virket nok som det motsatte med det jeg skrev. Det er mer akutte situasjoner som eksempelet jeg ga med overfall.

Jeg er ikke spydig, jeg er ærlig. Det er jo tydelig at det ikke er greit for han at du forteller han alt. Folk trekker seg ikke unna når de har lyst å være sammen med en person. Når man har bare en venn og i tilegg suicidal, har man behov for ganske mye oppmerksomhet. Dette kan være veldig belastende for han og det skjønner jeg godt. Derav vil han bare være sammen med deg når du har dine "gode" dager, han er jo sikkert glad i deg.

Hva mener du at du er lite deprimert? Du er VELDIG deprimert hvis du har lyst å avslutte livet ditt.

[Gjest Mahareth]

Det er nok til det beste å følge de rådene du får av psykologen din. Vi er på forumet har sjeldent annet enn personlig erfaring, og vi vet ingenting mer om situasjonen enn det du skriver her.

Hvis du er skeptisk til det psykologen din sier, så er det veldig lurt å si det. Av egen erfaring vet jeg at det er lett å mistolke det psykologer sier, rett og slett fordi man ofte er i ubalanse når man er der...

Det er ikke farlig å stille spørsmål og be om forklaringer og utdypinger om du lurer på hva psykologen egentlig mener eller tenker. De er der for å hjelpe deg

Når det gjelder familien din, kan de være med på å dekke dine sosiale behov uten at du trenger å fortelle dem om hva som har skjedd? Det kan ofte være mye hjelp i bare å henge sammen med noen man er trygg på, selv om dere kanskje ikke finner på noe konkret.

Har oppfattet det som at du ikke har andre venner enn han tråden handler om. Det er viktig å ha mer enn ett menneske i det sosiale nettverket sitt, og familie kan dekke mange viktige punkt der om det er det man har tilgjengelig

[AnonymBruker]

Jeg tror du må prøve å se det fra hans side også. Det er ikke alle som er flinke til å leke hobbypsykolog og være støttende når venner har det veldig vondt. Det kan rett og slett bli for mye for noen.

Jeg er i utgangspunktet en veldig omsorgsfull person som liker å være den som lytter, trøster og støtter i vonde tider. Men selv for meg kan det bli i meste laget iblant hvis noen er veldig intense i sin smerte. Jeg skjønner godt at de som ikke er naturlige omsorgsmennesker kan slite og da velge å trekke seg unna.

Det beste for deg er nok å la denne vennen være en "godværsvenn" som du kan ha det fint sammen med, og så må du nok belage deg på å bruke psykologen som en skulder å gråte på når ting er vanskelig. Om du har behov for noen å snakke med utenom psykologtimene kan du f.eks. ringe en hjelpetelefon. Eller kanskje du kan bli med i en samtalegruppe sammen med andre som er litt i samme situasjon som deg og via den få venner som klarer å ta de tunge dagene også?

Om jeg var i din situasjon og hadde valget mellom en venn som bare ville være der for meg i glede og medgang, eller å ikke ha noen i det hele tatt, så ville jeg helt klart valgt det første.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spydig, jeg er ærlig. Det er jo tydelig at det ikke er greit for han at du forteller han alt. Folk trekker seg ikke unna når de har lyst å være sammen med en person. Når man har bare en venn og i tilegg suicidal, har man behov for ganske mye oppmerksomhet. Dette kan være veldig belastende for han og det skjønner jeg godt. Derav vil han bare være sammen med deg når du har dine "gode" dager, han er jo sikkert glad i deg.

Hva mener du at du er lite deprimert? Du er VELDIG deprimert hvis du har lyst å avslutte livet ditt.

Du er ærlig? Det er ikke likt for alle hvordan det er å vere venn med noen med "psykiske skavanker". Det virker nok som han synest dette er plagsomt ja, men nei. Vi snakker aldri om det. Han vet det, det er nok for oss begge.

Jeg har behov for mye oppmerksomhet ja. Dette kicket han litt på tilslutt, og jeg endret meg og prøvde hardt å finne på andre ting når jeg ønsket kontakt. Dette har bedret seg Det er selvsakt belastende for meg også å begrense mitt sosiale liv, men sålenge jeg har NOE, er jeg friskere enn jeg ikke har noe. Han er også av den typen som avviser totalt om noen er masete så det er jo en sikkerhet. Og han er ærlig.

Du kan ikke fortelle hvor stor grad jeg er deprimert uten at du vet. Alle har vel dårlige dager? Suicidalitet FÅR jeg i situasjoner. Den er så og si ikke tilstede ellers, og er ikke merkbar hos andre.

[AnonymBruker]

Jeg tror du må prøve å se det fra hans side også. Det er ikke alle som er flinke til å leke hobbypsykolog og være støttende når venner har det veldig vondt. Det kan rett og slett bli for mye for noen.

Jeg er i utgangspunktet en veldig omsorgsfull person som liker å være den som lytter, trøster og støtter i vonde tider. Men selv for meg kan det bli i meste laget iblant hvis noen er veldig intense i sin smerte. Jeg skjønner godt at de som ikke er naturlige omsorgsmennesker kan slite og da velge å trekke seg unna.

Det beste for deg er nok å la denne vennen være en "godværsvenn" som du kan ha det fint sammen med, og så må du nok belage deg på å bruke psykologen som en skulder å gråte på når ting er vanskelig. Om du har behov for noen å snakke med utenom psykologtimene kan du f.eks. ringe en hjelpetelefon. Eller kanskje du kan bli med i en samtalegruppe sammen med andre som er litt i samme situasjon som deg og via den få venner som klarer å ta de tunge dagene også?

Om jeg var i din situasjon og hadde valget mellom en venn som bare ville være der for meg i glede og medgang, eller å ikke ha noen i det hele tatt, så ville jeg helt klart valgt det første.

Lykke til!

TS HER:

Så sant! Er veldig enig i det du sier. Nesten som du skulle kjent meg godt! Skal faktisk i gruppeterapi snart der jeg møter likesinnede. Det ga meg en litt vekker det innlegget der.. Mulig det er for mye for ham SELV OM det er ingen kontakt på di dårlige dagene om du skjønner Men jeg er ikke mye deprimert, jeg har enkelt å greit dårlige dager som alle andre.

Takk for innlegget <3