Gå til innhold

Bekymret for meg selv.


Gjest Bjørn82

Anbefalte innlegg

Gjest Bjørn82

Hei til deg som gidder å lese mitt innlegg.

Jeg hadde for noen dager siden en veldig utrivelig opplevelse på jobben.

Først kjentes det ut som at det var noe som smalt i hodet mitt. Så gikk det et par minutter,

så ble jeg tungpustet fikk vondt i brystet og begynte å bli bleik og kald. Jeg hadde hjertebank/flimmer og utaktiske hjerteslag resten av den dagen og natten.

Jeg har opplevd dette før, to ganger. Jeg har gått til legen den ene gangen. Fikk KGE hun lyttet på brystet mitt. Men de sa at det var ikke noe i veien med hjertet mitt da.

Men i forhold til siste opplevelse så var det nytt at det føltes som om at jeg fikk en trykk oppbygging i hodet og ble litt sånn tåkete.

Jeg dro meg igjennom dagen på jobben. Jeg var alene den kvelden så jeg fikk slappet av, men formen fortsatte å være dårlig. Jeg sovnet til slutt å våknet opp dagen etterpå å hadde noe forferdelig mageknip. Men det kom og gikk iløpet av 15minutters sykluser. Dette skjedde for noen dager siden, men jeg har fortsatt samme problemet.

Jeg er 29år, jeg har ikke lyst å ta dette opp med min kone enda. Det vil bare lage bekymringer. Jeg har heller ikke lyst å informere arbeidsgiveren min om dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei til deg som gidder å lese mitt innlegg.

Jeg hadde for noen dager siden en veldig utrivelig opplevelse på jobben.

Først kjentes det ut som at det var noe som smalt i hodet mitt. Så gikk det et par minutter,

så ble jeg tungpustet fikk vondt i brystet og begynte å bli bleik og kald. Jeg hadde hjertebank/flimmer og utaktiske hjerteslag resten av den dagen og natten.

Jeg har opplevd dette før, to ganger. Jeg har gått til legen den ene gangen. Fikk KGE hun lyttet på brystet mitt. Men de sa at det var ikke noe i veien med hjertet mitt da.

Men i forhold til siste opplevelse så var det nytt at det føltes som om at jeg fikk en trykk oppbygging i hodet og ble litt sånn tåkete.

Jeg dro meg igjennom dagen på jobben. Jeg var alene den kvelden så jeg fikk slappet av, men formen fortsatte å være dårlig. Jeg sovnet til slutt å våknet opp dagen etterpå å hadde noe forferdelig mageknip. Men det kom og gikk iløpet av 15minutters sykluser. Dette skjedde for noen dager siden, men jeg har fortsatt samme problemet.

Jeg er 29år, jeg har ikke lyst å ta dette opp med min kone enda. Det vil bare lage bekymringer. Jeg har heller ikke lyst å informere arbeidsgiveren min om dette

Kan det være panikkangst? Skal ikke så bort i fra at dette er psykiske reaksjoner på stress og bekymringer. Det lureste du kan gjøre er å fortelle din kone om dette. Du skal ikke gå alene med disse bekymringene. Også er det vel på tide med en legesjekk i morgen?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom deg til legen igjen! Og få deg en fullstendig skjekk over alt som kunne vært galt. Dette høres alvorlig ut i mine ører.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

Kan det være panikkangst? Skal ikke så bort i fra at dette er psykiske reaksjoner på stress og bekymringer. Det lureste du kan gjøre er å fortelle din kone om dette. Du skal ikke gå alene med disse bekymringene. Også er det vel på tide med en legesjekk i morgen?

Takk for din tilbakemelding.. Jeg har ikke over hodet tenkt på at dette kunne være stress relatert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

Kom deg til legen igjen! Og få deg en fullstendig skjekk over alt som kunne vært galt. Dette høres alvorlig ut i mine ører.

Ja, jeg burde komme meg til legen.. Men jeg har ikke noe fastlege enda, jeg har flyttet fra ett sted til et annet. Å har ikke fått meg noen fastlege enda.. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre. Har bare vært til legen en gang i mitt liv, som jeg kan huske.. Å da var det for jeg var bekymret for en liknende episode før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om du har fastlege eller ikke, kan du få hjelp på det nærmeste legekontor i den kommunen du oppholder deg i!

Dette hørtes veldig ut som mitt første panikkanfall, men syns du absolutt bør gå til legen og få en ny sjekk... Jeg tok EKG og noen blodprøver, alt var bra. Snakket med en psykiater som var helt bestemt på at det var panikkanfall, og det stemmer det, har hatt det et par ganger til og det er grusomt! Virker så ekte, som om det er noe fryktelig galt! Men igjen, sjekk det ut hos legen!!

Hvis det viser seg å være panikkangst synes jeg absolutt du skal snakke med din kone om dette.. Det høres banalt ut, men det hjelper å snakke om det. Mennesker er av natur avhengig av andre mennesker, og det beste er å vedkjenne dette, uten å se på det som et nederlag av noe slag! Jeg er sikker på at konen din vil forstå. Hvis det er et gjentagende problem er det lurt å kontakte psykolog for å komme til kjernen i problemet, for så å kunne løse problemet!

Lykke til! :klemmer: Det ordner seg alltid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Panikkangst! Har slitt med det samme selv, og første gang jeg gikk til legen fikk jeg astmamedisin! Ta det opp med legen din igjen, det finnes masse god hjelp å få, og mange gode øvelser å lære seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

Uansett om du har fastlege eller ikke, kan du få hjelp på det nærmeste legekontor i den kommunen du oppholder deg i!

Dette hørtes veldig ut som mitt første panikkanfall, men syns du absolutt bør gå til legen og få en ny sjekk... Jeg tok EKG og noen blodprøver, alt var bra. Snakket med en psykiater som var helt bestemt på at det var panikkanfall, og det stemmer det, har hatt det et par ganger til og det er grusomt! Virker så ekte, som om det er noe fryktelig galt! Men igjen, sjekk det ut hos legen!!

Hvis det viser seg å være panikkangst synes jeg absolutt du skal snakke med din kone om dette.. Det høres banalt ut, men det hjelper å snakke om det. Mennesker er av natur avhengig av andre mennesker, og det beste er å vedkjenne dette, uten å se på det som et nederlag av noe slag! Jeg er sikker på at konen din vil forstå. Hvis det er et gjentagende problem er det lurt å kontakte psykolog for å komme til kjernen i problemet, for så å kunne løse problemet!

Lykke til! :klemmer: Det ordner seg alltid!

Tusen takk for enda et svar. Jeg vil ikke si noe stygt om din tilbakemelding, men det jeg leser synes jeg er utrolig skremmende. Jeg vet jo ikke om noe som jeg burde ha panikk fra. Jeg vet at jeg i det siste halvåret har stresset veldig mye når jeg tenker litt igjennom det. Men ja, jeg burde kanskje gått til en lege å snakket med han om dette. Kanskje du har helt rett. Selv om det ikke er akkurat det jeg hadde lyst å høre. Jeg hadde håpet på noe annet/enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for enda et svar. Jeg vil ikke si noe stygt om din tilbakemelding, men det jeg leser synes jeg er utrolig skremmende. Jeg vet jo ikke om noe som jeg burde ha panikk fra. Jeg vet at jeg i det siste halvåret har stresset veldig mye når jeg tenker litt igjennom det. Men ja, jeg burde kanskje gått til en lege å snakket med han om dette. Kanskje du har helt rett. Selv om det ikke er akkurat det jeg hadde lyst å høre. Jeg hadde håpet på noe annet/enklere.

Slike anfall kan gjerne komme av stress, for meg kom det helt uanmeldt! Jeg trodde jeg fikk hjerteattak og raste ned på legevakta... Er egentlig glad det var det, og ikke hjertet mitt. Det varierer veldig hvordan man takler slike opplevelser, min reaksjon var med ett å søke hjelp, hos familie, venner, kjæreste, fastlege og psykolog. Tror det var derfor det gikk bedre med meg relativt fort. Det blir jeg fortalt av flere hold.

Men husk at det bare er kroppen din som forteller deg at nå må du roe ned litt. Nå må du begynne å gjøre litt mer godt for deg selv, og ta deg tid til å hente deg inn... Egentlig så er det bra kroppen sier ifra på den måten, slik at man blir bevisst på det selv. Ikke vær redd!

Var ikke meningen å skremme deg, kan skjønne godt det virker rart og merkelig å skulle få noe som panikkanfall, men det er ikke det verste som finnes.

Som en annen sier her finnes det masse teknikker og råd som kan hjelpe deg med å takle dette. Og jeg gjentar at det hjelper å snakke med noen :) Du må bare finne hva som hjelper for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derimot viktig at du beskriver alle symptomene godt, noter de gjerne ned på forhånd slik at du ikke glemmer viktige ting.

Viktig at legen vet mest mulig om symptomene slik at h*n kan stille riktig diagnose, se etter de rette tingene osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

Tusen takk til dere som tok dere tid =)

Ja jeg skal gå å snakke med en lege når jeg kommer meg hjem fra jobb. Jeg akkurat nå ute på en jobbreise, og får ikke kommet meg til legen før jeg kommer tilbake.

Men det jeg undrer litt på er om at det er vanlig at det blir så fysisk dersom det kommer ifra noe som har med psyken å gjøre? Jeg spør fordi jeg ikke forstår dette helt. Jeg har vært til lege en gang i mitt liv/husker. Å det skremte meg, fordi da ble det blodprøver, å på og av med klær. Og lappe til sykehuset, og ledninger på kroppen i en seng på gangen. Hele den greia syntes jeg var forferdelig, så jeg vil innrømme at jeg ikke er den som går til legen helt 100% frivillig. Men jeg skal mote meg opp, å gå en gang til. Jeg bare håååååper at det ikke blir reprise på sist gang jeg gikk til legen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har du smerter ned i armene? så det kjennes ut som det stråler?

Synes absolutt du skulle ta deg en tur til legen, og fortell at du ikke gjør det så ofte og om legen kunne ta seg litt tid med deg! Er mange som ikke snakker "lege"språk som ofte blir huia og hasta ut og inn og frem og tilbake fordi de ikke vet helt hva de skal si og ikke vil være til "bry".. men husk at legen er der for å hjelpe deg, ikke for å få deg fort ut igjen! :D

Lykke til og håper det er ufarlig!

Klem fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

har du smerter ned i armene? så det kjennes ut som det stråler?

Synes absolutt du skulle ta deg en tur til legen, og fortell at du ikke gjør det så ofte og om legen kunne ta seg litt tid med deg! Er mange som ikke snakker "lege"språk som ofte blir huia og hasta ut og inn og frem og tilbake fordi de ikke vet helt hva de skal si og ikke vil være til "bry".. men husk at legen er der for å hjelpe deg, ikke for å få deg fort ut igjen! :D

Lykke til og håper det er ufarlig!

Klem fra meg

Takk og takk =)

Nei jeg fikk ikke vondt nedover min venstre arm, men jeg fikk lavere følelse eller følighet i hendene. akkurat som når man har ligget på armen. Men ikke så ille. Den funket helt greit, men hvis jeg strøk eller rørte forsiktig på hånden så kjente jeg det veldig dårlig i forhold til det som er normalt. Det var minst følelse i min venstre hånd.

PS! Til alle. takk for svarene deres. Det var veldig greit å få delt dette med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk og takk =)

Nei jeg fikk ikke vondt nedover min venstre arm, men jeg fikk lavere følelse eller følighet i hendene. akkurat som når man har ligget på armen. Men ikke så ille. Den funket helt greit, men hvis jeg strøk eller rørte forsiktig på hånden så kjente jeg det veldig dårlig i forhold til det som er normalt. Det var minst følelse i min venstre hånd.

PS! Til alle. takk for svarene deres. Det var veldig greit å få delt dette med noen.

et tips til er å skrive ned alle symptomer før du drar til legen! har opplevd flere ganger at jeg har glemt nesten halvparten når jeg kommer dit fordi jeg er stressa og legen er litt stressa også! :)

Dessuten er det du som kjenner din kropp best og om du ikke føler deg bra, så ikke gi deg med legen før du har fått alt sjekket! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Uansett SKAL du til legen din og be om en skikkelig utgreining. Men frem til da kan du tenke over hvor stive nakkemuskler du har. Hvordan føles hodebunnen når du masserer den? Er du under mye press både privat og på jobb? Har du en ubevisst redsel for å ikke strekke til?

Mitt poeng er at det du beskriver passer helt presis til mine selvopplevde reaksjoner på angst og stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

Uansett SKAL du til legen din og be om en skikkelig utgreining. Men frem til da kan du tenke over hvor stive nakkemuskler du har. Hvordan føles hodebunnen når du masserer den? Er du under mye press både privat og på jobb? Har du en ubevisst redsel for å ikke strekke til?

Mitt poeng er at det du beskriver passer helt presis til mine selvopplevde reaksjoner på angst og stress.

Takk MorAase

Jeg har ikke utforsket dette med stiv nakke så mye. Men fikk hodebunn massasje når jeg var til frisøren sist. Det var veldig behagelig og jeg håper at jeg får det neste gang også. Har jeg stiv nakke automatisk dersom mine nakkemuskler er litt harde?

PS! Med alle tilbakemeldingene som beskriver at dette kan være angst eller stress så begynner jeg å lure litt på om det kanskje er tilfellet at dette er problemet. Det var aldri noe tema sist jeg oppsøkte lege og ble sendt på sykehuset. Er det jeg eller legen som skal komme med forslag om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest MorAase

Takk MorAase

Jeg har ikke utforsket dette med stiv nakke så mye. Men fikk hodebunn massasje når jeg var til frisøren sist. Det var veldig behagelig og jeg håper at jeg får det neste gang også. Har jeg stiv nakke automatisk dersom mine nakkemuskler er litt harde?

PS! Med alle tilbakemeldingene som beskriver at dette kan være angst eller stress så begynner jeg å lure litt på om det kanskje er tilfellet at dette er problemet. Det var aldri noe tema sist jeg oppsøkte lege og ble sendt på sykehuset. Er det jeg eller legen som skal komme med forslag om det?

Du skal si som sant er, at du er livende redd for at det er noe galt med hjertet ditt. selv fikk jeg både EKG, røntgen og ultralyd. Samtidig som vi hadde flere samtaler rundt livssituasjonen. La meg nevne at ingen av de tre undersøkelsene over indikerte noe som helst galt med hjertet. At min livssituasjon har vert preget av mye som har gitt grunnlag for angst og stress er det nok, dessverre, ingen tvil om. Men det har tatt en del rudner med å være brutalt ærlig med seg selv for å innse dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig i at dette høres ut som panikkangstanfall, desverre...Har opplevd det samme selv, tok ikke symptomene alvorlig i begynnelsen og angsten vokste seg større. Fikk panikkangstanfall på flytur, sluttet å ta fly til slutt, fikk annfall på overnattingstur, sluttet å reise bort. Vet at dette kanskje virker ekstremt og noe du kanskje tenker aldri vil skje deg, men det gjorde jeg også...Har begynt med kognitiv terapi nå som virker veldig bra, men hadde jeg tatt tak i problemet med en gang det oppstod ville jeg ikke måtte jobbe så hardt som jeg må nå. Fysiske symptomer på angst er spesielt at det setter seg i magen. Fikk selv STORE smerter i mage og var inne til all mulige slags undersøkelser uten at det var noe fysisk i veien med meg, løsningen på mageproblemene mine satt mellom øra!

Håper du får rask hjelp dersom det er angst, få bukt med problemet så fort som mulig, vær så snill og ikke bare la det gå lang tid slik jeg gjorde...Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

Må si meg enig i at dette høres ut som panikkangstanfall, desverre...Har opplevd det samme selv, tok ikke symptomene alvorlig i begynnelsen og angsten vokste seg større. Fikk panikkangstanfall på flytur, sluttet å ta fly til slutt, fikk annfall på overnattingstur, sluttet å reise bort. Vet at dette kanskje virker ekstremt og noe du kanskje tenker aldri vil skje deg, men det gjorde jeg også...Har begynt med kognitiv terapi nå som virker veldig bra, men hadde jeg tatt tak i problemet med en gang det oppstod ville jeg ikke måtte jobbe så hardt som jeg må nå. Fysiske symptomer på angst er spesielt at det setter seg i magen. Fikk selv STORE smerter i mage og var inne til all mulige slags undersøkelser uten at det var noe fysisk i veien med meg, løsningen på mageproblemene mine satt mellom øra!

Håper du får rask hjelp dersom det er angst, få bukt med problemet så fort som mulig, vær så snill og ikke bare la det gå lang tid slik jeg gjorde...Lykke til!

Takk for innlegget ditt. Jeg setter stor pris på det, selv om det i mine øyne er brutalt og virkelig. Jeg har gjennom denne tråden? Blitt mye mere motivert og opplyst på hva problemet mitt kan komme av. Samtidig oppmuntret til å finne motet og gå til legen igjen.

t

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei TS. Vil gjerne si til deg at dette var eksakt samme symptomene på panikkangst som jeg hadde. Klamme hender, hjertebank, varme kinn og en følelse av å må komme seg til helvete bort.

Nå er det viktig at du bruker tiden riktig. Jeg har brukt lang tid på å bearbeide dette, desverre. Men det betyr ikke at du trenger det. Mange nevner at du må oppsøke lege, snakke med dine nærmeste og forstå at dette ikke er farlig i det hele tatt. (Om det er Panikkangst, noe jeg høyst sannsynlig tror du har). - De har helt rett

Vil gjerne gi deg noen ekstra råd i tillegg til mange gode som har kommet. Bruk tid, snakk med nærmeste sjef angående problemet, ikke bagatellisere problemet. Si det som det er. Det gjelder forøvrig alle som står deg nær. Er ikke sykdommen forbigående, bør du absolutt oppsøke lege. Da får du vanligvis to valg. Medisin eller psykolog. Det sies at kombinasjon er mest effektiv. Håper virkelig du blir kvitt problemet, uansett hvilken hjelp du får.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...