Gå til innhold

Hvor mange av dere stoler på partneren deres?


Gjest HunterLady

Anbefalte innlegg

Akkurat nå stoler jeg på at mannen min ikke vil utsette oss for utroskap igjen. Men man kan selvfølgelig ikke være 100 % sikker på noe, ikke engang hos seg selv. Utroskap skjer overalt - jeg har sett det i familien, vennekretsen og på jobben - mennesker jeg ikke hadde forventet at skulle være utro.

Men så er det også slik at etter 20 år sammen så kjenner jeg han veldig godt og jeg er ikke et sekund i tvil om at dette er mannen jeg vil leve sammen med resten av livet. Det finnes ingen jeg har opplevd så mye sammen med - og det finnes ingen som kjenner meg slik han gjør. Den lille "uroen" som kan dukke opp når han er på seminarer etc - er ikke verre enn at det ikke plager meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, jeg stoler på kjæresten min. Han er en ordentlig flørtepus og har ingen vanskeligheter for å komme i kontakt med folk. Absolutt alle liker han og syns han er dødsmorsom, noe spesielt jentene liker. Alle jenter liker vel gutter som får dem til å le? Men jeg stoler på han, jeg satser på at han ikke er så DUM og gjør noe han sannsynligvis vil angre på. Han reiser veldig mye med jobben, blant annet til mange storbyer, og bor på hotell. Jeg uroer meg IKKE for det. Men det er det, jeg stoler på kjæresten min, men stoler ikke på andre. En ting jeg er glad for er at han er så ærlig. Jeg har ikke opplevd at han har fortalt en løgn :) Men ja, selvfølgelig får jeg sånne teite tanker iblandt, hvem gjør ikke det. Jeg dytter dem vekk og tenker om han har gjort noe, så vil han fortelle det med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler 100% på kjæresten min. Dette kan ha noe med at jeg har få "regler", og vi har diskutert det meste rundt temaene sjalusi og følelser.

Jeg lurer på om jeg kanskje stoler mer på han enn han på meg. Det har nok litt med ulike personligheter og ulik samlivserfaring å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoler ikke 100% på noen. Har opplevd et enormt svik for over 3 år tilbake. Jeg stolte 100% på de det gjaldt. Klarer ikke å stole på venner, familie eller mannfolk. Jeg forstår at kjæresten blir lei seg, men sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler 100% på samboern min, og jeg tror også at vi kommer til å være sammen livet ut. Ser ikke for meg å leve et liv uten han rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg singel, men i de (få) forholdene jeg har hatt så har jeg stolt på mannen. Det har også vist seg å være riktig, for utroskap har ikke vært det som har tatt knekken på forholdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Altså jeg vet at tillit er det viktigste i et forhold, og at man bør kunne stole på partneren sin 100% for at ting skal fungere.

Men hvor mange av dere gjør faktisk det? Tenker dere aldri hva hun/han driver med når de er ute på byen? Tror dere alltid at de tenker på dere som sitter hjemme og at de kun tenner på deg?

Og tror dere virkelig at dere to kommer til å vare??

Jeg personlig er ikke en sjalu person, men jeg tenker altså ofte slike tanker. Er også så fordømt idiot at jeg alltid tenker at ingenting varer evig, og det ødelegger liksom romantikken litt.

So, tell me how it works. :)

Det er to årsaker til at jeg stoler på han:

1. Jeg VIL gjøre det

2. Han har veldig sterke moralske prinsipper i alt han foretar seg. Derfor tror jeg heller han dumper meg før han er utro.

Det vil ikke dermed si at jeg aldri føler sjalusi-stikket. Han reiser også endel i jobben, men han ringer ofte, og forteller mye fra turene, hva de har gjort og hvem har møtt, så det er i grunn betryggende.

Har vært i et forhold tidligere med sterk sjalusi, der jeg ble mistenkt for alt mulig uten at det var noen grunn til det, og dette har lært meg at å påføre sin elskede slik mistenksomhet rett ogslett dreper et forhold og alle følelser. Derfor VIL jeg stole på han, har bestemt meg for ikke å vise det dersom jeg blir utrygg. Hvis det da ikke er SVÆRt gode grunner for å ta det opp.

Et forhold uten tillitt er vondt, man føler seg fanget og mistrodd.

Har ingen garantier for at forholdet vil vare uansett, man må bare beholde troen på parets eksistens og ekslusivitet. Det krever litt, men er verdt det. Jeg ønsker ikke å fange kjæresten min inn i ett nett som ikke gjør han til en fri mann. Men vi vet begge hvor grensene går, og vi holder oss til hverandre. Tror jeg, og håper jeg. Ellers er det ikke liv laga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler på at jeg har forklart godt nok hva jeg godtar og ikke.

Jeg stoler på at han vil gjøre som han vil, men samtidig vurdere min godkjennelse.

Jeg stoler på at han elsker meg.

Jeg stoler på at han kommer hjem til meg.

Jeg stoler på at jeg stoler på han.

Jeg vet at han kan finne på ting jeg ikke liker.

Jeg vet det alltid er en mulighet for sjalusi og utroskap, men det gir ikke grunn til å tvile på oss.

Jeg stoler på at vi begge går etter min, din og vår lykke, og da (frhåpentligvis uten for mange/store krasj) vil bli være lykkelige sammen :)

Jeg stoler på oss sammen :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at jeg ikke stoler 100% på noen, utenom meg selv, så må jeg vel si at jeg stoler 99% på samboeren min.

Tanker om utroskap o.l er det siste som faller inn i hodet mitt, uansett. Jeg finnes ikke sjalu og kjenner aldri så mye som et stikk eller et snev av slike tanker når han er på byen, på ferie med kompiser eller på reise i forbindelse med jobben (han reiser mye). Det eneste jeg tenker på da er at jeg håper han koser seg bigtime, ev. ikke kjeder seg ihjel alene på et hotellrom og at det ikke skjer han noe.

Han er litt sær; vil ikke se på porno, se på andre damer, dra på strippeklubb osv (påstår han ikke liker det), men jeg tror nok han tenner på andre snertne damer - enten han vil det eller ikke! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man aldri kan stole 100% på noen, siden man ikke er synsk. Det vil alltid kunne være situasjoner du ikke ville kunne forutse.

Men jeg stoler på mannen min så mye som er mulig, uten å vite, siden jeg ikke er synsk.

Pr i dag finner jeg det svært usannsynlig at han kan være utro, men hvordan ting er om 10 år vet ingen, så det aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er desverre falt i kategorien "en gang lurt, og for altid nå av skeptisk.

Sux, men sånn er livet.

Lager ikke no drama ut av det, men kan ofte sitte og tenke "hva om scenarioer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...