Jeg er utrolig ensom

[AnonymBruker]

Jeg slitt psykisk i seks år tilsammen, og løpet av de årene har jeg mistet absolutt alle vennene jeg hadde. Jeg har kommet meg langt psykisk, men er ensomheten som sitter hardt i fremdeles. Dette er noe jeg ikke kan få hjelp til av psykologen min, men etter å ha blitt grovt sviktet av min mamma gjennom mange år, mobbet i ti år tilsammen sliter jeg med å knytte relasjoner. Er begrensa hvor lenge jeg klarer å unngå å kjenne på ensomheten i skoleferier og byen er stengt.

[AnonymBruker]

Er det slik at du ønsker nye venner og er klar for å knytte vennskap? I så fall er det jo bare å begynne å lete. På jobb, på studier, gjennom hobbyer/fritidsaktiviteter, internett. Du kan jo melde deg på et KG treff, de finnes i flere byer.

[AnonymBruker]

hadde jeg ikke vært så redd for å knytte bånd til andre så hadde det ikke vært så vanskelig, har noen jeg kunne tatt kontakt med. Er ikke redd for å bli avvist, det er det å være med et annet menneske.. Føler meg så fremmed, jeg snakker ikke "samme språk" med andre enn behandlere og godt voksne mennesker jeg stoler på

[Gjest fireflies]

Hvor gammel er du? Tenker sånn i form av skole og slikt.. Hvis du feks går på ungdomskolen, så vil jeg tro at dette er noe som kommer seg etterhvert, da u.skolen er veldig ensformig. Når du begynner på videregående, eller enda bedre: når du begynner på universitetet skal det godt gjøres å ikke kunne finne noen en faktisk kan komme overens med.

[AnonymBruker]

19 år.

[Gjest Eugene Onegin]

jeg forstår ikke helt det at folk kan være ensome.

[AnonymBruker]

Da har du noe å jobbe litt med, EO. Det går godt an å være ensom selv med mange folk rundt seg.

[Gjest Eugene Onegin]

Da har du noe å jobbe litt med, EO. Det går godt an å være ensom selv med mange folk rundt seg.

Det var ikke det jeg mente

og jeg er fullstendig klar over at man kan være ensom selv om man har mange folk rundt seg

slik jeg ser det om man trives i sitt eget selskap så er man aldri ensom uansett om man er alene eller sammen med andre.

det er alt jeg har og si om den saken

[Jejaa]

Jeg slitt psykisk i seks år tilsammen, og løpet av de årene har jeg mistet absolutt alle vennene jeg hadde. Jeg har kommet meg langt psykisk, men er ensomheten som sitter hardt i fremdeles. Dette er noe jeg ikke kan få hjelp til av psykologen min, men etter å ha blitt grovt sviktet av min mamma gjennom mange år, mobbet i ti år tilsammen sliter jeg med å knytte relasjoner. Er begrensa hvor lenge jeg klarer å unngå å kjenne på ensomheten i skoleferier og byen er stengt.

[Jejaa]

Hei ta kontakt da jeg biter ikke ,jeg vet hvordan du har det .Jeg bor på øslandet klem .Ta kontakt ,vi kan klare dette sammen .