Søster som VAR selvskader...

[AnonymBruker]

Har en søster som sleit med selvskading før, får ett par år siden. Her om dagen hadde hun kranglet med kjæresten sin i fylla, og skulle kanskje hjem og sove, der jeg var. Jeg ordnet sengen, spybøtte osv.

Hun har hadd psykiske problemer, ble bedre deretter. Men for rundt 2 måneder siden begynte hun på medisiner igjen.

I og med at hun har vært selvskader, og var full, så tok jeg vekk saksene som var på rommet og ting hun kunne skade seg med.

Var det feil av meg og tvile på hun, og tenke at hun kunne falle tilbake til det samme med og skade seg, eller gjorde jeg det rette?

"Bedre og være føre var, enn etter snar..."

Vil bare høre om noen synes det var respektløst og tenke slik..

[Gjest Marenn]

Nei, synes absolutt ikke det var respektløst å fjerne slike saker, viser egentlig bare at du bryr deg om henne og vil det beste for henne Hvis du ikke hadde fjernet dem, og hun ikke følte seg noe bra etter krangelen, var berusa, og i tillegg hadde sett ting hun kunne skadet seg med kunne det skjedd noe dumt. Alkohol gjør ofte vonde situasjoner verre enn det de er og vi tenker ofte annerledes når vi har drukket, så jeg synes det var kjempebra gjort at du tok ansvar. Vi gjør dumme ting i fylla, og det er ikke alltid vi har den kontrollen vi ønsker å ha da. Hvis du ikke hadde gjort det, og hun hadde funnet på noe med den saksa, hadde du nok angret, så jeg synes det var ansvarlig gjort!

Edit: Skriveleif slo til

Endret 24. april 2011 av Marenn

[AnonymBruker]

Takk for hyggelig svar

Der som er verst er at jeg tror den største grunnen til at hun slet psykisk, er at bestekompisen hennes tok livet sitt i fylla for ett par år siden.. Tror også at det er derfor jeg er litt overbeskyttende på dette..

Huff

[AnonymBruker]

At hun SLITER psykisk skulle det stå!!

[Gjest Marenn]

Har selv opplevd at en kompis tok livet sitt i fylla så vet at det er kjempevondt, og merker også selv at jeg passer litt ekstra på folk som føler seg nedenfor i fylla nå. Men det er mye bedre å passe litt ekstra på dem, enn å ikke bry seg, for man vet aldri hva folk kan finne på i fylla, uavhengig av fortid. Å krangle med kjæresten er vondt, men blir kanskje enda vondere når du har drukket, og det er viktig bry seg om henne, spesielt når hun har den fortiden, for henne kan det være enda vondere enn vi tror.

Du gjorde det rette valget, det kan jeg skrive under på

[HubroTuppa]

Det syns jeg var kjempefint gjort av deg. Mange ganger jeg selv ønsket at noen skulle ta alt jeg kunne skade meg med da jeg holdt på. Er så lett å falle tilbake om det ligger åpenlyst foran en i en fortvilet situasjon.

Absolutt ikke respektløst å tenke på din søsters beste.

til deg for å være en god søster/bror

[Tryxa]

Synes absolutt ikke du gjorde noe galt. Er selvskader sjøl, har slitt med det siden jeg gikk i 5.KLASSE!!!.. og sliter med det fremdeles. Skulle ønske jeg hadde ei slik søster rundt meg!

[AnonymBruker]

Deres ord varmer

Jeg vil ikke min søster noe annet enn alt godt! Hun er min bedre halvdel:-)

Til deg over meg, håper alt order seg for deg med tiden

[Tryxa]

Synes det er kjempefint gjort av deg jeg :-) Du virker som ei fin søster å ha, stå på videre! Bra at din søster VAR og ikke ER en sjølskader! Takk for det :-)

[Gjest kine]

Jeg syns du gjorde helt riktig, jeg hadde gjort det samme.

Jeg vil tro at dette kommer til å ligge i tankene dine resten av livet, reddsel for tilbakefall etc. Man blir ekstra på vakt, og det er ikke rart at du fjernet ting som hun kunne skade seg med.

Reagerte hun på at du fjernet disse sakene?

[Gjest Gjest]

Hvorvidt det var riktig av deg eller ikke, avhenger av hvordan hun pleide å kutte, om hun prøvde å ta livet sitt på den måten ofte eller i det hele tatt, hvor lett hun blir suicidal, hvor deppa hun var, hvor avhengig hun er av kjæresten osv. En ting er ganske overfladiske kutt på "ufarlige" steder, som egentlig ikke er særlig farlige. En helt annen ting er dype kutt på undersiden av håndleddet, ved eller rett over pulsåren. Synes likevel det er greit at du gjorde det, i og med at hun var beruset/full.

[Brunhilde]

Jeg syns du var omtenksom. Det er tydelig at du bryr deg om søsteren din. Det er bra.

[AnonymBruker]

Jeg syns du gjorde helt riktig, jeg hadde gjort det samme.

Jeg vil tro at dette kommer til å ligge i tankene dine resten av livet, reddsel for tilbakefall etc. Man blir ekstra på vakt, og det er ikke rart at du fjernet ting som hun kunne skade seg med.

Reagerte hun på at du fjernet disse sakene?

Jeg tok det inn på mitt rom, så hun vet ikke noe om det. Er redd hun hadde tatt det helt feil hvis jeg sa det til henne.

[AnonymBruker]

Hvorvidt det var riktig av deg eller ikke, avhenger av hvordan hun pleide å kutte, om hun prøvde å ta livet sitt på den måten ofte eller i det hele tatt, hvor lett hun blir suicidal, hvor deppa hun var, hvor avhengig hun er av kjæresten osv. En ting er ganske overfladiske kutt på "ufarlige" steder, som egentlig ikke er særlig farlige. En helt annen ting er dype kutt på undersiden av håndleddet, ved eller rett over pulsåren. Synes likevel det er greit at du gjorde det, i og med at hun var beruset/full.

Jeg vet heldigvis ikke hvordan hun brukte og kutte seg, og det er jeg glad for. Vet bare at hun brukte og kutte seg over/under armen og håndleddet, og på lårene (slik at man ikke kunne se det)

[Gjest Gjest]

Du never ingenting om alder, hvordan hun er som person, om hun har lav impulskontroll, osv. Så jeg svarer fra mitt ståsted.

Jeg har selv"skadet" siden jeg var ca 10 (er nå tidlig i 30 årene), mye pga fysisk smerte, men og pga stress. Det er kontrollert, jeg vet nøyaktig hva jeg gjør, og jeg bruker det aldri for å søke oppmerksomhet.

Min kropp, mitt valg.

Jeg ser på det som selvpåført smerte, for å håndtere stress. Skadene heles, og er hos meg, mindre enn skadene mange påfører seg ved å røyke mye når de stresser, spise junkfood, eller ta en fyllekule eller 2. Men dette er mer sosialt akseptert i de fleste kretser.

Så ja, jeg hadde blitt ganske fustert om noen jeg kjente og stolte på hadde gjordt noe slikt. Sannsynligvis hadde jeg roet meg ned og vært villig til å tilskrevet det velmenende overformynderi, og glemt det hele om du var villig til å lytte til meg.

For at du gjorde dette en gang, for at du ikke visste hvordan du skulle håndtere det, greit. Det er ikke umulig jeg hadde gjordt det samme selv om det var en akutt situasjon, og jeg ikke kjente personen godt nok til å bedømme ting.

Men til senere situasjoner, snakk med henne. Ta det opp som "Når du var full den kvelden.. Etter jeg hadde gått, kom jeg på at det sannsynligvis var ting du kunne skade deg på inne på rommet du sov på. Ikke at jeg ser det som sannsynlig at du gjør noe "ukontrollert", men hadde du synes det var greit jeg tok det bort for å få ro til å sove selv?". Fra meg hadde du sannsynligvis fått et ja (jeg ville uansett funnet ting jeg kunne brukt), og et takk for at du var en omtenksom, om enn noe overbeskyttende og naiv, venn.

Om du har planer om å la dette påvirke oppførselen din rundt henne mer eller midnre uanstt hva hun selv sier, bør du også finne ut hvordan, og hvorfor hun kutter. Men som en grunnregel, kutting i seg selv er ikke et problem. Manglende kunnskap derimot (hvor dypt er det trygt å kutte, og sårstell), manglende impulskontroll ("faen heller! Jeg kutter til jeg blør i hel! Oi.. Jeg blør i hel? Shit!") og bruk av kutt som manipulering ("pass på meg nå, ellers kutter jeg", *bretter opp ermer og tar frem dådyrøynene under en krangel* "men, men, men, men, jeg er så lei meg") er et potensielt stort problem. Men fysisk sett er ikke en selvpåført skade eller smerte verre enn risp og rasp fra BDSM, uteliv, kampsport, hobbyer osv.

Er ikke det et alternativ å komunisere med henne om dette, bli dyktig til å skjule hva du gjør og vær forberedt på at dette kan gjøre forholdet mellom dere to rimelig anstrengt.

Og nei, jeg mener ikke du er slem. Jeg skriver rimelig "strengt" pga at jeg har dårlig tid og at dette er et tema jeg har mye erfaring både førstehånds, som venn av personer som kutter seg, og venn av pårørende til personer som kutter seg. Ikke pga at jeg mener du er fanden selv.

Tvert om, de fleste ville ikke tenkt seg om to ganger, og bare fjernet ting uten å ofre det en tanke på at det kunne være respektløst. Det gjør meg glad å se at folk vurderer sine handlinger i ettertid, og er villig til å få nye innspill

[AnonymBruker]

Jeg er selvskader - det er noe man aldri slutter å være,ikke egentlig.Hadde jeg vært søsteren din,eller om min søster hadde gjort det,hadde jeg blitt takknemlig. Det viser bare at du bryr deg om henne.

[AnonymBruker]

Du never ingenting om alder, hvordan hun er som person, om hun har lav impulskontroll, osv.

Det er fordi jeg føler at alderen ikke hadde så mye og si. Hun er i 20'års alderen. Det med impulskontroll har hun ikke til vanlig, men jeg vet ikke hvordan hun er i fylla, annet enn at hun er smilende og glad, og bare søt. Men så har jeg bare sett henne på gode dager når hun har vært full. Hun drikker ikke ofte, så man vet aldri om det en dag kan gå galt...

TS

[Gjest Gjest]

Det er fordi jeg føler at alderen ikke hadde så mye og si. Hun er i 20'års alderen. Det med impulskontroll har hun ikke til vanlig, men jeg vet ikke hvordan hun er i fylla, annet enn at hun er smilende og glad, og bare søt. Men så har jeg bare sett henne på gode dager når hun har vært full. Hun drikker ikke ofte, så man vet aldri om det en dag kan gå galt...

TS

Eneste grunnen til at jeg nevnte det er at det er noe mer forståelig å tenke "jeg vet bedre enn deg" ovenfor en 14 åring enn en 41 åring. Impulskontroll er og jevnt over bedre jo eldre man er, og de fleste får bedre selvinnsikt med årene.

Aldri vite om det går galt? Jeg vet hva du mener. Men, skal man tenke slik blir man smårar til slutt...

Jeg vet at for min del er det mindre sjanse for at noe går galt, selv om jeg kan se ut som jeg har kranglet med en skurtresker, enn for noen som drikker seg full på byen og søker trøst hos første og beste mann som viser interesse. Men jeg vet, blod og arr virker mer dramatisk enn et ONS.

Uansett, jeg håper både du og din søster klarer finne en måte å få ro rundt dette på

[AnonymBruker]

Sånn ja. Hun var i tenårene når hun hadde selvskadingproblemene, gikk til psykolog og fikk medisiner etterhvert.

Det gikk heldigvis bra den kvelden, vi hadde en koselig prat og la oss til og sove sammen. Ingenting er bedre enn en søster eller en bror som man vet elsker deg like mye som du elsker dem <3