Venninnetrøbbel i voksen alder

[AnonymBruker]

Jeg og venninnene mine er alle i 30-årene og jeg føler meg egentlig ferdig med venninnetrøbbel for mange år siden. I hele mitt voksne liv (18+) har jeg hatt gode venninneforhold der ingen har følt seg utelatt og ting har fungert greit. Venner kommer og går, det er naturlig, men jeg har aldri trengt å avvise noen direkte eller ta avstand. Nå føler jeg meg veldig i villrede her.

Jeg har ei "bestevenninne" (føler meg ikke helt komfortabel med det uttrykket, men det beskriver oss godt) som jeg har kjent i 20 år og som jeg kan dele alt med. La oss kalle henne Lise. Vi er så selvsagte deler av hverandres liv at vi er som søstre, vi er reservetanter for hverandres barn osv. Vi kan diskutere, være uenige, bli irriterte eller lei av hverandre, men kun i en "mild" målestokk. Vi er alltid der for hverandre og har aldri vært uvenner.

Lise har ei venninne, Kari, som hun har kjent i noen år. Jeg har blitt kjent med Kari gjennom Lise og fått et selvstendig venninneforhold til Kari også. Med det mener jeg at Kari og jeg ofte kan møtes og finne på ting alene uten at Lise er med. Vi er egentlig gode venner alle tre. Men jeg føler ikke at Kari er ei jeg kan snakke med om alt. Vi er kanskje mer "kafévenninner", mens jeg og Lise deler det meste.

Saken er at jeg begynner å bli sliten av å være sammen med Kari. Hun er ei hyggelig dame, for all del. Men hun er også veldig intens og kan tvære og tvære på samme tema i uker og måneder av gangen. Hun sier selv at "nå har jeg klaget og klaget over den naboen i evigheter, det skal jeg slutte med". Men så klager hun videre over naboen (eller hva som enn er periodens oppheng) fem minutter senere. I tillegg framstår hun som sint/hissig/verbalt aggressiv. Dette er totalt sett slitsomt og jeg kjenner at jeg har mest lyst til å slippe å treffe henne så ofte. Stadig oftere føler jeg også at hun trår over noen grenser i forhold til andre mennesker som for meg er vanskelig å håndtere. Hun er f.eks. en veldig krevende kunde i butikker/på spisesteder. Er hun ikke 100% fornøyd så sier hun høyt og tydelig ifra om dette, ofte med en spydig snert i stemmen. For noen er det helt naturlig å gjøre slikt, men for meg blir det stressende fordi jeg er en mye roligere og forsiktigere type menneske selv. Poenget er vel at vi er en dårlig match, ikke at det er noe galt med henne.

Problemet/utfordringen her blir det at vi har Lise som felles venninne. Jeg har ingen problemer med at Lise og Kari er gode venner og treffes ofte, og jeg vil heller ikke ha problemer med at vi tre møtes og gjør ting sammen iblant. Det jeg vil "ut av" er det å treffe Kari alene, for jeg blir helt utslitt av å tilbringe tid med henne uten noen andre som buffer.

Hvordan kan jeg løse dette uten å såre Kari? Hadde vi ikke hatt Lise som felles venninnen hadde nok vennskapet vårt bare dødd ut naturlig. Men nå vil det være rart om jeg slutter å treffe Kari mens hun vet at jeg fortsatt treffer Lise ofte.

Huff, dette ble rotete. Hvis noen skjønner hva jeg mener så setter jeg pris på tilbakemeldinger. Jeg er en som ofte grubler og bekymrer meg unødig for å såre andre, og jeg vet ikke helt om det er sånn i denne situasjonen.

[Gjest Gjest]

Skjønner akkurat hva du mener. Og har ingen løsning. Du kan jo muligens legge det frem for Lise da, og høre hva hun tenker om det. Pass bare på at det ikke fremstår som baksnakking!

[Chiyo]

Det er en kjip situasjon. Jeg vet hvordan det er. Jeg har vært i begge sine sko.

Jeg har en venninne som av og til "henger" med meg og bestevennen min, men samtidig er vi bestevenner og kan finne på ting uten henne.

Jeg har også en bestevenn som knyttet meg til to andre da vi gikk på skole i lag og med en gang bestevennen min flytta vekk dumpa de andre meg totalt og nå ser jeg dem aldri. Og bestevennen min finner på ting med dem uten meg og jeg blir aldri invitert med på noe.

Dette er aldri en grei situasjon. Men jeg har på en måte godtatt at jeg en gang var den som ikke helt passa inn i bildet. Jeg har bestevenner selv og jeg føler at hvis de to som jeg trodde var mine venner ikke liker meg så er det dumt, men ikke verdens undergang.

Har Kari andre venner hun er ganske nær? Jeg vet ikke hva man kan gjøre i denne situasjonen. Jeg tror de fleste bare tilbringer mindre å mindre tid i lag til man skjønner at vennskapet ikke er så sterkt. Det blir litt kleint å si "du er en koselig dame, men vi passer ikke i lag. Jeg vil ikke tilbringe så mye tid med deg."

[saltvann]

Er vanskelig.. Du får vel bare slutte å være med henne alene. men siden dere har en felles venninne, så burde du si noe til henne. Men som gjest over sier, så kan det være lurt å snakke med bestevenninna di først, slik at hun forstår deg

[Gjest Gjest]

Det er bare å begrense samværet med henne. Jeg ville ikke kuttet tvert av sånn plutselig. Men jeg ville latt samværet bli sjeldnere og sjeldnere. Er bare å si at du har andre planer når hun foreslår noe, og at dere får prøve igjen senere. Synes du kan vente med å si noe til Lise, for kanskje løser dette seg av seg selv, bare du treffer Kari sjeldnere. Kari har jo kanskje andre venninner igjen, som vil kunne fylle din plass når du har mindre tid for henne.