Ravens lune vrede

[Pingting]

Jaaa. Skjer'a?

[Raven Emerald]

Ikke så mye, egentlig. =P Samboeren er ute med minien (hun var så begeistret, for hun skulle "ut på jobb", som hun sier), mens jeg later meg her hjemme.

Har hatt litt i overkant mye stress i det siste, så har kommet inn i en hypomanisk fase (har bipolar lidelse), og fordi jeg nesten ikke har sovet de siste ukene, har psykiateren satt meg på anti-psykotisk, for å prøve å få satt en effektiv stopper før det går over i depresjon.

Så gjett hvem som føler seg som DEN film-skurken? Det er jo ofte sånn at de kuleste bad-assene i filmer, er enten hel- eller halvpsykotiske. Gjerne en kombinasjon. =P

Som eksen min sa: Nå er jeg strafferettslig utilregnelig. =P Egentlig ikke, men det høres jo litt kult ut (så lenge jeg faktisk er tilregnelig, og kan le av det). Må nesten ta det med litt humor...

[Gjest åffårno]

Ikke så mye, egentlig. =P Samboeren er ute med minien (hun var så begeistret, for hun skulle "ut på jobb", som hun sier), mens jeg later meg her hjemme.

Har hatt litt i overkant mye stress i det siste, så har kommet inn i en hypomanisk fase (har bipolar lidelse), og fordi jeg nesten ikke har sovet de siste ukene, har psykiateren satt meg på anti-psykotisk, for å prøve å få satt en effektiv stopper før det går over i depresjon.

Så gjett hvem som føler seg som DEN film-skurken? Det er jo ofte sånn at de kuleste bad-assene i filmer, er enten hel- eller halvpsykotiske. Gjerne en kombinasjon. =P

Som eksen min sa: Nå er jeg strafferettslig utilregnelig. =P Egentlig ikke, men det høres jo litt kult ut (så lenge jeg faktisk er tilregnelig, og kan le av det). Må nesten ta det med litt humor...

Strafferettslig utilregnelig, faktisk Hadde vært greit å skrive endel på den kontoen altså.

Kan jeg spørre hva som er forskjell på manisk og hypomanisk? (og det er noen forskjell). Sikkert lurt å stoppe det tidligst mulig, man må jo bli ganske utslitt i etterkant.............

[Raven Emerald]

Mani og hypomani er egentlig det samme, men hypomani er lettere, og påvirker ikke fungeringen i så stor grad. Men det er ufattelig slitsomt. Det føles på en måte som om tankene mine er dyppet i olje, så jeg får ikke "tak" på dem. Og tankerekkene er sjelden sammenhengende. Altså, lar man tankene fly, går de jo ofte fra det ene til det andre, men overgangene har gjerne litt logikk. For eksempel tenker jeg på en spesiell type kaffe jeg fikk servert for lenge siden, lurer på hvor den kommer fra. Tenker at den kanskje er columbiansk, og begynner da å tenke på at det kunne vært spennende å reise til Columbia. Så tenker jeg videre på andre land jeg kunne tenkt meg å reise til...og sånn flyr tankene på en normal dag.

Men når jeg er hypomanisk, hopper jeg på en måte over alle mellomleddene, eller jeg har vel egentlig alle tankene i hodet på én gang. Og det påvirker meg jo, siden jeg på ingen måte finner roen. Det er jo ikke så ille på dagen, men om kvelden tar det helt av. Da er det stille rundt meg, og jeg har "tid" til å tenke. Og når ikke engang sovepillene funker, er det klart gått litt for langt. Så selv om jeg ikke er i en umiddelbar fare for å få en psykose, må jeg ta anti-psykotika for å slå ihjel hypomanien. Og i mellomtiden har jeg fått "forbud" mot å gjøre noe særlig. Så de siste dagene, og de neste, har jeg vært veldig lite mamma. Jeg har ikke overskuddet, og det gjør meg frustrert og irritert, som gjør at jeg kjefter mer, som gir meg dårlig samvittighet, som da altså skaper et tankekjør... Jeg prøver jo å være her for henne, men jeg tar ikke konfliktene foreløbig. Skal vente til jeg får snakket med psykiateren igjen, for å se hva hun mener.

Jeg ble faktisk anbefalt å sende samboer for å hente ut medisinene, og blodprøve for å sjekke nivået av virkestoffet på de ordinære medisinene mine, skulle jeg ikke ta.

Og jeg ser veldig tydelig at jeg er hypomanisk. Jeg sier mye om lite. Men gidder ikke redigere og komprimere teksten, tenker det kan være greit å se hvor jævlig samboer har det hver gang jeg skal si noe. =P

[Raven Emerald]

Savner Desert Bus allerede... Men, bare ett år igjen til neste. =P

[Pingting]

aiai, det hørtes slitsomt ut! Men forsåvidt bedre enn alternativet.

...du er fortsatt flink til å formulere deg og til å skrive, om det er noen trøst.

Litt interessant å lese om og. Det snakkes ikke så mye om sånt, det er vel fortsatt litt tabu for noen kanskje.

Er Desert Bus forno?

[Raven Emerald]

Det er litt tabu, har jeg inntrykk av, ja. Jeg er ganske åpen om det, synes ikke det skal være verre å si at man har en psykisk lidelse, enn å si at man har en hvilken som helst annen sykdom. Jeg er ikke gal, jeg er virkelighetsorientert, jeg må bare være litt mer oppmerksom på hvordan jeg har det enn det folk flest trenger.

Desert Bus for Hope er en interaktiv innsamlingsaksjon gjennomført av en gjeng som kaller seg Loading Ready Run. De skal spille verdens kjedeligste spill (og nei, det er ikke en overdrivelse, det er verdens kjedeligste spill) i så mange timer som folk har "kjøpt" (prisen øker for hver time). I år kjørte de i 156 timer. I løpet av disse timene, underholder de folk hele døgnet. Folk kan betale for å få dem til å gjøre ting, det er auksjoner, salg av t-skjorter, og utfordringer av ulike slag, der de også får inn penger. Alle pengene bidrar til å øke spilletiden, selv om man ikke har donert spesifikt for at de skal spille lenger. Så hver høst, står TVen på mer eller mindre hele døgnet, med Desert Bus.

Og underveis har de intervjuer og samtaler med internett"kjendis"folk via Skype (antar jeg), og av og til blir de intervjuet selv. I år hadde de besøk av Al Jazeera Amerika, av alle kanaler...

Alle pengene går til en veldedighetsorganisasjon, som heter Child's Play. De sponser barneavdelinger på sykehus med dataspill, konsoller og andre greier. Nå skal de begynne å sponse sånne ting til krisesentre, også.

Her er en beskrivelse fra en av dem som er med.

Samme mannen underveis i Desert Bus:

Samboeren hans "synger" Lady In Red:

Fine gjengen. ^^,

[Havbris]

Hei du! Det er lenge siden jeg har gitt lyd fra meg her. Jeg fikk diagnostisert brystkreft i september, har vært til 2 brystbevarende operasjoner, ingen spredning tll lymfer i armhulen. Begynner kanskje på cellegift før jul og deretter stråling. Håper alt er vel med deg og dine.

[Raven Emerald]

Hei du! Det er lenge siden jeg har gitt lyd fra meg her. Jeg fikk diagnostisert brystkreft i september, har vært til 2 brystbevarende operasjoner, ingen spredning tll lymfer i armhulen. Begynner kanskje på cellegift før jul og deretter stråling. Håper alt er vel med deg og dine.

Så trist å høre, Havbris! Hvordan går det med deg nå, sånn etter forholdene? Det må jo ha kommet som et sjokk, men håper du har kommet så langt i tankeprosessen, at du har funnet styrken du trenger! Skal tenke masse på deg i tiden fremover.

Har lurt på hvor det ble av deg, og vært smått bekymret. Vondt å høre at det var/ er noe galt. =( Men dette klarer du! Du er jo den sterkeste og besteste Havbrisen!

Om du trenger noen å blåse ut til, foruten dem du helt sikkert har rundt deg, er innboksen min åpen.

Alt er bra med meg og mine. Blir stappet full av medikamenter, så nå føler jeg meg sånn halvveis som et mini-laboratorium. =P Vesla vokser og trives, og skravler kjempemasse. Hun er blitt kjempeflink å snakke. =)

[Gjest åffårno]

Hei du! Det er lenge siden jeg har gitt lyd fra meg her. Jeg fikk diagnostisert brystkreft i september, har vært til 2 brystbevarende operasjoner, ingen spredning tll lymfer i armhulen. Begynner kanskje på cellegift før jul og deretter stråling. Håper alt er vel med deg og dine.

Mange varme tanker til deg, Havbris! (har hatt litt pause+bytta brukernavn i tilfelle du lurte på hvem jeg var for en)

Håper du har tid og lyst til å dele litt om stort og smått underveis, kommer til å tenke på hvordan du har det

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hallo Raven!

For ei teit november/desember dette her skulle være for alle og enhver, da - sånn i varierende grader............jeg stemmer for noe humørspredende. Eneste jeg kommer på akkurat her og nå er at jeg har liggende sjokoladecookies på kjøkkenet............................ja, og bollespark selvsagt!

Hvor gammel var nå denne skravlejenta di? Jeg glemmer hvor mange barn du har - føler liksom du har 3 av en eller annen grunn, men det kan være totalt oppspinn fra min side;)

Tror jeg skal sende ut litt vibber om et fantastisk 2014 her, jeg

[Raven Emerald]

Mange varme tanker til deg, Havbris! (har hatt litt pause+bytta brukernavn i tilfelle du lurte på hvem jeg var for en)

Håper du har tid og lyst til å dele litt om stort og smått underveis, kommer til å tenke på hvordan du har det

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hallo Raven!

For ei teit november/desember dette her skulle være for alle og enhver, da - sånn i varierende grader............jeg stemmer for noe humørspredende. Eneste jeg kommer på akkurat her og nå er at jeg har liggende sjokoladecookies på kjøkkenet............................ja, og bollespark selvsagt!

Hvor gammel var nå denne skravlejenta di? Jeg glemmer hvor mange barn du har - føler liksom du har 3 av en eller annen grunn, men det kan være totalt oppspinn fra min side;)

Tror jeg skal sende ut litt vibber om et fantastisk 2014 her, jeg

Ja, det var liksom ikke måte på, heller. Men alt i alt, tror jeg nok jeg skal være glad jeg bare er hypomanisk, og ikke har kreft. Jeg har i det minste en relativt grei behandling, om enn litt intens.

Jeg har tre, ja, minsta blir to nå i desember. Skravlesjura. =)

Har fått opp juledekorasjoner, og planlegger å bake noen julekjeks, så jeg har litt positivt å se frem til. Og så hadde vi litt fri i helga, siden svigers hadde musungen fra fredag til søndag. Athia hadde visst kost seg masse sammen med sin lille faster Naja (7 år), og de hadde vært hos oldefaren hennes (min samboers morfar) og bakt julekjeks. Jenta luktet pepperkaker da hun kom hjem. Så tenker vi skal prøve å kose oss nå frem mot jul. =)

Du har termin 28.? Kan love deg at engstelsen for at klossa ikke venter lenge nok, kommer til å være der. Det er noe med utsiktene til å skulle feire julaften på sykehuset... Det er sikkert ikke det verste når det først skjer, men det føles mye verre når man er hormonell på grunn av svangerskapet, og ekstra følelsesladet fordi fødselen nærmer seg... I alle fall følte jeg veldig på den engstelsen, da jeg gikk med lita. Hun ble født 19., og selv om jeg selvsagt ikke ville være på sykehuset julaften, var jeg ikke forberedt på at jeg skulle bli så følelsesmessig engasjert i akkurat det. Har nok litt med at jeg er dels introvert, og liker meg ikke så godt blant fremmede. Trives best hjemme, eller til nød sammen med familie, selv om også den terskelen til tider er lav i forbindelse med å takke pent nei til invitasjoner.

[Havbris]

Hallo og godt nyttår! Det går bra med meg - det ble en litt tøff høst med mye venting som var en enorm psykisk belastning. Fantasien spinner vilt og angsten sitter i forsetet.

Nå er jeg igang med cellegift - fikk første dose 6 januar. Skal ha 4 behandlinger med 3 ukers mellomrom, deretter 12 behandlinger en gang i uka og til slutt 15 strålinger. Håper å værfe ferdig med behandling i løpet av juli. Da jeg startet med cellegiften slapp masse spenninger taket, for da var jeg inne i et konkret behandlingsopplegg med en begynnelse og en ende. Det gjør en stor forskjell og jeg blir enormt godt fulgt opp på Radiumhospitalet i Oslo. Det er en enorm kompetanse på brystkreft, og det er masse omsorg i dette apparatet. Føler meg veldig trygg og vet at jeg har dette sykehuset i ryggen 24/7.

Lever strukturerte dager nå, med pangstart på dagen med fruktsmoothie m/Ingefær, minimum 1 times gåtur hver dag, tilstrekkelig med hvile, masse grønnsaker osv. Jeg tålte første kur veldig godt uten bivirkninger så får vi se hvordan det går etterhvert. De fleste blir mer og mer slitne for hver kur. Akkurat nå er jeg lykkelig for hver dag jeg kan våkne uten bibirkninger, og jeg velger å gjøre det beste ut av hver eneste dag istedetfor å grue meg for fortsettelsen.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en mann som står som en klippe ved siden av meg, det gir meg trygghet. Samtidig så ser jeg at denne sykdomsprosessen også innebærer mentale prosesser hos meg, og ikke minst mentale øvelser som går på å ha riktig fokus, og klare å sette meg selv i sentrum og ta vare på meg selv. Det er egentlig en heldagsjobb. Så jeg pleier å si at jeg er 100 % sykemeldt fra jobben utenfor hjemmet, men jeg har 100 % jobb hjemme med å ta vare på meg selv.

Dette skal gå helt fint. Gode prognoser og om noen måneder er jeg ferdig med dritten, men må nok regne med at det tar litt gradvis tid å være tilbake i jobb. Kroppen blir sliten etter så mye juling.

Skal holde deg oppdatert - enten her eller på PM! Ha et fortsatt godt nytt år.

[Raven Emerald]

Det må du gjøre, Havbris! Tenker på deg, og sender deg masse varme klemmer. =) Godt å høre prognosene er gode!

Her er alt normalt. Sur jente i trassalderen, så jeg blir mye sliten. Og det er langt fra gøy å høre på sutring hele dagen. Godt dagplejen er startet opp igjen!

Ellers utvikler hun seg fint. Hun er visstnok langt foran de andre på sin egen alder. Hun har lært de fleste fargene, de fleste husdyrene og en del ville dyr. Hun skravler hele dagen, og forteller og styrer voldsomt.

Favorittlekene er fargeblyanter og Duplo. Favorittlekekamerat er Benjamin (Bimimin, som hun kaller ham).

[Frk.K]

..

[Raven Emerald]

[Frk.K]

[Raven Emerald]

[Frk.K]

[Raven Emerald]

http://pjj.cc/kg/ For dem som vil teste ut chatten...

[Frk.K]