Å unngå tilbakefall av bulimi

[Gjest bulimi igjen?]

Hadde for noen år siden veldig alvorlig bulimi, men klarte med masse hjelp og bli mer eller mindre frisk. Har ikke overspist i de mengdene eller tatt avføringspiller på flere år nå. Har heller nesten ikke kastet opp.

Men er nå inne i en tøff tid der jeg har brukt maten på en negativ måte igjen. Men nå heller på den måten at jeg har nektet meg mat eller spist altfor lite. Problemet er at det stadig oftere frister å kaste opp igjen eller ta avfpiller. Hvordan klare å unngå dette for å ikke dra meg selv lenger ned? Noen andre her med erfaringer på tilbakefall som har noen tips eller noen med noen gode råd?

Sitter nå her alene og har veldig lyst å ta noen avfpiller men vet jo hvor dumt det er å gjøre det!

[pantora]

Å gå fra å tenke på/ha lyst til å kaste opp, til å faktisk gjøre det, er en stor forskjell! Samme med å ha avf.tab til å faktisk ta de. Du "må" bare holde ut, motstå trangen, du kommer til å angre så sinnsyk om du gir etter og det vet du.. Og hiv de avføringstablettene i do!!

[Gjest Linda]

Kommer egentlig an på HVORFOR du fikk bulemi i utgangspunktet, og HVA som trigger behovet ditt for å kaste opp. For mitt vedkommende dreide dét seg om å ville 'rense' meg, fordi jeg følte meg skitten grunnet incest som barn. For andre kan bulemi dreie seg om noe helt annet. Så dét eneste gode rådet jeg kan gi deg er egentlig å ta tak i dét som trigger behovet, snakke, snakke, snakke med f.eks. støttetelefoner, mange av de er jo døgnåpne, så SNAKK med noen så fort du kjenner litt behov. Samtidig: IKKE døm deg selv får du et tilbakefall, dét blir du bare sittende fast lenger enn nødvendig. Vær god mot deg selv (fake it till you make it, - hvis ikke dét kjennes naturlig å gi til deg selv), snakk åpent om følelsene dine og aldri døm deg selv! Dét er løsningen for MEG i hvert fall og har selv ikke kastet opp på halvannet år nå, men kjenner jo behovet melde seg av og til. Har du gått så mye i terapi som du sier vil jeg tro at du allerede har hørt alt dette før, men dét er rart med slik sykdom. Man må høre dét igjen og igjen, ikke fordi man ikke har kunnskapen selv, men fordi dét er en så ufattelig ensom lidelse å ha at man trenger mye støtte rundt seg for å overvinne. Ta derfor i mot så mye støtte du bare kan. Selv ringer jeg Incestsenteret i Vestfold gjennomsnittlig en halvtime dagen og har gjort dét i flere år. Dét er alt JEG har å komme med, håper du finner noe av dét nyttig. Gjør du ikke dét fortvil ikke, er dét noe jeg innser mer og mer så er dét at dét ikke finnes noen fasit. Ikke på NOE i livet.

[Lammelåret]

Du kunne kanskje trenge noen å snakke med om det som skjer, det du reagerer på? Ofte er det slik at dersom vi snakker om ting, blir problemene mindre og lettere å håndtere.

I prosessen med å kvitte seg med en spiseforstyrrelse er det sentralt å finne nye måter å mestre følelser på istedet for å fortsette med selvdestruktiv adferd. Avled deg selv. Pass på at du gjennom dagen spiser nok slik at suget ikke bunner i for lite næring. I et spiseforstyrret liv er det vanskelig å skille mellom reelle, fysiologiske behov og reelle psykiske behov. Det er lett å mistolke uro i kroppen som sult og når en har gjort det mange ganger nok, lærer du å roe kroppen ved mat som substitutt for det du egentlig trenger. Kanskje trenger du avlæring.

Hjemmesiden til IKS: http://iks.no/

Hjelpetelefoner: http://www.psykologforeningen.no/Fag-og-profesjon/For-pasienter-og-paaroerende/Hjelpetelefoner-og-nettsteder

[Kråkesaks]

Kjære Gjest

Jeg stenger denne tråden nå og vil gjerne formidle telefonnummeret til IKS, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan gi deg gode og nyttige råd på veien.

Vennlig hilsen Kråkesaks, moderator.

Endret 21. april 2011 av Kråkesaks