Tennåringsmødre

[Aurora Ma.]

Jeg kjenner en jente. Hun fikk en vakker liten jente for ikke så mange måneder siden. Hun var 15 år da hun ble gravid og fylte 16 år litt etter at barnet ble født. Hva syns dere om tennåringsmødre?

[Gjest BettyBoop28]

Jeg kjenner en jente. Hun fikk en vakker liten jente for ikke så mange måneder siden. Hun var 15 år da hun ble gravid og fylte 16 år litt etter at barnet ble født. Hva syns dere om tennåringsmødre?

Jeg har bare et ord å si:

HUFF!!!

[AnonymBruker]

De er forskjellige de også, som alle andre mødre. Noen av dem gjør en bra jobb, andre av dem skulle aldri hatt unger. Det er umulig å gjøre seg opp en mening om alle tenåringsmødre som én, homogen gruppe.

[Gjest BettyBoop28]

De er forskjellige de også, som alle andre mødre. Noen av dem gjør en bra jobb, andre av dem skulle aldri hatt unger. Det er umulig å gjøre seg opp en mening om alle tenåringsmødre som én, homogen gruppe.

Jeg tenker at de tenåringer som ble uplanlagt gravide. Greit de måtte gjøre det beste ut av situasjonen og de kan sikkert bli fantastiske mødre, men noe skurrer når 15, 16 åringer blir gravide med vilje. Det syns jeg er feil uansett hvordan de ville bli som foreldre.

[LukaFrost]

I utgangspunktet tenker jeg som følger: Stakkars jenter!

[Hanne Irene]

Jeg tenker at de tenåringer som ble uplanlagt gravide. Greit de måtte gjøre det beste ut av situasjonen og de kan sikkert bli fantastiske mødre, men noe skurrer når 15, 16 åringer blir gravide med vilje. Det syns jeg er feil uansett hvordan de ville bli som foreldre.

Jeg skjønner hva du mener, men synes det er rart at du synes det er verre at noen ønsker det. Tror nok barna trives bedre sammen med foreldre som ønsker barn enn de som bare må tilpasse seg til situasjonen. Selv er jeg en relativt ung (tobarns)mor, og ser på det som utrolig positivt.

[AnonymBruker]

Jeg var selv veldig ung da jeg ble mor, men jeg var ikke tenåring.

Jeg hadde vært i et stabilt forhold i flere år, et forhold som fremdeles

fungerer utmerket selv etter godt over 20 år.

Jeg var ung, men veldig moden.

Jeg oppfordrer likevel unge jenter å vente.

Jeg var heldig med valg av far til mine barn, det er det ikke alle som er.

Ofte, ikke alltid, men ofte er barnets far også ung.

Forhold mellom så unge mennesker går dessverre svært ofte i vasken. Det er tøft for et forhold å få barn, uansett alder og når man ikke har gjort seg erfaringer om hvordan livet virkelig fungerer er det vanskelig å løse selv den enkleste floke.

Dette er ingen tjent med; barn som vokser opp uten begge foreldrene sine, tenårigs-alenemødre med dårlig økonomi som må leve på trygd, unge gutter med bidragsgjeld langt opp over ørene og utslitte besteforeldre som ikke får anledning til å nyte sine barnebarn - de må oppdra småbarn igjen.

Det jeg sier er ikke at alle blir sånn.

Men alt for mange likevel!

Barn skal ikke oppdra barn!

Unge jenter som har et så sterkt ønske om å få barn trenger hjelp til å løse de underliggende problemene som styrker ønsket om morsrollen.

Spør du en tenåringsjente om hvorfor hun ønsker å bli mor, er svaret ofte at hun ønsker seg en som elsker henne betingelsesløst. Dette behovet kan sikkert dekkes på andre måter?!

[AnonymBruker]

Det verste er ikke tenåringmødre, det verste er de som dømmer dem og gjør livet dems enda vanskeligere enn det det kansje er fra før av.

[Gjest D.O.A.]

Det er grunnleggende ting som stabilitet i form av økonomi, jobbsituasjon, bosted, etc. som jeg mener er viktig å ha på plass før man får barn. Selvfølgelig finnes det mange som mangler det, men som likevel klarer seg utmerket, men jeg tror at det kan gjøre mange ting enklere ved å ha det på plass.

Jeg har stor respekt for de unge jentene som blir uplanlagt gravide og gjør det beste ut av situasjonen, de beviser gang på gang at det ikke er alderen som evt. utgjør forskjell om de er gode eller dårlige foreldre.

Jeg har derimot ikke stort til overs for de som med vilje ønsker, planlegger og blir gravide som 16/17/18 osv. Jeg mener det er svært få som faktisk er modne nok til å bli foreldre i den alderen, selv om de så klart kan vokse på det og bli mer modne. Ønsket om å få en liten baby i den alderern virker svært lite gjennomtenkt, det kan sikkert føles som et brennende ønske for de det gjelder, men jeg tror mange vil være tjent med å vente noen år til man hvertfall har fullført vgs, skaffet seg en jobb eller utdannelse.

[Gjest Lene]

Jeg synes ikke noe om at folk får barn før de er i 20 årene. Helst synes jeg folk bør være rundt 30.

Men jeg synes vertfall ingenting om folk som rakker ned på alle tenåringsmødre og baksnakker de. Husker selv jeg passet barn da jeg var 18 og folk så stygt på meg, og kom med stygge kommentarer. Bare fordi jeg var ung. De sa slik: ”Å se på hu der a har så og så stygg frisyre,” ”Ja hun bryr seg nok mere om seg selv om ungen sin da siden hun har så langt hår” osv osv. Var ikke noe gøy nei. Hadde jeg på meg joggebukse var jeg en uansvarlig slask, hadde jeg på meg noe som var litt fint som en sommerkjole var jeg mer opptatt av utseende mitt enn barnet. Baksnakket ble jeg i alle fall uansett. (nå brydde jeg meg ikke om utseende mitt men sytes det var koselig og passe)

Jeg tror og det går mere på personlighet og tanker om barn enn hvor gammel en er de av vennene mine som ventet til de var 30 tror jeg har vært gode mødre også som tenåringer! For de har alltid vært modne og voksne og reflekterte for alderen. Men nå tror jeg det er de som er mest umodne som velger og få barn tidlig. Vertfall det jeg har sett og hørt av ungemødre "baby kan ligge i denne vippestolen og se på tv i flere timer" osv. Men det er og noen unge mødre som er flinke, men tror det er bedre og vente uansett. Det har mye med partner, økonomi, ferdig med utdannelse og fast bosted og gjøre at jeg mener alle burde vente.

[Rumleskaft]

Jeg var selv 18 da jeg ble gravid for første gang. Jeg gikk på p-pillen og det var totalt uplanlagt, men en abort var ikke et alternativ for meg. Barnefaren ga meg "ultimatumet" han eller barnet, og da var det ikke et valg en gang. Gutten min ble født 2 måneder før jeg ble 19, og jeg kunne aldri vært uten ham! Han er det beste som har hendt meg, og selvom situasjonen ikke var perfekt, jobber man seg igjennom det Til dags dato har jeg kjøpt leilighet, har en fantastisk mann i livet, og har skole og jobb, og masse masse god støtte i familien!

MEN! Det betyr ikke at alle ender sånn! Jenter som er 15-16 år gamle og PLANLEGGER å bli gravide..det får magen min til å vri seg! De aner ikke hva de går til! Greit - som alenemor kan man få 3 år støtte fra NAV, og det kan man få utvidet til 5 år om man er under utdanning. Men hva gjør man etter de 3-5 årene?? De fleste ender opp som "tapere" i samfunnet, ihvertfall når de er såpass unge.

Nå kjenner jeg mange som har blitt mødre som 18-19-20-åringer, og de fleste klarer seg veldig bra! Men å planlegge noe sånt FØR den tid - det blir for drøyt.

[Gjest fireflies]

Det er med tenåringsmødre som med alle andre mødre: Alder er bare et tall. Det som teller er hvor voksen man er i hodet.

[AnonymBruker]

Er enig i at alder bare er et tall.

Jeg ser gode mødre blandt de unge, men jeg ser også dårlige. Jeg ser gode "voksne" foreldre, men også her de dårlige.

Jeg er selv datter av en ung mor (15) og har aldri hatt det vondt eller manglet noen ting i min oppvekst. Jo det finnes forresten en ting jeg kunne vært foruten i min barndom: alle fordommer og vonde ord fra surmagede kjerringer som ikke har bedre å ta seg til enn å baksnakke andre.

At noen velger å satse på karriere eller familie i ung alder er faktisk noe som er privat. For noen år siden var det uakseptabelt at kvinner ønsket utdannelse og arbeid utenfor hjemmet. I dag er det helt motsatt at hvis man ønsker seg familie er man ikke mye verd. Man er enten dum, lite gjennomtenkt eller underkuet!

Jeg lar mennesker velge sine liv og veier selv for det er ingenting der som angår meg.

[Gjest Purple Haze]

Det er med tenåringsmødre som med alle andre mødre: Alder er bare et tall. Det som teller er hvor voksen man er i hodet.

Til dels enig, men det er grenser for hvor voksen man er i hodet som 15-19 åring, all den tid man mangler livserfaring og en del grunnleggende ting som absolutt bør være på plass før man får barn.

Man kan føle seg moden og voksen og tro man er klar for ansvar, men når det kommer til stykket, blir det nok tøffere for mange tenåringsmødre enn det de trodde på forhånd.

Ofte blir disse unge jentene gravide med gutter på samme alder også, og de er i hvert fall umodne (jevnt over), og slett ikke klar for noen farsrolle.

De største utfordringene for tenåringsmødre, slik jeg ser det, er skolegang/jobb, at de blir isolert fra venner og sosialt liv i en periode hvor det er kjempeviktig, at de er i ustabile forhold og ikke er etablert, verken økonomisk eller praktisk.

Jeg tror ofte det er foreldrene til jenta som blir ved ansvaret i stor grad.

Det er en kjempestor omveltning i livet å få barn, og om babyen er aldri så søt når den er liten, blir den større og det er ikke så stor stas med dem lenger. Når man i tillegg ikke kan være med på alt det som venner holder på med, tror jeg mange føler barnet som en klamp om foten etter hvert.

Jeg syns det er fint å få barn i forholdsvis ung alder, men en bør ha kommet ut av tenårene først.

[Gjest Gjest]

Shit happens. Mer er det vel ikke å si... lite ønskelig i vår kultur å få barn før man er 35.

De fleste andre steder i verden er det helt vanlig med trebarnsmødre på 19.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på hvor modne folk er ja, men det jo i 99% av tilfellene de uansvarlige og ikke-modne som nettopp blir tenåringsmødre.

Det er ofte en spesiell type folk, selv om det finnes noen unntak.

Husker jeg her om dagen gjettet for meg selv hvem av mine tidligere barneskolevenner som sikkert hadde barn den dag i dag. Gjettet rett på alle! De flinke, ansvarlige osv studerte rundt om i landet. Hun ene problembarnet, som slet på skolen, hadde en uansvarlig mor og var fra et ikke-finslig sted i byen: Hun hadde barn!

Det er ikke tilfeldig hvem som blir tenåringsmødre, det er visse fellestrekk som går igjen

[Gjest Purple Haze]

Shit happens. Mer er det vel ikke å si... lite ønskelig i vår kultur å få barn før man er 35.

De fleste andre steder i verden er det helt vanlig med trebarnsmødre på 19.

Dette syns jeg var helt usaklig. For det første er det ikke lite ønskelig med barn før man er 35 år, og for det andre er det ikke naturlig å sammenlikne seg med kulturer i u-land hvor de ikke aner hva prevensjon er, og heller ikke har seksualundervisning. Og hvor de på toppen av alt blir giftet bort som 9-åringer, og der etter er mannens slave.

[AnonymBruker]

Husker jeg her om dagen gjettet for meg selv hvem av mine tidligere barneskolevenner som sikkert hadde barn den dag i dag. Gjettet rett på alle! De flinke, ansvarlige osv studerte rundt om i landet. Hun ene problembarnet, som slet på skolen, hadde en uansvarlig mor og var fra et ikke-finslig sted i byen: Hun hadde barn!

Det er ikke tilfeldig hvem som blir tenåringsmødre, det er visse fellestrekk som går igjen

Det gjorde jeg også for noen år siden, og selv om jeg anser meg selv for å være en god menneskekjenner: BOY, WAS I WRONG!

Jeg hadde uansvarlige, promiskuøse og barneelskende venninner, en av dem fast bestemt på å bli mamma som 16-åring allerede på ungdomsskolen. Da jeg var 19 hadde kun én av medelevene mine fra skolen fått barn, og denne personen hadde jeg ikke engang tatt med i gjettinga da jeg gjorde det. Den personen var en gutt, har foreldre med masse penger og var alltid ansett for å være en "skikkelig" kar som aldri gjorde noe feil. Også var det han som fikk unge... heldigvis viste han seg å være like flink som han alltid hadde vært, også etter han fikk barn. Han klarer seg den dag i dag kjempegodt. Er sammen med barnemoren og jobber steinhardt (mens han og barnemoren studerer) for at den lille famlien hans skal ha det bra. Han er riktignok 21 år nå, men jeg er sikker på at han hadde klart seg like godt om han ble pappa som 17-åring.

[Gjest Gjest]

Til dels enig, men det er grenser for hvor voksen man er i hodet som 15-19 åring, all den tid man mangler livserfaring og en del grunnleggende ting som absolutt bør være på plass før man får barn.

Man kan føle seg moden og voksen og tro man er klar for ansvar, men når det kommer til stykket, blir det nok tøffere for mange tenåringsmødre enn det de trodde på forhånd.

Jeg tror ikke det er så mye grenser for hvor voksen en er i hodet som 15-19 åring. Det kommer helt an på personen og livserfaring. Har ei venninne som ble seksuelt misbrukt da hun var barn og tok mye ansvar for seg selv. Hun har ikke forandret seg siden hun var 12 så og si sier hun. Og hun er ikke barnslig for alderen bare så det er sagt. Har og møtt mage ganske barnslige mødre i 40 årene det virker som om livet deres har gått ganske rett frem synes de er lik meg da jeg var ung rett og slett men, men. Så lenge de er trivelige og oppegående er jo det, det viktigste.

Det er slitsomt med fordommer vertfall. Nå tror jeg det er best for de, aller, aller fleste og vente til de blir over 25 før de får barn, om de ønsker barn da og det er rett for personen da. Alle er tross alt forskjellige.

En annen ting ganske ot: Men jeg synes det er mere fordommer i Norge enn andre land Kina, India Sør Afrika Japan jeg synes de er mye mere opptatte med annet der? (Har bodd lenge i Sør Afrika men ikke så lenge i de andre landene) Tror vi som samfunn hadde hatt så mye og tjene på og ha mindre fordommer og være mer åpne for og bli kjent med folk da vi er veldig forskjellige samme hvor gamle vi er:)

[I Grosny]

Jeg kjenner en jente. Hun fikk en vakker liten jente for ikke så mange måneder siden. Hun var 15 år da hun ble gravid og fylte 16 år litt etter at barnet ble født. Hva syns dere om tennåringsmødre?

Fordeler og ulemper. Jeg håper hun har en god ung mann. Å skaffe grei utdannelse er en utfordring. Jeg gjetter på at hun blir en god mor, og mennesker er jo egentlig konstruert for å føde barn fra den alderen. Men i ett moderne langtidsskoleringssamfunn så er det ikke like enkelt.