Jeg kommer ikke videre

[Gjest Misrabel]

For seks år siden traff jeg en mann som jeg innledet et forhold til. Iløpet av disse årene har vi vært litt avogpå, men aldri vært sammen. Jeg har forsøkt å date andre, og å komme over ham mange ganger, men ender alltid opp med å treffe ham igjen.

Når vi er sammen er han fantastisk, det er nok derfor jeg aldri har klart å komme meg videre tror jeg. Jeg lever på en slags fantasi om at han en dag plutselig skal ombestemme seg. Og jeg har vanskelig for å skjønne at han har giddet å holde på med "oss" i så mange år uten å ville ta det videre. Jeg synes det er helt ekstremt lenge.

Jeg vet han har mange issues, bla fra rotete familiebakgrunn, noe rus og slike ting. Kanskje har han mer enn nok med seg selv. Det er vanskelig å akseptere at han ikke er glad i meg, når jeg selv føler jeg elsker ham, og har gjort det lenge. Når vi er sammen oppfører han seg absolutt som om vi var et par, ovenfor både kompiser av ham og mine egne venner. Jeg lever lenge på disse stundene. Dessverre.

Jeg er midt i 30 årene, han noen år eldre, vi har begge barn. Jeg har vært singel i 10 år, og føler det er så utrolig vanskelig å møte noen. Blir selvsagt ikke lettere med et slikt skjelett i skapet, og jeg innser at jeg må klare å kutte ut denne mannen dersom jeg noen gang skal få en kjæreste.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men kanskje noen er i samme situasjon, eller har noen tanker om hvordan jeg kan klare å løsrive meg. Jeg har fortalt ham at jeg ikke orker dette mer, og han tar konsekvensen og kontakter meg ikke, men det hjelper jo lite når jeg selv kontakter ham. Føler meg helt utsultet på kjærlighet og omtanke...

[I Grosny]

Nå har du skrevet og tenkt. Det er jo ett skritt.

Så bare fortsett.

[straamann]

Hektablogg

Du finner mye god informasjon om din situasjon her.

[Gjest TS]

Takk for svar

Ja, jeg vet første skritt er å innrømme "problemet" for seg selv. Men saken er at jeg har visst at dette er døfødt i mange år. Men selv nå gjør det vondt å skrive det. Og jeg får vondt i magen bare av å tenke tanken.

Har lest litt på bloggen, og skal lese mer, tusen takk for link forresten, ante ikke at dette var så vanlig som det ser ut som. Jeg har hatt det slik i alle mine "forhold" men ingen har vart så lenge som denne siste. Gjør meg litt trist å tenke på alle årene som har fart forbi. og jeg føler meg så utrolig dum, er jo ikke vanskelig å se hva jeg hadde rådet andre til å gjøre...

Kanskje jeg trenger profesjonell hjelp med relasjoner. Synd det er så vanskelig tilgjengelig.

[Gjest Gjest]

Når du er så dum så får du bare fortsette. Det rus og greiene er verdens dårligeste unnskyldning. Mitt råd er å få fingeren ut, det er bare følelser. Get over it.

[straamann]

Når du er så dum så får du bare fortsette. Det rus og greiene er verdens dårligeste unnskyldning. Mitt råd er å få fingeren ut, det er bare følelser. Get over it.

hold kjeft, du vet ikke hva du snakker om.

Følelser styrer fornuften, det vet alle med litt psykologisk innsikt. Og et romatisk hekt er noe av det tøffeste man kan gå gjennom. Håper for din del at du slipper å gjennomleve det.

[Gjest Gjest]

hold kjeft, du vet ikke hva du snakker om.

Følelser styrer fornuften, det vet alle med litt psykologisk innsikt. Og et romatisk hekt er noe av det tøffeste man kan gå gjennom. Håper for din del at du slipper å gjennomleve det.

Ta deg en bolle. Tror du ikke jeg har vært forelsket før. Du er svak om du tar følelser styre fornuft såpass. Oj jeg har selv hatt rusproblemer, samt jeg har fått store mengder dop i meg. Tenker du hopper i seng med alle gutter som er pene også. Få deg et bredere perspektiv på livet.

[Gjest TS]

Ta deg en bolle. Tror du ikke jeg har vært forelsket før. Du er svak om du tar følelser styre fornuft såpass. Oj jeg har selv hatt rusproblemer, samt jeg har fått store mengder dop i meg. Tenker du hopper i seng med alle gutter som er pene også. Få deg et bredere perspektiv på livet.

Vet ikke helt hvem du sikter til her, men dette har overhodet ingenting med å hoppe i seng med alle som er pene!! Hadde vel aldri gjort det om jeg var så opphengt i denne mannen som jeg er. At du har vært ruset har vel heller ingenting med saken å gjøre....

Jeg hører at du straamann skjønner hva jeg snakker om, det er en utrolig god følelse å ese det du skriver. Og første gang for meg, at noen skjønner, tror ikke jeg forstod det selv engang, før jeg leste bloggen. Skal kjøpe boken, og håper den kan gi eg et spark bak.

Meen må innrømme jeg har store problemer med å gjøre som de anbefaler: vise bloggen til venner og "innvie" dem. Føles veldig skummelt, da er det så endelig... Når du sier det høyt, blir alt mer virkelig, og kjenner jeg er veldig redd for å avskrive ham helt, for tenk om, han er den ene som faktisk bare sliter med seg selv og bla bla bla.

Jeg tror nok min "hekt" er glad i meg og bryr seg om meg. Han har lagt mye tilrette for at jeg skal føle meg tryggere i år relasjon. Likevel er han ikke bra for meg. Hele livet han lever, jeg kan aldri bli en del av det. Og likevel så føler jeg meg så inderlig beskyttet, trygg og ønsket de få timene vi er sammen.

Det er vondt rett og slett.

Og hvis noen lurer: Ja, han er singel

[straamann]

Vet ikke helt hvem du sikter til her, men dette har overhodet ingenting med å hoppe i seng med alle som er pene!! Hadde vel aldri gjort det om jeg var så opphengt i denne mannen som jeg er. At du har vært ruset har vel heller ingenting med saken å gjøre....

Jeg hører at du straamann skjønner hva jeg snakker om, det er en utrolig god følelse å ese det du skriver. Og første gang for meg, at noen skjønner, tror ikke jeg forstod det selv engang, før jeg leste bloggen. Skal kjøpe boken, og håper den kan gi eg et spark bak.

Meen må innrømme jeg har store problemer med å gjøre som de anbefaler: vise bloggen til venner og "innvie" dem. Føles veldig skummelt, da er det så endelig... Når du sier det høyt, blir alt mer virkelig, og kjenner jeg er veldig redd for å avskrive ham helt, for tenk om, han er den ene som faktisk bare sliter med seg selv og bla bla bla.

Jeg tror nok min "hekt" er glad i meg og bryr seg om meg. Han har lagt mye tilrette for at jeg skal føle meg tryggere i år relasjon. Likevel er han ikke bra for meg. Hele livet han lever, jeg kan aldri bli en del av det. Og likevel så føler jeg meg så inderlig beskyttet, trygg og ønsket de få timene vi er sammen.

Det er vondt rett og slett.

Og hvis noen lurer: Ja, han er singel

Hei TS, jeg er selv i ferd med å løsrive meg fra min hekterinne, og det er en ubeskrivelig tøff prosess. Men det er mulig; les boka og vær aktiv på bloggen, det gir god støtte å vite at du ikke er alene om dette. Og... et romatisk hekt har ingenting med kjærlighet å gjøre. Psykolog sissel Gran definerer et hekt slik: "En nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet" Kjærlighetssorg går over i løpet av et par uker og er helt normalt, et romatisk hekt kan vare i årevis og er et tegn på et angstmønster som har gått i vranglås.

Jeg kjenner igjen det du skriver om at det er vanskelig å ta den endelige avgjørelsen om å løsrive seg. Men det er nettopp denne ambivalensen som holder deg på gress i år etter år. Et romantisk hekt følger de samme avhengighetsmekanismene som ved rusmisbruk, spilleavhegighet, etc. Belønning med ujevne mellomrom gjør at man aldri gir opp håpet om kjærlighet, for det er jo så fint de stundene der forholdet faktisk fungerer! Derfor tåler man at 90% av tiden består av dårlige følelser. Når mån prøver å løsrive seg, opplever man kraftige abstinenser.

Det ligger kanskje også et ønske fra din side om å "forandre" eller "hjelpe" han du er hektet på. Men jeg kan love deg at den endringen aldri vil skje dersom han ikke virkelig går inn for det selv. Det hjelper ikke hva han sier, hvis du har erfaring med at han ikke følger opp i handling.

[Gjest Kato]

Kommer ikke klart frem her om du virkelig ønsker å være i et forhold med denne mannen... Men om dere har holdt på i så lang tid uten å komme frem til hva dere vil oppnå med dette forholdet synes jeg at du bør kutte ham ut av livet ditt.