Folkens, jeg trenger hjelp!

[Gjest Lille-pus]

Jeg har ingen magefølelse, kun det konkrete "beviset" (meldingen). Føler vel mest at han er uskyldig, men dårlige erfaringer fra tidligere forhold har gjort at jeg for enhver pris beskytter meg selv, selvrespekten og selvtilliten...

Nå må jeg si som Blondie65 alt har sagt:

Hør her !

Du har dårlige erfaringer. Javel, det er mange av oss som også har en dårlig erfaring, men det var med en annen , var det ikke ?

At en kar er en drittsekk er ikke ensbetydende med at de alle er drittsekker, og menn har faktisk kvinnelige venner også. Noen av disse vennene kan til og med være den ex'en som var med å gjøre ham til den mannen han er i dag. Det betyr da ikke at de på død og liv må ha sex om de møtes.

Det er ikke uten grunn at de i dag er ex'er.

Din dårlige erfaring var med en mann som ikke er den mannen du bor med nå ?

Hvorfor skal du da la den dårlige erfaringen ødelegge det du har i dag ?

Det er greit å ta sine forholdsregler mot å bli lurt en gang til, men når en tidligere manns oppførsel og dine egne følelser da får lov til å styre fullt og helt hvordan du oppfører deg mot din nåværende da er det på tide å stikke fingeren i jorden og sjekke etter hvor man befinner seg.

Les Blondie65 sitt siste innlegg en gang til, og husk at om du fortsetter det som begynner å likne psykisk tortur så er jeg redd du ikke vil beholde ham så veldig mye lenger enn kanskje til over påske.

[Gjest Birma]

Jeg har gått meg en lang tur med hunden vår, som anbefalt, og kommet frem til at jeg skal tro på det samboeren min sier. Jeg kan ikke kaste bort 2 år bare fordi jeg er redd for å bli ført bak lyset og har en vag mistanke om det. Han dreit seg ut og er fullstendig klar over det selv, han la seg flat for det og ba om unnskyldning, og det kan jeg tilgi. Vage mistanker er ikke noe å tilgi, der handler det om tillit og hva man klarer å koke sammen selv.

Lille-pus: Du har et godt poeng når det gjelder det å leve med at han kan ha jugd til meg, men jeg tror bare at jeg må være sterk og stole på at han ikke gjorde det. Også håper jeg bare ikke at verken eksen, samboeren min eller andre føler at jeg er et dødssvakt menneske som har tilgitt han...

[Gjest Gjest]

Bra, TS! Jeg føler selv at enkelte ganger må man være litt naiv for å få ting til å gå rundt, og med en så angrende samboer syns jeg at du har valgt helt rett. Det er tross alt menneskelig å feile, og det virker som om leksen er lært nå. Så hvorvidt han var/ikke var utro får forbli et uløst mysterium, som du fra nå av skal legge i glemmeseksjonen.

[Gjest Birma]

Ja, det føles riktig Jeg tok valget med hjertet og ikke hodet... Tenk om han kommer drassende om 10 år og sier at han var utro den gangen, hva gjør jeg da?

[Gjest Gjest]

Ja, det føles riktig Jeg tok valget med hjertet og ikke hodet... Tenk om han kommer drassende om 10 år og sier at han var utro den gangen, hva gjør jeg da?

Den tid, den sorg. Hvis du er et så stort menneske at du greier å legge det bak deg, får du nok sikkert 10 gode år uansett! Beundrer at du er så storsinna jeg, selv hadde jeg nok nægga om noe sånt i det uendelige. For jeg syns, for å være ærlig, at det er å gå langt over streken å sende sånne meldinger.