Folkens, jeg trenger hjelp!

[Gjest birma]

Det har seg sånn at jeg var nysgjerrig tidligere i dag og sjekket ut et par meldinger på samboerens telefon. Vi har det fint, så egentlig var det hele dumskap fra min side, og selvfølgelig fant jeg noe snusk.... Jeg fant en melding fra en tidligere flamme av han, som kunne tolkes som at de hadde hatt sex. Det stod noe om at hun var bra i senga, og jeg tolket det som at de har hatt sex, selv om det også kan være basert på tidligere erfaringer (de har jo hatt sex før). Så, jeg spurte samboeren min og han er vanligvis ærligheten selv, og han nektet plent. Han sa ikke noe mer, og var tydelig skuffet over at jeg ikke stoler på han, men jeg spurte han igjen og presiserte at han MÅ være ærlig, og han ga meg et klart og tydelig NEI til at han hadde vært utro. Så nå tenker jeg mye rart, at jeg ikke vil kaste bort 2 fine år med samboeren, men samtidig så vil jeg ikke være sammen med en som har bedratt meg. Hva ville dere gjort? Jeg blir gal snart

[sequin]

uansett hva han har gjort eller ikke er det jo sært å snakke sexerfaringer med gammel flamme når man er i et forhold....

[Sunchild]

Jeg ville sett på det som utroskap bare det å diskutere sex på dette nivået med en ex, jeg da.

[Gjest Birma]

Ja, helt klart. Men akkurat det tenker jeg ikke så mye på akkurat nå. Jeg fikk en lang unnskyldning av han for å ha hatt kontakt med henne igjen, og han lovte at han aldri skulle ha noe med henne igjen å gjøre. Så sendte han henne en melding hvor han skreiv nettopp det, at det ikke sømmet seg overfor meg og forholdet at de hadde kontakt og ha det fint. Jeg er så rådvill, jeg elsker jo samboeren min og ser ikke for meg at han kunne gjort noe sånn Men jeg er så redd for å bli lurt!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er redd for å bli lurt, men det blir jo også litt dumt og ikke tro på ham før han sier han har vært utro for å få deg til å slutte å mase!?!

[Gjest Birma]

Det er akkurat det, at jeg føler at jeg tvinger ut av han en innrømmelse, og det føles nesten som om det er det jeg vil ha Selv om det ikke er sant. Og det er jo feil!

[Gjest Birma]

Hei igjen, et døgn senere. Samboeren nekter fremdeles, og hevder hardnakket at han selvfølgelig hadde sagt det hvis han hadde vært utro... Og i dag sa han at han var fortvilet fordi det virker som om jeg ikke gir meg før han har sagt at han har vært utro, selv om han ikke har vært det. Jeg har sikkert spurt han tjue ganger om det samme. Jeg går bare rundt og er redd og sur, og vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Vil så gjerne drite i hele greia

[Gjest Gjest]

Du, bare det at han tok kontakt med kjerringa etter så lang tid, og klarte å snakke snusk med det samme hadde vært dealbreaker for meg.

Forbanna skitstøvel. Hva hadde skjedd om du IKKE oppdaga det med en gang?

[Gjest Lille-pus]

TS, hør på "en gammel dame".

JEg er enig med samboern din. Det høres (utifra det du skriver) ut som du vil presse frem en "tilståelse" av utroskap, enten "tilståelsen" er sann eller ikke.

Han har i over ett døgn nå nektet på utroskap.

Om du fortsetter med å gnage på ham med oppfordringer/anklager/mas om å tilstå noe han (antageligvis) ikke har gjort så stikker han, eller går ut og er utro fordi du har presset ham til det ved å leke gnagsår i et helt døgn.

Du må velge: Vil du fortsette med ham ? Tror du på ham ? Stoler du på ham ? Hvis ¨ja¨så lar du snokingen din ligge og begraver mistanken din.

Hvis du vil bli kvitt ham så fortsetter du å gnage på at han må tilstå at han har vært utro, når han selv sier at han ikke har vært utro.

[Gjest Birma]

Ja, det er jo en dealbreaker for meg også, men jeg ser hvor lei seg og oppriktig han er og vet at jeg elsker han så høyt at jeg vil tilgi det Han har aldri gjort noe drit av den typen før.. Men hvis jeg visste at han hadde vært utro så hadde jeg ikke klart å glemme det, for det er mer et totalsvik som hadde gnagd inn i evigheten.

Lille-pus: Ja, han har nektet og sagt at han ikke gidder å snakke mer om det. At enten får jeg stole på han eller så får jeg reise min vei. Han var på et punkt på gråten i går kveld, og sa "jeg kunne aldri gjort det mot deg ", men jeg tror stoltheten min og redselen for å bli tråkket på og lurt er det som gjør at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre...

[louise1]

Hvis han er ærligheten selv, hvorfor er du så redd? Om han sier at han ville ha sagt det rett ut om han var utro eller ei, så hadde han vel gjort det. Jeg skjønner at det er utrolig ubehagelig at han snakket med eksen sin om deres tidligere sexliv, jeg hadde blitt SÅ lyn forbanna! Og jeg skjønner hvordan du tenker, du er jo selvfølgelig redd. Men prøv å tenk positivt og tenk at han ville ha sagt det om han var utro Han har sagt unnskyld og det at han var nesten på gråten sier jo litt. Og at han sendte sms til eksen og sa at han ikke ville ha kontakt med henne lenger var jo bra. Tenk positivt!!

[Gjest Gjest]

Det virker som om du vil være sammen med denne gutten, og at han er en bra fyr som har gjort et feiltrinn ved å sende sånne dumme meldinger. Det trenger ikke å bety noe. Han har sagt unnskyld, at han aldri kunne gjort noe sånn mot deg og nå gitt uttrykk for at du kan ryke og reise hvis du ikke stoler på han. Det siste hadde jeg tolket som at han er "uskyldig", for han sier indirekte at du ikke er verdt å være sammen med hvis du ikke stoler på han. Hvis han hadde vært utro vil jeg tro at han hadde forsøkt å hyle og bære seg for å overbevise deg om at han ikke hadde gjort noe. Så, jeg ville latt det ligge. Det er nok problemer i verden.

[Gjest Blondie65]

Hør her!

Hvis du ikke kan stole på kjæresten din så må du ta konsekvensen av det og gjøre det slutt. Så enkelt er det.

Men å drive ren tortur og tvinge frem en tilståelse virker nøyaktig like fint. Før eller siden bryter han sammen og pakker sine ting og flytter. Ingen - absolutt ingen i hele verden - ønsker å gjennomgå tredjegrads forhør dag ut og dag inn.

Istedet for å fokusere på om han har vært utro, hvorfor ikke heller spørre hvorfor han hadde upassende kontakt med eks'en? Hva drev han til det, og hva skal til for at han skal forstå at det ikke skal skje igjen? For meg er det helt uakseptabelt med "sengesnakk" enten det er ex eller en annen man snakker med når man er i et forhold. Dette gjør man bare ikke.

Det er påske. Det er meningen man skal kose seg sammen. Din samboer har gjort noe dumt og bedt om tilgivelse. Gå deg en lang lang tur der du får ut all frustrasjonen din, finn en stein på veien og kast den langt pokker i vold og bestem deg for at det du kastet var din nagende trang til å tvinge frem en tilståelse. Så gir du deg med det, aksepterer hans beklagelse og går videre.

Hvis du ikke kan gå videre er det på tide å pakke sammen sakene og flytte hver til sitt.

[Gjest Birma]

Ja, du har rett. Hun hadde spurt han om en gammel bekjent av de, og derfor hadde det sendt noen meldinger en kveld, og kommentaren om sex hadde vært sagt i en fleipende tone. Og når jeg spurte om han syns det var greit, så sa han at det selvfølgelig ikke var det, og ga meg et løfte om at det aldri kom til å gjenta seg. Jeg lurer på om jeg skal gå meg en lang tur ja, få det ut og legge det bak meg.... Men en annen ting, hvis det hadde vist seg at han hadde vært utro, tenker han ikke da at jeg er et svakt menneske som han har lurt? Eller tenker han heller at han har en god kjæreste som "stoler på han" (selv om han juger)?

[I Grosny]

hvis det hadde vist seg at han hadde vært utro, tenker han ikke da at jeg er et svakt menneske som han har lurt? Eller tenker han heller at han har en god kjæreste som "stoler på han" (selv om han juger)?

Hvis det, så tror jeg faktisk ikke han har hatt noen tanker om hva du tenker . Det har nok vært blankt og tomt.

[Gjest caramiacaramella]

Kunne du tatt en telefon til denne eksen da? Og kanskje spørre henne, kvinne til kvinne, om noe fysisk hadde skjedd mellom dem? Det er jo ikke sikkert hun hadde vært ærlig, men man forstår jo litt av hvert bare ut ifra reaksjonen til folk når de blir spurt om noe.

[Gjest Birma]

Jeg skjønte ikke helt hva du mente I Grosny, men vil gjerne høre meningen din på saken for det virker som du kommer med mye klokt her inne. I tillegg er du mann og kan kanskje lese noe ut av reaksjonen til min samboer.

Jeg vil ikke være så panisk at jeg ringer eksen, for hvis hun forteller det til samboeren min osv. kommer jeg bare til å føle meg dum. Jeg vil jo heller ikke fremstå som "svak" foran eksen hans, men det er kanskje en teit tanke.

[Gjest gjest]

Hei igjen, et døgn senere. Samboeren nekter fremdeles, og hevder hardnakket at han selvfølgelig hadde sagt det hvis han hadde vært utro... Og i dag sa han at han var fortvilet fordi det virker som om jeg ikke gir meg før han har sagt at han har vært utro, selv om han ikke har vært det. Jeg har sikkert spurt han tjue ganger om det samme. Jeg går bare rundt og er redd og sur, og vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Vil så gjerne drite i hele greia

Vanskelig å si når man ikke kjenner verken deg eller han. Men jeg skjønner dine følelser akkurat nu, har vært der selv.

Fant en dialog på fb mellom min (daværende) sambo gjennom 13 år (og far til mine barn) og ei jente. Han sa det var ingentng, bare litt flørting. Jeg gav meg ikke, hadde en følelse av at det var noe mer, kjente han ganske godt etter et langt samliv samme og etterhvert som sannheten motvillig fram (over mange dager! og mye masing fra meg):

... han kjente henne bare litt, han hadde truffet henne noen få ganger, de hadde kun snakket sammen, han hadde truffet henne mange ganger, kun kysset et par ganger.... sex? nei ikke sex. jo forresten - kun 1 gang. Nei, ikke bare en gang, 2 ganger. Mange ganger. Han hadde overnattet der når han var på "jobbreise", han hadde vært på helgetur med henne mens han var på "guttetur"...

Så flyttet han inn til henne.

Sier ikke at situasjonen er slik hos deg, men når magefølelsen sier deg noe er det ofte lurt å høre etter...

[Gjest Birma]

Huff, så dårlig gjort! Jeg har ingen magefølelse, kun det konkrete "beviset" (meldingen). Føler vel mest at han er uskyldig, men dårlige erfaringer fra tidligere forhold har gjort at jeg for enhver pris beskytter meg selv, selvrespekten og selvtilliten...

[Gjest Blondie65]

Jeg skjønner ikke dette behovet for endelig bevis.

Mannen nekter.

Da har du to valg:

1) tro han, legge alt dette bak deg og slutte å tvære på det.

2) ikke tro han, pakke sakene og flytte

Mellomtingen der man plager vettet av mannen til han tilstår har jeg aldri forstått meg på. Har han vært utro og nekter for det så må du forholde deg til hvordan du skal leve med at han kanskje lyger. Kan du ikke leve med det - alternativ 2.