Savner eksen min så fælt

[AnonymBruker]

Var samboer og forlovet med verdens flotteste mann. Jeg følte behov for å være singel, og dermed irriterte jeg meg på absolutt alt med ham. Til slutt orket jeg ikke såre han mer med å være bitchy og kranglete, så jeg gjorde det slutt. I tiden etterpå savnet han meg veldig, mens jeg var opptatt med å leve singellivet mitt, og jeg var kald og jævlig mot ham. Mest for å få han til å komme over meg å finne en som er bedre enn meg.

Nå har det gått opp for meg hva jeg egentlig har mistet, og vi har tatt opp kontakten igjen.

Han har skjerpet seg veldig, og jeg kjenner jeg kunne falt for han igjen, og jeg tar meg selv i å tenke på han hele dagen..

Det jeg lurer på er om jeg blir blind av savnet, at det ikke hadde blitt bedre enn i et par uker, og at vi igjen havnet i samme fella som da vi var sammen .

Hvordan kan jeg vite hva som er rett? Noen med erfaringer/råd?

[AnonymBruker]

Du sier du ble irritert av ham, irritert av verdens flotteste mann. Og nå sier du at han har "skjerpet" seg. Skjerpet seg på hva da? Å ikke irritere deg? Er det ubregrunnet irritasjon, når han egentlig ikke gjorde noe galt eller har han faktisk vært det?

Du må finne ut om grunnlaget, hvordan dere to er sammen, gjør det å være kjærester..Passer dere bra sammen?respekterer dere hverandre? har dere det gøy? kan dere prate sammen?

[AnonymBruker]

Om du virkelig hadde møtt mannen med stor M, og du var klar for å binde deg og leve lykkelig resten av livet, så ville du ikke oppført deg sånn mot han.

Jeg tror du skal være singel en stund og virkelig føle på hvordan det er... Ofte, når man er vandt til å være sammen med noen, tror man at man må ha noen hele tiden, og om man blir alene savner man alt mulig rart. Da er det best å stå imot og bare prøve å klare seg selv.

Jeg syns han fortjener bedre enn deg, men han er vel blin av forelskelse han også ...

[Meridian]

Så er det vel det at du har han akkuratt der du vil ha han. Du vet han vil gjøre alt for deg, og du vet du kan gjøre alt det du vil, og han vil vente på deg. Du kunne t.o.m. vært utro, og han ville tatt imot deg med åpne armer.

Jeg syns synd på fyren, og håper han ser seg om etter noen andre.

Du burde ikke gå tilbake til han, og heller finne deg en som ikke er sånn en tøffel. Du trenger nok en mann som kan sette deg litt på plass.

[AnonymBruker]

Var samboer og forlovet med verdens flotteste mann. Jeg følte behov for å være singel, og dermed irriterte jeg meg på absolutt alt med ham. Til slutt orket jeg ikke såre han mer med å være bitchy og kranglete, så jeg gjorde det slutt. I tiden etterpå savnet han meg veldig, mens jeg var opptatt med å leve singellivet mitt, og jeg var kald og jævlig mot ham. Mest for å få han til å komme over meg å finne en som er bedre enn meg.

Nå har det gått opp for meg hva jeg egentlig har mistet, og vi har tatt opp kontakten igjen.

Han har skjerpet seg veldig, og jeg kjenner jeg kunne falt for han igjen, og jeg tar meg selv i å tenke på han hele dagen..

Det jeg lurer på er om jeg blir blind av savnet, at det ikke hadde blitt bedre enn i et par uker, og at vi igjen havnet i samme fella som da vi var sammen .

Hvordan kan jeg vite hva som er rett? Noen med erfaringer/råd?

gjeeeeesp

[I Grosny]

Nå synes jeg du skal prøve å bygge opp en god enslig-livstil med sunne interesser og ta det rolig en periode.

Hvis din x mislykkes med hun han roter med nå, så ringer han til deg om et halvt år. Når hun blir irritert på alt med han.

Tenk litt igjennom disse irritasjonene. Er det en grunn til at de ikke skal komme tilbake? Har det skjedd noe med deg som gjør at du kan leve godt med hanns irriterende greier?

Endret 19. april 2011 av I Grosny

[Gjest enois]

Trådet er ryddet for krenkelser.

enois, mod

[AnonymBruker]

Du sier du ble irritert av ham, irritert av verdens flotteste mann. Og nå sier du at han har "skjerpet" seg. Skjerpet seg på hva da? Å ikke irritere deg? Er det ubregrunnet irritasjon, når han egentlig ikke gjorde noe galt eller har han faktisk vært det?

Du må finne ut om grunnlaget, hvordan dere to er sammen, gjør det å være kjærester..Passer dere bra sammen?respekterer dere hverandre? har dere det gøy? kan dere prate sammen?

Han var barnslig, uselvstendig og tok ikke ansvar for noe. Jeg følte jeg var 'mora' hans.

Nå har han vokst , og tar ansvar for seg selv.

Vi hadde det utrolig gøy,mange felles interesser, men han føyde seg alltid etter meg,så jeg mistet respekten for han. Etter at han nå har satt meg på plass, har jeg fått respekten tilbake

[Gjest Gjest]

Mest for å få han til å komme over meg å finne en som er bedre enn meg.

Her har du essensen: La ham finne seg en som er bedre enn deg. En som ikke er så grenseløst egoistisk og selvsentrert at de skaper seg irritasjonsmomenter fordi de vil være singel og 'leve livet'. Den som trenger å endre seg her er du, for det virker ikke som du henger helt på greip. Tenk å utsette en person for kjefting og smelling over oppkonstruerte filleting for å deretter gjøre det slutt bare for din egen nytelses skyld! Dette grenser til psykopati.

At det går ann!

[AnonymBruker]

Her har du essensen: La ham finne seg en som er bedre enn deg. En som ikke er så grenseløst egoistisk og selvsentrert at de skaper seg irritasjonsmomenter fordi de vil være singel og 'leve livet'. Den som trenger å endre seg her er du, for det virker ikke som du henger helt på greip. Tenk å utsette en person for kjefting og smelling over oppkonstruerte filleting for å deretter gjøre det slutt bare for din egen nytelses skyld! Dette grenser til psykopati.

At det går ann!

Fy faen så slemt sagt!! jeg er fullt klar over at jeg ikke behandlet ham bra. Og jeg har latt an slippe meg slik at han skal finne en annen. men begge to har forandret seg. Å slenge ut at en person er psykopat er bare helt utrolig frekt!

[Gjest kai]

Jeg er i samme situasjon som deg nå, bare at jeg er gutt. Slik du skriver, er akkurat sånn jeg var mot min samboer. Nå angrer jeg, angrer hvert sekund! Jeg vil ha ho tilbake, men ho er usikker.

Du må følge hjertet ditt, det er det jeg har gjort. Du kan få tips og råd fra andre kjente, venner, familie, brukere inne på KG, MEN: Det er du som til slutt må ta avgjørelsen. Ikke lek med følelsene, spesielt ikke med din eks. Siden det er du som var kald mot han.

Sett deg ned og skriv/tenk hvorfor du kunne tenkt deg å få han tilbake. Er det bare et savn etter å ha noen å være kjæreste med, å ha noen å være sammen med? Eller er det fordi du elsker han, og at han vil forandre seg for deg (og du for ham)? Tror du at dere kan få det bedre? Dere må snakke om ting. Ting dere irriterer dere på, snakk også om negative sider. Inngå kompromisser, ingen er perfekte. Det vil man aldri finne. Du må som sagt gå etter hjertet ditt. Savner du kyssing, nærhet, intimhet, glede og latter? Eller? Du må ta det endelige valget. Det er nok veldig vondt, mye å tenke på!

Hilsen en som sitter dag inn og ut og håper på at jenta vil komme tilbake<3 Gud som jeg elsker og savner ho! Soulmate<3

[Gjest tronder]

Heh, høres ut som min første eks.. Hadde det utrolig bra men alikevel måtte vi ut å leve litt og for min egen del "Vokse opp" som du så fint sier det.

Hvis det hadde vært meg som hadde vært eksen din, så hadde det vært koselig med kontakt (da hu var ei alright dame), men hvorvidt det hadde blitt mere. Det ville bare framtida vist.