Den store tvangstanke-tråden!

[Bodøjenta87]

Jeg fikk smakt litt på tvangstanker i dagene etter jeg hadde født. Helt irrasjonelle og merkelige tanker som gjorde den første barseltiden litt "spaca", rett og slett. Heldigvis greide jeg på en måte å "overstyre" tankene og si til meg selv at de ikke hørte noe steds hjemme, og etter tre-fire dager slapp de taket. Det hjalp veldig å komme hjem fra sykehuset.

Noen flere som har født som har vært borti noe lignende?

Dette tror jeg faktisk er VELDIG vanlig, men svært få snakker om det!

Det er så aaaltfor tabu, dessverre.

Jeg vet selv at dette kommer til å ramme meg, så det er litt kjipt å faktisk grue seg til å bli gravid og få barn pga nettopp dette! :/

Dette burde jo være noe man gleder seg over, men sykdommen ødelegger det..når man væit at nedturen vil komme da!

Men man kommer seg gjennom det som alt annet! Heldigvis!

[Bodøjenta87]

Jeg sliter også med tvangstanker og tvangshandlinger. " Tenk om jeg skader eller dreper noen jeg er glad i??" "Tenk om noen hører hva jeg tenker"??. Jeg tørr heller ikke ta førekort for jeg er redd for at jeg skal komme til å kjøre på noen. Noen ganger må jeg skjekke i skap om katten min er skadet. Før måte jeg gå tilbake der jeg hadde gått for å skjekke om jeg ikke hadde skadet noen Jeg har heldigvis klart å kvitte meg med det. Må skjekke kontakter osv 10000 ganger.

Jeg er en veldig samvittighet og omsorgsfull person, har alltid vært det. Det er vel gunnen til at jeg har fått det tror jeg.. Husker jeg satt med lekser i 6 timer på barneskolen for jeg var så redd for å gjøre feil..

Ja ikkesant? Man ser jo at sykdommen rammer mest ansvarsfulle og omsorgsfulle mennesker! ...at det liksom skal være negativt å være omsorgsfull og ansvarsbevisst! Jaja, sånn er det nå bare...

Har du gjort noe for å hjelpe deg selv, eller? Psykolog? Behandling? Selvhjelp?

[Bodøjenta87]

Woho! Ringte akkurat fastlegen min, og henvisninga til VOP som jeg trodde jeg måtte purre på å få avgårde ble sendt rett før påske!

Da er man ihvertfall på vei til behandling, sort of speak!

Jeg bare håper ikke det er så lang ventetid...noen som vet hva standard-ventetid er?

Endret 27. april 2011 av Bodøjenta87

[Gjest jaja]

Ja ikkesant? Man ser jo at sykdommen rammer mest ansvarsfulle og omsorgsfulle mennesker! ...at det liksom skal være negativt å være omsorgsfull og ansvarsbevisst! Jaja, sånn er det nå bare...

Har du gjort noe for å hjelpe deg selv, eller? Psykolog? Behandling? Selvhjelp?

Det er synd det er de snille som det går utover... Jeg har vært hos psykolog, men det var på grunn av psykiske skader på grunn av mobbing. Gutta syns det var så gøy å mobbe meg fordi jeg ikke gjorde noen motstand, jeg var hakkekyllingen selvom jeg var snill mot alle..

Men psykologenhjalp vist ikke..

Men tilbake til tema: Jeg driver med selvhjelp. Det med at jeg måtte gå tilbake osv tvang jeg meg selv til å slutte med. Når jeg får en tanke som "oy tenk om det blir oversvømmelse på grunn av meg, siden jeg kanskje ikke skrudde av vasken" så tvinger jeg meg selv til å ikke dobbelskjekke. Jeg sier til meg selv "ok, hvis det blir oversvømmelse så finner ingen ut av at det er meg, for på en skole kan det være hvem som helst"

Hvis jeg har dobbelskjekka ovnen 2 ganger, sier jeg til meg selv "ok, jeg har nå skjekka den 2 ganger og den var ikke på, brenner huset ned nå kan ingen legge skylden på meg".

Men jeg sliter veldig med tanker når jeg foreksempel skal gå opp trappa på kvelden for å legge meg. da tenker jeg "Hvis jeg ikke løper opp trappa så fort jeg kan så kommer monsteret å tar meg" og da løper jeg selvfølgelig.. den tanken blir jeg ikke kvitt

[AnonymBruker]

Takk for skryt for min helingsprosess, jeg er faktisk ganske stolt for jeg har gjort en jævlig god jobb, for å si det rett ut. Men det er mulig, for alle, uten tvil! Men som jeg sa i et annet innlegg, jeg tror man må treffe litt på tidspunktet også. Jeg var ikke mottakelig for hjelp den perioden jeg egentlig bare satt alene og ikke ville ha mennesker inn i leiligheten min pga bakteriene. Men det skjedde et eller annet, og plutselig ble jeg bare mottakelig for mer utenfra. Jeg tror jeg tok en real sving nedi kjelleren og etter en stund fant et lite trinn som ble springbrettet opp igjen.

---

Gjest ja,ja :

Ikke glem at det kan være viktig å velge kampene sine, hvilke du skal ta og ikke. Noen kan være greie å ta først, mens andre kan vente eller forsvinner i takt med de du tar tak i

Er det så viktig å bruke krefter på å fjerne det at du løper opp trappen hver kveld? Er det ikke mer viktig å prioritere de tingene som er viktig for deg, eks. ting som er begrensende i forhold til dagligliv, sosialt osv.?

[Gjest Vanskelige tider]

Hei :D

Jeg skal prøve å ikke gjøre dette så komplisert som det er;

Vell, jeg er ei jente i en ganske ung alder! Livet har bydd på UTROLIG mye bra, har en fantastisk familie, gode venner, fotball, gutter, skolen OSV. Men gjennom tidene har jeg slitt og blitt preget med usedvanlige rutiner, altså tvangstanker. Ingen kan verken se det eller merke det på meg, bortsett fra meg da så klart!

Nå for tiden sliter med disse rutinene for eksempel; rutiner om morgenene og kvelden, når jeg skal gå på fryser rommet må jeg alltid huske at jeg skrudde av lyset; huske skyggen, du aner ikke hvor lang tid det kan ta før jeg blir sikker på at jeg så skygge!, i dusjen telle alle bursdags datoene til mine familie medlem, OSV... Jeg har slitt med forskjellige rutiner siden jeg var fire, og det har bare utviklet seg og utviklet seg til verre, og mer kompliserte.. Nå står jeg på et punkt der der er veldig ille, og det sliter meg ut!

Det må finnes en vei for meg; Hva skal jeg gjøre, jeg har allerede fortalt det til ei god venninne, men det var hardt nok det.. Jeg vil gjøre dette i skjul, vil ikke at folk som kjenner meg skal få vite det..

[Gjest Gjest]

Hei :D

Jeg skal prøve å ikke gjøre dette så komplisert som det er;

Vell, jeg er ei jente i en ganske ung alder! Livet har bydd på UTROLIG mye bra, har en fantastisk familie, gode venner, fotball, gutter, skolen OSV. Men gjennom tidene har jeg slitt og blitt preget med usedvanlige rutiner, altså tvangstanker. Ingen kan verken se det eller merke det på meg, bortsett fra meg da så klart!

Nå for tiden sliter med disse rutinene for eksempel; rutiner om morgenene og kvelden, når jeg skal gå på fryser rommet må jeg alltid huske at jeg skrudde av lyset; huske skyggen, du aner ikke hvor lang tid det kan ta før jeg blir sikker på at jeg så en skygge!, i dusjen må jeg telle alle bursdags datoene til mine familie medlem, OSV... Jeg har slitt med forskjellige rutiner siden jeg var fire, og det har bare utviklet seg og utviklet seg til verre, og mer kompliserte.. Nå står jeg på et punkt der der er veldig ille, og det sliter meg ut!

Det må finnes en vei for meg; Hva skal jeg gjøre? Jeg har allerede fortalt det til ei god venninne, men det var hardt nok det.. Jeg vil gjøre dette i skjul, vil ikke at folk som kjenner meg skal få vite det..

[Minya]

Ble diagnosert med medium OCD for en del år siden, men jeg har heldigvis sluppet de helt store rutine-tvangshandlingene, annet enn at jeg må dobbeltsjekke at dører er låste, lys er slått av/blåst ut, knottene på komfyren står på 0 og at jeg ikke får sove om skapdørene ikke er skjøvet helt igjen. (Vegg til vegg skyvedørskap på soverommet)

Men jeg har en del ting som trigger meg konstant, som feks skrivefeil, ting som ikke står på rett plass, klesvasken må henges opp på en spesiell måte, tallerkene må stå i riktig rekkefølge i skapet og sånt noe.

Mannen min er fullstendig klar over det og herjer litt med meg innimellom ved å henge ting på feil plass bare for å se hvor lang tid det tar før jeg reagerer. Han gjør det litt for moro og litt for å hjelpe meg å se hvor lite det betyr i den store sammenhengen.

Noen ganger klikker jeg, andre ganger går det greit, det kommer litt an på dagsformen tenker jeg.

Ja og så må jo selvfølgelig bøker og filmer stå i alfabetisk rekkefølge i hyllene, hvis ikke får jeg mark.

Jeg hadde litt tvangsticks da jeg var liten, husker jeg hadde en periode jeg ikke klarte å la være å gjøre en bestemt grimase, men det gikk over etter et års tid om jeg ikke husker helt feil.

Endret 14. desember 2011 av Minya

[AnonymBruker]

Jeg tenker hele tiden at jeg er skitten og må dusje. Klarer heldigvis å la være å dusje mer enn 2 ganger om dagen. Men når jeg føler meg skitten så stenger jeg meg inne i huset.

[Gjest glad]

Etter vanskelige rutiner:

Etter jeg har blitt mer åpen om det- sa det til venninnen min, og pointa det frem til familien, som hadde noen misstanker fra før, har det blitt mye bedre! Jeg har ikke gjort noen rutiner i det siste, og skal heller ikke begynne med det! Det føles helt herlig.. Skjønner ikke hvordan jeg klarte å stoppe, men.. var vell på grunn av venninnen min !

Nå føler jeg at jeg kan konsentrere mer på skole arbeid, og ikke få vondt i hodet hele tiden av de intense rutinene! Vet det ikke er så lenge siden sist gang jeg skrev, men på en eller annen måte har det kommet et lys inni meg! Ah, helig. Noen som trenger tips?

[Gjest Gjest]

du vet at kroppen trenger bakterier for å gjøre seg anti mot dem? (sånn at de ikke blir syke av de)! Dusje en gang om dagen heller i massevis trur jeg!

[Gjest Mie]

Hei

Jeg har mange tanker som kommer om og om igjen eks "jævla fitte". Eller "Satan" osv. Jeg er kristen og ønsker absolutt ikke å tenke slik!! Så det er ganske irriterende å sitte i kirken og se presten inn i øynene og høre en tanke si "jævla fitte".. uff.. Men er det noen som har mange forskjellige ord som dukker opp? Jeg har noen som går igjen men også mange nye hele tiden. Som om det er lekk i hukommelelses bibelioteket... Masse ord hele tiden, midt inne i en samtale hopper de frem... Er det normalt for OCD?

[Gjest gjest]

Hei :D

Jeg skal prøve å ikke gjøre dette så komplisert som det er;

Vell, jeg er ei jente i en ganske ung alder! Livet har bydd på UTROLIG mye bra, har en fantastisk familie, gode venner, fotball, gutter, skolen OSV. Men gjennom tidene har jeg slitt og blitt preget med usedvanlige rutiner, altså tvangstanker. Ingen kan verken se det eller merke det på meg, bortsett fra meg da så klart!

Nå for tiden sliter med disse rutinene for eksempel; rutiner om morgenene og kvelden, når jeg skal gå på fryser rommet må jeg alltid huske at jeg skrudde av lyset; huske skyggen, du aner ikke hvor lang tid det kan ta før jeg blir sikker på at jeg så skygge!, i dusjen telle alle bursdags datoene til mine familie medlem, OSV... Jeg har slitt med forskjellige rutiner siden jeg var fire, og det har bare utviklet seg og utviklet seg til verre, og mer kompliserte.. Nå står jeg på et punkt der der er veldig ille, og det sliter meg ut!

Det må finnes en vei for meg; Hva skal jeg gjøre, jeg har allerede fortalt det til ei god venninne, men det var hardt nok det.. Jeg vil gjøre dette i skjul, vil ikke at folk som kjenner meg skal få vite det..

Hei. Husk at leger og helsesøstere har taushetsplikt! Snakk med en av de. Du trenger ikke la alle få vite det!!

[otilie]

Hvordan får man den diagnosen? Jeg har tvangstanker, men det er "selvdiagnosert".

det er forskjell på å ha tvangstanker og å slite med tvangstanker

alle mennesker har nok tvangstanker, men alle i veldig forskjellig grad. Man får ikke en lidelse/diagnose før man plages av tvangstankene.

Har masse tvangstanker selv, men de plager meg som ofest ikke, så jeg trenger ikke noe behandling mot det.

Men da jeg var yngre plagde de litt mer. Jeg måtte fks fargelegge alle rundinger i bokstavene jeg skrev... Så alle skrivebøkene mine hadde bokstaver som var fargelagt inni...

og jeg hadde sånn rykning på nesen jeg MÅTTE gjøre. Den sleit jeg mye med faktisk. For folk erta meg jo av det, ble kalt kanin og sånn. Jeg TVANG meg selv til å slutte....

tenk, at det skal være så vanskelig å slutte med noe som man egentlig gjør frivillig? Rynke på nesen liksom!

Rynker på nesen litt enda.. det henger igjen fremdeles. Forsvinner aldri

Men har masse små tvangstanker. Men det er bare småting, og jeg vet ikke.... det er liksom 'godt' når man utfører de... er vel mer tvangshandlinger hos meg da kanskje, men det er jo liksom samme greia....

Hvis noen sliter med tvangstanker så bør de jo snakke med noen, helst psykolog da. En i familien hadde bare små tvangstanker en stund, men de utviklet seg og de plagde henne så mye at hun ble deprimert av det....

Endret 23. januar 2012 av otilie

[Minya]

Hei

Jeg har mange tanker som kommer om og om igjen eks "jævla fitte". Eller "Satan" osv. Jeg er kristen og ønsker absolutt ikke å tenke slik!! Så det er ganske irriterende å sitte i kirken og se presten inn i øynene og høre en tanke si "jævla fitte".. uff.. Men er det noen som har mange forskjellige ord som dukker opp? Jeg har noen som går igjen men også mange nye hele tiden. Som om det er lekk i hukommelelses bibelioteket... Masse ord hele tiden, midt inne i en samtale hopper de frem... Er det normalt for OCD?

Må si det høres mer ut som Tourettes enn OCD, men OCD kommer i så mange former og fasonger.